Drama og renkespill i «Big Con»—den korporativt kontrollerte, «konservative», «opposisjonelle» plattformen

Drama og renkespill i «Big Con»—den korporativt kontrollerte, «konservative», «opposisjonelle» plattformen
Steven Crowder og Jeremy Boreing, Daily Wire

Dagens «høyreside» og hovedsubstansen av dens tilsiktede «konservatisme» er verdt så mye som «null» politisk, og er i sin ideologiske kjerne, og utgjør per populær-formidling, falske og politisk kontra-produktive pseudo-løsninger hva gjelder det aller meste disse entitetene i effekt presterer å abstrahere som såkalte politiske «utfordringer». Falske grasrotbevegelser kontrollerer og florerer i dagens internett- og medielandskap. Det finnes ingen reell opposisjon.

Den kontemporære «konservatismens» abstraksjoner er i vesentlighet, og bør i beste fall å forstås som en slags krysspollinering mellom sterkt selvpålagte, evt. underbevisst fremdefinerte kompromissbelagte, og høyst «populistiske» sentiment samt konseptuelle tvetydigheter. Politisk samt intellektuelt, effektuerer denne kombinasjonen langt fra noen ideologiske ankepunkter mot det som styrer og ellers herjer av masse-demokratisk, marxistisk demagogi i «samfunnet» og i politikken.

Relevant: Litt vedrørende «nisje-nettsteders» nytte og nettoeffekt i dagens fallittsamfunn

Den samme natur av ganske fundamentale fallitter gjelder da selvsagt også for det som kan forstås som «høyresidens» diverse medieforetak. Og det er derfor kampen i og rundt disse foretakene er så attraktive for opposisjonen. For hva er mer potensielt gunstig for fienden enn en opposisjon som foregir å være i stor bevegelse med masse moment og økende grad av tilhengere, spesielt på nett, men som ikke går noe sted? Det er en gyllen mulighet for å sabotere for bevegelse og politisk endring.

Forresten, bare kjenn på ettersmaken av begrepet «konservativ bevegelse».. Man kan allerede der stille ganske store spørsmål hva denne «bevegelsen» egentlig har for seg.

«Big Con. Big Grift»

Som formål av ‘opplysning’, i kontekst av et ideologisk utgangspunkt, er det å først orientere seg etter penger nærmest alltid å regne som en absolutt og korrumperende fallitt. Det er paradoksalt slik meningsutvikling fungerer. Men å late til å tro at man skal drive business på hva som i realiteten er en ‘geriljageskjeft’, er helt fjernt og forstokket. Det blir nærmest helt forfeilet om man modererer seg i øyemed av slik kritikk. Dette i tillegg til å servere det folk tror de vet og vil ha. Kritikk er ikke noen resturantvirksomhet.

Akk og praktisk argumentasjon om utgifter og livets opphold til inkludert, så vil en slik kommersiell tilnærming i realiteten, nærmest uunngåelig, måtte spille direkte på akkord med det nyfascistiske systemets strenger og melodier for å i det hele tatt kunne eksistere som «folkelige» og «etiske» foretak, jamfør ‘allmennkringkastende’ statskorporasjoner som NRK.

Også «pressestøtten» i Norge utgjør i effekt en slik konsoliderende system-mekanisme. Denne «pressestøtten» har ingenting med «fri presse» eller engang «demokrati» å gjøre, men snarere det stikk motsatte. Hele opplegget er bare et mindre kreativt liberalt skalkeskjul og ferniss, som i realiteten utgjør et «demokratisk» ‘kontrollkompleks’ hvis oppgave er å marginalisere systemkritiske motstemmer.

I USA er det mediepolitiske litt mer sammensatt og dessuten mer korporativt fremfor sentralisert og betingende, men det vesentlige av de tilsvarende mekanismene vedvarer, bare i andre former.

Finansmakten styrer generelt mer i USA enn Norge, og «markedsfundamentalistene» har også et mye større grep om mediene, og det er tross alt der alle disse narrativene genereres; fra USA og til blant annet Norge, hvor de passivt og ukritisk konsumeres som intellektuell «fast food».

De aller fleste mediene styres av den finansielle eliten, ergo, for dert meste jøder. Jødene som utgruppe har sine interesser og kollektive agenda. Enkelt essensielt, så kjemper jødene som gruppe mot å bli kastet ut og fordømt for sin historiske fremferd.

Utgruppe-strategien for jødene har dog etter seieren i Andre verdenskrig og opprettelsen av Israel, gått fra å være en forsvarsstilling over til en slags autoritær underminering-strategi med «skyld» og «holocaust» som bakteppe, som først og fremst sikter på å svekke og avvikle konsepter som blant annet «nasjonalstaten» samt hvite europeeres historiske sivilisatoriske og faktisk intellektuelle dominans.

Kampen mot majoriteten effektueres gjennom deres finansielle kontroll og eierskap, deriblant sentralbankene og mediene, som begge har en enorm innflytelse med tanke på å diktere samt formidle ‘virkeligheten’ for Folk Flest™ slik at de kan styre og sånn sett dominere dem.

Klarer jødene og sionistene denne kulturelle bragden, så vil dessuten deres religiøse profeti som «konger» over «goyims» være komplett. Problemet er at utenforstående nektes å i det hele tatt tenke i disse banene. Det er nemlig «antisemittisme».

Jødene kjøper og konsoliderer «høyresiden» for å kontrollere den

«Kontrollert opposisjon» er et velkjent begrep i visse miljøer. Man kan være kontrollert på så mange måter. Jødisk eierskap i USA styrer det aller meste av hovedstrømsmediene, korporasjonene og dominerer dessuten den politiske lobbyismen. Men dette holder ikke lenger. Med fremveksten av «alternative medier», dvs. på internett, så står mediemonopolet i fare med tanke på innflytelse, og man må derfor forsøke å konsolidere dette. Gjerne via oppkjøp, som med patenter, og eventuelt det å opprette sin egne lignende «alternative» medieforetak som presenterer seg som «kritisk» for å effektivt fange opp og kontrollere motstemmer.

De aller fleste «alternative» medieforetak og TV-personligheter i USA er «kjøpt og betalt» på denne måten. De er betalte skuespillere som presenterer seg som «motstemmer» og blander fakta med propaganda for å forlede publikum. Som oftest er disse forsøkene myntet på gjennomsnittsbefolkningen og på deres generelle nivå av intelligens og manglende evner til forståelse. Tucker Carlson er et godt eksempel på en slik syntetisk motstemme. Jødiske «The Daily Wire» er en annen, men mer «alternativ» utgave av et medieforetak med mange milliarder i finansiell støtte. Denne finansielle støtten brukes til å initiere, imitere og kontrollere syntetiske grasrotgrupper a.k.a «astroturfing».

Men hvor kommer alle disse pengene fra, og til hvilket formål? Etablissementet, selvsagt. Det er helt avgjørende for disse aktørene å foregi at deres virksomhet er «organisk», ergo folkelig og dermed «god».

Og dette er som oftest en god nok oppskrift på hvordan systemet og pengemakten klarer å lure både tillit og penger ut av godtroende middelmådige fjols, som i sin frustrasjon og mangel på besinnelse, søker etter «alternativ» informasjon fordi systemet har sviktet dem.

Louder with (Steven) Crowder

Steven Crowder er dyktig på det han gjør, men for meg personlig er programmeringene hans innholdsmessig alt for lav-I.Q til å gidde å følge med på.

Jeg har alt i alt, før dette dramaet, kanskje sett tredje minutter totalt av hans produksjoner, så jeg må ta et visst forbehold om Crowder, men han fremstår likevel som en ganske typisk og potensiell spennende «normie-magnet» og ideologisk høyre-skikkelse, som på sett og vis er i stand til å røre opp i diverse kontroversielle narrativ og komme seg unna det uten for mye ‘søl’.

Hans programmeringer har ingen verdi for folk med over kanskje 140++ I.Q, noe som dog er ideelt hvis hele formålet er å produsere en stor skare av ‘brødfødde’ følgere via mer eller mindre harmløs «humor» og myke, avvæpnede tilnærminger. Dette liker folk. De synes det er skikkelig imponerende og stas. De kjøper mugger og krus og ler seg gjennom «krisene» med Crowder.

Crowders diskusjonsegment, «Change my mind», forøvrig hans mest populære, er dog et enkelt men brukbart initiativ for å popularisere en mer produktiv debattkultur. Slikt støtter jeg, og slikt skulle man hatt mer av.

Programmeringer og humoren til Crowder har blitt populær nok til at han snart har 6 millioner(!) følgere på jødiske YouTube. Daily Wire har til sammenligning knapt halvparten, og har forsøkt å sikre seg ved å signere Crowder til deres stall av «personligheter». Daily Wire har fra før sionisten og sjarlatanen Ben Shapiro, som er mest kjent for å snakke raskt men uten særlig substans, og «knuse» ekstremt dumme universitetstudenter i følelsesladde «debatter».

Daily Wire har også nylig signert den (tidligere?) tungt medisinerte og traumatiserte psykologen Jordan Peterson, men uten særlig hell. Peterson har ikke klart å levere annet enn floskler og tåpeligheter, som vanlig. Ikke at dette er veldig viktig for bakmennene i Daily Wire og lignende foretak. Det som er viktig for dem er at disse populære skikkelsene på den såkalte «høyresiden», spesielt «konservative», konsolideres og kontrolleres, det i form av kontrakter og masse penger. De er kjøpt opp og har ingen integritet igjen. De som kanksje har litt integritet, er fremdeles opptatt av å være populære fremfor ærlige, og havner til slutt like så i samme kategoriske bås av latterlig vås.

Eksempelvis ellers, Jordan Peterson, som av mange idioter er ansett som «en lederfigur» og intellektuelt kompass for «høyresiden», klarte ikke engang det minimum å stå imot «presset» om å la seg «frivillig» kvaksinere. Nå griner han om og skylder alt på «woke» ditt, og «woke» datt, som vanlig. Det er så innerst nedrig at jeg bare ler.

For en idiotisk og patetisk fyr det der er.

Relevant: Jordan Petersons «konservative manifesto»—En intellektuell svekling på steroider og medisiner

Daily Wire er forøvrig et godt eksempel på «Konservativ boomer’isme»; dumme folk som gjerne vil føle seg som ikke-venstrevridde, men som i realitet er like teite som «kommunistene» de mener å opponere. Det samme kan sies om andre jødiske medieforetak, deriblant nåværende Breitbart, som bare har blitt mer og mer «konservative» og tannløse med tiden. «Rebel Media» er mye av det samme; en blanding av snusfornuftig symptomatisk systemkritikk, men med et gjennomgående ‘venstrevinklet’ ideologisk fokus. «PragerU» er mye av det samme. «Daily Caller» er jødisk. Talk show-verten «Michael Savage» gjemmer seg bak et pseudonym. Alex Jones og «Infowars» er en omfattende sivilnasjonalistisk og kristen-sionistisk, alternativ ‘mediehub’ som suger opp mange.

Alle disse i realitet det som kalles «sivilnasjonalister», hvilket er nøkkelen til all «konservatisme» og «kapitalisme». Det er ikke uten grunn til at alle «konservative» er de samme som mer enn gjerne og hyppigere enn «venstresiden» dytter frem «mørkhudede» og kvinner i lederposisjoner.

Les også: Boomere er helt avhengige av svart anerkjennelse

Alt dette foregår selvsagt på premissene av «venstresiden», som i realiteten definerer det politiske paradigmet. «Konservative» fungerer i realiteten effektivt bare som nedslitte bremseskiver på ‘venstre-utviklingen’, og hindrer dessuten reell høyreopposisjon å få grep og reelt innpass i det politiske systemet.

Oppkjøp av pseudo-opposisjon

Jødene i Daily Wire har derfor forsøkt å kjøpe opp Crowder. Spesifikt i form av en kontrakt verdt 50 millioner dollar over noen få år.

Men Steven Crowder sier at han la seg «kjøpe» opp og kontrollere, eller, det er i alle fall hva han formulerer som argument. Noen mener han bare vil ha mer penger, men det er tvilsomt. Betalingen er god nok.

Så hva er grunnen til dette dramaet? Det er bare å høre på hva Crowder selv poengterer i sin video:

Det å operere ‘mediepolitisk’ på det som i realiteten er systemets vilkår (les: Daily Wire), er ifølge Cowder, «An air of hopelessness

videre @ (18:45):

If you feel conservative content feels homogenous, sanitized; that they are missing some key points, why X does not talk about Y.. Well, there is a reason for that. (..) Turned this show into another softer radio show on video.

@ (21:49)

You are no value if you can’t be kept in line, to some degree. I don’t mean some ‘master plan’ to eliminate you, (but) juuuuust to subdue you a little bit, juuuuust soften your edges a little bit, juuuust play ball a little more…so we can keep your content monetized.

Det er helt åpenbart at Crowder taler om marginalisering og kontroll her, og at dette er hva han mener er det store problemet, og jeg tror ham. «Håpløsheten» handler nok ikke om pengene, først og fremst, men kanskje snarere om å ha et snev igjen av integritet og originalitet?

Når man i virkeligheten tas fra sin egen kreative kontroll, så er og blir man en slags «slave» å regne, og det er vel dette Crowder hinter til—ikke at kontrakten er økonomisk ruinerende. Crowder tjener ikke i nærheten av disse pengene på sin egen YouTube-kanal.

Dessuten er 99.9(8)% av alt på YouTube (ekskl. musikk) er generelt søppel, middelmådig, fordummende, propaganda, cringe, og/eller svindel.

Alle tallsterke personligheter som «promoteres» av YouTube må alltid regnes for å være systemets «portvoktere». Og siden Steven Crowder er en meget god portvokter, så vil selvsagt Daily Wire ha tak i ham, helst på kontrakt, slik at de kan konsolidere «høyresiden» og spre deres sionistiske sivilnasjonalistiske, ‘konservative-liberalisme’ enda mer til uvitende fjols.

Relevant: Jordan Petersons ufornuft og feighet er en fiende av fakta og fremgang for «høyresiden»

De sanne høyrestemmene og smarte folkene finnes ikke i hovedstrømmen. Delvis fordi de er for intelligente til at vanlige folk egentlig kan feste seg til hva som egentlig menes, og delvis fordi de selvsagt fjernes fra system-plattformene, kanselleres, og jaktes av systemet og deres kjøtere. Mange gidder selvsagt heller ikke å holde på å intellektuelt servere for det som i realiteten er døgenikter og marginaliserte tapere, og finner heller på andre stusselige saker.

Også «alternative» medier som konstant griner om pengedonasjoner og ellers later til at de skal slå gjennom og leve av å skrive ‘systemkritisk’, er fort å fortegne som kontrollert opposisjon og «grifters», og det ikke uten grunn.

Disse foretakene har som første hensikt å enten systematisk forlede folk, eller smidig ‘sjonglere’ mellom «konservative»- og «liberale» verdier i sin formidling og generelle forestilling av virkelighetene. Det sier seg selv at det sistnevnte ikke fører noen vei fremover, og egentlig ikke har noen rot i realiteten, da begge de ideologiske innfallsvinklene de appellerer til, i vesentlighet, opererer på systemets premisser, og sådan tjener de bare systemet på sikt.

Derfor er det heller ingen reell politisk opposisjon å spore.

Kritikken.no

Kritikken.no

Redaktør