Nick Fuentes, fremtidig, «hatefull» president (i USA), holder hus

Fra Wikipedia: «Nicholas Joseph Fuentes (born August 18, 1998) is a far-right American white supremacist, political commentator and live streamer. A former YouTuber, his channel was permanently suspended in February 2020 for violating YouTube’s hate speech policy. He is known for holding antisemitic views and denying the Holocaust. Fuentes identifies as a member of the incel movement, as a supporter of authoritarian government, and as a Catholic integralist and Christian nationalist.»

Wikipedia har, etter mitt syn, en gjennomsnittrate på ca 60% når det gjelder brukbar- og gyldighet. Det samme kan sies om dets beskrivelse av Nick Fuentes, en politisk dissident og sådan reell utfordrer og eventuell erobrer av dagens forfeilede liberale eksperiment i USA. Jeg skal gå ut her og idiot- eller geniforklare hva og hvem Fuentes er og mener, fordi det klarer han forsåvidt godt selv, noe som gjør han mer enn smått interessant.

Og glem Donald Trump, Clinton-klanen, Biden, Kjøttbollen «DeSanta», neokonservative-nasjonalkonservative «shills», eller byråkrat-kommunistiske marxister, som kler seg i røde strømper og overaller mens de kurser hverandre i «fascistknusing» i sine ungdomspolitiske indoktrineringsleirer. Disse politiske personene, og deres meninger og forestillinger, er snart et forbigått og irrelevant moment i politikken. Man kan allerede observere hvordan momentet sakker akterut i de mer yngre og faktisk radikale og rebelske miljøene på «høyresiden», hvor man f.eks latterliggjør, med rette, «konservative», Big-CONservative, sionist-kompromitterte klakører som Jordan Peterson og Daily Wire osv.

Relevant: Jordan Petersons ufornuft og feighet er en fiende av fakta og fremgang for «høyresiden»

Realiteten er at den såkalte «liberalismen» og deres kokette kostebinderi er i ferd med å virkelig innhente seg selv og deres politiske representanter. «Konservatismen», som for tiden re-lanseres og politisk posisjonerer seg for å fremstå som mer tidsriktig og mer nasjonalistisk hos et økende antall disillusjonerte i det forfeilede «demokratiet», er på flere måter enn hva som skiller dem fra «liberalister», snarere nødvendiggjort av liberalismen og vil således alltid forbli like irrelevant når det gjelder mer konfliktdrivende forhold.

De aller fleste «konservative» i dag er også reformerte «boomere» som har fått nok av hva de i ungdommen trodde var en politisk retning til paradis, samt deres yngel, eller arvtagere de hittil har fostret opp. Men, når boomer-generasjonen eventuelt dør ut, og med dem, deres institusjonelle makt, internaliserte fordommer og plass i samfunnet, hvem skal da, eller vil ta over fallitten av et samfunn boomergenerasjonen etterlater seg?

Det mer selvfølgelige og snusfornuftige svaret er at deres presumptivt ideologiske arvtagere, som i dag jobber på ubevisst ideologisk autopilot i institusjonene, blant annet med det ideologiske formål og forestillingen å fortsette å «forandre» verden til noe mer «rettferdig», for «alle» i den klassiske, samme «demokratiske» forestillingen, bare vil fortsette med det samme, som i realiteten er et korrupt og utsvevende politisk kabukiteater.

«The show, must go on», er et ordtak. Men «vestlig» politikk har på mange måter lagt hodet på blokka, og sånn sett samtidig opp til det som er flere smertelige fall, i flertall. Demokratiet verdig.

Relevant: «OK, Boomer»: Har «Boomers» utelukkende skylden for vestens nasjonale nedgang?

Menneskesamfunnet avhengig av orden som en forutsetning til optimalisering, stabilisering og forutsigbarhet på fundamentale områder. Man får så frem det man kaller lover og regler. «Rettferdighet» kan være så mangt. Praktiserer man «rettferdighet» i Norge? Nei, på mange måter ikke, snarere, det tvert motsatte. Hva er rettferdighet? Øye for øye?

Det er som sagt mye man kan si om Fuentes’ ideologiske posisjon, og hvordan den utgjør en fremtidig skisme samtidig som den har store problemer. Jeg jobber ikke gratis, så å legge ut langt og særlig detaljert om hva jeg mener han gjør feil, det blir for mye gratistenking. Jeg skal heller nøye meg med å formidle det han sier, samt, fremheve hva han gjør bra.

Og Fuentes er, slik jeg ser det, særlig god på èn ting, og det er å dytte kristendommens etikk og pseudo-lære foran seg med bevisst eller mindre bevisst hensikt å dempe og stigmatisere evt. moralsk kritikk mot ham selv. Det er svært nyttig å gjemme seg bak religion for slike politikere, og noe mange gjør, og i tilfelle av «America Firsters» (Groypers), for å sådan etisk distansere seg fra flere andre historiske figurer som har eller hadde et likt politisk kjernebudskap.

Fuentes har også delvis kopiert mye av den ned-dummende retorikken til Donald Trump, men er potensielt mye bedre rustet enn Donald Trump, som selv fremdeles forsøker å appellere til begge sider og balanse, noe han ikke kom langt med uansett. Storhetstiden for demokratiske, politiske system-kompromiss og etiske pretensjoner er snart over, og samfunn som USA går mot mer nedgang og politisk «polarisering» i hva som antakelig blir mer og mer omgjort til en korrupt politistat, per nødvendighet av forholdene og interessene man selv har lagt opp til.

Relatert: Document.no: «Hva er årsaken til fascismen i liberale USA?» Svar: «Konservatisme» og «demokrati»

Som leder er Fuentes relativt kjapp på bena politisk og retorisk, uten at den aktuelle videoen nedenfor på noen nevneverdig måte demonstrerer dette, dog det er likevel tilfelle. Ja, han er veltalende, ganske klar, men heller ikke dum sådan, og er ikke redd for å si hva han virkelig mener om hva som per nå er sterkt tabubelagte tema i USA og internasjonal politikk.

Fuentes’ egen skare mener med en hånd på hjertet, og den andre på bibelen..at hans skjebne er å bli president i USA. Jeg tviler egentlig ikke på dette. Det jeg stiller spørsmål til, er hvordan USA ser ut når dette eventuelt skjer. Om det i det hele tatt eksisterer, eller allerede gått i en form for oppløsning.

Relevant: Hvorfor det allerede døende «Vesten» er veldig langt fra uskyldig i Ukrainakrigen

Den ideologiske illusjonens nytte

Kristendom, og nært sagt all religion, er og blir for et oppegående mennekse å forstå som en slags ideologisk hersketeknikk, hvis hovedsubstans og hypotese hovedsakelig går ut på fundamental appell til autoritet, det i mangel på annen faktisk fornuft eller rasjonelle forklaringer. Dette gjelder spesielt der hvor det er og blir vanskelig å formidle fornuft til hva som i realiteten er mindre begavede personer, som jo også (dessverre) er majoriteten. Derfor er religion såpass utbredt, fordi makthaverne trenger et metode for å overbevise dumme folk.

Relevant: Hvor dumme er folk flest? Hva betyr det, og hvordan ser det ut på papiret?

Mange religiøse blir dessuten såpass indoktrinert, og er av en slik angstpreget karakter ellers, i tillegg til konforme og teknisk uvitende og ukritiske, at de faktisk begynner å såkalt «tro» stort og altomfattende på dette oppspinnet og forestillingene rundt, og deretter internaliserer slikt som sin personlige sannhet, en «sannhet» som trumfer alt annet på en konform-kollektiv og angstpregert måte. Frykt, forvirring og svakhet er sterke kilder til slik «tro».

Slagordene blir tilsvarende teite, à la «Christ is king», som «America First» har tilegnet seg og sine i bevegelsen. De er ikke noe unntak. Unntaket med Fuentes er at han ikke er noen kristen i troen, men for metodens skyld, og i alle fall gjelder dette de fleste av hans mest svorne medlemmer. «Troen» disse viser til maskere mer for det politiske målet og midlene som kreves for dets fremgang.

Video: Fuentes «Rally»

Nedenfor er Fuentes tale i helhet og med diverse tidsstempel, hvor han på en slags essensiell basis, legger frem det som nærmest garantert vil være fremtidens politikk, og avløser fra den nåværende fallitten den utgjør. Det er et blikk inn i hva som er på gang, og som kommer til å bli mer og mer standard tale for den nye høyresiden, som etter hvert, per nødvendighet, skal byttes helt ut. Om det blir i form av bevegelser som Fuentes’ og «America First», gjenstår å se :

s.0:00:00
0:04:20 «Turning point», motstand mot jødisk makt og innflytelse
0:09:20 «Replacement migration», «White genocide»-«displacement»
0:11:30 Lang krig mot «konservative»
0:25:30 Om Tate(teit)brødrene
0:31:30 Spirituelt tåkeprek og kristendom
0:39:50 Om jødedommens lære og religiøse «hat» mot gentile
0:47:00 Om Kanye West 2024 og sell-outs
0:58:00 Om dumme, «konservative» 'prate-poeng'
1:04:00 Trump og Russland
1:10:20 Innvandring, «Send them back», og demografiske problemer
1:16:30 Deportering og utvandring
1:20:30 Om «Kristne lover»
1:26:00 Fuentes er allerede politisk forfulgt
1:31:15 «Hellig krig»—Retorisk dublering av Louis Farrakhan 
s.1:34:21

Sceneskifte: «Amerika først», sionisme sist

Dette kommende, og uunngåelige politiske paradigmeskiftet, fordi det ikke er funksjonelt bærekraftig per ideolgisk natur med motkrefter, men snarere, direkte avviklende for vestlig kultur, har nemlig ikke livets rett. De største politiske forandringene kommer som følge av dysfunksjon og misnøye, og som allerede nevnt, hva er det egentlig «venstre» (les: systemet) tror de skal fronte av «ny» og «lovende» politikk på bakgrunn av sin ideologi for å vinne mer makt og folkelig oppslutning enn de allerede har oppnådd å implementere og institusjonalisere? Som ellers utledet her, på Kritikken.no, så er «demokrati» og som direkte følge av dette, kategorisk såkalt «Liberalisme» i dagens forstand, et konsept og en kultur-epistemisk øvelse i å kontinuerlig ekspandere og stadig finne stadig nye stagnerende kompromisser på diverse selvpåførte «utfordringer» inntil den fundamentale inkongruensen ender i konflikt og kollaps. Dette ser vi brytningene av overalt. Forholdene i Frankrike taler sånn sett for dette som en sannhet som ikke kan fornektes særlig mye mer av de samme gamle folkene.

Relevant: Det innholdsløse, «demokratiske» mangfoldets undergang

«Systemet» og «staten», per dagens politiske paradigme, er og blir «venstresiden». Derfor er staten typisk også sosialistisk venstrestyrt i demokratiet. Så, hva skal de, de «venstrevridde» samt «konservative», by på av «forandring» eller (chants of) «change» når dette liberale samfunnet deres blir faktisk utfordret og preget av en økende konflikt som man ikke lenger er i stand til å aktivt fornekte og bortforklare med de samme tynnslitte og virkelighetsfjerne klisjeene?

Mennesker er tross alt tribale; «rasistiske» biologiske og intellektuelle vesener, og man kan ikke, i motsetning til hva venstre-krek og «liberalister» forestiller det som, «positivt diskriminere» seg og sitt samfunn frem til hverken «likeverd» eller «rettferdighet» o.l. Dette er «totalitært», og mye av den rådende politikken i dag beveger og begrunner seg på en stor begreps- og idèforvirring, som holder ikke nemlig i lengden, og i alle fall ikke noe som er videre kompatibelt med grenseløs innvandring og «mangfold i navnet av «demokrati». Per i dag er alt dette i relativt ferd med å feile.

Den nåværende løsningen for systemet i dag går bare ut på å fortsette i samme spor, og utradere alle motstandere og dissentere (anti-statlige etc.), samtidig som man taler om: «Mer åpenhet, mer demokrati». Dette er i essens og kapsulert, det vestlige, demokratiske konsepts «Nyfascisme» 101, i praksis, per sin intellektuelle meningsløshet og derav moralske desperasjon.

Relatert: Slipp «Nyfascismen» fri!

Den store sinnsforvirringen som foregår i dagens samfunn, er en og blir symptomatisk manifestasjon av hva som på fundamentalt intellektualisert nivå, er forfeilet med tanke på funksjonalitet og realisme, evt. «rasjonalisme». Fuentes, og folk som ham, er en naturlig motreaksjon eller følge av dette. Donald Trump er bare å regne som et mindre trinn på veien mot et større skifte, og dette er hva «venstresiden» antakelig aner ham for å være, om ikke bare «dum» og «uanstendig» osv.

Relevant: Sleepy «Zoggy Donnie» 2024

Og etter hvert som disse fallittene blir mer og mer spektakulære og flere, vil også hva som kan sies å være politikk, som søker å adressere disse forestillingene, nødvendigvis, mer og mer voldsom, nådeløs og ikke minst, kompromissløs. Dette er også konsekvent, fordi og på grunn av at «demokratiet», relativt lenge, har kultivert og brygget opp til konflikt i form av sine kontinuerlige kompromisser, bare for å tjene makten og appellen til et enda mer korrumperende og meningsløst vesen, nemlig majoriteten.