Sleepy «Zoggy Donnie» 2024
Donald J. Trump har annonsert at han stiller til Presidentvalget 2024. Det er lite å forundre seg over, blant annet fordi dette på ingen måter kommer som noen overraskelse.
Trump ble nok frastjålet valget i 2020, og har nok alene på bakgrunn av det en slags revansjelyst fordi han føler seg snytt. De som ikke engang holder muligheten åpen for at valg i USA faktisk kan manipuleres slik at de såkalt kan «stjeles», relativt enkelt, og dessuten slippe unna med valgfusk slikt fordi rettssystemet i USA på mange måter er strukturelt skakkjørt og inkompetent til å overprøve slike tvister, er irrelevante å diskutere med.
Dette er folk som egentlig ikke har særlig inngående kunnskaper om helt fundamentale faktorer nødvendig til å belyse sannsynlighetene, hverken angående enkelte menneskers maktbehov, interessegrupper, «sump-symbiosene» i Washington, USA generelt, dets juridisk spilleregler og begrensninger som rettsvesen.
Det sagt, så er jeg personlig ikke veldig vennlig innstilt til Trump som President. Det er mye man faktisk kan kritisere Trump for, ulikt det «venstrefolk» og idioter ellers forsøker å komme med, a la «rasist», «narsissist», «gal», og slike ting.
Først og fremst er det Trumps økonomiske politikk jeg har et problem med. Den er utdatert og ikke veldig langsiktig orientert og sådan reaksjonært betinget. Er den verre enn å flagge alt ut til andre lavkost-land, som demokratene i effekt stiller seg bak som sin økonomiske modell? Dette kan diskuteres, og det kommer meget an på hvem og hvilke formål eksplisitt man argumenterer på vegne av, hvilket begynner å bli mange forskjellige parter og «hensyn» etter som demokratiet galskap ekspanderer.
Generelt blir det også vanskelig, fordi de allerede dynamiske realiteten som styrer den ‘industrielle globalismen’ er ikke noe man kan re-konfigurere på dagen eller leke symbolpolitisk med, noe man kan anklage Trump for å ha gjort. At ‘kasino-børsen’ klatrer har lite med den faktiske økonomien, produksjonen og videre vekstvilkår vilkår å gjøre, selv om idioter, inkludert Trump selv, skryter voldsomt av slike «bragder». Trump i sin ignoranse og inkompetanse pushet blant annet også kvaksinene samt andre alternative behandlinger som bare var tøv, pseudo-medisin, svindel og delvis fanatisk kontrarisk konformitet i hans velgerbase.
Også Trumps lefling med sionisme er nokså åpenbar, men dette er riktignok ikke særpreget ham, bortsett fra at hele hans familie, bla. i likhet med Bidens, mer eller mindre er gift med jøder og ihuga sionister. Trumps datter, Tiffany Trump, giftet seg forleden med en dverg fra Libanon, så denne Trump-klanen begynner etter hvert å bli meget «multikulturell». Jeg har mye mer.
Men Trump foretok seg også noe mer konkret som jeg mener var positivt da han var president. Først og aller fremst, så er Trumps fokus, som egentlig fikk ham valgt, på «ulovlig innvandring» det aller viktigste. Hvor vellykket ideen hans om en stor «grensemur» var og fremdeles er, reiser flere spørsmål enn sikre svar. Men det å stoppe den kategorisk ødeleggende og ukontrollerte innvandringen er et nødvendig premiss for å i det hele tatt kalle en nasjon for en nasjon, per definisjon. Å leie inn folk på arbeidskontrakter er en økonomisk mulighet og eventuelt løsning på alt det som foregis som fordeler og ulemper med massiv innvandring av idiotiske og ignorante politikere..
Trump markerte seg og trakk USA ut av den idiotiske og svindlerartige Paris-avtalen. Han økte støtten til amerikanske bønder, hvilket jeg kan prinsipielt kan stille meg bak uavhengig det aller meste politisk. Det ble også et generelt fokus på å dimensjonere ned foregående føderale reguleringer som hemmet økonomiske initiativ under Trump, hvilket er en tilnærming som er i tråd med den amerikanske entreprenørånden.
Blir Trump President, igjen?
Mange mener at Trump er for gammel, diskreditert og utslått og mye annet snakk. Folk flest har som regel bare dumme innvendinger til hvorfor Trump formodentlig ikke bør velges. Noe av denne kritikken kan jeg være enig i, men problemet er at hvem skal i så fall ta hans plass? Jeg ser ingen aktuelle.
Den nærmeste er per nå Ron DeSantis; en jeg oppfatter som en total sjarlatan og dressert maktspiller, som i tillegg simpelthen ‘aper’ etter Trump, selv når det gjelder gestikuleringene. DeSantis er således helt åpenbart en mer «farlig mann» enn Trump er. Men folk flest er nok så dumme at de lar seg lure av denne politiske dikotomien; dette falske valget, mellom eventuelt Trump/DeSantis, om det skulle gå så langt.
Jeg ‘støttet’ Trump i 2016, og jeg satte mye penger på at han skulle vinne, veldig tidlig i valgkampen hans, og vant sådan mye da han omsider vant. Dette var da Hillary Clinton nærmest var «garantert» å vinne.
Det kommende valget ser mer usikkert ut med tanke på kandidatene. Ikke bli overrasket om transe-fjoller som «Michelle» Obama fort blir en «snakkis» og nomineres i mangel på noe som helst annet å ta av.
USA har jo allerede valgt inn en debil slagpasient som senator i John Fetterman.
Om det Republikanske rottepartiet har noen som helst teft, så vil de selvsagt forsøke å manøvrere Trump og hans «Mini-me», DeSantis, sammen som President- og visepresidentkandidat. Skjer ikke dette, så er det åpenbart at alt er bare enda mer tøvete enn hva opplegget allerede fremstår som. Topartisystemet er dessuten helt korrumpert og nærmest gjennomkorrupt.
Personlig håper jeg at USA som union, for sin egen skyld, ramler fra hverandre før 2024, selv om dette konvensjonelt, selvsagt, trenger langt mer tid. Målet må være å omorganiserer seg og sine delstater utenom sentralstyringen fra «sumpene» i Washington og omegn. Men historien viser at ting må gå sitt løp og folk flest utsettes for mye elendighet før noen endring følgelig finner sted.
Realiteten er at USA er et forfeilet «multi-etnisk» samfunn som er på vei å oppløse seg selv, (nesten) uansett «leder» som velges. Levetiden for USA som et «foregangsland» er relativt snart over, og vil snarere nærme seg et samfunn som i vesentlighet minner om dagens voldelige og ‘korporative’ Brasil. Det eneste hovedsaklige av funksjon som holder USA oppe og med et visst moment er dets militærteknologiske forsprang, derav også dets ‘petrodollarhegemoni‘. Men slikt har det med å svikte før man forstår hva som har hendt, likt hvordan økonomien fort kan komme på avveie uten en mer rimelig produksjonsbalanse. Alt dette, spesielt så, innebærer at man henter sin utenrikspolitisk makt på bakgrunn av ens overlegne innovasjonsstyrke; en utenrikspolitikk som USA har livnæret seg på i drøyt 80 år.
Men denne realpolitiske maktfaktoren er konstituert av mindre faktorer, og disse minker for hver dag som går, og den teknologiske utviklingen mitigeres. Det samtidig som USAs konkurrenter tilnærmer og tilegner seg mye av de samme kapasitetene og ambisjonene.
Alle vestlige land har fulgt «oppskriften» på en «stormakt» a la USA, men vi burde selvsagt har gjort akkurat det motsatte enn det som ble forsøkt som «normalt» der i gården, og vil således etter hvert opphøre samme vesentlige vis hvordan USA har degenerert fra og med midten av 60-tallet.
Det er ikke så viktig hvem som vinner eller ikke, fordi USA som samfunn og stormakt ligger allerede på sitt dødsleie, og med resten av «vesten» på følge.
