Negerkvotert forsvarsminister og nyfascistisk, nekro-mumifil makaroni-mann vil ha ny NATO-krig mot den nye «Hitler»; Putin-Russland

Krigen i Ukraina går fremdeles fremover mot Russisk seier. Mediene og «ekspertene» samt fanatikerne finner det vanskeligere å rasjonalisere sine forfektede «faktum». Etter tilbaketrekningen i oktober 2022 fra Kherson-regionen, som fikk folk til å tro at Russland nå kom til å tape, har Russland tatt flere og flere strategiske seiere, den ene etter den andre. Deriblant (igjen) i Kherson, Soledar, «kjøttkverna» i Bakhmut og Melitopol. Nylig har russerne kvernet seg videre og tatt Marinka og Avdiivka. Sistnevnte var også det siste og mest befestede stedet på hele frontlinjen og et logistisk knutepunkt, mens vestlige NATO-medier kaller alle disse seierne «symbolske». Men nå har altså alle disse symbolske seierne blitt såpass «symbolske» at krigshisserne i «Vesten» maner for at skattebetalerne deres må gå til krig mot Russland, hvis ikke kan Putin komme og ta oss alle sammen. Disse uttalelsene fra hva som er «demokratiske» døgeniktene og deres såkalte «eksperter» er helt tydelig utrykk for en desperasjon.

Det eneste som virkelig er sterkt i Vesten er dens system-propaganda og grep om indoktrineringen, men også denne er famlende og lever på lånt tid. Den «demokratiske» eliten forfekter en type «frihet» som på død og liv skal forestilles synonymt med spillfektende «demokrati», som ironisk nok potensielt ikke trues av andre enn kun deres egne idiotiske inkompetanse, og som forresten nå må fremstilles som «kriser» slik at alle må adlyde, og dette uten særlig «liberale» valg. Denne liberale ordenen, inkludert tåpeligheter som «Rules based order», er rene kvasi-akademiske staffasjekreasjoner for makt og korrupsjon, hvis ideèr er så feilsluttede at de er i ferd med å spise sine barn og seg selv.

Massekvaksinasjonen av befolkningen var riktignok et symptom på hva slags skuebrød og fallitten det hele egentlig er blitt, dog med et slags «valg» intakt, men dette var et såkalt «valg» de aller fleste gjorde feil med, og som i effekt var å forstå som en kollektiv tvangshandling. Man kunne selv oppleve å bli kastet ut og sensurert av diverse «alternative» nettsteder om man opponerte mot kvaksinene, eller på andre måter kritiserte «tiltakene» sånn ellers. Det finnes veldig liten fornuft blant de fleste. Alt er bare stort sett fjas og og regelfølging inntil man ser at det går dårlig. Hvor mange arrogante og idiotiske kvaksineforkjempere har krepert hittil? Nylig døde journalisten som kritiserte tennisspilleren Novak Djokovic for å ikke la seg kvaksinere. Ja, de beste komedier og vitser skriver seg selv..

Rasjonaliseringene i etterkant er som vanlig og som vedrørende alt annet disse finner på predikabelt patetisk nok selv om bevisene om massive skader skriver seg nesten hver dag, rett foran øynene til system-sauene selv, f.eks. i form av enorm overdødelighet selv blant de som defineres som «ung».

Relatert: Hvorfor det allerede døende «Vesten» er veldig langt fra uskyldig i Ukrainakrigen

Det er derfor også veldig viktig å alltid ha noen å skylde på når tøvet man forfekter ikke fungerer, og Putin og Russland passer som hånd i hanske etter som «vesten» svekker seg selv kronisk med bla. tulleting som «mangfold» og det som nødvendigvis er og blir nyfascistisk hykleri og systemfallitt. Det morsomme er at Russland er langt fra noen trussel, men system-propagandaapparatsjeikene kan ikke bestemme seg. I det ene øyeblikket er Russland bare en «bensinstasjon» hvis militære styrker bruker spader på fronten likt Stalingrad 1942-43. Mens i det neste øyeblikk er de en eksistensiell trussel for hele «homo-Vesten» om vi ikke stopper dem.

Disse primitive skremme-reglene fra korrpute kynikere, idioter og selvtjenende hyklerne har man hørt før. Masseødeleggelesvåpen i Irak. Libya 2011, og masse andre saker. Det samme tøvet ble hevdet i forbindelse med den dumme tullekrigen i Vietnam og Tonkin-fadesen i forkant; en annen fallitt, hvor det ble sagt at om man ikke stoppet kommunistene i Vietnam, så kom de snart til Vermont. Alt var selvsagt bare tant, fjas og beleilig spill som belønnet noen veldig få, som vanlig. I Libya skulle jo NATO bare forhindre «folkemord»..

Hva med den store ståheien og nonsens om bla. «russisk innblanding» i det amerikanske 2016-valget, som antakelig inspirerte «elitene» til å faktisk rigge og stjele valget fra Trump i 2020? Nei, man trenger ikke være original eller smart for å være effektiv i et total ukritisk og frihets-illusorisk «demokrati», som uansett går den demografiske dystopien med «åpne armer», grenser og «hjerterom» for alt og alle. Derfor er også «demokrati» så populært som det er, fordi «eliten» kan blåse seg opp med lettjente penger i form av skattekroner og fungere som nikkedukker for den (demokratiske) minoritets-korporative monopolismen, hvilket til dels definerer hva jeg fremstiller som dagens (liberale) «Nyfascisme»—statskapitalistisk korporatisme, med mer et snev av statssubsidiert skinnhellig «demokrati», hvor også den korporative kapital-kontrollen innebærer en helt distinkt nok slags ‘sentral-syndikalksime’, med helt typiske totalitære mekanismer intakt til tross for sitt «frie» ideologi. Legg i så måte også samtidig merke til at alle dagens politikere meget sjelden tar begrepet «frihet» i sin munn. Nå handler det meste om som sagt «kriser», og «samhold»; en form for ukritisk , komplimentert kollektivisme som trumfer alt og alle andre, spesielt «vanlige» folk, som helst skal medie-indoktrineres slik at de ikke utgjør noen som helst potensiell politisk motstand til hva som systemet selv legger opp til.

Relatert: Lapsing on democratic deception dialectics and corporate coercion

USA er en ting. De har satt kursen mot å være unntaket og «verdenspoliti» siden ca 1805 , og forestiller at de må holde dette gående, for forestillingen for idiotene er den at hvis ikke, så er det jo så mange «onde» i her verden som vil USA og «vesten» «vondt». Mange idioter mener fremdeles oppkoket om at «Islamister» angivelig «hater amerikansk frihet».

Også i Norge må dette selvbedrag-opplegget sies å ha lyktes meget «godt», og denne ukritiske, patetiske «samfunns»-tilstanden av fritt, likt og fredefult ditt og datt, er dermed hva folk så forbinder med tilstanden av «demokrati», og som må beskyttes for enhver pris, til og med potensielt atomkrig, hvilket forsåvidt er den mest patetiske dikotomien «demokratiet» klarer å stille opp. «Demokrati eller død», for å si det essensielt nok.

«Demokratiet» Ukraina, ferdig før det startet

Etter mine egne omsvøpsfrie beregninger, så kunne krigen i Ukraina være et faktum ferdig fra og med tidligst 27 måneder fra starten. I skrivende stund betyr det at krigen på tidligst mulig tidspunkt kunne vært avgjort om 3 måneder mtp. forsyninger og rater av fremrykninger basert på artilleri-kapasitet.

Ukrainerne har forsvart seg godt med artilleri, men ammunisjons-mangelen er nå alvorlig. Selv president-komikveldklovnen innrømmer dette, men antakelig skummes mye av disse overføringene til slike som ham og av de diverse «støttespillerne» på Ukrainsk side. Mange av disse midlene som kunne gått til materiell har nok heller funnet veien ned i dette «sluket». Ukraina var av selv «vestlige» medier hyppig sitert som det «mest korrupte» landet i Europa, men dette var altså før man begynte å kaste penger dit.

Et mer konvensjonelt og rimelig tidspunkt for denne krigens slutt ligger rundt november 2024, mens maksimum-estimatet for slutt er november 2025.

Relevant: Kaldt og kvantitativt om den kommende slutten på katastrofekrigen for ukrainerne; Sender nå kvinner til frontlinjen for å «beseire» Russland

Mer rask regning viser at russerne hittil har vunnet 72% av alle slag på østfronten, og 57% av alle totale militærslag. Ukraina er imidlertid snart totalslaktet og utradert som nasjon, fordi «demokrati», altså «vestlig» «frihet» skal jo koste noe..

Den kalde krigen er altså ikke død, men snarere ganske så levende. Noe av grunnen er at den institusjonelle makten tjener på å opprettholde visse syndebukker samt fiendebilder.

Dette gjelder også såkalte «eksperter», hvis jobb er å gå mest mulig i takt med det totalitære systemet de misforstår som «fritt», og «mangfoldig». Det finnes f.eks ikke noe sunt menings-mangfold i norske aviser. Det er helt sterilt og ubrukelig-snusfornftig. Selv fiendebildene disse åpenbart genererer frem, desperat nok, er også sterkt ideologisk initiert og invertert. Jeg mistenker også at det kan tillegges et aspekt av projisert misunnelse og selvhat for samfunnet man nærmest tvinges til hylle; heile.

Eksempelvis «liberalismen», som av de fleste systempropagandistene og idiotene sier å ha seiret, og som i dag utgjør den «liberale tankens» ordener, har i realiteten snarere feilet og blitt mer og mer selv-malignant mer enn hva den har utrettet av goder idéer ellers. Bevisene er overalt. Hvorfor snakkes det for eksempel hele tiden så mye om såkalt «bærekraftighet» om samfunnet vi har og hadde var så fantastisk og naturlig gjennomtenkt og evt. «rettferdig?

«Demokratiet» må hele tiden blant annet ekspandere dets eget rasjonalistiske repertoar fremfor alt hva som er rasjonelt og faktisk rimelig. Hvis ikke dør det ut via stagnasjon, en mer funksjonell tilstand hvor bla. politikerklassen og disse elitene sakte men sikkert omkalfatret til stille arbeidshester og byråkratiske slitere.

Relevant: Feildiagnostiske foreldelser, ‘anti-sosiale medier’ samt flere demokratiske fallitter

Idéen; idelogikkens praktikable nytte og appell døde snarere med Berlinmuren og jernteppets fall, da hva den faktisk kunne sies å «ha», var selve tanken om den ufeilbare, «frie» liberalismen, hvis ‘komparative fordel’ «døde» da den ikke lenger hadde noen stor og fæl syndebukk å sammenligne og forestille sine prinsipielle verdier med, og en ideologi som sikkert kan sies å ha lidd ‘teoretiske’ tap helt siden den gang.

Det som så sto, og hos visse fanatikere fremdeles står igjen av substans, er mer eller mindre et sjabre sett av forfektede ‘kontrær-idéer’, ofte stammende fra de reaksjonær-definerte og ideologi-fabrikkerte epoketidene, hvor tilstandene var helt andre. Forestillingene som hentes derfa, for å så ideologisk inkorpereres og institueres i dag, er vanligvis veldig løst basert, og egentlig mer galt utledet fra diverse rettslige «frihets-prinsipper», men dette uten særlig praktisk oppfinnsomhet og klare rammer foruten, i Norges tilfelle, kopieringen av konstitusjonelle idealer (fra den amerikanske konstitusjonen), men med på «kjøpet», et meget ukritisk, folkelig naivt og politisk opportunt grunnlag for å forlede flest mulige under illusjonen av et «fritt og åpent samfunn ene og alene. Tanken om den gode tanke var altså nok for et «godt» samfunn, men vi ser nå at dette var også bare atter en dum illusjon og tåpelig lovnad om en slags sekulær samfunns frelse og falskt kollektiv som det heller ikke er verdt å dø for med mindre man er en vaskeekte systemidiot eller ideolog-fanatiker, noe f.eks de fleste franskmenn i dag sier nei til.

Relatert: «Demonstrasjonene» i Frankrike demonstrerer det fremtidige fallet av Europas nasjoner, folk og «demokrati»

Men hvorfor majoriteten av franskmenn sier nei er dog et videre spørsmål. Ja, hvorfor skal Muslim-Mustafa’s i Frankrike, et land som knapt henger sammen selv, og som befinner seg i en tilstand av lav-terskelsvis borgerkrig, gå hen og kjempe for et «Frankrike», og evt. dø for makaronimannens tåpeligheter i Ukraina. For en såkalt «statsleder» hyret inn fra de varmeste bank-kretser, har ei kone som ser ut som et lik, og som knapt tillot det franske flagget under sin egen innsvergelse, men som helst stuer alt dette bak EU-flagget?

Den nasjonal-etniske homogeniteten, dvs. inkludert den originale kollektive villigheten for å dø for «land» og frender er ikke lenger et faktum, hvilket er enda et bevis på hvor fortørnet og desperate dagens «demokratiske» eliter faktisk er når det gjelder selv virkelighetene av hva som passerer som deres egen politikk i effekt. Det beviser også hvor prinsipielt grandiost, realitetsfjernt og praktisk svakt det demokratiske samfunnet er i praksis, men politikerne vil ha mer. «Mer demokrati, mer frihet».

Men «moderne» massedemokrati er og blir nødvendigvis et dystopi-system i hendene på korrupte pseudo-eliter, og ikke noe annet. Det er desperate tider for de mange demokrati-fjols i disse dager. De fortsatt mange som insisterer og forsøker å forsvare dette systemet, er nå helt klart mer våre menings-fiender enn våre venner. Denne ordenen, dets ideologiske visjoner og praktisk gale forestillinger, er av den største blindskap og falskhet som verden trolig har sett.