Med Bakhmut i grus, følger trolig begynnelsen på NATO-narrativets kollaps og slutten på «NWOs»«frihetsmonopol»
Russland vinner krigen om og i Ukraina. Det er bare et spørsmål hvordan og når. Ren ønsketenking og massemedienes moralisme, for alt det er verdt som psykologisk substans for lettpåvirkelige fjols, stopper ikke slikt prat kuler, missiler og krutt. Sannheten er at det fremdeles krever «to for å danse tango», og at denne konflikten kunne vært unngått om USA v/NATO ikke agiterte slik de har gjort.
Snu ‘tegningen’ mtp. interessene det i denne konflikten var snakk om og bakgrunn for, og USA hadde for lengst bombardert og fått med hele NATO inn i en lignende krigstilling, og det med mye mindre av konsekvens til grunn. Dette er de sedvanemessige spillereglene som bla. USA har gjort til lov (for dem selv) og standard praksis i sin rolle som «verdenspoliti» og moralmakt. At Russland reagerer, og benytter seg av samme retorikk og fremgangsmåter, er sånn sett alt annet enn uforståelig.
Det ser ut til at krigen går i retning av det jeg simpelthen antok som det mest sannsynlige utviklingsscenario allerede i august, da narrativene som ble pumpet ut fra vestlige «nyhetsbyråer», stort sett dreide seg om hvor mye mer Russland, Russland, av alle, kunne holde fast og fortsette krigføringen mtp. en ønsketenkt isolert og sanksjons-tynget økonomi og det som ble fremstilt som en vaklevoren krigs-industriell base. Dette var alltid feilforestilt fakta, som jeg også påpekte i samme skriveri, og stort sett bare forhåpninger idioter uten peiling på økonomi, handel og verdens virkeligheter generelt, hadde å by på som «copium» for massene.
A) Russland holder det gående mye lenger enn hva «ekspertene» tror de kan, og til slutt vinner nok verdifulle områder som berettigghør «spesialoperasjonen» under ett, deriblant at Ukraina ender opp uten havner, og søker en fredsavtale som er mye, mye dårligere enn hva Ukraina og klovnen Voldymor kunne fått på forhånd uten å miste det som til slutt blir noe rundt 150.000+ soldater i tillegg til sivile. Ukraina har allerede mistet minst 60.000.
Den ganske naive og dumme drømmen om at Russland skal bare gi opp, eller gå tom, fortsetter fremdeles som det største, første og trolig siste håpet for Ukraina. Russlands seier i Bakhmut, 20 mai, blir selvsagt også rasjonalisert til det latterlige, men realiteten er at denne skansen var den største, hvor Ukraina og NATO-landenes støtte gjorde seg mest gjeldende, og nå er den tapt, sammen med et stort antall soldater, som angivelig døde for «ingenting av verdi» jf. Bakhmut by, ifølge Ukrainas LGHBGHTBEHtQBHBHDBS?+-+-«president»?
Narrativene og rasjonaliseringene bort fra realiteten i krigen, er hva som styrer samt holder pengestrømmen og våpenleveransene til Ukraina i live. Den menneskelige mekanismen bak er såre enkel: De som sitter på pengene er proporsjonalt lengst unna krigens harde realiteter, og kan holde liv i den lengst mulig, imens blør folk ihjel for nært sagt ingenting og en konflikt som spiller veldig liten rolle mtp. de faktiske premissene som lå til grunn for den. I stedet har vi fått mer av det vanlige, «prinsipielle» tompreiket og spørsmål vedrørende blant annet verdien av «demokrati» eller ikke; «selvstyre» og «autonomi», for pro-russiske eller pro-ukrainske fraksjoner. Det hele iblandet en hel masse sikkerhetspolitisk-konvensjonelt maktspill vedrørende utplassering av mellomdistanse-raketter, rør om såkalt «rakettskjold», EU og «forsvarsalliansen» NATOs ekspansjon og transformasjon til angreps-allianse. En skikkelig sliten smørje, noe egentlig ganske så fjernt fra realitetenes verden, men ikke i «politikkens».
Våroffensiven?
Den mye omtalte Ukrainske «våroffensiven» uteblir foreløpig, og er en fortsettelse av rasjonaliseringene ellers. Men den er en helt nødvendig forutsetning for å holde ‘håpet’ oppe for vesten, og deres symbolske, symbiotiske forhold med Ukraina. Likevel, uten lovnader og etter hvert resultater av at Ukraina evt. setter inn en produktiv motoffensiv; en faktisk sådan sammenlignet med propagandatriks samt vedrørende den tidligere Russiske tilbaketrekningen, og re-organiseringen til hva som hittil har vært den Russiske vinter- og motoffensiven, så minker det både av penger og våpenleveranser fra vesten.
Men det kan gå lenger enn langt, i og med at krigen i Ukraina er og blir et realpolitisk og ideologisk prestisjeprosjekt for USA og NATO, og en relativt billig metode sådan, og for visse, en meget berikende affære, våpenprodusentene. Slik er ‘mølla’ i den militaristiske stormakten USA. Empirien for dette er overveldende og ellers uangripelig fakta, med mindre man er komplett fjern. Men rasjonaliseringene vil, som sagt, fortsette. Alle mener jo noe om krigen. «Alle», men det burde de ikke gjøre. Mange burde i tillegg vært på mentalsykehus for lengst, deriblant flere av transene som Ukraina har tatt inn i forsvaret sitt.
Ut i fra det jeg gidder å lese, fra begge sider av konflikten, syntetisert av de mange sterkt motgående beretningene samlet sett, så tviler jeg således på at denne motoffensiven fra Ukraina i det hele tatt vil kunne manifestere seg noe særlig. Det blir nok med litt mer skuespill, falske påstander om nedskutte ditt og datt, attentatforsøk, små og store forsøk på sabotasje av mindre viktig infrastruktur, som kan reparerer relativt raskt. Generelt: «Lights, Camera, Action»-greier, og selvsagt, masse rasjonaliseringer fra propagandamediene deretter. Selvsagt, heller ikke Wagner-gruppens leder, Jevgenij Prigozjins sprell kan man stole» på, da han åpenbart er hvor han er for å blant annet så beleilig tvil og desinformasjon utad. Wagner-gruppen kommer selvsagt heller ikke til å trekke seg ut noen steder, men fortsette der hvor det er mest beleilig for Russland, og hvor den kan levere varene, selv med store initielle tap, som deretter rasjonaliseres med propaganda og annet av sprell, hvilket trolig er Prigozjins hovedoppgave, for noen militærleder er han ikke.
Motsetningene og maktforholdet mtp. krigsindustriene involvert, Folk Flest-fanatismen, majoritetsmoralismen og den anti-intellektuelle ideologiske krigføring som fungerer i mente, vil gjøre at denne krigen varer lenge, trolig helt inntil Ukraina er helt skrapt for mannskap mot et land som har 16x mer soldater m.m., eller at regimet der kapitulerer. Forhandlinger som gjør at Russland sementerer sin strategiske posisjon er ikke enda helt moden. Det kommer tidligst til høsten? Piers Morgan har nok rett i èn ting her, i utveklsingen med denne snusfornuftige fjollen Hitchens 0.5, og det er at Russland per nå ganske sikkert ikke vil gå med på noen tilnærmede premisser som inkluderer å evt. avgi territoriet de gjennom strid nå kontrollerer, og således rettmessig vunnet.
Strategien og suksessen i Bakhmut, for russernes del, indikerer hvordan det vil arte seg ellers: Enorme tap av personell på ukrainsk side, i bytte for den tiden som trengs og fungerer som en strategisk byggestein/bremsekloss, slik at man kan bygge opp større reserver, hvor russerne er overlegne, samtidig som de systematisk bombarderer Ukrainske våpenlager og div. av forsvarsskanser.
Dette er meget konvensjonelt og selvfølgelig, og dernest også noe Ukraina, og deres operatører nå forsøker å fremstille tilfellet som—at Bakhmut «bare» var en slik smart «bremsekloss» for å samtidig bygge opp til den store stormen, som skal frigjøre hele landet, hvilket selvsagt er en løgn basert på et slags håp. Det er estimert at Ukraina mistet alt fra 75.000 til 125.000 soldater bare i og rundt Bakhmut, hvilket er et estimat som går ganske greit opp under det jeg selv løst «spådde» om i august til september.
Om disse estimatene som det nå regnes på av flere er noe i nærheten av edruelige, så har det i så fall vært et skikkelig skandaløst sjakktrekk fra Ukraina, instruert av det kommende moralistiske og økonomiske konkursboet NATO og USA, og deres moralistiske monopol på internasjonal «sannhet».
