Det forfeilede Trump-attentatet blir stående som et politikk-kapitalt blankskudd

Den norske sommeridyllen og 15 grader i snitt ble midlertidig brutt av enda en varm «nyhet», nemlig den forutsigbarheten at noen hadde blitt forsøkt skutt i USA. «Sjokk», skikkelig spennende og interessant, og ellers, mer bensin på bålet som er den kontinuerlig konvensjonelle «demokratiske debatten», som uansett ikke fungerer tross sine store «humane» hensikter og kontemporære hyllest fra de fleste involverte og ikke-initierte like så. Den gode nyheten som imidlertid lar seg bekrefte, og kanskje til og med også smått skimtes for den mest ihuga, ikke-desillusjonerte, men snarere demokratiserte-liberaliserte idiot(i)en, er at hele denne sensasjonelle hendelsen faktisk ikke betyr noe særlig, og det tilsynelatende nok for et økende antall i majoriteten, og i hvertfall ikke hva nettopp den injurierte motparten ønsker at den skal gjøre for de på den andre siden av det politiske renkespillet. USA er snart ferdig, relativt sett, og Donald Trump og hans likesinnde på rett plass eller ikke vil uansett ikke redde USA fra det som er uunngåelig «untergang».

I motsetning til hva mange mener å rasjonalisere som medie-hypen mot Donald Trump som en hovedårsak, så har det ikke spesielt mye med «hatet» mot Donald Trump å gjøre, selv om hvem som helst vil kunne klare å gjøre det til et poeng at dette systematiske «hatet» mot ham var utløsende for selve attentatet. Man burde heller på andre måter virkelig spørre hvorfor det var så relativt enkelt å predikere at Trump kom til å bli angrepet, eller at Biden kommer til å bli byttet ut av sitt eget parti, eller hvorfor USA generelt forfaller såpass drastisk på alle kanter, kanskje særlig kulturelt som det gjør.

Det svært enkle svaret er noe slikt som at den generelle gjæringen av diverse elendigheter, den interne fordervelsen innad det korrumperende systemet, og forestillingene av det hele er blitt såpass sterke at det smuldrer opp per, og ifølge egne spilleregler samt glatte «slippery slopes» av gestalt-gemytt. Det vi da får er omvelting og et kaos med hendelser som blir et sanntidsmessig speilbilde av den demokratiske fallitten writ small.

Relevant: Soothsayer 30/70.II 24-IIV-9: «President X» blir, høyst antakelig, helt beleilig fjernet

Alt dette, og mer av hva som ellers foregår i «vesten» generelt, er mer tydelige tegn og symptomatiske bekreftelser på at det liberale syntaks er, som vi vet, i full ferd med å gå mer i retning av noe som rimelig nok minner mye om nettopp den samme vesentlige nihilismens selvutslettelse, som blant annet betinger, initierer og fullbyrder «multikultur», «massedemokrati», og «liberalisme», og hva som relativt snart således også vil være den tidligere superstaten og det fallitterklærte ideologiske, kaprede imperiet USA forsøkte å forestille som «sterke», «frie» verdier.

Det første problemet med de fleste imperier ser ut til å være en kombinasjon av generell materiell, territoriell og demografisk overekspansjon, og demokratiet er per definisjon en slik gedigen over-ekspansjon vedrørende sin konseptuelle og meget tilforlatelige tekniske vesentlighet. Dette ellers ekskludert for den mer «nyanserende» kompromisstilstanden av partipolitisk og parlamentarisk praksis mer fremtredende i mer pluralistiske systemer enn føderale USA. I tillegg har man de økonomiske forutsetningene i form av Keynesiansk intervensjon’isme, monopolistiske sentralbank-monetarisme, Marshallian’isme som underholder mye rart, inkludert uni/ett-partistaten USA og finansialiseringen av en falleferdig forbrukerøkonomi.

Relevant: Finansialisering, «økende forskjeller» og enda mer falskt «mangfold»—Et forvarsel på oppløsning og økonomisk undergang

Det er mange faktiske politiske poeng, og mer kritiske observasjoner å notere i denne sammenhengen her. Det er fremdeles ikke meningen at dumme folk skal forstå mer i og av samfunnet de går og tråkker i, og det samme gjelder også angående denne teksten. Man må segregere og «ekskludere» hvor enn det er mulig og hensiktsmessig for å optimalisere hver og ens bidrag. Demokratiet satser på det rakt motsatte; Det være blant annet «inkludering» av de mest inkompetente på det mest kritiske områdene mens samfunnet forøvrig loppes og ruineres av kynikere som ofte forsøker å fremstå som «gode mennesker», delvis fordi de vet at de er noen null ofte med tilsvarende store kompensatoriske behov som de beleilig projiserer på andre. -Dette er i essens også hva «partipolitikken» går ut på. Partipolitikk, en fundamental sykelighet med tanke på faktisk «demokrati», det vil si og innebære en forankring av en fornuftig folkemakt. Man får selvsagt heller ingen fornuftig debatt og sådan rasjonell folkemakt med dagens systempolitiske sjarlataneri og kynisme.

Man kan egentlig aldri redde dummere folk enn seg selv, selv om mange liker å forstille seg dette, for å finne «mening». Det samme gjelder et samfunn av dumme folk, spesielt i et såkalt samfunn hvor de dumme folka både tror at de styrer, og at de har «rettigheter» som svarer til at deres oppfatninger og forestillinger skal representeres i realiteten som nærmest en slags naturlov.

!Attentatet!

For ordens skyld så er det, i skrivende stund (15/7/2024), for meg mest trolig at attentatet mot Trump var genuint selv om mye ved det smått skurrer. Det verste må nok helt klart være at Trump så til siden i stedet for rett fram, samtidig for så å bli helt absurd streifet av en kule på øreflippen uten at øret fikk mer skade. Secret Service er bare mennesker. Man kunne jo ikke regissert det hele bedre, hvilket for mange synsere til å tvile på det hele, og dermed, om ikke det å fysisk avlive Trump på stedet, i alle fall ta livet av hendelsen per dens drama og troverdighet.

Ja, hadde Trump blitt drept så hadde det stilt seg noe annerledes, uten at det ville vært veldig mye, og det ble han altså ikke, enda. Dette angrpet kan også agitere og sådan oppmuntre til at flere copy-cats prøver seg på det sasmme.

Man snakker om priming av folk med «hat» og løgner mot Donald Trump, men dette er helt sekundært å regne sammenlignet med samfunnstilstanden og dissonansen som preger USA generelt, men også mange andre «vestlige» trossystemer, inkludert Japan, hvor den relativt ikke-apologetiske Shinzo Abe ble myrdet i 2022. -Alle som opponerer mot et system som befinner seg i et såpass fall som vi ser flere steder i samtiden står i fare for å bli angrepet, og selv felt før systemet selv kapitulerer. At Trump er så bombastisk, breial, og ifølge dumme folk, ofte klønete per sine formuleringer, som han teknisk jo er, velvitende, kalkulert eller ei, tror jeg snarere hjelper ham sådan. Det er jo slik han har akkumulert en såpass bred velger- og fanatisk base til å begynne med, fordi mange amerikanere liker slikt.

Det er likevel ganske klart at dette drapsforsøket på Donald Trump, og virkningene dette angivelig skulle hatt per konvensjonell forstand samt per den politisk kapitalen som forventes å nå genereres, på ingen måte sidestilles med tidligere tilfeller og dets eventuelle implikasjoner. Hvorfor? Fordi vi har en helt annen samfunns- og kollektiv sinnstilstand. Vesten er inne i en sivilisasjonskollaps i sakte film, men hvor det altså også går raskt med svært mørke utsikter, og det er sådan helt andre spilleregler som gjelder, inkludert folks emosjonelle respons hva gjelder hva.

Et drap på en Trump ville nok snarere bli møtt med mye lettelse og glede blant mange, som jo befinner seg i en politisk trykkoker, syke og forvirrede som de er; investert i det sykelige systemet på mange måter.

At samfunnet er fundamentalt sykt, og ikke konvensjonelt politisk til å redde, er en ideologisk realitet som igrunn ganske mange dumme demokrati-fanatikerne ikke er i stand til å forestille seg, ei heller generelt farer frem med tilstrekkelig gangsyn nok til å godta, men som de ironisk nok nettopp er vitne til i sanntid, «front and center», på alle sosiale medier—som forsåvidt også må ta litt av skylden for denne økende apatien, og ikke minst idiotien—nemlig den naturlige forringelsen og illusjonen av orden, fornuft og overenskomst som virkelig kan sies å avstedkomme fra selve kjernen av de demokratiske «verdiene». Idiotien og rasjonaliseringene herjer på begge sider av den politiske ligningen, særlig i USA, og resten av vesten hermer bare etter.

Relevant: Feildiagnostiske foreldelser, ‘anti-sosiale medier’ samt flere demokratiske fallitter

Det de facto-demokratiet, og den såkalte «vestlige» ordenen fungerte bra i en tidsperiode på cirka 50 år, eksisterer på ingen måte lenger for de aller fleste, og er i realiteten effektivt materielt-kronologisk ikke-reversibel per sine ekstravagante verdier fremfor standarder. Å forestille noe «håp» og vesentlig forbedring derav er meget misforstått og realistisk helt håpløst. Det er også svært idealistisk og tribalistisk drevet frem. I den forstand er det verdt å bemerke at de aller mest «fanatiske» støttespillerne pro-Trump, også i Norge, er og blir de mer generisk-generasjonelle «boomers» (55-60+ år).

Det å «støtte» Trump versus en åpenbart stakkarslig og svakstilt Biden er neppe noen optimal demokratisk konkurranse og utsortering. Det er bare et freakshow hvor mange dumme og naive folk får utløp for sine primitive samt politiske frustrasjoner, og det på en meget underbevisst og uniformert måte.

Demografisk sett er den demokratiske diskrepansen mellom de yngre «velgerne» i samfunnet større enn blant de eldre, som gjerne er av en mer forsteinet forestilling på mange måter enn hvor de yngre er forvirret. De yngre er egentlig enten helt apatisk til «politikk» eller helt fanatisk forestilt, og ofte med det, idiotisk. Begge sidene av de yngre politiske segmentene er idiotiske, hvilket gir enda mer spillerom til gamle gærninger av diverse. Dette utgjør sådan et meget forsterkende forhold og ond sirkel i det moderne massedemokratiet.

Men sammenlignet med det som er standarden for imperier, nemlig Romerriket, så vil det Amerikanske imperiet, med all sin krigs-hissige og ekstravagante, ikke-produktive base og stagnerte moment, gå til grunne og eventuelt selv-segregere langt raskere enn Romerrikets kollaps, som gikk over flere hundre år etter fragmenteringen.

Om man leser brevvekslinger mellom provinsielle og prominente ledere under romerrikets kollaps, kan man få øye på mye av det samme symptomatiske snakket som i dag preger vår egen sivilisasjons krakking, deriblant dårligere veier, «dyrtid», vold, dekadanse og så videre, men uten at man gir noe klart utrykk for at imperiet var under en overordnet undergang. Dagens snakk og konvensjonspolitiske engasjement i masse-/alternativmedier og politikk er påfallende det samme i den forstand. De snakker hele tiden som om systemet som en slags prinsipiell fremtidsgaranti.

Denne selvforherligende diskursen minner forresten også mye om hvordan f.eks. USA bla betegner seg som en garanti for «fred» og «frihet», eller hvordan «venstresiden» snakker varmt om all slags ‘kollektiv-kreativistisk’ «mangfold» og «inkludering» som utilitær-totalitær løsning på nærmest alt.

Systemet har definitivt gått langt forbi sitt rasjonelle senit, og er nå et mer «make belive», mangfoldig ‘virkeliggjøringsprosjekt’ med absurde og totalitære rasjonaliseringer fremfor et fornuftig og konsistent et. Fra et slikt system kan man ikke forvente annet enn mer forvirring og fanatisme.

Konspiratorisk kvakk

Om så attentatet på Donald Trump var iscenesatt, inkompetent tillatt, «WOKE!», en kompetent «inside job» eller åpenbar «falsk flagg», betyr aldeles ingenting når det gjelder hvor hele denne fortellingen uansett bærer hen. Det betyr heller ikke, tross den samme konvensjonelle troen som mange raskt griper til, at Trump vinner presidentvalget. Ikke for å være konsekvent kontrær, men jeg tror dette snarere styrker demokratene, spesielt om de bytter ut Biden med Gavin Newsom, som jeg for lengst har forutsett som den mest trolige løsningen på Biden-problemet. Det blir ingen «Michelle» Obama, eller Gretchen Whitmer, hvilket ville vært meget desperate nominasjoner uansett tidspress. Den eneste fra demokratene som genuint kan danke ut Trump er en Newsom, fullastet med dekadente lovord og double down’s av «demokratisk» I.D- og stimilus-politikk.

Konspiratorisk snikk-snakk og edgelorderly one-up manship er og blir diskusjonen av detaljer som det per nå er kulturelt rigget for på de fleste plattformer, og som får passerer for konvensjonell pop-kulturell konsum på begge «sider» av systempolitikken, det være «venstre- og høyresiden».

Det gjør heller ikke den minste forskjell om noen fra den vanlige grasrota, eller noe mer storstilt av komplott regissert av systemet, det vil si det mediestyrte politiske paradigmet som man fabler frem som «demokrati». Det er slik også at det demokratiske systemet spiller med en type full garanti rent politisk da det systematisk sett korrumperer fra toppen og ned, hvilket tilsier at de fleste , selv om påkaller å komme fra bunnen, alltid vil være i klypene til det rådende etablissementet.

Man kan ikke ha et politisk styringsystem som betinges og premissdefineres av «mediene», det har forhåpentligvis de fleste kritiske forstått for lengst, mens majoriteten trolig aldri vil få øynene opp for dette som grunnleggende débâcle.

Relatert: Masse-jødeløgnmediene i USA med mer hysterisk propaganda og enda en «HAT»-HOAX—«Stabbed in the eye with a flag, because she was jewish!»

Denne institusjonelle korrumperte vesentligheten innenfor «Demokratiet» og USA hindrer imidlertid ikke for at gærninger på grasrotnivå finner på å fyre av mot politikere, og spesielt ikke når man først befinner seg i en nedgangstid.

I nedgangstider og kollapser er katalysatorene for slike hendelser naturlig større og mye mer flerfoldige for den enkelte og kollektivt forsterkende, altså på en måte prisen for et «mangfold» som ikke bærer med seg noen nytte foruten det å midlertidig forsterke de kapitalistiske kreftene i middelklassen—nå a.k.a. den arbeidsfrie klassen og et samfunn av gjennomførte «papirflyttere» og kjerringstyrte menn. Norge er et særdeles godt eksempel på dette, men også deler av USA heftes av dette, dog uten en tilsvarende generøs buffer-gjørende «velferdsstat» for å effektivt nok rasjonalisere det hele bort som «utfordringer» blant annet tanke på den økende graden av arbeidsløse, ofte voldelige innvandrere eller uføretrygdede i Norge etc.

Ingen intern-ideologisk introspeksjon

Forringelsen av USA og vesten som konsept skyldes primært forråtnelsen av dets ideologiske fundament, og er forlengs forbi det kritiske stadiet hvor det kan «reddes» eller revitaliseres til noe lovende per politikk og styring-systematikk.

Om en dement korrupt dukke i Biden—«Mr. Magoo», eller en «venn av banken» ikledd oransje «hår», Donald Trump, med en bakstreversk handelspolitikk transplantert rett fra 70-tallet over på dagens amerikanske forhold, har ikke noe potensial for å i det hele tatt snu på den utviklingen og kursen som for lengst er satt. Fortids-forherligende «populistisk» politikk versus korrumpert kynisme og kontemporær korrekthet er ofte like ineffektive, men sistnevnte har mer appell i en samtidig sivilisatorisk kollaps fordi alle på toppen av systemet søker å berike seg selv fremfor å forbedre noe som helst så lenge de kan komme unna med det, hvilket alle «politikere» i det ansvarsfrie «demokratiet» gjør.

Uten noen reell opposisjon og mer faktisk fornuft og informasjon, kan dette narrspillet kalt «demokratiet» sin gang helt til det kollapser per fragmentering, og det er nettop hva som skjer.

Det finnes mange historiske punkter hvor USA ikke hadde divergert fra som kunne gjort at det hele fremdeles kunne bestå, men man kan ikke putte tannkremen tilbake i den berømte tuben. Ikke Trump, ikke Biden, ikke noen som helst eller ting som avstedkommer fra det bank- og mediestyrte «demokratiet» USA.

Vi snakker altså for det meste om hva som er ikke-reversible forhold per de politiske premissene som forestilles som mest fundamentale til USA og «vesten». Det holder ikke med et par kursendringer og noen få jobber til flere og mer verdi på børs, som Trump skrøt av. Vi snakker om en total kursendring i form av en retrett fra det pågående, og ingen politisk kandidat i dag er i stand til å engang ytre dette. Derfor er undergangen for USA sementert.

«Pessimisme» vs. Realisme

Det er forskjell på å være pessimistisk og en realist. Hvem som helst kan være en pessimist, og det krever ingen egenskaper eller evner foruten å bare være negativt innstilt. Pessimisme går på håpløshet, mens realisme går på påpeking, (selv)kritikk og konstruktiv argumentasjon fremfor rasjonaliseringer av det rådende. De alle fleste «intellektuelle» i dagens system-kollaps rasjonaliserer og bærer vann for systemet, og de tror de sådan er «kritiske».

Det samme gjelder de som er såkalt «reaksjonære», typisk høyre-populistiske religiøse fanatikere, hvilket er et stort problem i USA, og Donald Trumps største velgerbase, som han antakelig kynisk stor-manipulerer.

Relevant: Sleepy «Zoggy Donnie» 2024

Generelt er den demokratiske system-sekularismens retoriske substitutt i forhold til de religiøse’s dikotomiske begreps-nonsens-rasjonaliseringer av «godt» og «ondt», «positiv» og «giftig», altså effektivt samme nivå-orientering og grunn-appell.

«Kampen» mellom system-venstre og «alternativ-høyre» handler igrunn bare om bytte på system-dominans og ikke substans. De er også enige om det mest essensielle, og det er selvsagt også helt radikalt til det ideologiske problemet, hvilket de ofte er for dum til å forstå, og et godt argument til masse-manipulative medie-demokratiet i sin nåværende form. Donald Trump er alt annet enn en revolusjonær politiker, men snarere en slags bråkebøtte, hvilket jo kan sies å være underholdende i seg selv, men dessverre lite politisk produktivt, hvilket bare evner å enerverer den politiske opposisjonen og øke kaoset mens kompleksiteten av andre årsaker også øker.

Demokratenes «seier» i USA ’24:

Alt Demokratene trenger å gjøre er å bytte ut Biden med Newsom. Og så må de mobilisere til «valgurnene»; «kulene»—«ballots» for å virkelig slå bla. «seksualforbryteren» Donald Trump.

Fremgangsmåten for dette er veldig enkel, og det skal bli interessant om døgeniktene i «Demokratene» klarer å formulere seg frem til noe politisk pjatt tilnærmet cirka «Vi må slå tyranner som Donald Trump med stemmer, ikke vold». «Vis din avstand til vold via stemmeseddelen!», og så videre.

Dette ville være lekende og latterlig lett å koke sammen som en slags mot-kampanje, og nærmest en sikker retorisk-sofistisk-strategi til seier for «Demokratene», og det nærmest uansett papir-kandidat, for Trump er faktisk ingen sterk retoriker, og famlet svært rent faktisk i den siste debatten, det ganske så betydelig spesielt når han pratet om skatte- og pengepolitikken, men ble reddet av en åpnbart debil og enda mer ubrukelig Biden.

Relevant: Mer patetiske politiske parallellføringer: Er Donald Trump en FRP’er (Fascist, Rasist, Populist), og enda en «Hitler»?

Hvis Gavin Newsom vinner i 2024 så er det formelt sett takk og farvel til USA, og det er faktisk positivt med tanke på vesten som konsept, fordi det vil mane for en re-allokering av makt og base, og kanskje bedre bedre styringssystemer, inkludert faktisk fungerende tech-demokrati, som jeg selv også har designet fra bunnen av.

Uansett, det politiske etablissementet har for lengst spilt fallitt og er ikke verdt å fyre opp under lenger med noens entusiasme eller pågangsmot i den retning.

Det man som gjennomsnittsborger rent personlig burde gjøre er å være såpass realistisk og la dette «demokratiet» dø, eventuelt også snakke dette systemet ned så mye man evner, og kritisere alt vesentlig negativt ved det.

Man må ellers også politisk distansere seg fra systemets mange representanter og karakterer, som bare vil fortsette å insistere for de samme politiske løsningene og banalitetene, som med all rimelighet forventes å operere helt på linje med system-saligheter som «Mer demokrati, mer åpenhet» helt til «demokratiet» de fabler om blir til demografisk undergang, og deres «åpenhet» blir til kaos.