Venstre-ekstreme rasjonaliserer drap på kvinnlige utlendinger med «mannlig ondskap»

Tyske medier har vært på leting etter hvordan de kan presentere saker der utenlandske eller utenlandsk-ættede menn har drept sine koner uten å skape motstand mot mer immigrasjon. Mange av disse drapene er grufulle historier, og i noen tilfeller er barna er til stede når mora blir drept. Dette er historier om skilsmisser, krangling, sinne, knivstikking, skrik og mord, fakta som er ubehagelige når mediene skal markedsføre fordelene med den storstilte immigrasjonen til Tyskland. Mediene trenger derfor fortellinger som ikke har noe med holdningene og normene i de immigrant-familiene der disse drapene foregår.

Men nå har den tyske, politiske venstresiden funnet løsningen ved å forklare slike drap med at de blir begått fordi ofrene er kvinner. De blir altså drept fordi de er kvinner, ikke fordi mennene i drapsutsatte familiene er bærere av en kultur og verdier som er i strid med det som vanlig i det tyske samfunnet. At kvinner blir drept fordi de er kvinner, kalles «Femizide» på den politiske venstresiden.

Relatert: Irakiske kvinner begår mer vold enn tyske menn

Det er nettstedet NIUS som tar for seg denne problematikken. Utgangspunktet er et konedrap som for tiden går for regionretten i Frankenthal nær den tyske byen Ludwigshafen. Der er en 39 år gammel mann, med kurdisk-tyrkisk bakgrunn, tiltalt for å ha drept sin kone på 37 år, også hun med tyrkisk bakgrunn.

Kona anmeldte mannen for vold i 2023 fordi han hadde slått henne i hodet med en gjenstand av treverk, men hun trakk anmeldelsen tilbake. I 2025, etter lang tid med krangler som var så høylytte at de ble lagt merke til av naboene, ønsket kona å skille seg fra ektemannen. Derfor knivstakk han henne i hjel.

Det var like før midnatt den 2. november i fjor at mannen kom inn på ekteparets soverom og drepte den sovende kona si med 43 knivstikk, mens ekteparets to mindreårige barn lå og sov i barnerommet ved siden av. Da kona var død, ringte mannen til politiet og fortalte at han hadde drept henne.  Da drapet ble kjent, ble det omtalt som kvinnemord i de lokale mediene. Etter et par dager erklærte det lokale SPD (Sosialdemokratene) at det dreide seg om et Femicid (kvinnemord).

Femicide

At det var et Femicid, ble også erklært av de sosialdemokratiske region-avisene og i den regionale kringkastingen, Südwestrundfunk (SWR). Ordføreren i Ludwigshafen, der mordet hadde skjedd, sa at dette ikke var et familiedrama, men et Femicid, et drap på en kvinne fordi hun var kvinne. Det samme sa likestillingskommissæren i Ludwigshafen og ei lita gruppe med feminister. Kvinna var ikke drept fordi hun var mannens kone, men fordi hun var kvinne.

Opplysninger fra det føderale familiedepartementet i Tyskland viser at tyrkiske kvinner i Tyskland er mer utsatt for mishandling fra sine partnere enn de som er uten immigrantbakgrunn. Også opplysninger fra migrasjonsforskeren Ruud Koopmans viser at immigranter er overrepresenterte når det gjelder vold i heimen. 70 prosent av kvinnene i tyske krisesentre har migrantbakgrunn.

Relatert: Om å realisere «mangfoldssamfunnet» gjennom ensartet språkomlegging

De tyske hovedstrøms-mediene misliker opplysninger om migrant-bakgrunn fordi det kan indikere at immigranter er spesielt voldelige, og derfor publiserer de ikke slike data. Enda verre er opplysninger om at mannlige immigranter dreper konene sine langt oftere enn tyske menn og ofte av grunner som kan se nokså betydningsløse ut fra et tysk synspunkt, skriver kommentator Markus Brandstetter på NIUS.

Begrepet Femicide var ganske ukjent inntil det ble brakt på bane av den sørafrikanske feministen Dians E.H. Russel i 1976 på en feminist-konferanse i Bryssel, det såkalte «International Tribunal on Crime against Women». Russel definerte Femicide som drap av kvinner av menn fordi de er kvinner. Etter å ha levd i skyggen i 20 år fikk begrepet et nytt liv med framveksten av kjønnsstudier på amerikanske universiteter på 1990-tallet. Fordi det ikke sier noe eller forklarer noe som helst, er det blitt adoptert av feminister, venstreradikale, grønne og kvinneaktivister når de anklager menn for drap og vold.

Moralsk kampbegrep

Det finnes ikke noe bevis for at menn dreper kvinner fordi de er kvinner, skriver Markus Brandstetter. Menn dreper kvinner på grunn av sjalusi, av hevnlyst, av frykt for seperasjon og skilsmisse, tap av ære eller av kulturell skam. Og menn dreper kvinner av samme grunn som de dreper andre menn, i alkoholrus og annen rus, fordi de har en asosial og voldelig personlighet, på grunn av narsissisme, fordi de er mentalt forstyrrede, eller fordi de er redde for å miste eiendeler, levebrød og status eller av redsel for å bli fratatt barn.

Alt dette er årsaker som hefter ved mannlige gjerningsmenn og som er forankret i kulturelle verdier og normer, i religion og tro eller som er et resultat av sosiale og økonomiske konflikter. Det er aldri et monokausalt, fullstendig tomt hat mot det motsatte kjønn som er årsak til at utenlandske menn dreper kvinner. Begrepet Femicid er ikke en uavhengig historisk, sosiologisk eller psykologisk analysekategori som kan forklare virkelige hendelser, men et moralske ladet kampbegrep skapt utelukkende for å fordømme halvparten av menneskeheten som potensielle gjerningsmenn bare fordi de er menn.

Relevant: NRK’s ​​»Helgemorgen»—journalistic weakness and pushing of trafficking propaganda

Brandstetter trekker fram eksempler på æresdrap som viser hvor absurd begrepet Femicid er på drap av kvinner. Et eksempel henter han fra Berlin, der ei tysk-kurdisk kvinne på 23 år ble henrettet på gata av sin yngste bror med tre pistolskudd i hodet fordi hun motsatte seg et tvangsekteskap arrangert av foreldrene. Hun ville heller ikke bruke hijab og ønsket å fullføre sin yrkesopplæring. Å klassifisere et slikt drap som Femicid, er å skjule de egentlige årsaken til drapet. Og det er egentlig hensikten med å bruke Femicid i slike tilfeller. Rød-grønne politikere, journalister og representanter for NGO’er snakker nå stadig om Femicid for å skjule de kulturelle, religiøse årsakene til vold i heimen og alle drapene på kvinner blant tyrkere, arabere, afghanere, pakistanere osv. Meningen med begrepet er ikke kunnskap, men det motsatte, tilsløring av faktiske forhold.

Onde svigermødre

Sosiologen Necla Kelek har skrevet mye i sin kamp mot islam, blant annet boka «Die fremde Braut», der hun skildrer hvordan jenter som ikke har nådd myndighetsalderen blir hentet fra de fjerneste delene av Anatolia i Tyrkia til Tyskland hvor de må gifte seg med en mann som de kun har sett i 10 minutter mens han drakk en kopp kaffe. Så flytter jentene inn husholdningen til en tyrannisk svigermor som bestemmer alt i deres liv, et liv som foregår i sosialboliger i prekære nabolag, alltid blant tyrkere. Det er et liv som består av kjøkkenarbeid, hekling, bønn, daglige helsesjekker hos tyrkiske tanter og venting på en mann som sjelden er hjemme, men som krever lydighet, barn, underdanighet og et feilfritt liv av sin kone, og at hun følger tradisjonen og Koranens regler. Hvis kona kommer med egne meninger og motsetter seg mann og svigermor, er scenen i noen tilfeller klar for et blodig familiedrama.

Å benekte slik fakta med å bruke begrepet Femicide, er dumt og reaksjonært fordi begrepet innebærer å redusere sosiologisk og kulturell kunnskap til en førvitenskapelig og utdatert, feministisk teologi om mannlig ondskap, mener Markus Brandsretter. Og sånn går nå dagene i Tyskland, som i de siste ti-årene har mottatt millioner av immigranter fra land som har lite felles med tyskere og Tyskland.