Den elendige og våsete argumentasjonen for det «informasjonstotalitære skiftet»

Etter som verden vokser kvantitativt og blir ‘mindre’ i form av et mer dominerende flertall, så øker naturlig nok dumskapen og idiotien på bekostning av alt annet. Derav øker også både mulighetene og behovet for kontrollsystemer like selvsagt som de mer praktiske og infrastrukturtelle hensyn som i sammenligning til folk flest nærmest kan sies å ligge åpenbart ‘i hverdagen’.

I og med at også «demokratiet» og dens diskurs utelukkende, eller i beste fall, dreier seg om under-optimale premiss og kompromiss, og at disse samtidig videre overforenkler og segmenterer alle mulige differensieringer av enhver kritisk natur, så minsker motstanden og derfor tersklene til tyranni og totalitære tendenser nærmest kontinuerlig som følge av denne systemiske konformiteten.

Maktinteressene og «elitene» ser sitt snitt til å skaffe seg mer kontroll og makt på dumme folk, og henvender seg som vanlig til idiotene, som løper deres ærender. Ofte totalt i uvitenhet om at de er med på det de har blitt fortalt er så skummelt og fælt, på bakgrunn av diverse utvalg av tidligere ‘maktmisbrukere’, som de ble fortalt bare var «slemme» eller «onde» mennesker. Dette ikke veldig ulikt og vesentlig det samme hvordan man enkelt kan skremme barn med enkle fabler og fantasier uten at dette trenger å ha den minste rot i noen som helst virkelighet.

Agenda som bygger på agenda

Ett av disse maktinteressenes apparater og metoder er den såkalte Agenda ID2020, hvilket tar generelt sikte på å ‘koble alt med alt’, digitalt, helt til dette å omfatter alle planetens 8 milliarder mennesker.

Ikke bare er kunnskap makt, men kunnskap og informasjon om mennesker som har intet og ingen alternativer, er total makt.

Behovet og den tilhørende argumentasjonen for denne globale datainnsamlingen er generelt forestillt og formidlet av de samme trøtte entitetene, som oftest via FNs verdensinstitusjoner, med flere såkalte «private partnere» og annet av agenturer. Hva disse aktørene fronter av ‘bekymringer’ er som oftes langt fra realiteter. Kvaksinasjonene og COVID var en del av primingen og pådyttingen av noe større. «Klimakrisen» er selvsagt den største ‘forståsegpåtte’ tilstanden i det nåværende. Med «forståsegpått» mener jeg at det er en skapt tilstand, altså de tilstandene som forestilles som nødvendige på bakgrunn av intensjon fremfor det som fordrer av fysiske krav, enkelt sagt.

Argumentasjonen fra «elitene» er som vanlig helt banal, men relativt effektiv for en verden med 82 i gjennomsnittslig I.Q. Der hvor løgnene er sterke og argumentasjonen er svak, er også de såkalte hensynene helt hypotetiske, kunstige, og selvsagt, aldri særlig sannsynlige reelt, selv om det foregis slik.

Dette er hva jeg velger å kalle psykososialt ‘stress-press- og konformitetsprogrammering‘ av folks «behov». Det er en form for simpel markedskreasjon hvor man eksempelvis introduserer en falsk etterspørsel på vegnene av et allerede umyndiggjort og gjerne ufritt, fordummet folk på måter som gjør det nærmest selvsagt for dem, men det uten at de selv har skapt premissene.

Argumentasjon?

Som nevnt er aldri argumentasjonen for disse svindlene særlig god, delvis fordi disse også må operere på et visst nivå, på flere måter, for å overbevise flest mulige og regelrett presse folk til å godta tøvet på andre måter enn bare total naivitet.

Ved å konsultere «manifestet» om digital ID, som publisert på ID2020.org, får man umiddelbart en heftig dose av idioti av nokså varierende bølgelengde som bekrefter hvordan tilnærmingen er dum men åpenbart gjennomtenkt nok.

Hele «argumentet» for å implementere verdensomfattende, totalitær «ID-løsninger» starter kanskje med den største og groveste løgnen i form av det som i tiden må fortydes som hovedpremisset for folk flest, nemlig at dette handler om «menneskerettigheter», selvsagt.

Kan man først si at det handler om menneskerettigheter og i tillegg, gjerne brekkstangen «BARN!!!», så er dumme folk og idioter nokså programmerte og indoktrinerte at de med en gang er totalt parkert og overbevist. Også såkalt utdannede og «opplyste» får store problemer med å formulere noe særlig motargumentasjon mot selv slik debil retorikk.

Ut i fra manifestets punktvise poengteringer, kan man nemlig aller først lese at «Evnen til å bevise sin identitet er en fundamental og universell menneskerettighet», og at dette selvsagt også gjelder på internett. Det hele en meget absurd uttalelse, og det på mange måter.

Videre, i punkt 3 og 5:

#3 «Over 1 billion people worldwide are unable to prove their identity through any recognized means. As such, they are without the protection of law, and are unable to access basic services, participate as a citizen or voter, or transact in the modern economy. Most of those affected are children and adolescents, and many are refugees, forcibly displaced, or stateless persons.»

#5 «Everyone should be able to assert their idenity across institutional and national borders..»

Man kan også lese videre blant annet at:

«So, a large group of individuals have no digital identity and those of us that do don’t enjoy our rights to privacy, security, and choice.

Your digital identity should be yours, but it isn’t.»

(..) «A good digital identity is one that is portable, persistent, privacy-protecting, and personal.»

Kommentar

Feil, teit, og ikke-nødvendig

Tenk, en identitet som er….«personlig», da! Ikke dårlig, og ikke verst.. Hvem kan være imot noe slikt? Det må være skikkelig dumme folk, det!

Med tanke på såkalt «risiko», noe som foruten dette tilfellet er en meget feil ordbruk, så hevdes det at slike ‘utfordringer’ skal løses med kryptografiske nyvinninger, blant annet «blockchain-teknologi».

Uten å gå inn på det tekniske akkurat her, så er dette også en helt idiotisk forestillelse og useriøst formidling da blokkjedeteknologi og ID-løsninger som forespeilet av «ID2020» nødvendigvis ikke henger sammen, i det hele tatt, på et teknisk plan.

Blokkjeden og desentraliseringshensyn handler enkelt sagt om det at ingen har mer proposjonal, sannsynlig dominerende andel av databasens tekniske integritet, ergo konvensjonell kontroll. Men hvordan dette er spesielt relevant og unikt med tanke på behandling av «informasjon», biometri, uthenting med videre, som er selve meningen med en «felles dataordning for ID» til å begynne med, er ikke forenelig med blokkjede i sikkerhetsøyemed. Med andre ord, og enklere sagt, så er det bare tøv og samtids-hipp markedsføring. Med QR-koder kan man også, i tillegg, lagre og lese enda mer informasjon enn konvensjonelle strekkode-system. Dette vil man selvsagt markedsføre som «helt uungåelig», fordi det er så beleilig. Det konstante, men kanskje mindre konsekvente ‘pushet’ for å fase ut fysiske penger ligner i vesentlighet på dette.

I essens, så sentraliserer og effektiviserer digital Identifikasjon prosessene generelt dithen at alt av integrasjon, implementering, kontroll, og sosial massemanipulering blir mye enklere innenfor rekkevidden for et mindre antall personer. Det er hele poenget, og grunnen til at store korporasjoner finaniserer dette, noe som selvsagt er underkommunisert av disse idiotene, som later til som alt handler om ‘rettigheter’.

Med slike digitale databanker kan man enklere kapre, konsolidere, kontrollere folks identitet og ta eierskap over deres status, etter hvert, tilstrekkelig teknisk derogert bort andre myndigheters rekkevidde. Et enkelt eksempel er fingeravtrykk-ID som lagres digitalt. Dette kan enkelt misbrukes, med store potensielle konsekvenser for den enkelte, på flere måter enn å bare tømme en lusen bankkonto.

Korporasjonene, som allerede hamstrer persondata, nei, lever av å selge data, kan potensielt med kontroll over såkalte «ID-løsninger», redusere alt angående eksempelvis «rett og galt» til en ‘0 eller 1’, eventuelt bare med et vilkårlig tastetrykk. Det er hva de ønsker: Total teknisk oversyn, kontroll og derav total makt, det være hos teknokratene.

Innvandrere og «utsatte» grupper brukes som vanlig hyppig i runden av pseudo-argumentasjon av disse idiotene, og dette tilfellet er heller ikke noe unntak:

«Over 1 billion people worldwide are unable to prove their identity through any recognized means. As such, they are without the protection of law, and are unable to access basic services, participate as a citizen or voter, or transact in the modern economy. Most of those affected are children and adolescents, and many are refugees, forcibly displaced, or stateless persons.»

Med denne nye ID-ordningen og ‘informasjonsdiktaturet’, kan man plutselig, potensielt og simpelthen gis alt av såkalte «rettigheter» på «papiret» i form av et slikt tastetrykk. Inkludert rettigheter som statsborgerskap eller «flyktning» med ‘oppholdsrett’ etc. Alt kan legitimeres ut i fra den nye ID’en.

Dette er også et prerogativ som antakelig vil ‘skli ut’ av suverene staters kontroll om ikke alt for lenge. Konsekvensene er mer kaos med mer «demokrati»; rettigheter til alle og enhver. Mye av denne sentraliseringen skjer allerede i banksystemet, hvor penger skapes ut av intet og gis til folk uten noe spesielt oversyn. På populærspråket, når slikt dreier seg om helt ‘nødvendige’ banker, «Too big to fail», kaller man slik aktivitet for government «bail outs».

Den jevne ‘parlamentariker’ har dyttet igjennom ordninger som «ID2020» i de fleste «folkeforsamlinger» i Europa allerede uten så mye som et spørsmål eller motforestilling. Folk er for dumme, opptatte med tøv og late til forstå mye av det, i likhet med sine folke representanter, som ofte er totalt i lomma på mange av disse korporasjonene, som vanlig, altså.

Tenk, at man som såkalt folkevalgt politiker, rimelig enkelt kan finne på å innføre noe slikt inngripende med tanke på folkets identifikasjon og sikkerthet, i et allerede relativt velfungerende vestlig system, med en slik type eksempelvis emosjonell og bakvendt basert argumentasjon på vegne av folk i andre land som ikke engang klarer å utstede papirbevis, for at de skal få ‘sin identitet’? Fantastisk mental-akrobatikk.

Og dette er bare èn av de dårlige unnskyldningene som brukes som argument, ett mindre moment. Men tro ikke at alle mulige sentiment og pseudo-faktorer også vil brukes som brekkstenger av beleiligheter for å løse opp all motstand folk måtte ha for å innføre slike kontrollsystem som presenteres som ‘løsninger’ på problemer som egentlig ikke eksisterer.

Det bør påligge alle som er bevisste å motsette seg dette i den grad det er praktisk mulig. På den måten kan man i alle fall bremse tøvskapen og misbruket.