«Usensurert» jødisk skrekkpanel intervjues av slesk sionist-shill-homo om «Hvem var Jeffrey Epstein?»—Den store konklusjonen: «Vi vet ikke», «Vi kjenner ham ikke!»

Det er forhåpentligvis ingen stor ingen nyhet at «mediene» ikke er til å stole på, og det er mange grunner til dette. Mediene i dag utgjør en form for institusjonell makt som på mange måter er mye sterkere enn hva den var ‘før’, og egentlig enda mer ideologisk unison. Internett og teknologisk miniatyrisering har også på mange måter gjort kontrollen med hva som når ut til hvem og når, enda mer presis og forutsigbart. Folk i dag mener at de er mer fristilte enn før når det gjelder hvem de kan lytte til, og hva de blir fortalt. Men sannheten er at ‘medie-systemet’ allerede er i ferd med å konsolidere meningsdannelsen og de forskjellige folkelige perspektivene til noe som effektivt er intellektuell meningsløst med tanke på politikken som parallelt føres.

Også alle «alternative medier» er kompromitterte. Hele bestående av «BigCon’s» i USA er helt klart ‘kjøpt og betalt’, og ellers drevet som en eneste stor business, evt. ‘menings-korrekte’ mediekorporasjoner.

I mens sliter MSM-mediene med lave og gamle seertall, og forsøker derfor å duplisere mye av den tilsynelatende «systemkritiske» stilen hos de mindre nisjemediene, og således «dupe» mange til å tro at her blir de forelagt sannheten om verdenssituasjonen. Et godt generelt eksempel på dette er hva «Fox News» med Tucker Carlson farer frem. Men det er heldigvis for det aller meste gamle folk som ser på dette tøvet. De fleste er godt over effektiv pensjonsalder. Folk på vei ut, men som klamrer seg «konservative» og ofte «jødisk-kristne verdier» som selve redningen, selv om dette er hva som har skapt situasjonen de nå lever under.

Men de kan i alle fall la seg underholde av absurde og falske aktualitet-shows enn så lenge, og det setter de god pris på.

For disse mockingbird-mediene samt «alternative» «konservative», er for det meste ute etter, og ofte helt avhengige av seer-donasjonene som kommer inn fordi folk kan tune inn og koble på gruppetenkingen og få bekreftet sine forestillinger sånn noenlunde. I alle fall sammenlignet med statsmediene i Norge, som er totalt kalibrert inn på alt av mest mulig konformitet og venstrepopulistisk dogmatikk fremfor noe av fornuft eller edruelighet.

Men alt og samtlige sammen av medier er egentlig bare juks og fanteri. Det man får servert er som regel totale pseudodebatter, av og mellom folk med klippekort, gratis talerør, og en helt enorm haug av diverse «forbudte meninger» og evneveikt forutinntatte forestillinger. Dette gjør at det aldri kommer noe fornuftig ut av noen som helst debatt på noen av disse mediene, «alternative» så vel som hovedstrøms, og at «samfunnet» ender opp som det gjør, «åpent» og «fritt» (frem) med masse motsetninger og motsigelser.

Relevant: Solomons visdom: Import av Hamas-fanatikere og flere ikke-hvite villmenn er «veldig bra for det hvite vesten»

Nisjemediene er på sin side også ofte fanatiske i sin fremstilling, kun fornuftig betont av sin forakt mot systemet, som på sin side er ideologisk styrt av bla. den «demokratiske», mer venstre-dreide dogmatikken, den være hvor «alle» skal høres, spesielt f.eks. «minoritetene», og de «svake», samt det at systemet enkelt kontrollerer hvem som er de «svake». For det er veldig enkelt: Bare importer masse svake, «sårbare», folk fra si «MENA», og de får så sin plass og gratispass i mediene. Alt nærmest helt automatisk, for de er jo «svake, kan du skjønne, og hører man ikke på de svake, så er man ikke et godt menneske, uansett hva disse svake har å komme med, og ja, det er som oftest bare svada som kommer fra de svake, eller for å være litt mer presis, mas om mer penger.

Absurd intervju og diskusjon

Britiske Piers Morgan har et talkshow som heter «Uncensored». Showet er bare piss og blå-gulpresse, og kommer sjelden til noe som helst av klargjøringer. Det er et «show», underholdning for mindre begavede og moralister, og har ikke nødvendigvis noe med den såkalte sannheten å gjøre. Hovedappellen er en type tomgang går på «anstendighet» og forkjærlighet for «liberalisme» og «frihet», men med et slags «måtehold».

Douglas Murray er en pseudo-intellektuell slaskefant med les(b)pemunn og homofil legning, som virker aller mest redd for å bli kastet utenfor et kirketak av «britiske» muslimer. Han er i likhet med mange i anglosfæren i Storbritannia kjøpt og betalt av Israel, og har ellers null å fare med i debatter. Murray ble til og med nylig utmanøvrert av imbesille Cenk ‘Yoghurt’ fra «Young Turks» i en annen «diskusjon» som dreide seg om «bombing av babyer» på Gaza. Skriveriene til Murray er bare gjengs symptomsnakk og akkm uten noen underliggende årsak annet enn at typ: «venstresiden» er gale og onde mutanter, og politiske banaliteter om at Islam er farlig for vårt såkalt frie samfunn. De geniale løsningene deres er såpass realistiske som å bare «forby Islam». Ja, ikke hold pusten, «folks!».

Jeffrey Epstein er en jødisk Mossad-agent som etter alle sannsynligheter jobbet for den sionistiske femtekolonnen, og som på mange måter determinerer det meste av amerikansk utenrikspolitikk.

Opplegget er enkelt. Epestein lokker innflytelserike med unge «sexslaver», filmer det med gjemte kamera, og vips, så har man en ‘drittpakke’ på folk man kan bruke mot dem, fordi det verste i hele verden er jo å bli avslørt som overgrepmann.

Det var Murray som vertet sendingen denne gangen. Hensikten var å «finne ut av hvem Epstein egentlig var» og hvorfor han gjorde det han gjorde. Murray innleder med å appellere til troverdigheten av «konspirasjonsteorier», dette for å vekke appetitten og tillitten hos sultende seere etter «edgy» action. Ja for nå skal det virkelig granskes! Nå skal konspirasjonene avsløres!

Og for å finne ut av denne konspirasjonen hadde man invitert tre jøder. Alle mer systemukritiske jøder, dvs. godt på innsiden. Èn av dem mindre åpenbar enn de andre, nemlig «journalisten» Vicky Ward, en kryptojøde med britisk navn, amerikansk pass, «skarpskodde» systemjobber over hele CV’en, og flere bokutgivelser, som kategorisk tilsynelatende går ut på å «kritisere» makta. Men alt er bare tøv og obfuskering.

Ja, denne «Vicky Ward», hvis familie har dype bond til den engelske adelen, jøder, og finanssystemet, JP Morgan, De Beers og militærettertingen MI6, er kanskje den mest åpenbare «limited hangout»-journalisten jeg har sett i det siste. Det blir ikke mer tydelig. Hun tikker alle boksene. Det er også første gang jeg har sett henne, hvilket er prisverdig, da jeg nærmest naturlig skyr falske døgnfluer og pseudo-intellektuelle tullinger som henne.

For ordens skyld, en «limited hangout» er en menings-agent hvis formål er å evt. «granske saker» men uten å komme til noen banebrytende eller oppklarende konklusjon og sådan fungere som kontrollert opposisjon.

Bibliografien til Ward er av helt innlysende «limited hangout»-kaliber. «Gransking» av Wallstreet og Lehman Brothers. Gransking av Jared Kushner og Ivanka Trump— som om denne CNN-ansatte kjerringa hadde brydd seg om Kushner hvis ikke Trump-navnet var involvert.

Hele bibliografien og fremstillingene ellers av Ward, er mer en parodi på en «limited hangout» enn hva jeg tror det er effektivt. Dette kan kun fungere på den aller minst informerte og mest evneveike av dem.

De to andre jødene som deltok i den «usensurerte» oppklaringen ledet av Murray, var Epsteins tidligere advokat og lolita-express-reisende Alan Dershowitz. Den andre, en podcast-fysiker ved navn Eric Weinstein, som her hadde rollen med å være den fornuftige, men som egentlig bare snakket fiksjon om Epstein som en slags dramatisk og eksentrisk figur, og ikke særlig mer konkret enn så.

Konlusjoner?

Denne panel-diskusjonen grenser til noe av det mest absurde og kronisk ukritisk tafatte jeg noen gang har sett på et såkalt talkshow, i alle fall de som forsøker å understreke seg selv med et merke av såkalt «seriøsitet» og anstendighet. Selv NRK hadde slitt med å produsere noe så patetisk. Det er så patetisk at det ikke engang går an å parodiere.

Ingenting kom ut av dette «showet». Men det er likevel latterlig, det til tross alt av lokk som var lagt på disse «debattannene», så pep det her og der ut MEME-verdige gullkorn etter gullkorn.

«Vicky Ward» kunne nemlig forklare oss at Epstein tilhørte «de 0,01%», men at han manipulerte dem, altså de skumle og fæle rikingene! (som vi ellers må ta).

Alan Dershowitz, En av Epsteins advokater, forklarte at han ikke visste hvem Epstein var, og at Epstein var en fyr han egentlig «ikke ville ha noe med å gjøre», men at han likevel flydde sammen til hans private øy fordi «Lady Rothschild inisterte». Blir det mer latterlig og parodisk enn nettopp det? Nå er Rothschild-slekten ganske stor, og mange driver på med forskjellige ting, blant annet MLB-baseball, men….C’mon, man!

Mens podcastfysikeren Eric Wankstein kunne sannsynliggjøre for oss at Epstein snakket med ham og bla. Stephen Hawking fordi han var «vitenskapsinteressert», og at fysikk er det mest kritiske når det gjelder potensielle militærteknologiske fremskritt, men la også til at Epstein trolig var tilknyttet «ett eller flere etterretningsmiljø», og at Epstein brukte «Stars and stripes» som bordduk.

Vicky Ward hadde også lagt til det at hennes undersøkelser vedrørende Epestein bekreftet at «han hadde fått hjelp», også når det gjaldt å «Drepe seg selv», hvilket han gjorde fordi han hadde små mye skam, selvsagt.

Så der har vi det, altså… Rett fra de som (ikke) kjente Epstein best, at han var en slem mann, med masse penger, som manipulerte andre rikinger og levde i sus og dus, og kjente mange forskjellige folk, men som «skammet seg så mye», og derfor drepte seg selv på cella med litt pengehjelp.

Takk, «Uncensored» og Douglas Murray!!

Bona fide femtekolonner

Dette spillet og dets absurde etterspill er enkelt å forstå.

Det er et skuespill for å gi inntrykk av at ting er gjennomgått og «gransket» ned til den minste mulige detalj, og det bunner selvsagt i totale klisjeer som er lett å selge til de mange middelmådige og totalt fanatiske seerne slik at de kan fokusere på noe annet. Noe annet «viktig». Hva med å «granske» 9/11, men med et tilsvarende panel fullt av jøder og «gravere», inkludert de som eide de aktuelle eiendommene, og som fikk klekkelige forsikringssummer utbetalt som plaster på såret, men som tilfeldigvis var borte den dagen? Da blir vi nok veldig opplyst.

Relevant: Instruert og bevæpnet «antisemittisme»: Fra «offer» til forgriper

Det er ikke så viktig at, eller engang sant, ifølge slike, at jødene er den største, om ikke den eneste sanne femtekolonnen i USA, og de har en enorm institusjonell makt som f.eks i Europa er ulovlig å stille spørsmål til. Dette blir ikke mindre sant enn så lenge man sier det, eller om man ikke nevner det. De kosher-konservative på «høyresiden» nevner aldri noe kritisk om jøder, fordi dette er «anti-semittisme». Man hører ikke et ord om jøde-katakombene avdekket i New York for en drøy uke siden i «Alternative» kanaler. Hva om det var snakk om en moske? Da hadde pipene fort fått lyd. Hele denne absurde historien og hva som lå bak, bokstavelig talt, er nå på god vei til å gå direkte ned i «memory holet».

Venstremediene, som av høyresiden forfektes som «jødehatere», har selvfølgelig heller ikke dekket denne saken. Hvorfor skulle de det? Det er da bare lek og moro. Venstresiden gir helt faen så lenge brune og svarte, svake folk ikke «undertrykkes». Først da er de på pletten.

Og «konservative» er veldig opptatt av eget «image»;«opticx», og et overkjørende mylder av tradisjonell prinsipiell appell, spesielt angående det som vaker rundt de fremavlede, historiske konnotasjonene av «høyresiden», jf. «Hitler», «Det tredje riket», nasjonalisme, og den slags ‘farligheter’, noe som også jødene har gjort til et våpen og kontrollerer, fordi jøder som gruppe defineres som det største og eneste effektive kollektive offer av førstnevntes herjinger i form av et meget lite faktuelt forfektet «Holocaust».

Konservative har heller ikke mye av fornuftig politikk å føre frem, ei heller særlig gode motsvar på alt hva venstre-demokratiet stiller i stand av problemer, som i dagens politiske paradigme tverrpolitisk forstås som «utfordringer».

Men man trenger ikke være veldig fornuftig eller smart uansett så lenge man spiller på moral, da er man forsikret og har de «gode folk» på sin side av forestillingene. Dette gjelder på begge sider av den akse-politiske ligningen.

Men «barn» er gjerne en større «verdi» i seg selv på høyresiden. Dette grunnet at barn i dag politiseres mer enn før. Stemmeretten skal senkes. Barn sendes over landegrenser som «ankerbarn». Barn skal lyttes til, forstås, osv. «Det handlar om barn!»

Ja, «rører du barna mine, så så dreper jeg deg!» Dette er liksom det største politiske mantraet som forener en og alle på den såkalte «høyresiden», som ønskes emansipatorisk «frigjort» av ideologene på venstresiden slik at de kan indoktrinere flere til støtte for sitt barnslige syn. Kollektivt sett er «Venstresiden» som mentale barn å regne. Mens høyresiden er fysisk forvokste unger.

Samtidig som «barn» er den høyeste dyd og bekymring for høyresidens talsmenn, inkludert mange «homofile» som har fått adpotert smågutter som den største selvfølgelighet, er støtte til bombetokt over div. araberland, non-stop, og «demokratisering» av shitholes noe høyresiden mer enn gjerne heier på—en fullstendig nytteløs utenrikspolitikk som bare beriker «korporasjonene» og ‘krigsindustrien’, men som også produserer uforbeholden tverrpolitisk støtte og legitimering av såkalte «flyktinger», som skal «berike» «oss», og som de «konservative» synes egentlig er greit å ta imot veldig mange av, bare enn så lenge de såkalt «integreres». De vil jo ikke kunne foreslås som «rasister». Det blir for «uanstendig».

I forhold til «høyresiden», gir venstrefolk, på sine sider, helt beng/bang i kategorisk «misbruke» barn på mange måter. På venstresiden går de like gjerne så langt at de «skifter kjønn» på sine barna sine. Alt for en god sak, ikke sant. Uansett, en typisk barnevoldtekt i dag, per straffelovgivningen absurde lovskrav, kan like gjerne teknisk foregå og fullbyrdes over telefon og digitalmedier. Dette er dog ingenting sammenlignet med å ‘copy-paste’, og sådan transplantere rundt barns kjønnsorgan, og fø dem med hormonpiller som ogs har irreversible skadeeffekter.

Så det er helt følgelig at Epstein og Mossad bruker «konservatives» eget snuskete syndkompleks mot dem når de skal drive med politisk utpressing. Dette skjer selvsagt også på «venstresiden» i USA, ergo «Demokratene», fordi topartisystemet er unison og effektiv et renkespill og uformelt et ettpartisystem, hvor operatører som Pedo-Podesta flyr rundt og spirit-cooker, «pizza-bestiller» og investerer i ‘eksentrisk’, sjøstygg pedo-kunst, men uten at dette stigmaet har like stor effekt der. Der i gården er dette snarere en type underholding som er helt gjengs. Den eneste effektive forskjellen på skalt «høyre» og «venstrepolitikk» i dag, er hvor mye skam er fortalt å forbinde med misbruk av barn. Ellers er det ganske likt om alle faktorer ellers er føres kriterisk kontroll med.

Apropos kunst. Hadde det vært et like stort tabu og lyst forbundet med å male dårlige akvareller, så hadde det vært snakk om stappfulle gjemte gallerier av slik «entartete kunst» på en eller annen avsidesliggende øy.

Jeg kan nesten se dette alternative universet for meg: Jødiske skrekk-kabinetter i «mediene» som bortforklarer at de kjente en veldig interessert akvarell-maler typ Weidemann, mens de insisterer: «Jeg har hverken aldri malt en akvarell, eller engang sett en akvarell!». «Jeg vil at alle akvarell-malerier skal komme ut av galleriet!»

Alt er et spill for galleriet.