Blitznew𐌔: Året 2022

Blitznew𐌔: Året 2022
2022 har vĂŠrt et veldig 'rĂždt' Ă„r, og mer skal det bli i det nye

Året 2022 var preget av konflikt, og som vi skal se, blir det blir det nok verre i ’23. Alt i alt sĂ„ synes jeg at «nyhetsbildet» i 2022 har vĂŠrt temmelig tafatt og lite interessant. Vi har heller ikke fĂ„tt den Ăžkende «polariseringen» som vi burde hĂ„pet pĂ„ med tanke pĂ„ nye initiativ og mer produktive retninger politisk.

Det er den fabrikkerte konsensuspolitikken som styrer, og den er til de grader ‘venstrebetinget’, altsĂ„, «venstresidens» politiske aktivisme og polemiske akking gĂ„r effektivt bare ut pĂ„ Ă„ fĂ„ mer av det som allerede er nedfelt og praktisert. Det har veldig lite med fornuft eller fakta Ă„ gjĂžre. PĂ„ den andre siden stĂ„r det man i noen saker kan kalle sanne «hĂžyrefolk», ekskl. «konservative», og denne sanne opposisjonen fĂ„r ingenting. Det er fremdeles en god del ting som mĂ„ avvente, evt. kollektivt og intellektuelt «akselleseres» fĂžr vi ser virkningene.

Uansett, Folk Flestℱ befatter seg stort sett med Ă„ klage pĂ„ prisĂžkningen (som de ikke forstĂ„r) samt strĂžmkrise, drivstoff, standard ‘tobakk/lakrispipe/smĂ„godt-akk og sĂ„ videre. Disse kan ikke lites pĂ„ for noen endring. De fĂžlger bare narrativene som legges foran dem, og slik har det alltid vĂŠrt. De bevisstlĂžse og den snusfornuftige er effektivt det samme.

Disse folkene har til felles at de via ulike innfallsvinkler og intellekt, er ekstremt begrenset nĂ„r det kommer til Ă„ forstĂ„ hvordan ting henger sammen og hva dette «samfunnet» er og er pĂ„ vei hen. ‘Myopismen’ og konformismen er i all hovedsak de faktorene som gjĂžr at systemet bare gĂ„r og gĂ„r videre, helt til det gĂ„r i grĂžfta. Året 2022 er et sted nĂŠrmere denne grĂžfta, men ikke nĂŠrme nok til at folk skal innse alvoret. Det tuter og gĂ„r videre enda en dag, et Ă„r, kanskje et tiĂ„r til.

Utvalgte saker fra 2022:

7. januar | FĂžrste xenotransplantasjon av grisehjerte til menneske feilet

Bartley Griffith er en hjertekirurg ved University of Maryland, Baltimore, som sier at han har utfÞrt over tusen hjertetransplantasjoner i lÞpet av en karriere over fire tiÄr. Men 7. januar i Är utfÞrte Griffith en operasjon ulik noen annen. Han transplanterte et grisehjerte til et menneske for fÞrste gang.

Men 60 dager senere dĂžde pasienten i koma, og legene kunne ikke identifisere en spesifikk dĂždsĂ„rsak. Hjertet ble inflammatorisk og ‘eksploderte’. Svarene pĂ„ hvorfor har fĂžrst nĂ„ begynt Ă„ komme frem etter at teamet til Griffith publiserte rapporten om den historiske operasjonen i The New England Journal of Medicine. Å vurdere Ă„rsakene til at Bennett kan ha dĂždd vil hjelpe leger nĂ„r de forbereder seg pĂ„ fremtidige grisehjertetransplantasjoner.

Millioner av Ă„r med genetisk spesialisering kan nok ikka bare overfĂžres fra Ăšn organisme til en annen. Her er det alt for mye Ă„ ta hĂžyde for. Fremtiden er syntetisk organdyrking, eventuelt organsanking fra kinesiske dissidenter.

28. januar | Antallet COVID-kvaksine-inokuleringer passerer 10 milliarder

PĂ„ litt mer enn ett Ă„r har ti milliarder doser covid-19-vaksiner blitt administrert globalt i det som har blitt det stĂžrste vaksinasjonsprogrammet i historien. Mange nasjoner begynte Ă„ rulle ut vaksiner sent i 2020 og tidlig i 2021, og siden den gang har mer enn 60 % av verdens befolkning – 4,8 milliarder mennesker – mottatt minst Ă©n dose av en av mer enn 20 forskjellige godkjente COVID-19-vaksiner

Og i midten av august var antallet passert 12.5 milliarder doser. Vestlige land klart i fĂžringen, og Norge blant verdenstoppene, som vanlig, med 93% av befolkningen kvaksinerte idioter. Er man en virkelig en «elite» som Ăžnsker Ă„ ta livet av folk i vesten for Ă„ innfĂžre en ny planetĂŠr orden—nĂŠrmest frivillig og ganske raskt, sĂ„ er Norge et eksempel til etterfĂžlgelse.

I kjÞlvannet ser vi nÄ at mange dÞr av merkelige helseproblemer, ganske raskt, og mange er syke(re). Hvordan det hele vil arte seg fremover med tanke pÄ folkehelse, er usikkert.

Jeg er ganske selvsagt fullstendig ukvaksinert og lever enda! Ikke dĂ„rlig. Hadde alle vĂŠrt bare om sĂ„ en prosent like kritisk som meg, sĂ„ mĂ„tte «Big pharma»-svindlerne gjort karriere som tiggere i knallhard konkurranse med Romafolket. Tedros forsnakker seg og later til at «boostere» benyttes til «Ă„ drepe barn»:

9. februar | «Stort fusjonsfysisk gjennombrudd»

Europeiske forskere sier at de har gjort et stort gjennombrudd i deres sĂžken etter Ă„ utvikle praktisk kjernefysisk fusjon, energiprosessen som driver stjernene. Det britiske JET-laboratoriet har knust sin egen verdensrekord for mengden energi det kan utvinne ved Ă„ presse sammen to former for hydrogen. Hvis kjernefysisk fusjon kan gjenskapes med hell pĂ„ jorden, holder den ut potensialet til praktisk talt ubegrensede forsyninger av ‘lavkarbon’, lavstrĂ„lingsenergi.

Eksperimentene produserte 59 megajoule energi over fem sekunder (ca 11 megawatt kraft). Dette er mer enn det dobbelte av det som ble oppnÄdd i lignende tester tilbake i 1997.

De har drevet pÄ med fusjonseksperimenter i snart 70 Är, og har ikke kommet i nÊrheten av Ä oppnÄ noe som ligner pÄ en vesentlig kjernereaksjon. Likevel hÞrer man stadig om «gjennombrudd», opptil flere ganger i 2022.

Men eksperimentene som utfÞres per i dag gÄr snarere ut pÄ Ä finne spor av fusjonistisk kjernereaksjoner. Man kan vel kalle det meste for «fremgang» sÄ lenge konteksten er utydelig eller ikke spesielt strabasiÞs. Hvis en kjedereaksjon i disse eksperimentene, per definisjon, skjedde, sÄ skulle alle elementene av en slik konvertering, fra masse til energi, ogsÄ inntruffet. Det i likhet med enkle fisjonsreaksjoner, men dette ser man altsÄ ikke mye av.

I stedet gĂ„r eksperimentene ut pĂ„ Ă„ finne balansen mellom energien som hypotetisk kreves for igangsettingen av fusjonsreaksjoner, og derav et produktivt utbytte av en viss varighet som gĂ„r over tilfĂžringen av energi. Realiteten er nok enklere det at stjerner drives av fisjon under enorm gravitasjon— ikke «fusjon». Manifestasjonen av sĂ„kalt fusjon er trolig subsidiĂŠrt av fisjon, det under eksepsjonelt stor gravitasjon, en slags «kvantemessig turboeffekt», om man vil. Dessuten er varmeeffektene av fusjon, om sĂ„ teoretisk korrekt, en ganske banal anvendelse med tanke pĂ„ mekanisk energieffektivitet bare for Ă„ simpelthen varme opp vann.

Ligningene, og det ellers teoretiske grunnlaget man har utledet konseptet fusjonsenergi pÄ, er objektivt av en ekstremt sprikende art, og er i det hele tatt langt fra noen sterk vitenskapelig konsensus.

Det aller meste av vitenskapens hypoteser er og vil alltid vÊre feil, fordi dette er den naturlige konsekvensen av nÞdvendig bred spekulasjon. Og nÄr man blander inn mye penger, kan disse feilaktige hypotesene og lange mindre vitenskapelige spekulasjonene leve mye lengre enn om de nÊrmest var mer implisitt sanne.

21. februar | Russland iverksetter militÊrt «fredsarbeid» i Ukraina

Vladimir Putin har beordret militÊret sitt til Ä gÄ inn i de russiskkontrollerte omrÄdene i sÞrÞst-Ukraina etter en beslutning om Ä anerkjenne territoriene som uavhengige stater. Beslutningen om Ä sende troppene hans for Ä utfÞre «fredsbevarende oppgaver» vil bli sett pÄ i Ukraina og av andre vestlige allierte som en okkupasjon av regionen og sannsynligvis utlÞse tÞffe sanksjoner og en ukrainsk militÊrrespons.

Den «spesielle militÊroperasjonen» ble formalisert i form av to traktatdokumenter som Putin signerte med lederne av separatistrepublikkene tirsdag. Den tredje artikkelen i traktatene sÞrget for «implementering av fredsbevarende funksjoner av den russiske fÞderasjonens vÊpnede styrker» i de selvutnevnte folkerepublikkene Luhansk og Donetsk, som Ukraina og det meste av verden ser pÄ sitt suverene territorium.

Putin gjĂžr bare som de krigs-hissende og sionistiske «neo-konservative» har drevet pĂ„ med i mange tiĂ„r, med sin «nasjonsbygging» og «demokratisering». SĂ„nn sett gambler USA med andre nasjoners liv som innsats i jag etter sine egne interesser. Det har ikke noe med «demokrati» Ă„ gjĂžre. Demokrati er dessuten et helt utpreget ‘fadesesystem’ fullt av funksjonelle forledelser som har null overlevelses-dyktighet og gavn for folk flest. Det er der for Ă„ tjene elitepolitikerklassen og korporasjonene. Det er et desentraliserende politisk verktĂžy for Ă„ undergrave nasjonal og folkelig suverenitet—for stykke opp makten og gjĂžre politikere ansvarslĂžse samtidig som man holder illusjonen av «frie» og betydelige valg i live.

Russland har sagt at «nok er nok»; ikke noe mer demokrati-demagagoisk imperalisme fra USA og «vesten». Dette forklarer ogsÄ hvorfor Putin ikke gikk til FN for Ä evt. fÄ i stand fredsstyrker pÄ bakken i de Russiskvennlige «folkerepublikkene». FN styres av bakmennene og interessene i det (((atlantiske))) USA, og ville i det hele tatt forkastet selve premisset om at noen slik «fred» var nÞdvendig i Ukraina. De ville benektet det. Putin skjÞnte vel dette, og sÄ ingen annen mÄte enn Ä gÄ inn militÊrt selv. Men russerne har vÊrt naive, og har mÄttet betale for sin naivitet. NATO-proxykrigen er pÄ mange mÄter en mye mer beleilig mÄte for bla. USA Ä svekke Russland enn en Äpen konfrontasjon. Derfor vil dette fortsette.

14. mai | «Ukraina vinner Melodi Grand prix»

Ukraina, og Kalush Orchestra med lÄten «Stefania» er vinneren av Eurovision Song Contest 2022, en av de mest visuelt stimulerende forestillingene pÄ europeisk TV.

Og hvem i helvete husker denne sangen? Trolig bare dĂžde ukrainske soldater..

8. juli | Vellykket attentat mot tidligere japansk statsminister, Shinzo Abe

Den mistenkte i attentatet pÄ Shinzo Abe brukte en hÄndlaget pistol for Ä drepe Japans tidligere statsminister, sier politiet uttalte at de fant flere hÄndlagde vÄpen hjemme hos den mistenkte, Tetsuya Yamagami, 41. Abe ble skutt pÄ to ganger bakfra mens han holdt en kampanjetale i det sÞrlige Japan, og fikk sÄr i nakken og brystet. Han ble fraktet til sykehus, men ble erklÊrt dÞd omtrent fem timer senere.

Japan er vel riktig Ă„ betegne litt som et «rotterace»-samfunn hvor det for mange enten «koker over» eller at man bare dropper ut. Å ta ut sin frustrasjon pĂ„ elitene; Ă„ bli «hĂžrt» er visst en del av demokratiet. Men nĂ„r dette bare er en overfladisk forestilling uten rot i praksis, vil enkelte ty til alternative mĂ„ter Ă„ utrykke misnĂžye pĂ„. Slike hendelser vil man nok se mer og mer av foruten arbeidskolonier i Asia, spesielt relativt sĂ„dan i vesten.

SÄkalte «skoleskytinger» o.l er sÄdan en populÊr «demokratisk arena» for mange desillusjonerte i USA og vesten. Slik en utvikling gÄr som «hÄnd i hanske» for «myndighetene», som pÄ den mÄten unngÄr Ä bli plaffet ned selv samtidig som volds-narrativene forsyner dem med pseudo-argumentasjon for at staten kan ta mer og mer kontroll over befolkningen.

7. august | Domenet «Kritikken.no» erverves, og fĂžrste «publisering» er ute 9. august

8. september | Dronning Elizabeth II er dĂžd

Dronning Elizabeth II, Storbritannias lengstsittende monark, er dÞd. Hun dÞde pÄ landstedet «Balmoral» i en alder av 96 etter Ä ha regjert i 70 Är. Hun dÞde fredelig torsdag ettermiddag pÄ sin skotske eiendom, hvor hun hadde tilbrakt store deler av sommeren. Dronningen kom til tronen i 1952 og var vitne til enorme sosiale endringer.

Og mer «sosiale endringer» er pĂ„ gang i Storbritannia: London er nĂ„ knapt 1/3 britisk. Resten er rusk og rask fra andre land, inkludert…Albania! Landet er snart borte vekk etnisk sett og delvis ogsĂ„ kulturelt langt fĂžr Ă„rhundreskiftet. Synd at «dronningen» ikke levde sĂ„ lenge at hun fikk smake enda mer kebab og curry.

12-14. september | Mange drept i «sporadiske sammenstÞt» mellom armenske og aserbajdsjanske, kirgisiske og tadsjikiske tropper

Mer enn 100 armenske soldater har blitt drept i grensesammenstÞt med Aserbajdsjan siden mandag, har den armenske statsministeren Nikol Pashinyan sagt. Aserbajdsjan sa torsdag at 71 soldater hadde blitt drept i kamper som begge sider skylder pÄ den andre. Det er den siste i en rekke langvarige konflikter mellom de to tidligere sovjetrepublikkene om den omstridte Nagorno-Karabakh-regionen.

Mye hottentotteri og «monkey business» i disse liksomlandene. Slike hendelser sier ogsĂ„ mye om de kulturelle og etniske gemyttene pĂ„ begge sider. Dette er ogsĂ„ noe man ser overalt utenom den vestlige verden, spesielt i Afrika. Å hente inn slike folk, fra slike pseudo-nasjoner, er en form for politisk galskap og folkelig ekstremisme i seg selv.

28. oktober | Elon Musk sikrer seg eierskap i Twitter

Musk uttalte han ikke Ăžnsker at plattformen skal bli et ‘ekkokammer’ for hat og splittelse. «Twitter kan Ă„penbart ikke bli et fritt for alle helvete, hvor alt kan sies uten konsekvenser!» tvitret Musk. Overtakelsen har fĂžrt til diskusjon blant Twitter-brukere om hvordan plattformen vil se ut under Musks eierskap.

Twitter som konsept er litt teit. Men det fungerer bra som en propagandaplatform, per design. Dette ble misbrukt akkurat pÄ denne mÄtem, og man endte opp med at «venstresiden» blant annet ved hjelp av sterk sensur og utestegning skapte seg et alternativt faktaunivers der inne. NÄ har denne sensuren gÄtt noe tilbake, men motsetningene vil som fÞlge bare vokse og platformen er egentlig dÞdfÞdt konseptuelt. Det er en arena hvor middelmÄdigeter kappes etter Ä servere og appellerer til det som er bak alt er intellektuelt ekvivalent med fisevitser og barnehagementalitskap.

ForstÄr eller bryr egentlig Musk og hans medinvestorer seg om hva som er begrensingene og den eventuelle skjebnen til Twitter? Summen de betalte tyder ikke pÄ det.

30. oktober | Lula da Silva vinner det brasilianske presidentvalget foran Bolsonaro

Luiz Inacio Lula da Silva beseiret president Jair Bolsonaro knepent i et omvalg sÞndag som markerte et fantastisk comeback for den venstreorienterte tidligere presidenten og slutten pÄ Brasils mest hÞyreorienterte regjering pÄ flere tiÄr. Brasils hÞyeste valgdomstol erklÊrte Lula som den neste presidenten, med 50,9 % av stemmene mot 49,1 % for Bolsonaro. Den 77 Är gamle Lulas innsettelse er planlagt til 1. januar.

Brasil er skakkjÞrt og trolig ekstremt korrupt og korrumpert av vestlige aktÞrer. Anklagene om valgfusk har sÄdan nÊrmest garantert noe for seg. Brasil preges av den samme korporative og nyfascistiske fremarsjen og politikken som USA. Det eneste som gjÞr at den ikke er likte totalitÊr i Brasil som i USA, er at lese- og skriveferdighetene i Brasil er langt under USA. Der hvor fattigdommen i Brasil herjer for fullt, sÄ har folk nok med Ä unngÄ Ä bli skutt av yrkeskriminelle og deres lÞpegutter. Volden i Brasil er pÄ et helt absurd nivÄ. Dette hÞrer vi ikke noe om i vesten, og hvorfor ikke? Jo, fordi dette ville med en gang kick-startet «rasistiske» debatter nÄr man ser pÄ demografien hvor denne volden foregÄr.

15. november | Verdens populasjon nÄr 8 milliarder mennesker

Mer mennesker, betyr flere problemer. Mer er det ikke Ă„ si. Men trenden er klar: de fattige formerer seg helt vanvittig og per masse skviser de ut mer intelligente. Dette skjer pĂ„ en global, og internasjonal skala. «Befolkningseksplosjonene» i Afrika og Asia er inkongruent med vestlig Ă„pne grenser-politikk, «velferdsstat», og ‘bistandstandsmani’ betinget av bĂ„de tradisjonell og sekulĂŠr «arvesynd».

Grensene mĂ„ stenges og bistandsprogrammene stenges helt ned. Man mĂ„ lĂŠre, eller i verste fall tvinge de fattige landene med ‘tĂžff kjĂŠrlighet’ Ă„ leve etter sine faktiske forutsetninger. Hvis ikke, vil problemene bare fortsette og vesten begraves av flyktninger som flykter fra egen elendighet.

16. november | NASAs «Artemis 1» prÞver Ä dra til mÄnen

Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa har skutt opp sin kraftigste rakett noensinne fra Cape Canaveral i Florida. Det 100 meter hÞye Artemis-kjÞretÞyet klatret mot himmelen i en fantastisk blanding av lys og lyd. MÄlet var Ä kaste en astronautkapsel i retning av mÄnen. Dette romfartÞyet, kjent som «Orion», er ubemannet for akkurat denne flyvningen, men hvis alt fungerer som det skal, vil folk klatre ombord for fremtidige oppdrag som gÄr til mÄnens overflate.

55 Är etter Apollo 8 gjorde det samme, uten problemer, visstnok, og det i tillegg til at den var bemannet, sÄ skal NASA ha oss til Ä tro at Artemis 1 er noe spesielt. Det henger, som vanlig lite pÄ greip fra NASA a.k.a «Never a straight answer».

SÄ er du sikker pÄ at mennesker noen gang faktisk gÄtt pÄ mÄnen? Nei, veldig lite tyder pÄ dette skjedde og er mulig selv i dag, foruten massiv propaganda og elendige TV-triks fra 60-tallet og «boomers» som mener Ä ha opplevd noe spesielt da de sÄ noe pÄ TV.

19. desember | Politikere skal redde verden, igjen; signerer avtale om Ă„ stoppe evolusjonen

Flere av verdens regjeringer har signert en avtale for Ă„ stoppe Ăždeleggelsen av jordens Ăžkosystemer, men avtalen ser ut til Ă„ ha blitt tvunget gjennom av den kinesiske presidenten, og ignorerer innvendingene fra noen afrikanske stater.

Etter mer enn fire Ă„r med forhandlinger, gjentatte forsinkelser pĂ„ grunn av Covid-19-pandemien og samtaler inn i natt til sĂžndag i Montreal, signerte nesten 200 land – men ikke USA eller Vatikanet – en avtale pĂ„ «Cop15» for biologisk mangfold, som var vertet av Canada og Kina, for Ă„ sette menneskeheten pĂ„ vei til Ă„ leve i harmoni med naturen ved midten av Ă„rhundret.

Verdens Þkosystemer forandrer seg alltid. Mennesket kan ikke stoppe endringen, men kan pÄ visse mÄter forandre endringene som skjer. Arter dÞr naturlig ut som fÞlge av overspesialisering. Dette er enkel evolusjonslÊre. NÄr en organisme er overspesialisert, sÄ kan man ikke redde den noe sÊrlig.

Forurensningen fortsetter, spesielt i Asia. Det burde vÊrt adressert, men det man heller gjÞr er Ä forplikte seg til Ä opprette visse reservater slik at man skal gi inntrykk at man verner noe av det som i det store og hele blir Ä vurdere som sentimentale «verdier» enn faktisk natur og Þkologi.

29. desember | Netanyahu tilbake som statsminister

Israels parlament har sverget inn Benjamin Netanyahu som statsminister, og har innviet landets mest hÞyreekstreme og religiÞst konservative regjering i historien. Netanyahu, 73, avla ed torsdag etter at Israels parlament, «Knesset», vedtok en tillitserklÊring til hans nye regjering.
Av parlamentets 120 medlemmer stemte 63 for den nye regjeringen, med 54 stemmer mot. Hans ed markerer en personlig retur til makten og ankomsten av en regjering som har utlÞst frykt blant palestinere sÄ vel som venstreorienterte israelere.

Denne fyren er en kjeltring og veldig uspiselig. Som politisk «hard liner» ser man rett gjennom hans lÞgner, men sÄnn sett er han et pefekt og passelig statsoverhode for Israel. Israel mÄ bare kjÞre pÄ med sitt, men holde dette innenfor sine grenser. Et par raketter i Þst og vest, her og der, sier seg selv. Kanskje vi skal sende vÄpen til Palestina for Ä fÄ fred pÄ sabbaten?

30. desember | Jens Stoltenberg vil ha mer vÄpen for Ä fÄ fred i Ukraina

NATOs generalsekretÊr Jens Stoltenberg oppfordret NATOs medlemsland til Ä levere flere vÄpen til Ukraina, ifÞlge et intervju publisert fredag. «Jeg oppfordrer allierte til Ä gjÞre mer. Det er i alle vÄre sikkerhetsinteresser Ä sÞrge for at Ukraina vinner og (Russlands president Vladimir) Putin ikke vinner», sa Stoltenberg til det tyske nyhetsbyrÄet DPA. Han sa at det kanskje var enda viktigere at Ukraina fÄr nok ammunisjon til systemene som allerede er pÄ plass, og la til at behovet for ammunisjon og reservedeler var «enormt».

Jens Stoltenberg ser ut som en redd hund pÄ dypt vann der han figurerer i NATO. Han prater bare systemets nonsens. En vemmelig fyr, som heller ikke, enda, kan engelsk. Komptetent er han i hvert fall ikke.

NĂ„ er det mer vĂ„pen som skal fĂ„ freden pĂ„ plass.. Hva kan man si om denne idioten som ikke allerede er sagt? «Mer demokrati og mer Ă„penhet»—«Mer vĂ„pen, mer fred!» Dette er hva som skjer nĂ„r man opphĂžyer bakstreverske idioter til frontmenn og «ledere»; Absurditeter og bakvendtland-aktige uttalelser som legger til grunn for mer helvete gjennom sĂ„kalte «gode intensjoner».

Denne Jens Stoltenberg burde pensjonere seg, og NATO har ikke noe de skulle ha sagt i Ukraina, fordi Ukraina er ikke et NATO-land. Dette er spillereglene som de burde vĂŠre, men det driter selvsagt hyklere og fanatikere fullstendig i.

Konflikten i Ukraina vil ikke stoppe opp som fÞlge av mer vÄpen eller «mer demokrati», snarere tvert imot. Antakeligvis er Stoltenberg sÄ dum at han faktisk tror pÄ sin egen retorikk. Det er helt fantastisk. Vi venter pÄ mer underholdning av samme kvalitet fra den kanten i det nye Äret, som jeg ikke tror kommer til Ä skuffe pÄ den mÄten.

Ha champagneflaskene pÄ kjÞl.

Kritikken.no

Kritikken.no

RedaktĂžr