MIGA-mediekonsolideringens influenser-shilling intensiveres i desperasjon av sin ideologiske AIDS og illusoriske supremasisme

Ettersom og etter hvert som Israels kjensgjerninger og ideologiske fenomenologiske forferdeligheter kommer til syne for fotfolket, hovedsaklig via større informasjonsflyt via internett, hvorpå også den jødiske «religionen», som egentlig ikke er en religion, men mer en sadistisk svindlermetode og skrekkelig brukermanual for manipulasjon av andre folkeslag enn jødene selv, blir «delt» og ikke tatt ut av «kontekst», blir også Israels mobilisering mot denne «antisemittismen» tilsvarende sterkere. Nå hyrer de inn «influensere» for å spre den patetiske basic bitch-propagandaen sin, fordi de mister taket på ungdommen, og fordi det er bare «boomere» og et knippe av kontra-jihadkontrære tullinger igjen som tror på tøvet deres, som sender inn donasjoner, og som har fått det presentert for seg at det egentlig finnes kun to «argumenter» som gjelder når det kommer til realpolitikk i dagens «vesten»: «ISLAM!» og «,men HAMAS!».
I tillegg til «,men HAMAS!» og «ISLAM!» som argumenter, bruker MIGA-fanatikerne også «CHYNA» (Kina) som et dekke for å nå kjøpe opp TikTok for det amerikansk markedet, dette i tillegg til at jødiske aktører skryter over å allerede styre det aller meste av «hovedsstrømsmedier», konglomerater og sosiale medium fra før, samtidig som de mener det er «antisemittisme» hvis noen andre påpeker dette i en politisk kontekst, for da er det «tatt ut av kontekst», må du skjønne. Denne uheldige utviklingen for jødene har vel ingenting å gjøre med at flere mennesker delvis kommuniserer og utveksler erfaringer og ideer om dem, og da hvor fokuset dessverre fort faller på Israels handlinger i «Gaza», samt deres historiske herjinger også faller i mindre god jord, særlig blant de som engasjerer seg politisk.

Så da må jødene v. Israel sensurere «fakta», og løsningen på det er selvsagt å kjøpe opp mediene enda mer enn hva de er fra før. Oppkjøpet av TikTok er snart i stand, og er godkjent av Xi og Trump, hvilket særlig med tanke på kinesiske myndigheter har gitt grønt lys, noe som indikerer for at bare formalitetene gjenstår.
«Jødene»; her aktører som mediemogulen Larry Ellersons Oracle, Silver Lake og Andreessen Horowitz (majoriteten er jødiske eiere) kjøper altså opp flere medier, dette selvsagt for å sikre «ytringsfriheten» og «nasjonale interesser», i tillegg til at de samme skikkelsene også presser på for hatlovgivning i USA; selveste bastionen og «bolverket» for «ytringfrihet» på verdensbasis. «Demokrati» og «nasjons»- og narrativbygging. Som jeg blant annet noterte her, det handlet aldri om noe «kinesisk» sikkerhetspolitisk problem når det gjelder TikTok, men uønsket oppmerksomhet rundt jødiske spørsmål som derfor må legges under amerikansk kontroll for å sensureres bort. The Verge kommenterer:
Oracle is likely going to own a major portion of TikTok in the US. Many details of the deal are still murky, and there’s been some contradictory reporting about what will and won’t remain in ByteDance’s control. But as Clare Malone says in a recent New Yorker article, it’s unlikely the deal will do much to address any of the supposed national security concerns around TikTok and, “instead, the deal’s more immediate impact would be to bolster an emerging media conglomerate, under the auspices of the Ellison family, who are assiduously friendly to Trump.
(—-) The requirements laid out in the executive order are muddy, too. As pointed out by Rozenshtein, it states that TikTok’s new owners will gain control of the app’s code, algorithms, and content moderation decisions, while also suggesting that there will be “intense monitoring of software updates, algorithms, and data flows” by US-based security partners.
«Oracle» som korporasjon er også et klassisk eksempel på hvordan jødisk makt og rikdom fortærer og «parasitterer» på vertssamfunnet, samt at det bare mer enn hjelpes på vei av enkel tilgang på kreditt og av myndighetene selv, som også er korrupte, kjøpt og betalt; nepotisme og økonomisk korrupsjon. «Oracle», som mange andre foretak, fikk sin første kontrakt med ingen ringere enn CIA. Oppdraget samt businessmodellen generelt handler om å samle inn privat informasjon og selge den. Det samme gjelder de fleste plattformer av medier og kommunikasjon. Alt handler om avlytting, innflytelse og manipulasjon, ingen produksjon. «Facebook» m.fl. er på flere måter en karbonkopi av «Oracle», og ble også hjulpet på vei inn i det «frie markedet» av In-Q-Tel, en finans-front for amerikansk etterretning.
Ikke bare det meste av de «konservative» medie-korporasjonene mv. i USA er jødedominert og impregnert med installerte lakeier og shills av alle slag, men selvfølgelig også Kongressen i USA, noe som er tydelig for selv de minst begavede når f.eks «Bibi» Netanyahu besøker den og mottar trampeklapp i timesvis hver gang han ytrer en fis, eller når samme person «besøker» Det Hvite Hus, som i effekt, og uansett hvilket politisk parti som bebor det, de facto er Israels ambassade i USA. Jødene har også en hel haug av interesseorganisasjoner og sine egne kongresser utenom US capitol. Blant annet hvor de, igjen og igjen, skryter og syter om hverandre om at de både er «masters of the universe» men også «offer». Et skikkelig Schrodingers folk.
Men Israel kan ikke kontrollere alt selv om de kontrollerer de fleste politiske institusjoner og politikere i USA, og ellers. Israel kvasi-kontrollerer også de fleste vestlige nasjoner kulturelt samt betydelig historisk, da «kulturmarxismen» betinger det mer utsvevende av føringer og indoktrinerte forestillinger sånn ellers, f.eks. via generasjonslang Hollywood-propaganda og akademiske moral-abstraksjoner, og nå, mer «Netflix og chill»-absurditeter for barna.
«Israel» og Netanyahu selv, har kunngjort at de skal ta tilbake kontrollen over sosiale medier via å betale «influensere» 7000 dollar per innlegg, her og der. Innleggene er åpenbare. Like åpenbare som når folk bruker AI for å skrive innlegg. For det meste gjelder ordningen kvinnelige influensere, som jo sånn per naturen har det med å hore seg ut og melke diverse greier for å overleve uansett, og fordi de muligens er redd for å bli gruppevoldtatt av «Islam». Noe av det samme gjelder homofile shills, som Douglas Murray, som suger jødepikk i Tel Aviv. Så objektiv er han, og så mye har han sett.
Så man kan ikke akkurat bli veldig overrasket eller irritert over disse patetiske greiene, men det er jo litt søtt, særlig med tanke på kvinnlige influensere somliksom skal snakke om politikk fra et manus, eller verre, fra et helt skrapt og totalt tendensiøst historisk grunnlag, med en svart homofil fyr på slep. Spørsmålet dermed er hva slags effekt denne aktivismen og influenseringen egenetlig ser for seg å oppnå med å spre propaganda og erklære «krig» mot noe som er sant. Mye tider på at jødene har kommet til kort og truffet veggen, og Jonathan Greenblatt, leder av ADL, utrykkte denne desperasjonen ganske klart selv, riktignok den gang på en «hot mic»: at dette er et generasjonsproblem som ikke handler om «Høyre» eller «venstre». Det er helt korrekt, så hvorfor i det hele tatt selge helt ut og prøve? Jo, fordi folk er, som vanlig, desperate.
Selv en ihuga, kjøpt og betalt kristensionistisk grifter som Charlie Kirk, og som trist nok i seg selv nylig avgikk med førtidspensjon, nødvendigvis også måtte notere for sitt godtroende og forledede publikum, antakelig for å ikke miste all kritisk kredibilitet etter press fra andre aktører: at «jødiske donorer og interesser i hovedsak har stått for den kulturelle undermineringen». Et par uker etter ble han drept av en «trans»-fanatiker; altså også et degenerert avfallsprodukt av «kulturmarxistisk» påvirkning.
I Storbritannia blir sionistiske pseudo-patriotiske aktører som «Tommy Robinson» plastret opp som selve symbolet for opposisjon, da mot «islam», men hele greia er bare en indirekte, retningsløs front for å generere mer støtte i retning Israels kamp for… «demokratiet». Besøker man «Tommy Robinsons» profil på det latterlige mediumet xTwitter og tar en titt på tidslinjen, i tillegg til kommentarene, fremstår det nærmest som Robinson befinner seg i Tel Aviv, frequent flyer da alt handler om «Israel», mens britiske forhold egentlig forblir en kuliss, og noe han aldri har prestert å presentere et mer sammenhengende svar på uansett, ei heller var han først ute, men gjorde det til sin sak. Fyren er rett og slett en jøde-kontrollert karriere-dummy og kokainsniffende hooligan som morsomt nok ikke passerer selv den enkleste sniffetest, og som har null respeckkk der det vil gjelde og hvor skillelinjene faktisk går.
Angående xTwitter, så er det et total forfeilet sosialt medium slik jeg vurderer og har beskrevet det for lengst. Dette med tanke på grunntekniske funksjoner, som f.eks. interaksjon ned til helt generell utforming.
For det første er det fake og dominert av syntetisk aktivitet som er vanskelig å bli kvitt. For det andre, så tiltrekker det helt feil type folk med tanke på appell, innhold og algoritmisk seleksjon. For det tredje fungerer det som et effektiv adskilt, astroturfed ekkokammer med funksjoner som fungerer mot all rimelig hensikt forøvrig. For det fjerde er det en åpenbar data mining-operasjon, med masse Israelske underleverandører for å forutberegne og kontrollere narrativet. For det femte er formodentlig styrt, men ikke eid av en relativt teit og awkward gamer nerd som ikke kan mye, om noe helst, når det gjelder saker og ting han fronter, og som ikke takler den store oppmerksomheten, eller det å ha to tanker i hodet samtidig politisk. For det sjette er det et sterkt sensurerende medium, og noe som ser ut til å bare bli enda verre fremover, uten at jeg egentlig kan se hvordan dette tullet skal lykkes noe særlig. da det er dømt til å feile.
Masserapporteringen og community notes er begge en vits, og personlig har jeg blitt limited visibility’d og dermed begravd i bullshit på diverse feeds, noe som tyder på mye rart. Dette eksplititt på Kritikken-kontoen etter at jeg der omtalte Mr. Musk og «MAGA» på en mindre positiv måte. Ikke noe stort tap, da det er bare idioter på xTwitter uansett, kanskje med unntak av mine få følgere der. Jeg tror dessuten sensuren nå blir verre enn hva den har vært. Innholdet generlt er definitivt degenerativt med tanke på noen som helst politisk fremgang. Bare et show og ekkokammer for retarderte, dessverre.
Jeg ble også, ironisk nok, rapportert og fikk atter et innlegg fjernet og limitering på brukeren i forbindelse med hyllingen av ytringsfrihetsgaranterte fremstillinger av «karikaturtegninger» av Muhammed, forresten også en skikkelse jeg ikke kunne brydd meg mindre om, og som det har cirka null produktiv nytte å fjase med, det i likhet med provokatører som tror at å brenne en bok er en form for seriøs aktivisme.
Et annet veldig illustrerende eksempel på denne generelt fåfengte dikotomien og algoritme-kontrollerte, betalte kuriosadritten som passerer som diskurs på xTwitter, fant jeg tilfeldigvis i feeden mens jeg skrev denne teksten:


Legg bare merke til hvordan «Islam vs. Israel» totalt dominerer og griser til det politiske diskursrommet mellom «Høyre» og «venstresiden» i «vesten» på den ene her, og det rett etter hverandre.
Som jeg skal prøve å komme inn på nærmere nedover: dette «Debattklimaet» er som skapt for Israel og jøder, som agiterer og genererer; polariserer alt av politikk til å dreie seg om dem ved å utnytte den kulturelle destruksjonen de ønsker seg i vesten. Hvor mye fokus på nettopp Israels problemer, som de for det aller mesete steller i stand for seg selv, hadde det vært hvis det ikke var noen muslimske innvandrere i Europeiske land? I USA anvendes en litt annen retorikk og taktikk, først og fremst det at «hvis vi ikke kjemper mot islam i midtøsten, så kommer de til USA», akkurat som teateret «9/11» og «masseødeleggelsesvåpen» i Irak. Ayatollaer i Iran, Gadaffi’s folkemord, «det eneste demokrati i midtøsten» osv. osv. bla bla bla. Bare hjernedød propaganda.
«Jødene» opererer på begge sider av samfunnet, «venstre» og «høyre», og de kan gjøre det uten konsekvenser, fordi de er og blir en utgruppe, og makt har overordnet tendens til å samle seg hos små grupper som er godt organiserte, lojale og nepotistiske. Når en slik gruppe handler solidarisk og støtter egne medlemmer, får den ofte større innflytelse enn en stor, men komparativt uorganisert, mer fragmentert masse. Det har lite med andre anførte markører å gjøre, og det hjelper at all kritikk mot denne solidariske gruppen effektivt sett er det største kulturelle tabuet som er mulig og at den kontrollerer finanssektoren. Slik, enkelt sagt, styrer og har jøder styrt «vesten», og diktert det aller meste, mer eller mindre, men også via ren svindel og manipulasjon.
Israel, hovedårsaken til det meste av dagens politiske elendigheter?
Den relativt nyopprettede, jødiske pseudo-staten kjent som «Israel» er hoved-årsaken til cirka all «terror», og i alle fall all krigføring i gryta vi kaller «Midtøsten» og omegn etter det første masse-emmigrernde inntoget til «Palestina» med israelsk «pass» i 1947. Dette etter de foregående, mindre folkevandringene veldig sent på 1800-tallet, som begjært av flere jødiske intellektuelle, blant annet Hess’ nasjonalistiske helomvending bort fra Tyskland, samt det første av de flere kulturelle kollisjonene som tok til i Hebron på 1920-tallet. Det var riktignok ikke Israel eller en jøde som fant opp militær geriljataktikk, da de som regel heller får andre folkeslag til å krige og forsvare seg via finans og diverse bestikkelser. Men «terrorstaten» Israel fant definitivt og rimelig nok opp konseptet «terror» som et politisk eksportprodukt og påskudd for å få nettopp andre til å invadere diverse av sine naboer for å bygge «demokrati», dvs. installere regimekorrupte frontmenn, ofte tidligere «terrorister» fra «ISIS», en organisasjon finansiert av Israel. Det samme gjaldt «,men Hamas», og som foreløpig fungerer som et uttømmende ‘argument’ når jødene snart må ty til klassisk teppebombing av «Gaza» fordi de har brukt opp alle missilene sine fra USA til å ødelegge sykehus, fordi noen gisler ble tatt en eller annen dato; Israels «9/11», som de også sto bak, i alle fall visste om på forhånd.
Det blir vanskelig å ikke se Israel som en pariastat, og per den sensurerte historien, et pariafolk. Noen kaller jøder «parasitter» og fundamentalt underminerende. Derfor hadde vi selv i Norge «jødeparagrafen» i Grunnloven. Med tanke på fremtiden, er det ikke vanskelig å se hvilken vei det går for jødene under ett, nå når de ikke klarer å holde seg i det berømte skinnet, noe de heller ikke har mye av, hverken historisk eller fysiologisk. Jøder generelt er et svært makabert, umoralsk og myrdersk orientert folkeslag, og dette blir etter alle evner og fremstillinger projisert over på andre: Naboene.

Israel-lobbyen; e.g «AIPAC», og annet av likesinnede organisasjoner ellers utad, er kjent for å formulere politiske slagord som at «Israel er USAs viktigste allierte», og styrer det aller meste av overordnes amerikansk inn- og utenlandspolitikk, inkludert mye av såkalt vestlig imperialismer historisk, da også inkludert slavehandelen til nettopp USA og dagens finansmakt, som institusjonelt betinger USA politisk mer enn noe annet av frihet-ideologisk staffasjer. USA var egentlig aldri et land av ett folk, ei en særlig konseptuell konsistent ide mer enn det var ambisiøst, men et lappeteppe av et kontinent for korporativ opportunisme og eventuell «kapitalisme», med en «levende» konstitusjon som er blitt systematisk erodert og derogert til et mer og mer meningsløst dokument, og et samfunn som nå går mot en dypt eksistensiell «krise» jo mer dets opprinnelige grunnlag skylles bort og «frihet» som mantra virkelig kommer til foren for hva det egentlig er: uholdbart per sine rammer, og ikke minst, den politiske forvaltningen sammenlignet med hva som ble forfektet av idealisme.
Dermed er «Israels» generelle framferd også en utløsende årsak og politisk grunn til å gi «asyl» til alskens «flyktninger», dvs. for det meste opportunistiske, økonomiske «migranter» som søker til Europa, og «vesten» generelt, fordi det er bare å sette seg på et fly og kaste det opprevne passet i flydassen. Makt i et samfunn er ofte basert på myter som må holdes ved like i mangel på noe mer av funksjon og «sannhet». «Fakta» blir sådan et maktmiddel, og all ‘data’ som ikke støtter narrativet sensureres bort og kontrolleres for å unngå et «kaos» for den rådende makten som bygger sin samfunnsposisjon sådan.

Det lav-frekvente kaoset, de mange forskjellige økonomiske fortrengingene og den generelle kulturelle friksjonen masseimporten av såkalte «flyktninger» naturlig nok innebærer til «vesten», tjener flere formål: både for å verve og mobilisere ideologiske fanatikere og idioter på begge sider, og videre derav, for å berike de som befinner seg på toppen av samfunnspyramiden som må sies å styrer showet.
Kaoset, den sivilisatoriske kollapsen og den pågående stagnasjonen skjer i sakte film, og fungerer på maurnivå for å engasjere «humanister» og «menneskerettighetsaktivister», som opportunt kan presentere seg som «gode» mennesker samtidig som de får enerom tilgang på billig arbeidskraft for drittjobbene de egentlig burde hatt selv.
På den «andre siden» enerverer den samme avviklende utviklingen cirka halvparten av befolkningen, altså den økende andelen som ikke nyter like politisk og økonomisk «godt» av den samme «flerkulturelle» samfunnsforringelsen.
Fellesnevneren for begge deler av denne majoriteten er at de som regel befinner seg under nivået av selv intellektuelle middelmådigheter, og derfor er helt ute av stand til å se visse sammenhenger annet enn å pushe den politiske beleilige propagandaen de får servert fra blant annet tenketanker og politiske partier som står tilnærmet i henhold til deres egen ideologiske orientering i det liberale «Demokratiet», som i seg selv er et fundamentalt korrumperende styringskonsept, som bare ekspanderer på banaliteter slik at alt blir en eneste stor ideologisk trykkoker og ukritisk konsolideringsprosess hvor svaret på det kaotiske mangfoldet blir mer kontroll og et uunngåelig teknokrati.
Det årsaksmessige grunnlaget for kontinuerlig konflikt i «Midtøsten», men også mer delvis i Afrika og andre land historisk sett, er jødisk ekspansjonisme og kulturell subversjon, a.k.a «sionisme», som Israel-apologetiske idioter mental-ubevisst og helt historieløst som regel trivialiserer helt ned til at: «jødenes rett til eget land», dette selv om det kryr av diverse folkeslag i verden som ikke har noe eget land, og mindre skal det visst bli.

Selv om såkalt «sionisme» og særlig da dens vold- og terror-retoriske sentrisme, som fungerer som et politisk premiss for dens ekspansjonisme, ikke kan spores eksplisitt direkte tilbake til jødereligionens skrifter, lov og lære, er imidlertid dens generelle forkynnelser for ‘supremasisme’ med (mindre) tanke på menneske- og verdenssyn, helt ubestridelig det aller verste som eksisterer av menneskelig masse-idelære; «ideologi». «Jødedommen» er altså den desidert mest objektivt forkastelige, etnosentriske og brutale religionen som er formulert, og som et helt folkeslag i dag mer eller mindre opererer under for at dens inngruppe effektivt underminerer utgruppen, altså vertsnasjoner.
Det jødiske maktspillet har vært såpass integrert i «vesten» historisk, på mange måter og forskjellige steder, at gjennomsnittlige idioter og ubevisste nærmest tar det som gitt, og som del av sin egen kultur og religion, da i særdeles kristne og etterkrigs-generasjonen av «boomere», som er blitt fullstendig flasket opp med et helt fullstendig inkonsekvent, skrømtet menneske-eksepsjonelt samtidig som jødisk offernarrativ, belagt av ubevisst synd- og skyldbaserte forestillinger, altså noe som også er uhyrlig kongruent med det kristne budskapet ellers.
Dette «kristne» trosbudskapet er en konsekvent kreasjon, og sådan i beste fall, en reaksjon på jødedommen, og som jødene i dag aktivt appellerer til for å sikre seg «støtte» i sin forferdelige framferd, blant annet på folkemordet på Gaza, dog dette er bare en mikroskopisk del i det historiske og ideologiske bildet sett under ett, og som idiotene, i sin fullstendige intellektuell forvirring og fallitt aldri har «studert». Men den store naiviteten og ukritiske forestillinger om historien forblir normalen, nettopp fordi «systemet» rundt dem ikke tillater slik kritik og granskning, fordi dette er såkalt «antisemittisme», og at kampen som «jødene» kjemper og «forsvarer» seg mot, handler i realiteten om å bevare sin «overlegne», «utvalgte» og finans-dominante politiske posisjon mens det forfektes som et nytt «Holocaust» hver gang noen hever hånden og stiller spørsmål ved hele det «sionistiske» prosjektets projiseringer.
Midt oppe i dette her har Donald Trump vært en katastrofe for «USA» som et prosjekt for en slags gjenoppretting. Det er bare blitt en salig fortsettelse av de samme grunn-fallittene som intensiverer stagnasjonen av det amerikanske samfunnet. Snart er det bare relativt mindre lommer igjen av denne gjevheten og ånden. Konturene av katastrofen var synlig i 2017, mens jeg under valgkampen i 2016 var håpefull i 2016. I 2020 var det dog helt klart, selv om noen av USAs storbyer for mindre bereiste nordmenn virker storslagne, ordentlige og mektige, er det bare en glassfasade og et «show room» av tapt storhetstid.
I opptakten til 2024 var det smertelig åpenbart at Trump er en fattig, og fullfinansiert Israelsk/jødisk frontfigur; en showman og allerede en politisk fiasko på de aller fleste politiske områder han han forsøkt seg på, men som lever videre på fumene av falsk demokratisk debatt, falske og fingerte medie-drama og ene kvasi-kritikk som består av relativt irrelevante banaliteter og diverse absurde sidespor når det gjelder den faktiske retningen USA beveger seg i.
Den aller verste presidenten for USA, men da mer i en motsatt målestokk, det vil si tilsynelatende bort fra de mer opprinnelige idealene, blir således en blanding mellom det verdens-demokratiske prosjektet som Woodrow Wilson ble plukket opp på gata og fullfinansiert av sine jødiske bakmenn til å gå foran med, og som på flere måter kulminerte i Roosevelts kamp med «The New Deal», da satt opp mot den tyske «New World Order»; et begrep som amerikanske politikere som Bush gjorde til sitt, og som nå desperat forvaltes som deres verdensarv.
Men når den såkalte «politikken» som føres, i sitt opprinnelige ideologiske utgangspunkt og puerilitet er så forutinntatt og kontrollert som den er, svekkes premisset om «demokrati». Uavhengig av dette blir også spørsmålet om hvordan «ytringsfriheten» egentlig fungerer, i den grad forskjellene i samfunnet øker, fundamentalt. Å da forvente at en stadig mer innskrenket, modifisert og statskontrollert «ytringsfrihet» skal kunne veie opp, klargjøre og rydde i disse vesentlig forskjellige synspunkter og kulturelle forankringer, er det samme som å tro på julenissen, eller at jødene er vestens «allierte» mer enn hva de historisk har vært manipulatorer og utnyttere av. Ja, som sagt før, Israel og jødene går tunge tider i mørke nå, og er tydelig desperate. De sier de trenger en ny «plan», og mitt råd vil være å slutte å bombe babyer på TV og kanskje begynne å roe litt ned på denne patetiske generasjonslange retardbaserte boomer-retorikken om at de er uskyldige offer og at deres egen religion, bestialsk og blodtørst som den er, kanskje ikke er så mye bedre enn «ISLAM».
Dette tror jeg kan lønne seg på sikt for dem, ellers vil Israelske menn få hard Irske kvinnfolk på nakken, og kanskje langt verre enn som så.

