Apollos månelanderabusrditeter og merkeligheter 1/33
Artemis II, NASAs måneprogram nummer to, er i gang, men ikke så i gang som mange kanskje ønsker å tro, hovedsakelig fordi de ikke har særlig peiling på hva de snakker om, og heller flyter på myter eller snusfornutige forestillinger kontrært til kritikere, det vel å merke av alle ‘slag’. Dette inkluderer de med kognitiv kapasitet med akutte slagpasienter som trenger defibrillering, da det er mye rart som rører seg i befolkningen, uavhengig tematikkens tekniske betingelser og dybde man kan fordype seg i.
Min posisjon angående månelandingene mellom 1969-72 er helt klart den at «vi» var ikke der, og at intensjonen, fra starten av, da kunngjøringen fra Kennedy i 1961, riktignok var reell og genuin per ambisjon, men at de innså at forutsetningene rett og slett ikke var på plass i tide. «Vi» har vært på Månen med sonder og roboter, til og med med esktremofile biologiske vesener i bane rundt den, men ikke mennesker på selve måneoverflaten og tilbake. Artemisprogrammet er langt unna dette i dag. De har ikke engang den samme raketten som trengs for å lande på Månen, som før. I stedet flyr de rundt Månen, noe som skulle være en relativ enkel operasjon.
Man får «tro» hva man vil, men ingen «bevis» er gode nok per nå til å feste særlig lit til fortellingene fra sekstitallet.
Snarer er det veldig mye som skurrer med tanke på månelander-forestillingen og det offisielle narrativet, samt det tekniske, og inkludert dagens forsøk med Orion og Artemis, som tyder på at ting er ikke slik man har blitt fortalt, og forsøkt latterliggjort av andre, som oftest ikke vet noen ting om selve ferden, selv «eksperter» på Apollo, som det i dag ikke er mange av, dels fordi de fleste som jobbet på det er døde, med mye fanboys og revisjonister igjen, evident nok også indikert av NASAs mangel og «ødeleggelse» av sin egen Apolloteknologi.
Relevant: NASA prøver å dra til månen—igjen
De aller, aller fleste har ikke engang intellektuelle forutsetninger til å vurdere enkle begreper i bruk, eller koble en ledning eller konstruer noe som helst i sin lille hverdag, eller i alle fall å tenke utenfor rammene av hva de er blitt fortalt og ofte særlig indoktrinerte til å «tro».
Månelanderhistorien belager seg på nettopp denne kollektive forgodtbefinnende ignoransen, og det er slik med alt.
Vi må la bedømmelsen, og bevisføringen fortsette, og sådan, med tiden se om NASA faktisk klarer å materialisere noe som helst annet i kontekst av Månen enn hva som per nå bare er et TV-show.
Igjen, jeg sier ikke at romferd er «umulig», eller at Månen ikke eksisterer, eller at jorden er flat, osv. Min posisjon er at vi, mennesket, ikke har satt vår fot på Månen, og at dette i stedet ble iscenesatt, og at det selvsagt ikke var «umulig» å dekke over, noe som er et slags argument folk prøver seg med.
Min prediksjon angående Artemis videre, er at det ikke kommer særlig langt. Det blir ingen ny månelanding, selv om det ikke er umulig og selv teknologien har gått betydelig fremover siden 50-tallet, da dette startet og baserte seg på. Men det krever fremdeles mye mer å holde folk i live på Månen, f.eks. bare med tanke på ventilasjon i romdraktene, avfall, og månelanderen, som da blir tema her.
«Månebildene»
Vi starter undersøkelsen rundt månelanderen. Det finnes titusenvis av bilder fra Månen, angivelig tatt på Månen. Idioter vil jo da selvsagt kutte tråden der, men bildene er, blant mye annet, en kilde til videre berettiget skeptisisme og mange merkeligheter.
Konstrukskonen av månelanderen brukt på sekstitallet, og den tilsvarende doningen som NASA den dag i dag, ikke har noe teknisk svar på, og som det har outsourcet til SpaceX og Blue origin, er mildt sagt et absurd skue. Det er også flere tegn til at det hele var juks og iscenesatte saker, der de til og med var såpass lite varsomme, antakelig med anke på diskresjon, at de brukte samme «månelander» på Apollo 15 og 17, noe som selvsagt formelt er umulig, men tilsynelatende tilfellet, det i så fall om man først tar seg bryet med å bla gjennom tusenvis av bilder og studerer disse enkeltvis, ofte i timesvis for merkelige detaljer, dette offisielle bilder; «bevisene», fra NASAs eget galleri.
Først, ta en titt på disse to bildene fra NASA, begge av månelanderen «LEM», men på to helt ulike «måneferder»: Apollo 15, august 1971, og Apollo 17, desember 1972. Bildearkivet ligger fremdeles ute for offentligheten, nettopp som «bevis».
AS15-87-11842HR (NASA-arkivlink) Originalbilder for referanse.
(klikk for zoom)
Dette er bare ett av flere hundre bilder «tatt på Månen», og et relativt kjedelig et, av månelanderens nedre del, dyse, og noe skrap på bakken. «Månelanderen» er i og for seg selv skrap, og den har dessuten en skrapaktig detalj i nettopp dette henseende som er mildt sagt oppsiktsvekkende og mistenkelig i det videre, dog ekstremt skjult, tilsynelatende usynlig, med mindre man først er ultraobservant.
Når vi nemlig zoomer inn på denne dysen, kan vi se, ganske så klart, en overfladisk skade, spesifikt, relativt øverst, to mindre ripe-lignende skader i kåpematerialet på rakettmotorens dyse, som i dette bildet befinner seg i skyggen. Under disse to ripe-lignende merkene, kan vi skimte to kortere striper, som vagt ser ut til å fortsette noe lengre enn de to øverste.
(klikk for zoom)
(klikk for zoom)
Dette er tydelig en type skade og avvik når man sammenligner med hele dysen, altså irregulære avvik, og det er ingenting som tilsier at dette skal ha noe for seg angående dysens funksjon. Det ser ut til å være en type skade i selve materialet, en type riss-skade, antakelig fra et slags sammenstøt, men det kan også være en legeringskade, eller et individuelt avvik i selve materialet som har kommet av andre årsaker enn sammenstøt.
Vi undersøker dernest bildearkivet fra Apollo 17, mer enn ett år senere, med en helt ny flymaskin og lander i ett.
Bildet som er av relevant interesse er AS17-147-22517HR (NASA-arkivlink).
(klikk for zoom)
Dette bildet er tatt mer på avstand enn avstanden var til månelanderbildet fra Apollo 15, men vi har fri sikt til månelanderen i sin helhet, altså den fartøyet som lander på Månen, og dets rakettmotor med dysen under.
Når vi zoomer, hardt, inn på denne dysen, og studerer den, i likhet med bildet fra Apollo 15, kan man få øye på det samme materielle avviket, det vil si «ripene» man kunne se på Apollo 15. Forskjellen er at at den relative kameravinkelen her er annerledes i forhold til fartøyet, og at dysen ikke er i skyggen. Vi kan derfor ser skaden enklere i materialet, da solen åpenbart treffer risset og reflekterer lys mye klarere enn hva som var tilfelle på Apollo 15, men skaden ser ut til å være helt identisk ut i fra det vi kan bedømme. Det er også ut som nedre del av dysen, trekkingen på dysens ende, til høyre (oransje pil), har sprukket opp og eksponert materialet under. Enda et avvik med tanke på helheten, og risset er det samme.
(klikk for zoom)
(klikk for zoom)
Materielle avvik og helt uforklarlige «løsninger», helt tilsynelatende slurvete håndtarbeid og helt vilkårlig taping av «månelanderne», med masse feil og flerrete fremtoning, er helt vanlig når man først zoomer inn og studerer disse doningene, som angivelig landet på Månen.
Vi går til da til hva som er en slags kultklassiker hos månelanderkritikerne, nemlig bilder av Apollo 11 på Månen, og nærmere inspeksjon av fartøyet.
AS11-40-5922HR (NASA-arkivlink).
(klikk for zoom)
I dette tilfellet er det verdt å peke på hvor vilkårlig og tilsynelatende lite holdbart det hele er satt sammen, med teiping av paneler og dets generelt papirlignende materiale på underside, kant og side, samt merkelige glipper i konstruksjonen sett i sin helhet. Lite som minner om presisjonsarbeid til flere milliarder dollar og menneskets største ferd.
(klikk for zoom)
Et annet bilde (over), som letter på sløret og dynen over NASAs storhet og grundighet, finner vi på bilde AS11-40-5893, fra Apollo 11, som viser månelanderfartøyets mer fra forsiden. Legg merke spesielt til naglearbeidet og hvor slitt, ujevn, skjevt og vilkårlig dette er på et material som minner mer om treverk, kryssfiner enn noe annet. Legg også merke til stagene, og det sjabre sveisearbeidet, i tillegg til flere papirlignende paneler som ser ut til å ha blåst avgårde. NASA har hevdet dette skjedde i forbindelse med en «hard landing», og mot-kritiker har også forsøkt å påstå at dette skyldes skader fra da månelanderens øvre del «tok av fra Månen», men dette gir åpenbart ingen mening og er bare bortforklaringer.
(klikk for zoom)
Et annet bilde, AS11-40-5924HR.jpg, tatt fra en annen vinkel, viser de samme panelene, og mer synlig, flere teiplignende løsninger på underkanten av hva som er måneoppskytningsdelen av «månelanderen», da de samme fartøy i ett, men med to separerende deler. Altså, en del i ett for landing, en annen, separerende for oppskytning fra Månen. Jorden på bildet, er også blitt undersøkt av uavhengige «eksperter», som konkluderte med at det er snakk om et overført komposittbilde av jorden, og hvor dessuten dimensjonen av Jorden ikke stemmer overens med hva som er å forvente av slike proporsjoner. NASA har aldri kommentert kritikk av bildene fra noen av «månelandingene».
Månebildene har og er gjenstand for mye kritikk av ulike slag, deriblant i skepsisfilmen «American Moon». Russisk AI har også, i etterkant, konkludert med at de amerikanske bildene fra «Månen» er falske fabrikkerte og iscenesatte.
Månelanderen, og dets dysekåpe med riss i, befinner seg altså angivelig fremdeles på «Månen» etter astronautene dro. Så hvordan forklarer man i så fall at den sannsynligvis samme dysen er brukt to ganger for å lande på Månen, men aldri returnert, og angivelig at det er snakk om to forskjellige, dog identiske «månefartøy? Det vil å så fall være ganske problematisk.
