Kritikkens ‘nylogismer’, Ad hoc

Jeg driver med flere ting for tiden, og posting havner litt lenger ned på prioriteringslisten. Nå kommer også GTA 6, og jeg skal se på det, så det blir nok noen mindre avbrekk i produksjonen av det meste. Det skjer generelt lite i verden. Folk er bare lei av det samme gamle.

Men jeg pumper i alle fall herved ut noe foreløpig, bokstavelig talt, om ikke nytt, så definitivt kritisk i formen. Det være et mini-oppslagsverk med bare noen få av de mange formulerte begrepene og termene jeg kan komme på og finne i farten.. Konseptkritisk utgjør noen av disse begrepene essensielt og betydelig nok grunnlaget for det vi generelt driver på med og for her. Det er per nå 651 posts på Kritikken, så det å gå gjennom alle og plukke ut nyord, eller evt. avlede nye ord fra det som blir beskrevet der, er heller ikke noe ubetydelig arbeid, og jeg har det med å glemme de mest åpenbare.

Noen av disse oppføringene jeg har valgt er også bevisst mindre vesentlige enn andre, men kommer likevel med fordi de balanserer og evt. påpeker ting jeg mener er underkommunisert. Det vesentlige er da hva de peker på i en videre samfunnskritisk sammenheng, mer enn verdien som noe nyord per se.

Alle oppslagsordene er søkbare og kan spores tilbake til sine respektive artikler på Kritikken, og jeg legger inn noen eksempler der det passer av flere grunner. Noen begrep inngår også i POVcast-katalogen, men bare et fåtall er unike for den. Definitive klargjøringer holdes for det meste utenfor da de står seg best på egen hånd i sitt eget format. Denne posten blir antakelig også omgjort til sin egen dedikerte side fremfor artikkel med tiden.

A  |  B  |  E  |  F  |  H  |  I  |  K  |  L  |  M  |  N  |  P |  S  |  V

A

Abstraktmakt

subst.   Falsk, egentlig ikke-manifesterbar makt, derfor også den mest skrøpelige, dernest den mest beskyttede og fanatiske, ofte ikke-logiske, derav ofte ekstremt mektig og vanskelig å kollektivt beseire.

Kilde. Dekonstruksjons-arkitektene—Frontfigurer, falske røtter og Frankfurtskolens frihetsfreidige kulturdestruksjon

Antikrati

subst.   Ikke et begrep, men et faktisk funksjonelt, bona fide demokratisk styringssystem og konstitusjonell berammelse, der utøvelsen er proporsjonal med ansvar for både de som stemmer og de eksplisitt folkevalgte.

Kilde. «Antikrati», det daterte demagog-demokratiets demokratiske avløser

B

Bankøkonomi

subst.   Et enkelt, men viktig begrep for kategorisk og kritisk å beskrive hvor mye av den «kapitalistiske» fallitten som lar seg tilbakeføre til bank- og finanssektoren som kilde. Lar seg også beskrive som f.eks. «finans-fascisme». Dette er et faktum som er såpass oversett og normalisert i dagens diskurs at en slik distinksjon gjør det enklere, om ikke mulig, å stille mer grunnleggende spørsmål rundt og evt. ved det økonomiske systemets mangler og fundamentale feilsteg når fallittene viser seg gang på gang.

I kilden «bankøkonomien». Kilde. Det «bankøkonomiske» bondefangeriet og store samfunnsbedraget

E

Ergologikk

subst.   En type folkelig forståelse med innlært, ofte normativt basert selvsagthet som ukritisk formoder seg som følgelig. Selv om det for så vidt ikke er systemmessig ulogisk, kan det likevel være både faktisk og de jure urimelig. Det som skiller «ergologikk» fra klassisk betinging, er reell mangel på rimelighet, f.eks. per ren sannsynlighet til nytte.

Eksempler på ergologiske utspill og påstander følger denne formelle skissen: A, B ⊭ C. A står for det som ble sagt eller gjort, B for talerens subjektive vurdering av det og C for den allmenne eller rettslige konklusjonen. Et eget premiss må til tross, men illustrerende nok med tanke på den alfabetiske ordenen anvendt her, kunne begrunne overgangen til C. De banale, verbalt transponerte feilslutningene kan manifestere seg omtrent slik: «Du sa noe jeg ikke liker, derfor er det galt», eller «Det du gjorde synes jeg er feil, derfor skal du straffes».

«Ergologikken» preges altså av en subjektiv verditeoretisk overbevisning og følgelighet derav foruten noe særlig annet av rimelighet, og dette er svært vanlig. Derfor er begrepet smått interessant samtidig som konseptet øker i omfang, men forblir underkommunisert som så.

Kilde. Fotfolket vs. politikere: Drivstoffpopulisme og samfunnsøkonomi-idiotien i høygir

Evolutiv tenkning

uttr.   Å tenke utover og bortenfor det gitte, men da basert på og geleidet av kompetent, kritisk kunnskap der hvor det etablerte paradigmet beviselig, logisk tar feil. Det evolutive ligger i evnen til å revidere egne premisser når nye holdepunkter eller en bedre forståelse av sammenhengene gir grunnlag for det.

Slik evnebetinget tenking lar seg vesentlig demonstrere i form av fysiske løsninger, men kan også berettige seg selv via relativt ulastelig argumentasjon, dog forekommer slik dialektikk svært sjelden, og aldri på samfunnsnivå, hvilket fremdeles utgjør et påskudd for såkalt elitisme, dog som oftest falske eliter.

Kilde. Fra statisk illusjon til evolutiv innsikt: Et overblikk av intellektets fallgruver og teknokratenes massemanipulasjoner

F

Falske eliter

uttr.   Et direkte produkt og konsekvens av utradert konvensjonell makt-logikk og abstraherende system-filosofiske, populistiske meneder, samt menings-basert majoritets-appell som angivelig basis for masse-demokrati.

Kilde. Den falske, ubrukelige og demokratiske «elitens» samfunnsfallitt og korrumpering

Feilindikert forenkling

uttr.   Enda en form for ukritisk begreps-bedrag og non sequitur-forenkling av følgelighet som Folk Flest™ får for seg er virkelig korrekt fordi den høres sann ut fra deres idealisme og ønsketenking, m.v., og som ofte fremstår som et «funksjon-sosialt imperativ». Feilslutningen drar kjensel på og med visse paralleller til såkalt «Glittering generalities», men det er ikke substansielt dekkende nok.

Det er derfor ikke merkelig at minste motstands vei tilsynelatende i det nåværende fører rett i dass fremfor til noen utopi, som systemet forestiller det, med for eksempel «multikultur» og «mangfold». Dette er noen av de mest fremtredende «feilindikerte forenklingene» politikerne og demokratiet har påført folket.

Jf. funksjon-sosialt imperativ. Kilde. Samfunnets språkforringelse og depresjonen av fornuft

Funksjon-sosialt imperativ

uttr.   Et systemfilosofisk kriterium som fokuserer på funksjon som forbedrer det sosiale. Dette er selve motsetningen til det man i det idealistiske «vesten» i dag forfekter og generelt fornekter dysfunksjonen av, nemlig at det sosiale i seg selv (f.eks. «mangfold») skal bidra med noe mer-funksjon av seg selv. Dette føyer seg under læresetningen «verdier fremfor standarder», som ellers er nevnt flere ganger på Kritikken.

I kilden «det funksjon-sosiale imperativet». Kilde. Del II: Økonomiske feilfremstillinger, hensikt og hypotesegenererende faktorer

H

Historisk-statisk validitetstenkning

uttr.   En uformell logisk feilslutning og populær-relativ formidlingsform for blant annet samfunnsmental-preget forsoningsmytologi og rasjonaliseringer som fortolker historiske tilfeller som gyldige og statisk forklarende representasjoner på universelle konsepter, men uten å ta høyde for forskjeller i forhold og forutsetninger. I kritikken min av Mannheim består feilslutningen(e) i at en idés historiske varighet og utbredelse i et kollektiv får gjelde som substansielt belegg for dens objektive, om så sosiologiske gyldighet.

Den aller mest vanlige formen er den kjedsommelige at: «Hitler = var såkalt sosialist, ergo venstresiden i dag = Hitler».

For å unngå slik idiotisk feiltenking må man definere konsept-tilfellet konsistent for først å avklare noen form for fellestrekk relativt til dagens forhold kontra fortiden.

Hypotesevedlikehold

subst.   Metodetilnærming der arbeidet innrettes mot å holde en gitt hypotese ved like. Hypotesevedlikehold og induksjonsteoretisk revisjonisme er anti-vitenskap per vitenskapens egen definisjon, men likevel vesentlig utbredt i mye av dagens forskning for å motta subsidier og fronte politikk fra et vitenskapelig, ofte teknokratisk orientert og effektivisert ståsted.

jmf. induksjonsteoretisk revisjonisme. Kilde. Ny klimastudie avslører at klimaet fungerer. NRK: Dette er selvfølgelig krise!

I

Induksjonsteoretisk revisjonisme

uttr.   Fortolkning av tilsynelatende sammenfall i observasjonsdata som støtte for en på forhånd antatt årsak, uten påvisning av den bakenforliggende årsaksmekanismen.

Jf. hypotesevedlikehold. kilde. Mer pseudovitenskap: Klima, kaldt og varmt, forårsaket massedød

Inherens

subst.   Strukturmessig maks-akkumulert inkonsistent stillstand som samfunn, uunngåelig teknokratisk, evt. totalitært og/eller tyrannisk med begrenset levetid.

Inkonsistens

subst.   Motpolen til «konsistens», et realitetsorientert fornuftkonsept der harmonisering med objektiv realitet og dens avdekte virkeligheter blir det kategoriske målet og en eventuell måleenhet på funksjon, som derav defineres som «fornuft».

Motst. konsistens. Kilde. «Inkonsistens», samstemt illusjon

Integrert inflasjon

uttr.   Kumulativ opphoping av prispress når pengepolitiske eller finanspolitiske stimuli møter svekkede produksjons- og distribusjonsstrukturer. Prispresset kan også hope seg opp i form av overprisede aktiva.

Analogisk hjelper det ikke særlig mye med sentralstimulerende mens «nervenettverket» og distribusjonen er svekket.

Kilde. Inflasjon: Kompleksitet og misforståelser

K

Koherens

subst.   Fundamental påbygging på konsistens proporsjonalt med funksjonens omfang. Er den norske velferdsstaten og oljefondet konsistent? Nei, og da kan det heller ikke være koherent, da disse er gjensidig utelukkende konsepter.

Kollektiv inkompetanse

uttr.   Graden av kollektivisert-basert konseptuell inkonsistens som har akkumulert seg som såkalte «normaler» og standarder i samfunnets forskjellige lag, slik at fornuften bak funksjonene heller og gjerne erstattes med mer idealiserte former uten tilsvarende forankret kunnskap, evt. «sannhet» og tilnærminger til «konsistens». Begrepet blør inn i andre effektive skildringer og billedliggjøringer, eksempelvis (kollektiv) lært hjelpeløshet.

Kilde. Vanlige folks idioti utnyttes til det fulle av «demokratiet», og dets mangfoldige derivasjoner og demagoger mfl.

Konsensuspolarisme

subst.   En kategorisk betegnelse på en systemisk utbredt pluralistisk blindlære om hva det kontemporære pseudo-demokratiets kompenserende aktiviteter går ut på og hvordan de brukes for å simulere systemisk kritikk i samfunnet, og sådan kontrollere, evt. også fortrenge, reell og mer fundamental kritikk mot seg selv.

Metodemessig går det enkelt sagt og generelt ut på å blåse opp visse ufarlige, trivielle saker som «skandaler» og «kriser», mens man dysser ned kritiske innvendinger og konsekvenser. Dette er typisk for den formen for falsk polarisering de politiske konsensus-kreftene kan peke på overfor publikum for angivelig å sannsynliggjøre og liksom-legitimere at det foregår en viss indrejustis og meningsfull intellektuell aktivitet i det som er et gjennom-konsolidert, korporativt kontrollert system uten noe særlig proporsjonalt særskilt eller generelt ansvar.

Jmf. «konsensuspolarisering». Kilder. Sosialdemokratiets syke «konservatisme» og kokette ‘konsensuspolarisme’ · Morderen av meningsfulle motsetninger: Klovne-demokratiets dikotomiske diktat og ‘Konsensuspolarismens’ falske konfliktformidling

Konsistens

subst.   Et ikke-metafysisk, ikke-filosofisk begrep, men et videre konseptbetegnet, dogmatisk fysikalt og virkelighetsomfattende fokus på funksjon som objektiv fornuft fremfor abstraktavhengige samfunns- og sammenhengstilnærminger. Motsatsen som kontrasterer konseptet meningsfullt videre, er «Inkonsistens».

Konseptuelt betinger «konsistens» kritiske aspekter av størrelse og proporsjonalitet samt harmonisk innretning og argumentasjon som kan tilbakeføres til dette fremfor noe annet.

Motst. inkonsistens. Kilder. Demokrati = Fanatisme > Fornuft ~ Fallitt · Addendum til «Vestens fall»: Falsk filosofi, journalistikk og «forskning», og fraværet av faktisk fremgang

Kvasikapitalisme

subst.   Folk flest vet ikke hvordan de skal definere «kapitalisme». De begynner som oftest med kontrasteringer av «frie markeder», evt. «markedsøkonomi», noe som i seg selv og i kontemporær kontekst er en banal trivialisering av konseptet og av kritikken mot det som i essens er abstraktgjørende, subjektiv-verditeoretisk marginalnytte og kreditt-kremmeri, i tillegg til selvunderminerende «frihandel».

Alle er mis-konsepter av «tryllekunstøkonomi» og er tatt for seg i flere former, blant annet også i det som hittil er to økonomi-POVcasts.

Kilde. Kvasikapitalismens konkursbo og tryllekunstøkonomiens tilbakegang

L

Liberal-totalitær

adj.   Reflekterer den paradigmatiske, autologi-autoritære formen av liberalisme og «demokrati» som fundamentalt irrasjonell, særlig med tanke på selv-undermineringsmekanismene for individuelle rettigheter (jf. f.eks. Leonard Nelson) og liberalismens inkonsistente intoleranse mot andre idé- og verdiformer.

Kilde. «Nyfascismen», feilslått «demokratisk» folkestyre og liberal-totalitær degresjon

Likeverdsromantisme

subst.   Kort sagt utbredt, systematisk demotisk null-kritikk mot konseptet «likestilling» og alle de andreordens-konsekvensene m.v.

M

Mellom-parlamentarisk pseudo-populisme

uttr.   En spesifikk kritikk av hvordan det utdaterte «demokratiets» maktfordelte pseudoparlamentarisme opererer med utallige buffere og institusjonelle midler mellom det som angivelig skal være maktens kilde, folket, og selve systematikken på topp.

Ved å okkupere og skranke systemstrukturen med masse organisasjoner og korporative krefter som produserer en konstant strøm av meta-demokratisk diskurs og selvforherligende nullhypotetiske premisser som grunnlag for både intern debatt og «offentlig debatt», avskjærer man i effekt noen som helst reell demokratisk deltakelse utenom partipolitisk konsolidering og dens diverse maktformer. Til slutt er produktet et styresystem som er nærmest immunt mot forandring, og hvor status quo helliggjøres som den store fornuften i seg selv av interessene dette derav tjener.

Jf. pseudoparlamentarisme. Kilde. Frukten av «gode», idiotiske intensjoner: «Spesialoperasjonen» som ble til verdenskrig?

Meningsmatadorer/systemsjarlataner

subst. fl.   En morsom, men riktig billedliggjøring av såkalte system-sjarlataner og «dydposører» som smykker seg med, systemisk sett, ukritiske og ufarlige meninger, og som forsøker å gjøre seg til kulturmennesker og kjennere av det «gode» i offentligheten. Med tanke på personlighet og integritet er dette blant bunnen av selve avskummet i det pseudo-kritiske samfunnet.

Kilde. Slipp «Nyfascismen» fri! mfl.

N

Nevrotribalisme

subst.   Kognitiv balkanisering per behovsnatur og adferd. Sosial-stratosfering for fremtiden etter at alle andre fads er utmattet.

Kilde. Mangfoldfragmentasjonens fallitt: Vesten mellom sammenbrudd og syntetisk styring

Nyfascisme

subst.   Et samfunnsstrukturelt kritisk begrep som spesielt sikter seg inn på hvordan det «liberale demokratiet» raskt og uhemmet utarter seg til et korporativt kleptokrati og sosialformynderi, dog bare med andre «verdier» til grunn enn sine konvensjonelle paralleller. Begrepet har også til hensikt å demonstrere at avstanden mellom «Fascismen» og «Nyfascisme» strukturelt er tilnærmet ubetydelig, og at de vesentlig sett er det samme. Ergo blir også den fullendte formen av ideologien ofte effektivt identisk.

Kilde. Slipp «Nyfascismen» fri!

P

Politikk

subst.   Lar seg best og mest holdbart, kontekstuniverselt definere som «beslutninger om, og kontroll av kollektive maktstrukturer». Et begrep hvis behov for begrensinger er enormt og dessuten produktivt.

Kilde. Kritikken MMXXVI XI — Politikk, og kvinner

Politisk idèlogikk

uttr.   Politisert eristikk koblet sammen med allmenn skrap-logikk og ønsketenkingbasert idealisme: Ide-logikk. Den fornuftige kontrasten er selvsagt makt og logikk vice versa.

Kilde. «Venstresidens» tapermentalitet og kultivering av falsk politisk virkelighet fremfor «sannhet» og objektiv realitet

Politisk pragmatisme

uttr.   En form for ren politisk, evt. parti-populistisk posisjonisme som prioriteres langt fremfor noe av mer substansiell politikk. Pragmatismen er altså ofte personlig betinget og prosedyrisk, samt systemkompenserende av verdier. Pragmatismen produserer følgelig en form for kjedelige, ubrukelige og dels idealist-tilbøyelige små-fanatiske demokrati-dogmatister av forskjellig form og farge som i grunn kun representerer systemet de re og demokratiet de dicto.

Kilde. «Konservatisme», et politisk instrument for klassisk «kontrollert opposisjon» og akselerert kollaps

Premissproduksjon

subst.   En tilnærming, ofte ubevisst, men også en kynisk betinget måte å ikke-argumentere på for de med definisjonsmakten og systemappellen på sin side mot opponenter. «Premissproduksjonen» må også være konstant for å ikke tape moment og plass til konkurrerende krefter og meningshavere, og derfor produserer det degenerative medie-demokratiet tilsynelatende uendelig med babbel og meningsløsheter hver dag.

Kilde. Vitenskap er nå et åndsfelleskap

Progressivismens positivitetsamfunn

uttr.   En finurlig og viktig tvist med tanke på kontrasteringer. Progressivismen i dag er liberalisme og systemisk pseudo-demokratisk ekspansjon, der alt av førstnevnte er «positivt». Fjerning av «hatefulle» og forutinntatte, konservative hindringer for de svake er åpenbart nok for idioten å identifisere som kategorisk positivt.

Det labile positivitetsamfunnet står i sterk kontrast til reell positivisme, altså logisk positivisme og sann progressivisme derav. Man kan argumentere for at «klassisk liberalisme» også kan innbefattes som sådan, dog er liberalismens grunnlinje identisk den dag i dag som den gang. Spørsmålet er da også om det finnes noen som helst form for reell statsstrukturell støpning som gjør at denne abstrakte friheten lar seg realisere.

Kilder. Utested forbyr «stirring» uten samtykke | Kritikken MMXXV VIII – Venstresidens genealogi · Etiologien bak pseudo-progressivismens ’empatipositivistiske’ elendigheter

S

Strukturmaterialisme

subst.   En ideologisk befesting og økonomisk forestilling som går ut på at velstanden samt fremgangen i en stat skal være mest mulig proporsjonal med den generelle produksjonen fremfor med forvaltningen av finansielle kreditt- og kapitalinteresser.

Kilde. Kritikken MMXXVI XII — Fundamental forklaring av den Liberal-idealistiske verdensordenen

Systemopposisjonisme

subst.   Mot-ideologisk, strukturpolitisk kritikk mot systemet mer enn f.eks. symptomer og orienteringer av ideologiske overbevisninger. Først og fremst forankret i funksjon og logikk. Forekommer også i flere former avhengig av disiplin og kontekst.

Kilde. «Systemet», «demokratiet» og flere av «globalistene» i USA stemmer mot «ytringsfrihet» og for et fremtidig, og kanskje faktisk Holocaust?

V

Vekst-sentrisme

subst.   Etablerte og forkynnede, finansakrobatiske rasjonaliseringer av økonomiske systemer og funksjon, noe som grenser til ontologisk reduksjonisme av konseptet produksjon. Det blir også gjenstand for en viss politisk epistemologi, da dagens gjennomkonsoliderte politikk begrenser seg mer og mer til økonomisk forvaltning og budsjetteringer fremfor noe av videreutviklende fornuft og stats-konseptuell suverenitet.

Også skrevet «vekstsentrisme». Kilde. Del III: Den Fornuftige Fremtiden® — Gjeldens strukturparadokser og svindlerøkonomiens vekst-sentrisme

Velferdsautoritærianisme

subst.   Appell til velferd som funksjon i seg selv, og moral samt argumentasjon derav. Dette er sirkel-logikk på veldig lavt, folkelig nivå, ergo også meget populært og appellativt politisk.

Kilde. Slipp «Nyfascismen» fri!

Velferdsdekadent

adj.   Henspiller på statlig og strukturell degenerasjon via dekadens og frihet samt frikobling fra fysisk, materiell produksjon, med påfølgende abstraherende adferd og forstokkede virkelighetsoppfatninger.

Kilde. «NWO» vs. «BRICS» og «multipolaritet»

Vilje

subst.   Bør best defineres som en sammensetning av evne, mulighet og behov.

Kilde. «Fri vilje» er nesten perfekt nonsens

Kritikken.no

Kritikken.no

Redaktør