Myndighetenes idè om «lockdowns» og pandemitiltak var altså idiotiske

Jeg sa det fra dag èn av massehysteriet, og selv før pandemipratet så smått hadde begynt å få drakraft i mediene —«Lockdowns», og ellers inngripende smittevernstiltak, ville være en ganske idiotisk «løsning» på noe som egentlig ikke var et stort problem. Hva mener jeg med idiotisk? Jo, tiltakene var både nyttes- og grunnløse, tillegg til at farligheten av koronaviruset var åpenbart dramatisk misforstått, delvis på bakgrunn av en generelt gal fysiologisk helseforståelse. Men «farligheten» av det ble selvsagt hauset opp av tullingene i massemediene, hvis yrkesutøvelse er å spre sensasjonalisme og meningsløsheter.

Og Folk Flest™ likte vel egentlig tanken på denne dumme idèen; Altså, å bare låse seg og sine inne, med Netflix og drit og lort, fordi de allerede var lei av arbeidslivet sitt, svake og i bunn redde mennesker. Redde for viruset, og redde for å havne på intensiven, intubert av en inkompetent sykepleier med en pustemaskin som i mange tilfeller, sakte men sikkert, rev i stykker lungene på innlagte.

Og dermed fikk dette med «lockdowns» stor oppslutning, og la listen for en form for manifestert idioti som endelig ble synlig for flere, deriblant som kjørte alene i bil med bind, og annet av latterligheter. For ikke å snakke om det som var en gedigen massekvaksineringskampanje, hvor i Norge, 93% av alle over 18 tok minst èn dose av profitt- og hjerte/hjerneslagjuicen. Alt dette pågikk i nesten tre år. En kampanje i konformitet som Norge virkelig leverte på.

Men nå begynner noe av den mer faktuelle fasiten å demre for disse dumme massekonformistene. Dette velmenende, forståsegpåer-tøvet fra «eksperter» og myndigheter, som de lot seg glatt skremme og belære av, og som derfor ble innført, hadde ingen nyttig effekt i det hele tatt. Hva man står igjen med etter tre år, er simpelthen bare konsekvensene av gjengs idioti og dets forutsigbare ødeleggelser. Enda en kostbar lærepenge.

Det norske folk ble presentert tre muligheter med tanke på viruset: «Bremse», «Undertrykke» eller «Eliminere» viruset. Men ingen av disse strategiene hadde egentlig ikke noen som helst rot i virkeligheten, noe som blir tydeligere for utenforstående når man nå sammenligner med Sverige.

Tegnell hadde rett, og det var ikke vanskelig

«Til tider latterliggjort og misunt(…) Anders Tegnell, den svenske statsepidemiologen, har nå fått sin søte revansj mot sine ivrigste kritikere. Sverige viser seg nemlig å ha lavest forventet dødelighet i hele Europa», lød det sånn cirka i gårsdagens Dagsnytt atten. Kontrasten er således blitt litt klar, til og med for dumme normies og systemdroner: Der hvor f.eks. Norge hadde relativt svære tiltak, og blant annet truet med å omgå Grunnloven ved å forby folk å ferdes fra og til sin egen eiendom, hadde Sverige tilnærmet ingen og «fri flyt» i sitt «samhälle», i kjent stil. Men begge landene hadde tilnærmet lik overdødelighet, hvilket effektivt gjør det åpenbart nok at til og med de mest nedsnødde nissene i norsk offentlighet kanskje begynner å stusse litt over saken?

Deltakerne i sendingen er de samme fjesene: «Helseeksperten» Nakstad, som samtidig var investert i et selskap som profitterte på tøvet. Et tilsynelatende halv-autistisk kvinnfolk fra FHI, Hanne Gulseth, var også tilstede, og vedkommende anbefalte i samme slengen en ny «oppfriskningsdose» for de over 75 år. Astrid Meland fra VG var også med, og så ut som hun har sittet litt fast i «tenkeboksen», hvor hun nå mante for at ‘systemet’ burde ta seg tid til litt selvransakelse på bakgrunn av sin egen «etterpåklokskap».

Men denne opprinnelige (manglende)klokskapen kommer nok heller først an på hvem som ser, hvordan, og hva man tenker, når man til slutt begynner å fable om såkalt «etterpåklokskap». Noen så altså dette på forhånd, men disse, inkludert undertegnede, ble sensurert og forsøkt dumt latterliggjort av systempleb-idiotene. Hysterisk.

Relatert: Forkvaklet kommuneoverlege og pandemi-kvakksalver mister «masken» på Twitter

«Worst case» og helliggjort føre-var-tankegang

Selv om det per tilfelle, helt hypotetisk, hadde kommet et faktisk farlig og dødelig virus til Norge, det på den samme måten som dette muterte korona-viruset angivelig ble introdusert og importert, så ville presumptivt ikke nedstigninger fungere uansett. De som dør ville dø, uansett, og slik er livet livet ellers når man tar totalene i betraktning. Konforme og kollektivistiske feilslutninger springer hovedsakelig ut ifra den prinsipielle forestillingen at den ene ikke vet særlig bedre enn den andre, og derfor at den ene heller ikke er verdt noe mer til å eventuelt forstå eller ta valget til sitt eget beste.

Dette blir i dagens syntetiske samfunn forent med èn av de mange flere feilslutningene vedrørende «demokrati», at dets appell fordrer en systemisk standard av middelmådighet, manifesterer seg i det som er elendig og uklok en beslutning- og styringdyktighet. Kombinasjonen av disse prinsippene, pluss en tradisjon av forstokket føre-var-tankegang, innebærer hva som er den voksende idiotien i møte med kompleksitet, som for Folk Flest™ betinger kaos og et utflytende av inkonsekvens. Norge var dog ikke den verste. «Land» som piratøyen England og straffekolonien Australia fikk virkelig vist frem sine totalitære tendenser under pandemien.

Samfunnet forøvrig er dessuten under et trykk fra tyngden av egne selvpåførte problemer, på en slags lignende ukritisk prinsipiell basis som ‘koronapolitikken’ var sterkest preget av. «Mangfoldet» fungerer selvsagt ikke spesielt bra i realiteten, og i alle fall ikke bedre enn et mer naturlig samfunn, eller «nasjon», per definisjon. I den forstand, så betraktet muligens myndighetene «nedstengning» som et måte å både styrke forestillingen av det raknende «samholdet», tilliten og solidariteten blant folk, samtidig som de karret til og studerte hvor lang de kunne tøye grensene for den vestlige versjonen av et totalitært tyranni.

Ettervirkninger og etterpåklokskap

Det snakkes stadig mer og generelt om «ettervirkningene» av «pandemien». Men spesifikt sett blir det fort ullent mtp. både årsak og virkning. Hva som utløser og står bak hva. Villedelsen her er ikke annerledes enn hva man spant av narrativ under «pandemien». «Long covid» er antakelig en enda en rasjonalisering. Det samme gjelder selvsagt alle dødsfallene og overdødeligheten som man nå kan kalkulere. Men hvem som foretar disse kalkylene og hvordan er helt avgjørende. «Vitenskapen», dvs., i dette tilfelle, statistikken, kan manipuleres frem og tilbake, opp og ned, og produsere nærmest hva som helst av forhold, og forestillinger av årsaker. Folk kan enkelt lures med statistikk, og dette er èn av hovedårsakene bak den pågående vitenskaps-fallitten, hvor studier gjennomsyres av elendig og forskjellige uholdbare statistiske metodologier.

Relatert: Vitenskap er nå et åndsfelleskap

Men når alle disse små, og sterkt sensurerte ettervirkningene kommer til overflaten, når kommer den store etterpåklokskapen jamfør virkningene av (k)vaksinens herjinger? Nei, det er alt for mye å håpe på. Veldig enkelt fordi det er såpass mange som har tatt denne idiotiske kuren, og lider således av en såkalt mental «sunk cost»-feilslutning, som gjør det utålelig å bringe dette frem som et problem. Folk vil heller dø, som de nå også gjør, i stillhet, i stedet for å reflektere og ransake kvaksinene, det til tross for at indikasjonene er ganske så klare.

Relevant: Kvaksinerte folk fortsetter å falle om og fornekte virkeligheten av «vaksinene»

De som bare orker å orientere seg, vil nok se at også de eksperimentelle pseudo-vaksinene er mer skadelige enn hva de er fungerende og «effektive». Det er som sagt mer enn godt nok kontraindikerende evidens for dette, men dette undertrykkes av mediene. Det eneste som kommer ut i mediene av «sannhet», er som vanlig forestillinger av propaganda promotert som en eneste stor gospel som dernest blir til en slags absurd sannhet. Et relevant eksempel på denne mekanismen var forestillingen om at kvaksinene, på en eller annen absurd måte, skulle hindre spredning, noe som selvsagt var enda en falsk, forgodtbefinnende faktasetning pushet av systemet og diverse synsere.

Men man kan egentlig ikke forvente mer fra slik middelmådige folk i et «demokrati». Spesielt når disse tror at hva de gjør er «godt», for da er alt av galskap plutselig veldig mulig.

«Cui bono?» og sensur av faktiske bedrevitere

Nedstegningen fikk store konsekvenser, og det på flere måter enn bare de som ikke fikk gå på skolen eller annet sånn sett. At livene til noen ble satt «på vent», dreier seg ikke bare om disse individuelt. Ringvirkningene påvirker nemlig alle uten at det nødvendigvis kan sies å eksistere åpenbare sammenhenger mellom forskjellige sjikt i samfunnet. Det ble fremregnet i denne skrale samfunnsøkonomiske rapporten fra SSB, vedrørende letalitet og antall leveår, hvor et norsk leveår forøvrig ble beregnet til 575.000, at ellers: «i året med epidemi antas smitteverntiltakene direkte og indirekte å føre til at 280 000 årsverk blir permittert eller arbeidsledige.» Altså, konsekvensen av de mildeste tiltakene («Bremse») med tanke på koronarestriksjoner, ville sette ut nærmest 30% av alle fullt sysselsatte i Norge. Studien var absurd, på så mange måter, men ingen reagerte spesielt negativt på noe. Dette ble tatt for god fisk å være, i det konforme ‘offentlighetsnorge’. Jeg leste selvsagt rapporten, samt hva den av epidemiologi fra England hadde basert seg på, og fant den, som forventet, flust av feil og dårlig av resonnement generelt. Rapporten fra England ble senere funnet å være mer eller mindre ren spekulasjon, og ellers full av virkelighetsfjerne betrakninger.

Alle unntatt de som allerede var i en mer eller mindre topp-posisjon, evt. uproduktive statsansatte, eller som uansett satt med markedsmakt—denne lille gruppen, nøt enten in- eller direkte alle godene nedstengningen innførte av fullstendig ineffektive forholdsregler. Hva slags føre-var-tankegang er det?

Relatert: Konsekvensene av den konforme massekvaksineringen kommer til syne for «normies»—arbeidsfolk kreperer, stor overdødelighet, folk kvestet

Jeg var ikke veldig bekymret for nedstengning. Det betydde ingenting for meg. Det som figurerte av farligheter da jeg først innså hvor dette hysteriet virkelig var på vei, dreide seg mer om potensiell tvangsvaksinering, fordi norsk lov er såpass skakkjørt at dette finnes det (van)hjemmel for. Det var derfor jeg i det hele tatt gadd å ta til tastene for å evt. spre litt sunne motforestillinger oppe i alarmismen, som selv «alternative» nyheter som daværende Resett mfl. tilsynelatende ble betraktet som av en god del. Men jeg ble i denne perioden sterkt sensurert av alle åpne og «frie» medier Norge.

Resett og Helge Lurås var forsåvidt en av de fremste forkjemperne når det gjaldt å igangsette det store koronahysteriet. Hvor motivet og forestillingene for dette egentlig kom fra er ikke sikkert å si. Men det er trolig relatert til hva som kan skje når man som pseudo-dissenter opererer ut i fra en slags påtatt kontrær rolle mot systemet, og er manisk opptatt å pirke i feil, spesielt om feilen kan sies å være truende på Folk Flest™ gode (helse)interesser, og det fra fra et «slemt» system som Erna Solberg ifølge disse utgjør, men alle disse er bare treige i hodet og opererer på basis av gjennomsnittslighet.

Var det noen som skulle vært redde for denne litt sterkere «influensa», som forøvrig «dreper» 900 personer årlig i Norge, så var det nettopp morbide folk som Erna Solberg, men hun gjorde som politikere ellers gjør, nemlig å sitte så stille i den berømte båten som mulig før det populistiske presset overtar styringen og fornuften i sann demokratisk forstand og med tilsvarende av ‘fornuft’.