Mer dumt klimasnakk fra Faktisk.no—«Nei, solen styrer ikke klimaendringene». Replikk, nedsabling og tilbakevisning av deres idioti og lav-intellekt

Faktisk.no-redaksjonen fortsetter å pøse på og forsøke seg med mer pseudovitenskapelige premisser i ledd av sin journalistiske «klima-aktivisme». Men de er nok ikke særlig i stand til å forstå, sannsynligvis kan de ikke lese eller forestille noe særlig annet enn det som foregår på et veldig lavt, tilnærmet barnehage-nivå av grunnleggende intelligens. Deres «faktasjekker» og ‘forklaringer’ blir således mer og mer anstrengt av natur og mer åpenbare dumme forfektelser enn den siste.

Det blir bare mer åpenbart at Faktisk.no ikke hverken behersker eller nært sagt er i stand til å per evner forstå hva de selv forsøker å formidle, spesielt i så måte angående klima, og hva som konstituerer det av kompleksitet med tanke på kontinuerlige endringer. Faktisk.no har nå nådd et premissvist lavmål, en form for fanatisme, når de i sin sitt siste skriveri, i artikkel-overskriftens klartekst anfører følgende: «Nei, sola styrer ikke klimaendringene».

Rekapitulering med hensyn til foregående

Denne foregående artikkelen her, tok for seg forrige rundskriveriet fra Faktisk.no, hvor de forsøkte seg med en blanding av synsing om vitenskapelig metodelære, misforståtte generelle mekanismer, og hvordan de mente frem at «sammenhengen mellom økende (global) temperatur og CO₂ var bevist». Det åpne tilsvaret i mot-artikkelen jeg der skrev derav, prøver å geleide generelt hvordan mekanismene heller henger sammen, og hva «bevisene» på bakgrunn av den pseudovitenskapelige klimavitenskapen egentlig kan sies å utgjøre i forhold til hva. Det er altså et kritisk motsvar, og med ganske konkrete, dog generelle motforestillinger til hva Faktisk.no legger opp til «selvfølgeligheter», ergo, idiotisk forståelse.

Mens denne artikkelen undersøker klimavitenskapens postulater og metodologiske praksis og problemer noe nærmere på andre måter.

Og denne artikkelen tar for seg solen som en faktor, og ser på flere studier som underbygger solen som en betydelig faktor mtp. klima. Selvsagt, solen er grunnen til at vi har vær i det hele tatt, inkludert klimaendringer i seg selv. Solen er selvsagt driveren. Endringer i komposisjon er ikke per mekanisme nok til å endre noe som helst, fordi poenget er, generelt, at disse forholdene per komposisjon, utgjør et vekslende likevektsystem som motsetter seg endringer meget effektivt. Det vil si, per definisjon, at små endringer ikke har tilsvarende potensial for en stor og bred effekt.

Med herværende artikkel skal jeg således også svare litt mer konkret, og komme med flere motforestillinger, forhåpentligvis såpass forståelsesfullt og på et slags nivå som selv de evneveike klima-konformistene i Faktisk.no samt andre utenforstående med relativt lav I.Q, i alle fall klarer kanskje å oppfatte som relevant.

Men dette håpet er ikke særlig stort, fordi det krever per minimum en viss visualiseringevne og intelligens samt fordomsfri tankegang for å oppnå et sterkere og større perspektiv av fornuft og forståelse.

Faktisk.no motsier seg selv helt fra starten

Det er morsomt når idioter skal synse med stor sikkerhet, spesielt med såkalt «fakta» foruten mekanismer og konseptuell forståelse/premisser lagt til grunn, men mer på et fundamentalt nivå dominert av både faglige misforståelser i tillegg til hva som senere kan påvises som logiske motsigelser, hvilket burde og som oftest er knusende for deres resonnement. Jeg er derfor dessverre nødt til å ta for meg Faktisk.no per sitat og underbygge motargumentene nærmest fra bunnen av, fordi premissene de fremstiller er såpass fundamentalt forvirrede.

Og Faktisk.no’s siste artikkel presterer å presentere en slik type brøler bare etter tre mindre avsnitt, foregått av hva som er rene banaliteter å regne. Med andre ord, etter banaliteter fra idiotene, så følger som oftest hva av substans? Jo, idioti. Ja, det er hva idioter er i stand til å produsere frem når det kommer til «kritikk», idioti og snakk, gjerne med et faktisk utraderende fokus på såkalt ‘lesevennelig‘ og «klar» ordlyd som aller helst «alle kan forstå», men som derfor ingen av leserne egentlig forstår noe av, for ikke å si tanke-konseptuelt mestre mekanismene som inngår i forestillingen av helheten.

Så takk, Faktisk.no! Takk for at dere gjør det så enkelt å avsløre deres ignoranse og idioti.. Det demonstrerer så endelig mye, og som sagt, forhåpentligvis på en slik åpenbar måte at dere kanskje vil være i stand til motsetningsveis identifisere deres egne store tankefeil når disse først blir påpekt.

Det fjerde avsnittet i Faktisk.no’s synseartikkel, formulerers det følgende:

At jorden har flytende vann, er forsåvidt avgjørende med tanke på karakteren av vårt klima, det er sant, men det selvsagt uten at Faktisk.no klarer å koble inn hvorfor og spesifikt hvordan, spesielt med tanke på CO₂, i seg selv. For å bare tyne den faglige idiotien og fremstillingen sådan til Faktisk litt mer, så er det ikke distansen til solen per temperatur som er hovedårsaken til forskjellige faser av kjemiske forekomster, men snarere trykket, noe vi også kommer tilbake til som en viktig faktor og nyanse i det hele.

For å videre forklare litt av det som er den fundamentale, tekniske tankefeilen som Faktisk introduserer som et premiss i sin andre artikkel, så er det også samtidig verdt å påpeke at slike type feil er helt vanlig i tilnærminger av idioter. Selve antakelsen i grunn for denne tankefeilen, er i tillegg til manglende teknisk forståelse, inkludert den skjebnesvangre ironi, at de mer primitivt initierte intellekter mener at de, via forenklinger, vis-à-vis mer kvalifisert reduksjonisme, skal kunne forstå saker og ting bedre, men uten at dette gjerne er tilfelle.

Nei, slik er det ikke. Faktisk brukbare forenklinger beror ikke på allmenne antakelser, men på essensiell presisjon med klare faglige og forståelige forbehold, særdeles i vitenskapens disiplinære, kontrollerte og eksperimentelle metodelære.

Og slike forbehold krever, per definisjon, derfor omfattende forståelse, og nok av flere sammenhenger enn simpelthen bare èn effektiv faktor, f.eks. typisk forutinntatt politisk fanatisme per CO₂ i klimakontekst. Altså, det er alltid minimum ett unntak som «avkrefter regelen».

Sammenlign dette vitenskaps-metodologiske aksiomet med klimavitenskapens egne, bombastiske premissgjøringer, der det nært sagt nå ikke finnes noen slike forbehold i det hele tatt—«Alt» der er, og skjer pga. av CO₂, hvilket er og blir absurd. Men nå går Faktisk «faktisk» enda lengre enn som så. Nå har de funnet ut og forestilt seg som et premiss med den klangene ordlyd av ignoranse som stadfester at, ja, «Solen styrer ikke klimaendringene».

Det som imidlertid og ubevisst nok indikerer, og videre avkrefter slike forestillinger som anføres av Faktisk.no selv, først spesifikt i det fjerde avsnitt av deres artikkel, er ‘enkelt’ sagt den at «Solstråler som ikke blir reflektert(…)» fremdeles ikke er effektivt «fanget» i atmosfæren, som Faktisk.no senere omtaler det hele som. Men effektivt sett, og det på mange måter, bidrar en slik såkalt varmemekanisme som stille opp her,snarere til en videre forsterket grad av flere, og diverse likevekstdynamiske forhold enn noen umiddelbar oppvarming som følge av strålingspådriv (økt «refleksjon»/attenuering), og igjen som følge av CO₂’s molekylære struktur. Karbondioksid kan på ingen rimelig måte måte sies å være hverken unik, betydelig av kvantitet, effekt eller annet av karakter, til å betrakte som determinerende for klima på jorden, noe Faktisk.no forstiller som «faktisk» fremfor selveste solen samt stråling som den dominerende adaptive formen for varmetransport ut, hvilket også er fundamentalt og fullstendig feil, og noe NASA ikke engang klarer å finne frem særlig fornuftig konsensus på.

Det er nemlig ikke gitt. ei heller rimelig å anta i den klima-systemiske helheten, at det man per populærteoretisk klimavitenskapelige forestiller det som at «drivhuseffekten», hvilket Faktisk.no heller ikke forstår funksjonen av, resulterer i mer såkalt «global oppvarming».

Et enkelt kontrollspørsmål i så måte (med tanke på hydrostatiske mekanismer) kan være noe slikt: I hvilen grad determinerer trykk temperatur, og hvor mye økning per trykk funksjonerer økningen av utslipp mtp. menneskelig karbondioksid? Med tanke på det første, veldig mye. -Trykk er på mange måter synonymt med temperatur. Med tanke på det siste, angående utslipp og proporsjonalitet per pseudovitenskapelig forestilte og spesielt potente «klimagasser», så følger det ingen slik forandring -Ja, for når den promillevise andelen av karbondioksid øker, hva minker så betydelig mtp. trykk? Ingenting. Foregår det dog en form for utligning mtp. trykk? Ja, vesentlig.

En slik enkelt-mekanisme mtp. karbondioksid og temperaturutviklende egenskaper, er «faktisk ikke» fastslått i en holdbar, helhetlig forstand mtp. klima per se. Tvert om er denne ofte kontraindikert, og vi skal se på hvorfor og hvordan således i det videre foruten eksperimenter f.eks. foretatt i reagensrør, metaller og laboratorier i en mikrokontekst.

Dette med «klimautslipp» og «drivhuseffekt» er altså langt fra såkalt reduksjonistisk verifiserbart. Ei er det heller noen særlig nyttig ekstrapolering over til en klimatisk kontekst fra eksperimenter i mikroskala, altså videre og langt over til noe som er mye mer sammensatt og komplisert av natur og tilsammen, i helhet, styrt av større faktorer enn simpelthen forskjøvrede forholdsmessigheter av en sporgass, som CO₂ utgjør i denne helheten. Det er i tillegg ikke noen særlig holdbar vitenskapelig kontroll tilgjengelig for å falsifisere den rådende teorien om klimaendringer som følge av CO₂,, så man bruker da i stedet «klimamodeller» som en ‘billig’, men svært beleilig substitutt, som mildt sagt er meget kvasivitenskapelig.

Faktisk.no klarer i sin villfarelse og fanatisme å formulere det hele dithen til at karbondioksid er selveste driveren, «styreren for klima», altså ordlagt som «hovedsakelig» sådan. Nå, om dette er en ubevisst feilformulering eller generelt slurv, er vanskelig å si, for ellers det Faktisk.no ellers serverer av «fakta», er så forskrudd at det kan egentlig være det samme.

Faktisk skriver og synser videre:

Faktisk.no forstår tilsynelatende heller ikke hva den konvensjonelle «drivhuseffekten» vedrørende CO₂ egentlig går ut på, altså spesifikt, hva stråling, varme og molekylær attenuering angår. Ifølge deres anførsler, så må varmen «fanges» og stabilt «reflekteres» av økende konsentrasjoner av CO₂,, og det uten noe videre faktorer per likevekstdynamikken i systemet.

Faktisk.no anfører også at en atmosfære er konstituert av spesifikke sammensetninger av «klimagasser», som angivelig har en «selvforsterkende spiral(effekt)», det i hovedsakelig effekt av sine begrensinger vedrørende inn- og utstråling, men at slik nærmest bare fungerer ‘èn vei’, ifølge deres fremstillinger.

Fakta er at de periodiske utviklingene i likevekstsystemet alltid og konstant fungerer ‘begge veier’, dvs. inkludert at karbondioksid, samt andre «klimautslipp», først og fremst er konstituerte klimatiske faktorer i måte av èn enkelt forholdsmessig egenskap enn noen annen spesifikk, hvilket er at disse (drivhus)gassene er komprimert under jordens hydrostatisk trykk, og uten dette hadde man hverken kunne hatt det ene eller det andre av et slikt spesielt spesifikt likevekstsystem som vi har på jorden. Men klimavitenskapelige synsinger og forsøk skal helst ha det til at «noen gasser er mye verre enn andre», og at selve andelen av en gass, om økt per proporsjon, har en overveiende effekt til å forandre klimaet på bakgrunn av attenuering, nei, snarere [total] «blokkering» av solstråler, som dernest angivelig formuleres som aldri unnslipper atmosfæren via hovedmekanismene hhv. konveksjon og konduksjon, hvor utstråling til sammenligning er meget marginal.

Man maler sådan et totalt unyansert og total fordummet bilde, som kan selges til idioter, som består i banaliteter som at karbondioksid, «livets gass», er i ferd med å kvele jorden foruten noen forløsende mot-effekter i likevekstdynamikkens kontekster. Dette er idiotien i et nøtteskall.

Relevant: Vitenskapelig og logisk nedjekking av Faktisk.no’s inkompetente «klimavitenskapelige-faktasjekking»

Faktisk.no klarer heller derfor ikke å forestille de evt. videre kompleksitetene av denne angivelige «drivhuseffektene» faktiske mekanismer manifestert, som i det minste er så og si avgjørende for å i det hele tatt ha en vesentlig mening om hypotetisk «menneskeskapte- eller -styrte» klimaendringer. Uten denne forståelsen er man forvist til idiotien og forvirringen som politikerne og deres subsidiert fag-autoriteter propaganderer befolkningen, slik at de skal finne seg i en mer innsnevrende og sentralisert konsolidert politikk og makt.

Dette sitatet illustrerer mer av den iboende idiotien, og de teknisk fundamentale begrensingene som ligger til grunn for deres såkalte fakta-forståelse.

Mitt enkle motsvar:

Javel, så man kan, på et lite sofistikert teknisk grunnlag, kanskje formulere det cirka dithen til at «Klimagassene holder strålingen i sjakk», det kan jeg være med på, fordi det er ikke problematisk. Problemet er dog det at varmen transporteres likevel ut, og at «klimagasser» bidrar til avkjøling så vel som de bidrar til å konstituere vår atmosfæretetthet som gass under hydrostatisk trykk, hvorav alle andre faktorer og forbehold, at de molekylære er helt marginale å regne med tanke på kontinuerlig temperatur. Så en mer ærlig og mindre idiotisk formulering i så måte, ville vært å skrive at såkalte «klimagasser setter strålingen i sjakk, men ikke varmen i sjakk matt», fordi stråling er en marginal faktor når man sammenligner med oppveiende faktorer av konduksjon og konveksjon og mer konvensjonell fordamping i helhet av atmosfæriske, klimatiske varmemekanismer som styrer. Som referanse, og gjentakelse sådan, se på hvor sprikende disse faktor-estimatene NASA legger frem. De har store problemer med å i det hele tatt identifisere og resonnere korrekt når det kommer til proporsjonalitetene i klima-kontekstuelle spørsmål. «Vitenskapen» deres generelt på området, er dessuten metodologisk angripelig, ideologisk drevet og noen ganger helt idiotisk. Men, det er jo selveste «NASA», tenker folk, og de kan jo ikke gjøre slike feil. Resonnementene og fremstillingene deres taler snarere for at det er langt fra «etablert» og avgjort vitenskap vi snakker om mtp. klima.

Fundamentale mekanismer vedrørende Faktisk.no’s «faktafremstillinger»

Faktisk.no innleder med «havet» som en faktor. Det er viktig og riktignok relevant. Men med særlig tanke på karbondioksid, så er det verdt å utlede videre for å avdekke viktige, ja, determinerende mekanismer.

Havet som klimatisk faktor innehar størst varmekapasitet, og hvordan og hvorfor dette er relevant, er allerede litt mer utledet om her, spesielt da mtp. havis, issmelting og generelt vedrørende havstrømmer.

Havet

Havtemperaturen er i seg selv en klimamekanisme som regulerer andelen CO₂ mer enn noe annet. Temperatur er generelt den største makrofaktor i klimatisk forstand, altså, noe som påvirker systemet forøvrig og dens diverse former for varmedistribusjon, men ikke motsatt; det være feilslutningene om at små faktorer, som e.g. CO₂, betinger de større betydelig.

Havene varmes opp kontinuerlig opp, lagrer derfor mindre karbon og stiger alt, etter som mellom det man forstår som de sykliske «istidene». Det er sådan havet, værsystemet med desidert størst kapasitet og masse via solens flere faktorer som en «proxy», som derav fungerer som en slags klimatisk vannklokke mtp. klimaendringer fremfor noe annet, og ikke helt subsidiære, ektremt marginale faktorer som følge av stigende temperatur som CO₂. Slike antakelser er typisk og idiotiske feilslutninger per overordnet systemforståelse tilnærmet ‘post () ergo propter hoc’, og rådende for ad hoc «klimatoglogi», ergo, den rådende klimalogikken som forfølger CO₂-narrativet som ikke bare èn klimadriver, men altså «styrende» for klimaet. Igjen, helt absurd og idiotisk pseudoforstått og sådan fremstilt for folk flest.

Relevant: Ny klimastudie avslører at klimaet fungerer. NRK: Dette er selvfølgelig krise!

Grafer som bakvendt-korrelerer, feilassosierer og forleder

Graen som Faktisk.no viser til, hvor CO₂ stiger simultant iht. temperaturen, er derfor på ingen måter sådan slående eller overraskende. Makrofaktor følges av en mikroskopisk mikrofaktor; sporgassen CO₂ som naturlig utskilles mer når temperaturen stiger. CO₂ har i samme forstand f.eks. heller ingen beviselig eller unik effekt mtp. høytrykk.

Ut i fra denne grafen som Faktisk.no klistrer opp som et «bevis», så ser det åpenbart nok ut som faktorene og slingringene mellom dem er av en såpass synkron og stabil natur, at å evt. konkludere at slike manifestasjoner skulle skyldes en mindre faktoren per signifikants og styrke, fra et klimatisk-logisk ståsted, selvfølgelig fremstår som dumt og absurd. Dog, en slik bakvendt forståelse og beleilige fremstillinger og feilfortolkninger, klinger veldig høyt hos klima-alarmistene for alt de kan være verdt i kontekst av propaganda ment for majoritetens mange middelmådigheter.

Solen

Angående solen, solflekker og dens variasjoner mtp. stedfortrederer-data derfra, så er det, som allerede nevnt, dekket relativt utførlig med tanke på forskjellige studier i denne artikkelen. Angående argumenter vedrørende satelittdata mtp. temperaturutvikling, er denne nyttig som referanse.

Som et tillegg til dette, er det verdt å nevne at IPCCs fjerde klimarapport fremstilte helheten slik at såkalt strålingspådriv, hypotetisk mindre inn- og utvekslende varmedistribusjon, kun var begrenset til én faktor, innstråling, uten andre oppveiende faktorer, hvilket er uholdbart vitenskapelig sett.

Samtidig baserte IPCC sine ‘estimater’ på forskjellige faktorer utelukkende fordelt på såkalte antropoge «klimafaktorer», CO₂, N₂O, CH₄ + tilbakevirkninger av vanndamp, O₃, halogener, «svart karbon», kondensstriper (!), aerosoler og albedovirkinger som følge av menneskelige byggverk(infrastruktur).

Og ut i fra disse marginale faktorene, anslo altså, IPCC-rapporten, «faktisk» (helt sant), at først og fremst menneskeskapte faktorer er den viktigste driveren angående «klima», og antok såldes disse faktorene å kumulativt betinge hele 14x ganger mer betydelig effekt (beregnet per W/m²) enn innstrålingen fra sola, (0.06x – 0.30x — 0.6x – 2.4x).

Så hele fremstillingen deretter formidler sådan en ganske absurd nok idé, at det er og blir menneskeskapte faktorer som fremfor alt «styrer» klimaet, og selvsagt, samtidig at klimaet antas unaturlig som en konstant innad i klimamodellene, som jeg også var inne på i denne foregående artikkelen og videre her.

Men for å gjenta det vesentlige og naturlige fremfor det forestilte og indoktrinerte, så har glasiologiske studier og andre stedfortredende data av lik kategori, ellers ganske klart, per et vitenskapelig minimum, indikert at det er klimaet som først og fremst, og i forkant påvirker atmosfæriske nivåer av bla. CO₂, og altså ikke omvendt.

I løpet av de siste hundretusenvis av år, har temperaturøkninger alltid funnet sted før CO₂-konsentrasjonen økte, altså per design, per likevektsystemets mekanismer.

De samme gjelder når det er snakk om motsatt effekt, altså ved klimatisk kjøling, hvor temperaturen alltid gikk ned i forkant av reduksjoner av bla. CO₂ og såkalte «drivhusgasser. [Mudelsee, 2001, Caillon et al., 2003, Fischer et al.,1999, Indermuhle et al., 1999; Monnin et al., 2001]

Is-prøver som stedfortrededer og «bevis»

Angående is-kjerner som stedfortrederer og data, så er det mye å kommentere, også per metodelære og feil.

Slik såkalt stedfortredende data (proxies), indikativt for tidligere nivåer av CO₂, er basert på analyser av luftbobler i iskrystaller og anses av mange som det sterkeste «beviset» på at økt CO₂ i atmosfæren «faktisk» forårsaker varmeperioder.

Men polaris er på flere måter en mindre god matrise mtp. rekonstruksjon av den kjemiske sammensetningen til den førindustrielle og historiske komposisjonen av atmosfæren.

Prøver fra pol-is oppfyller egentlig ikke de mer essensielle kriteriene for lukkede system, dvs. bevarende, ergo representative forhold, altså kliniske, eksperimentelle (vitenskapelige)kriterier, noe som åpenbart er målet og derfor uunnværlig mtp. påliteligheten av slike estimat av tidligere nivåer av CO₂.

Ett fundamentalt fraværende kriterie mtp. is, er ironisk nok at iskjerner inneholder det som er og blir flytende vann…

Dette kriteriet er heller ikke teknisk trivielt, da det er på det rene at slike isprøver inneholder vann hvor løseligheten av CO₂ er 65x nivåer mtp. nitrogen, og 25x høyere av oksygen, hvilket endrer de kjemiske sammensetningene av gass i polar is sammenlignet med den atmosfæriske luften man søker å beregne fraksjonene av.

Flere kjemiske prosesser, hovedsakelig relatert til tilstedeværelsen av flytende vann, bidrar til en naturlig, men vesentlig endring av den opprinnelige luften i slike isprøver som brukes som «bevis», deriblant meget betydelig kontaminering av prøvene, f.eks. med tanke på såkalte molekylære strukturer som klatrater; krystaller dannet ved høyt trykk i kjernene som forandrer den kjemiske komposisjonen. Boreteknisk kontaminering er også en kurant faktor som forringer kvaliteten og derav validiteten på prøvene (Boutron et al., 1990; Boutron et al., 1987).

Vitenskapelig kontroll, evnen til å korrekt identifisere, observere og sammenligne, er det mest vesentlige målet med og problemet mtp. det som menes med holdbar vitenskap. Manipulasjon blir ofte derfor middelet som helliger målet. Seleksjon av data er den aller vanligste formen for manipulasjon som brukes av «forskere» for å teoretisk bekrefte sine hypoteser.

Faktisk.no drar således frem sjarlatanen Guy Stewart Callendar mtp. «sammenhengen» mellom karbondioksid og temperatur.

Callendars «klimavitenskap» er basert og gjort mulig på bakgrunn av en slik krass og beleilig seleksjon for å bekrefte hans hypoteser med tanke på karbondioksid [Callendar, 1938; Callendar, 1940; Callendar, 1949; Callendar, 1958]. Titusenvis av målinger og prøver fra hele verden rundt, 150 år tilbake, mellom 1812 og 1960-tallet, ble avvist av Callendar. Over 70% av forskjellige datasett, hvor målingene varierte mellom 250 til 550 ppm CO₂-konsentrasjon. Callendars såkalte «forsking» er på flere måter helt typisk og kvalitativt representativ sådan for dagens «klimavitenskap», og stiller i samme klasse som sjarlataner og bedragere vis-à-vis Ancel Keys.

Et annet slikt eksmpel, mer spesifikt mtp. iskjerneprøver, er den såkalte «Siple-grafen», som angivelig stiller opp en falsk og manipulert sammenheng mellom CO₂ og temperaturdata, og som dessuten danner det pseudovitenskapelige grunnlaget for den såkalte «hockeygrafen» og vitenskapssvindleren/sjarlatanen og bedrageren, Michael E. Mann.

Data som ligger til grunn for Siple-grafen, ble først funnet å inneha en større høyere CO₂-konsentrasjon enn hva man hadde forventet (les: håpet på, mtp. hypotesen). Den var 328 ppm, og ikke slik 290 ppm, som hypotesen stadfestet den skulle være. «Forskerne» forkastet dog ikke hypotesen og nullstilte seg, men masserte snarere målingene og tallene ved å nedjustere alderen på prøvene med 83 år sammenlignet med islaget de ble tatt fra. Dette for å virke sammenfallende med med CO₂-data fra Mauna Loa [Jaworowski, 1994a; Jaworowski et al., 1992].

Etter resultatene ble publisert som «vitenskapelige» og funnet i orden per «fagfellevurderinger», kom det motkritiske argumenter mot metodologien og faktum. Dette resulterte i at forskere forsøkte å faktisk replikere og sådan eksperimentelt uavhengig bekrefte at alderen stemte, men de feilet sådan [Schwander et al., 1993], men metodolgien fra Siple-kurven ble likevel antatt som en god nok vitenskapsstandard, presumptivt fordi metoden egnet seg å produsere frem «data» som bekreftet hypotesen, og som virket overbevisende på ukritiske idoter og for systemspiller, at CO₂-konsentrasjonen i den moderne tid er mye høyere og stigende per datasett enn før, for å så korrelere; opprette mer eller mindre syntetiske pseudovitenskapelige «sammenhenger» mellom temperatur og CO₂-konsentrasjoner fra og med perioder over 5.000 år tilbake.

Faktisk: «Naturlige modeller»

Angående dette momentet, så har jeg har allerede dekket problemene med disse såkalt «naturlige modellene», og det kan som tidligere nevnt, leses litt om her, og her og smått her.

Diverse sluttbemerkninger

Faktisk.no bemerker, kanskje ubevisst nok:

I og med at kompleksiteten vedrørende det klimatiske systemet på jorden er høy, så er det tilsvarende vanskelig å beregne de faktiske faktorene. Dette inkluderer selvsagt også CO₂, som er helt marginalt, og grenser til det ubetydelige. Strålingspådrivet forårsaket av den rent molekylære attenueringen av CO₂ ligger per egne estimater på noe rundt 40x ganger mindre per Stefan-Boltzmannskonstantens stipuleringer og anvendelse mtp. radiative overføringslikinger.

Solen er uansett ikke og aldri «alene» den eneste faktoren, men det er den største betingende faktoren overordnet sett, og da ikke bare mtp. strålingpådriv. Ingen påstår at solen er den eneste faktoren, men faktosk.no går kreativt nok «andre veien» i sitt oppjag og ‘forklaring’.

Faktisk.no misrepresenterer, trolig på bakgrunn av idioti og indoktrinering, når de forsøksvis formulerer det dithen til at:

Nøkkelordet her er «styrer», og styringen innad i en falsk antatt konstant, hvor den eneste variabelen som tillates, er den falske og manipulerte variasjonen av smått sirkulerende nivåer av karbondioksid, ja det er alt annet enn vitenskapeligheter å regne som, Faktisk.no. Men dere er nok for dumme til å se dette, og forskerne er for teite, korrumperte og konforme de også. Det er det neste jeg kan lese ut i fra deres «Fakta» og vektlegginger som dere refererer, ganske foruten noen forholdsmessig grad av nevneverdig fornuft, fagkunnskap eller logisk refleksjon.

Faktisk.no snakker også om at de har forsøkt å snakke med nyhetsbloggen Derimot.no, hvor jeg selv, for en stund tilbake, siden sendte over noen manuskript mtp. klimavitenskap, men hvor tilbakemeldingen var den at de egentlig ikke forsto nok av dette, fordi de ikke var «eksperter», og ville holde seg til hva de forsto. Det skal også sies at mange såkalte «klimaskeptikere» ikke forstår særlig mye angående mekanismene, men opererer på rent overfladiske faktasetninger, i likhet med det Faktisk.no, på den «andre siden», farer med.

De såkalte «klimarealistene», bør betraktes som en løst sammensatt gruppe forskere fra ulike fagfelt, hvorav ingen, som jeg vet av, har særlig spesifikk «klimakompetanse» (fordi det er en form for kvasikompetanse), men dog sannsynligvis intellekt nok til å i alle fall forstå at klima-aktivistenes mange pseudo-vitenskapeligheter er mindre holdbare enn hva de fremføres som.

Document no, og Kent Andersens artikler, som jeg på generelt grunnlag støtter, tar for seg mer spesifikke saker som går mer på budsjetter og praktikable forholdsmessigheter av div. absurde tiltak med tanke på bla. av elektrifisering, CO₂-lagring o.l. samt kvasi-vinningen bak utstrakt utbygging av misforstått vindkraft o.l., men mindre og mer ikke spesifikt angående klimatiske mekanismer og vitenskapsanalytisk per se.