‘Femtekolonne-demokratiet’ i USA under press og desperat etter nye narre-narrativ

‘Femtekolonne-demokratiet’ i USA under press og desperat etter nye narre-narrativ

Jødene har det hardt om dagen, og det skulle bare mangle. Det blir dessverre også mye skriveri om det som er en oppløsning av den bestående «verdensordenen», NWO, og sionistiske krefter som er i ferd med å miste kontrollen over narrativet i en mer multipolar, skiftende verden. «Holocaust!» holder ikke lenger. Prominente, systemuavhengige jøder forkaster det mer som en myte og uansett som noe man bruker for å reasjonalisere andre «grusomheter». NWO, «New World Order», kunne like gjerne forstås og staves «Jew World Order», for det er hva den i størst grad har utrettet. Teppebombingen og den frem-definerte «etniske rensingen» av Gaza til side, den sionistiske krigskorporative- og kulturlobbyen, finansmakten og alt ellers av indoktrinerende «underholding» som de fleste lar passere som «vestlig», og det meste av trender, har snart spilt ut alle sine kort, og effekten av søppelet, denne primært jødiske propagandaen, som ironisk nok også «svelges rått» av «venstresiden», ignorante som de er, er også betydelig avtakende.

På Twitter/X foregår det en relativt stor vekkelse spesielt mtp. jødisk makt og apologetisk hykleri. Til og med Elon Musk har mer enn hintet nok om hvor omfattende denne makten er, deriblant i forbindelse med trusler fra diverse korporasjoner om å kutte av reklameinntekter fordi Musk skrev noe vagt ang. jødisk hykleri og innflytelsen i vesten. Det samme gjaldt og rammet ironisk nok Kanye West, for å ta et annet populærkulturelt nok eksempel. Begge måtte til slutt krype til det jødiske «korset». Presset ble for sterkt for selv verdens rikeste mann og verdens største artist, men jødene har altså ingen makt..

Det man er vitne til er hva som for de fleste forhåpentligvis er begynnelsen på en generasjonlang ny-nivellering og anti-normalisering av totalt disproporsjonal «jødisk makt» og uforholdsmessig, ‘ukritisk innflytelse’. Denne utviklingen har uansett snart nådd et punkt som på mange måter ellers ville vært teknisk uunngåelig å bortforklare, men da uten noen åpenbar antagonist foruten F.eks. «Globalistene»; en ironisk og latterlig nok betegnelse tatt i bruk av mange «alternative», vestlige kultur-apologeter på hva som er problemer de attpåtil sliter med å forklare årsakene til, både de strukturelle aspektene såvel som de fler- og mer kulturelle. Forklaringene på den «konservative» siden er som oftest idiotisk nok at det er «venstresiden» som bare plutselig funnet på å drepe seg selv demografisk og kulturelt, og at denne idèen simpelthen bare er noe som sprang ut fra nærmest intet av annen kulturell påvirkning og tankegods.

Relatert: Demografisk katastrofekollaps i øst og vest

Realiteten er at F.eks. Norge og andre «vestlige» nasjoner er mer eller mindre totalt prisgitt mye av hva som passerer som F.Eks «amerikansk» påvirkning, og at dette er et produkt av generasjonslang subversjon der i gården, dvs. underminering, for det meste anført av utgrupper og eksterne «radikale» krefter.

Det er også slik at penger kjøper politisk makt i vesten. Hvem kontrollerer «pengesystemet», og den subsidierte, korporative kvasikapitalismen myntet som «Too big to fail» som føres i «vesten», dette også siden starten av 70-tallet?

Hvem sådde idéene, og hva spilte disse på av div. politisk ideologi, i tillegg til liberalistisk appell om «grenseløs kjærlighet» samt «Free love»? Den Abrahamittiske ørken-religionen «kristendom» er også blitt aktivt subvertert og sådan (mis)brukt som en videre moralsk rasjonalisering for en sosialist-sekulær politikk basert på F.eks. «nestekjærlighet». Noen vil også hevde at kristendommens div. komplekser nærmest var naturlig egnet for å fungere systematisk underminerende, og mer eller mindre sådan kontrollert av den «jødisk makten» for å skaffe seg falske allierte mot alle deres fiender. «Fiender», som ifølge mange kristensionistiske fanatikere ‘egentlig’ bare kommer av et såkalt «hat», tilsynelatende basert på nærmest null og niks, skal vi ta dem på ordet. Ja, som om dette er skulle være en adekvat og troverdig nok forklaring på noe som helst. Det er ikke noe mer enn beleilige pseudo-forklaringer fremsatt av fanatikere i mangel på ærlighet og fornuft, som insisterer å spille et spill og ta en intellektuell posisjon de ikke behersker med mindre de appellerer til sine idiotiske ideologier.

Relatert: Virkelighetorientering til de mange indoktrinerte «Midtøsten»-synsere, ideologiske fanatikere og menings-fjols på «høyre»- og «venstresiden»

Selvsagt er det mange grunner til at mange misliker jødene, og at jødene alltid har hatt en særdeles «utsatt» posisjon. De har med oppførsel, «menneskesyn», egeninteresser og derav praktikk og overordnet ideologikamp å gjøre.

«Venstresidens» hat mot jøder er riktignok teknisk og totalt infantilt og suicidalt. Det er ingen tvil om. Alt «venstresiden» gjør er å forstå som idiotisk og/eller infantile utslag i mangel på fornuft, men det er ikke de som har funnet på sitt eget tøv. De er blitt forledet av et mylder av myter.

Venstresiden er dessuten selvhatende folk som assosierer og baserer sin appell på svakhet og formynderi av «godhet», mens deres «Hat for jøder» og Israel er utelukkende fordi de elsker brune og svarte mennesker mer enn seg selv. Dessuten er «venstresiden» i dag ellers fylt opp av disse ‘merkevare-melanin-menneskene’, og er således på full fart og på god vei til å bli en form for etnosentrisk politisk entitet. Argumentasjonen kan enkelt anskueliggjøres av hva som er på ferde av gjengs «anti-rasisme», hvor «rasismen» kun kan fungere i ‘favør’ de brune og svarte, men ikke de hvite.

«Venstresiden» er blitt enda mer forvillet enn noen gang tidligere. En farsott. En av grunnene til dette er at de aldri har hatt mer penger i form av skattekroner å rutte med. Denne metafysiske «pengepolitikken» til globalist-sosialistiske «venstresiden» handler ikke bare «rettferdig» omfordeling, men også, «tilfeldigvis» helt i tråd med monetærmaktens monopol- og sosial-kontrolltankegang. For ikke å si den korporative Nyfascismens retoriske behov for banale forenklinger i form av stadig mer kollektiviserende forestillinger, noe som er helt avhengig av å gjøre bort med fundamentale forutsetninger som suverenitet og nasjonal produktivitet, fordi slikt er blitt generelt forstått som en automatisk trussel mot de få, utgruppene, «elitene» samt at sosialbudsjettene strekker ikke til, slik at «løsningen» der også blir forstilt å være masse-import av økonomiske lykkejegere. Det henger veldig sammen, og alt er selvmotsigende.

Relatert: Sionistiske «nasjonalkonservative» regjeringer og radikalere oversvømmer Europa med millioner av «flyktninger»

Det er heller ikke tilfeldig at front-figurer som jødiske George Soros fronter såkalte «Open societies» og backer «Antifa». Samtidig er det mange «nøytrale» jøder som ser sitt stikk å drive business, deriblant i mediene, på dette kaoset. Fascinerende nok brukes mange av disse «systemkritiske» jødene, og som på si også pusher/støtter sionismen, som en del av den noble løgnen innenfor alternative medier, og som levende «bevis» på at jødene er så gode, og vil vesten vel. Lettlurt er et stikkord her.

Krig og konstant «terror»

Den konstante krigingen i araberlandene, og Israel er endelig blitt en katalysator som får frem både brutaliteten, kynismen samt naiviteten som egentlig rår blant de aller fleste når det gjelder såkalt «politikk». Israel og jødedommens lære om «hat», om f.eks. «Amalek», dokumenteres nå for flere mer og mer, mens apologetene løper flere og flere fanatiske ærender for å dekke opp for denne ‘diskursen’. Den meningsløse og symbolske FN-domstolen agerer mot Israel, fordi FN som institusjon er den største forkjemperen av politisk sentralisering, og pådyttingen av bla. «Replacement Migration», men der er altså Israel også unntatt kravene og i særstilling. Hva gjelder påpekninger om etnisk rensing på Gaza er en form for staffasje og i realiteten betydningsløs kritikk. I alle fall så lenge USA, som heller ikke er signaturstat, fortsetter å supplere Israel med penger, våpen og ubetinget ideologisk-fanatisk støtte ellers.

«Diskursen», «hatet», «rasismen» som vies begge sidene i «midtøsten», er ganske krass. Jødene omtaler de statsløse palestinerne og «folket» som «dyr», noe som er helt i tråd med f.eks Talmudisk lære. Palestinerne er ingenting, og ja, jeg kan jo være enig i det at Palestina er hverken noen «stat» eller folkeslag, men dette handler om toleransen for hykleri og forfektelsen av uholdbare historiske paralleller, spesielt med tanke på selveste «Nazi-Tyskland», også en farsott som ser ut til å dabbe av og miste mer og mer gjengklang.

Ut i fra hva man kan finne på internett, så synes det at Israelerne også mener det er veldig morsomt å stoppe folk og be dem om identifikasjon: «papieren», og å skyte ubevæpnede, selv sine egne «gisler» mens de veiver med hvite flagg. Og Israel gjør heller lite for å begrense slike «tabber», deriblant ved å sette inn unge og «redde» som såkalte offiserer, dels fordi det israelske militæret, «den beste i verden», egentlig er mer strukturert som den norske heimevernet, og som alt annet jødene skryter av, er meget oppskrytt.

Israel er også verdens eneste effektive etnostat, og således, klart definerte kulturelle «aparthied», dette til tross for sitt «religiøse mangfold». Folk som rasjonaliserer på vegne av Israel blander begrepene og synser somregel om «demokrati», og påberoper seg rasjonaliseringer angående det såkalte «Holocaust» som rettferdiggjøring for sine handlinger.

«Markedsplassen» USA kværnet opp av korporatismen og montarismen

USA har sett sine beste dager. Det er jeg helt overbevist om. Det er nært sagt ingenting som tyder på at det motsatte er tilfelle, og ingen politiske «valg» av noe slag er i stand til å endre på noe vedrørende hva som er vesentlig feil med USA. Demografi er den sanne politiske skjebne, og demokrati er i bunn en form for konstant demografisk appell til underminerende makter, ofte fremstilt som bla. «minoriteter».

USA er også blitt systematisk infiltrert og underminert i lang tid. La oss være «konservativ» og si siden midten av 60-tallet, da bla. innvandringslovene ble grenseløst «liberalisert» og videre underbygget av konstitusjonelle nytolkninger fra noe som begynte hundre år tidligere i 1868.

Relevant: Hvorfor det allerede døende «Vesten» er veldig langt fra uskyldig i Ukrainakrigen

«Israel Public Affairs Committee», AIPAC, er en av de rikeste og mektigste lobbygruppene i Amerika. Deres eneste formål er å overbevise amerikanere, og da spesielt politikere, som de også «kjøper», at Israels interesser er helt lik amerikanske, og noe dette derfor aldri kan stilles spørsmål ved. Yrkes-Sionister som Joel Pollak, Charlie Kirk, og sist og minst, Ben Shapiro etc. formulerer frem disse forestillingene og skrale argumentene hver dag i sine programmeringer. Det er deres jobb. Inntill relativt nylig brydde få av flertallet seg om dette snakket mtp. kritikk av Israel siden kostnadene for å støtte Israel var relativt små og tidene generelt sett var gode. Men tidene har etter hvert endret seg, g blitt mer åpenbare, dette av ulike årsaker, og således har flere folk begynt å spørre seg om dette opplegget mtp. Israel er en så god idé.

Milliardfinansiering av Israel er står i stampe i Kongressen, delvis grunnet en annen paralelll, nemlig flommen av utlendinger som krever milliarder av nye dollar samtidig som de allerede definerte «amerikanere» mange behov ikke blir dekket. Millioner av utlendinger strømmer over grensen, og politikerne er mer «bekymret» for Israel og Ukraina, men mangler både ammunisjon og etterhvert mannskap å sende i døden for hva som i realiteten er ingenting å kjempe for annet enn ideologiske, illusoriske og anti-rasjonelle konflikter.

Relatert: Det skrantende fallittsamfunnets seksualiserte militærrekruttering

Alt dette peker på enda en teknisk konsept-defekt ved demokrati. Det amerikanske demokratibegrepet er egentlig mer presist å forstå som en politisk markedsplass vis-à-vis innfortolkede konsepter som går på «The marketplace of ideas».

Det er altså mer en marked for «ideer», der meget konkurrerende og ofte kritiske interesser veies mot hverandre. Siden dette først er og blir en såkalt «markedsplass», betyr det alt og alle mer eller mindre er til salgs. Dette er dermed hvordan meget fremmede interesser Sionist-lobbyen er i stand til å snu opp ned på den faktiske «folkeviljen» og kontrollere den, og dette totalt på vertslandets bekostning ene og alene. Det er også hvordan økonomiske eliter kan undergrave samfunnet, spesielt når disse «elitene», «GLOBALISTENE», eier mediene som indoktrinerer og forleder folkeopunionen.

Mange forskjellige aktører kan sådan operer i det korporative femtekolonne-demokratiet som særpreger USA spesielt, men også de fleste andre «vestlige» land. Kina støttet Bill Clinton presidentkampanje med bla. ulovlig finansiering, og fikk det man trodde var tilstrekkelig avleggs raketteknologi i bytte da han ble president. Det meste er til salgs når «folkevalgte» politikere styrer. Kan man ikke bestikke politikere, så får man de til å skrive lover som passer best, noe som er helt vesentlig for republikken USA faktisk er og blir mtp. sin lovtekniske statsstyring.

Femtekolonnenes fanatiske forestillinger

Helt på samme vesentlige vis som Israel-apologetene utelukkende og fanatisk forsvarer sionismen, så er de «redde» og mange «bekymrede» statslydige på den andre siden veldig opphengt i irrasjonelle forestillinger, f.eks. dette idiotiet at store slemme Russland skal invadere Europa. Eller at Islamistiske land skal ta over Europa om Israel ikke støttes. Begge forestillingene er retarderte og uten rot i realisme. Begge sidene er preget av en type angst og forvillelse nettopp fordi de ikke forstår hva konflikten faktisk dreier seg om.

Russlands «SMO» i Ukraina handler ikke om at èn er ond og en er god, eller at èn har rett og den andre feil, men er en real- og sikkerhetspolitisk skvis som også kommer bakgrunn av en større utvikling som fremdeles godt fremprovoseres og insisteres på av NATO og pampemakten i EU. Det er EU som effektuerer den demografiske innvandringen som gjør at «Islam» naturlig nok tar mer og mer over. Israel kan ikke gjøre noe som helst med dette, og har ikke noe med dette å gjøre. Snarere, så er det helt ønskelig for jødene at «vestlige» samfunn oversvømmes med ymse av «muslimer». Dette er helt i tråd med hva de ønsker og uttaler bak ryggen på f.eks kristen-sionister, som for dem er nyttige idioter i et større idelogisk spill. Dette ‘spillet’ blir selvsagt dementert av de samme sionist-fanatikerne og mangfoldsentusiastene som «konspirasjonsteorier». De deler kapasitet og syn til en så stor grad at det hele resulterer i nært sagt samme politiske praksis når det kommer til parlamentarisk korrekthet (PK).

Relevant: «Kalergiplanen»: Vestens «infokognitive» og kulturelle katastrofekollaps

Det arabiske «Hatet» mot Israel og «vesten», handler heller ikke om at islam «hater vår frihet», men at Islam kollektivistisk agerer ideologisk likevel fordi de korrekt ser at det er sionistene som styrer «vesten» til egen vinning enn det er det vestlige folket som ønsker å bombe dem. F.eks. mtp. alle krigene i «Midtøsten», som USA har ført, og det nærmest på vegne av Israel, deriblant Irak. Jødelobbygrupper som «PNAC» er helt klar på denne krigsagendaen og absurde «demokratibyggingen». Dette vedvarer så til de grader den dag i dag, men er heldigvis på vei ned hvor det hører hjemme.

MAGAs «Økonomisk nasjonalisme» er med tanke på budskapet som ellers anses som korrekt i USA, å snarere forstå som en sionistisk kreasjon intellektuelt og ideologisk enn noe «vestlig». Det er i tillegg også helt meningsløst å snakke om «økonomisk nasjonalisme» samtidig som Donald Trump fører den typen økonomisk politikk som han klart nok har gitt utrykk for, forsøkt implementert, og som han fortsatt ser ut til å fronte i dag.

«Globalisme» i markeds-forstand, den viktigste forstand, har ikke med politisk ideologi å gjøre, men kommer mer av rene fysiske realiteter, i sær det som er mer enn bare teknisk og teknologisk assosiert med mer effektiv spesial-produksjon av div. deler i det som er og blir mer integrert i komplekse forbrukerartikler, hvor målet er å pushe prisen ned og profitten opp.

Donald Trumps politikk på dette området er nesten kategorisk forfeilet, mens de mer folkelige konnotasjonene som foregir forestillinger om såkalt «økonomisk nasjonalisme» bare forblir en bisarr konstruksjon mot formålet som er et fremadgående og fornuftig USA. Det vi i stedet ser er det motsatte.

Relevant: Mer om inflasjon—Idioter og deres renter, kompleksitet, korporasjoner og «kapitalistiske» konspirasjoner

Samtidig misforstås og misrepresenteres «globalismen» i de alternative kanalene og personlightene som noe nærmest obskurt og perverst utslag av gjengs politisk ‘venstre-vilje’, når det i realiteten er noe som kommer automatisk med sivilisatorisk forfall og dens dekadanse. Det er ikke venstresiden som er årsak til noe særlig som helst, men et produkt og symptom i seg selv.

«Globalismen» og dens sentralisering kan sådan enkelt forestilles som en stor kamp mot noe forfektet, og i realitet desentralisert samt «folkelig» betinget, og en illusorisk «kamp» mot hva som egentlig er en falsk elite av selvhatende tapere uten noen særlig reell makt foruten finansiering fra de virkelige kreftene som står bak det generelle forfallet i «vesten».

Hummingway

Hummingway