Intellektuell intermedio: Hva er liksom «Woke»?
Noen lurte på hvorfor jeg ikke skriver mer om «Woke» som «herjer i Vesten», og noen etterlyste en ny «artikkel», så her er det raskt noe smågreier. Svaret på det første spørsmålet er ganske enkelt det at fenomenet «woke» er kun egentlig bare en ny manifestasjon og spinnhyss som venstreekstrem aktivisme bruker fordi de selv ikke forstår hva dets politiske hensikt egentlig er, ser ut eller i det hele tatt hvordan man skulle få det til å teoretisk faktisk fungere.
«Woke» er altså bare enda mer «sloganeering»; en sak uten videre substans, men med et tilsvarende massivt propaganda-potensial, fordi samfunnet består av så mange skakkjørte og misforstående idioter, da spesielt på venstresiden, som innad i demografien eksemplifiserer den nye styrken i demokratiet, hvilket er svakhet.
De svake i samfunnet stiller fra et lovgivningsperspektiv, altså staten, relativt sådan sterkest av alle. «Demokrati», «likestilling» og omfordeling (sosialisme) er svært konseptuelt kongruent, og handler i essens om bla. å ta fra de produktive og gi til de svake slik at man gir utrykk for at «samfunnet» fungerer.
Og jeg kunne ikke brydd meg mindre om å sjekke den evt. substansielle ideologiske bakgrunnsdefinisjonen for «woke», som «anti-fascistene», dvs. kulturmarxistpakket, forstår det som, fordi disse forstår som oftest aldeles ingenting. Selv ikke deres egne største kampsaker. Så forvirrede er disse folka. Man kan ikke bruke mer tid på deres galskap, men selvsagt, dette er nå en «verdi» i «demokratiet», for alle skal jo ikke bare høres, men få sine rettigheter derav, argumentasjonen forøvrig er det ikke så farlig med.
«Woke» er bare et mindre tegn i tiden, men ikke noe levedyktig embryo, bare Enda en emblematikk og symptom på demokratiets oppløsning og undergang. Det er også ganske åpenbart at det er en mer syntetisk sak med tanke på hva den «konservative» «opposisjonen» klarer å koke opp og forestille som politiske fiendebilder for å berettiget seg utad som relevant. «Konservatisme» er fullstendig meningsløst uten en radikal motpart. Det er et symbiose-forhold som virkelig egner seg for begge vis-à-vis f.eks. det abstrakte fenomenet «The ratchet effect» o.l.
Fordi «politikk» er et skakkjørt konsept, dvs. det defineres på en likefrem og «moderne» måte med sitt konvensjonelle høyre-venstre-spektrum, som ikke engang evner å ta høyde for det mest fundamentale, nemlig at «demokrati», og især det moderne masse-demokratiet, tenderer mot mer og mer sosialisme uansett, dvs. enten en større eller mer inngripende stat, evt begge, ergo totalitarisme.
Relevant: Document.no: «Hva er årsaken til fascismen i liberale USA?» Svar: «Konservatisme» og «demokrati»
De latterlige politiske og ideologiske forståelsene som sirkulerer i «demokratiet» er derfor noe som først og fremst har sitt berømte ‘utgangspunkt’ i det demokrati-ideologiske systemiske, noe som fører til en ytterligere dysfunksjon med tanke på nødvendig selv-erkjennelse av dets effekt og behov for f.eks. reform, evt. begrensinger. I dag skal derimot demokratiet bare utvides og eskaleres. «Alle» skal visstnok «stemme», noe som forsåvidt ikke har mye med «demokrati» å gjøre, men snarere bare en gimmick og et artefakt fra antikken. Samtidig ender man opp med en fallitt av en ideologisk forståelsesform og styre, til og med når det gjelder å bare kunne beskrive politikken over en lengre tid enn et par tiår med forandringer. Dette altså fordi det er «venstresiden» som per den demokratisk-endemiske definisjonen over, nå står for all radikal forandring, mens «høyresiden» bare står i stampe og maser med sin kokette «konservatisme».
«Woke» er med andre ord bare en forlengelse og mindre aksentuering av det rent aktivistiske i det større politiske aspektet. Et renn i den store strømmen av venstreekstrem og utagerende diarè-politikk, som nå er blitt nærmest fullstendig normalisert i «vesten». USA, med sine internproblemer, diskrimineringshysteri og demografikomposisjon samt konstitusjonelle utradering, fører det hele an. Norge og norske politikere i parti-«demokratiet», følger bare etter og kaver etter masse-appell som bøndene i byen de er. Massemediene bistår oppvigleriet med spredning av idiotisk hysteri som vanlig.
Relevant: Den falske, ubrukelige og demokratiske «elitens» samfunnsfallitt og korrumpering
At all politikk generelt går mot venstre, er i Norge selvsagt indikativt med at «Høyre» ikke er noe annet enn en gjeng fjollete nisser og et sosialistparti med blått skjegg samt en kakespisende hval som «leder». Alle partier i Norge er radikalt sosialistiske, men nå med en med universell, marxistisk velferdsstat for øyet, hvor moralkapitalistiske verdier og vanlige midler ut til et importert «mangfold», helliger målet mer enn noe annet tenkelig.
Man forstår hvor irrelevant «woke» egentlig alltid var med tanke på reell relevant politisk substans når man kan se at selveste «SNL» i USA for lengst parodierte det som:
Å henge seg opp i «woke» ditt og datt er og blir en svært billig distraksjon for folk flest uten fornuft og samling til å fokusere på den underliggende årsakene som muliggjør galskapen.
Det hele starter med «demokrati», likestilling, «likeverd», feilslått bondeoppgjør og dens «egalitarisme», som ikke kjenner noen grenser, noe masseinnvandringen til Europa og USA er et mer bokstavelige eksempler på.
De som går imot venstresidens kontinuerlige forandring mot forfall, blir ironisk nok idiotforklart som f.eks. «fascistiske» av idiotfolket selv, som står sammen med korporasjonene og systemet under ett. Dette er bare mulig i et svært forvirret system, med svært forskrudde individer, eller, anti-individ, noe alle «woke»-tilhenger egentlig er; kollektivister av verste sort. Rent søppel. Og jeg ser ingen grunn til å skrive om slikt søppel, som burde vært «diskriminert» helt ned i bunn, hvor de og deres gnål hører hjemme.
Relatert, «klassikeren» som kanskje bedre enn noe annet demonstrerer den intellektuelle essensen innad Woke-bevegelsens tilbakeståenhet:
