Medienes idiotiske og ideologiske inverteringer eskalerer i voldskaoset—Mestizos i USA er nå «Høyreekstreme» og «hvite supremasister»

Mediene er generelt idiotiske, både per «design»; det være per deres (over)konvensjonelle forretningsmodeller, fundamentalte feilslåtte forretningsfokus, evner, appell, og det aller meste annet. For mediene handler det ikke om «fakta» eller engang presis formidling, men å relevantvisere og rasjonalisere den politiske utviklingen i «samfunnet» for flest mulige; «Folk flest»; et flyktig og illusjonistisk konsept, som ellers styltes opp av forestillinger vedrørende såkalt moderne masse-«demokrati»—en skakkjørt styreform hvis siktemål og mekanisme generelt består i appell til passivitet, splitt-og-hersk-teknikker etter som grupperingenes inkongruente og kulturelle kohabitasjon og konflikt stiger, spesielt så i «vesten».

«Demokrati» er også signifikant med tanke på standardiseringen av middelmådig inkompetanse i de mange institusjonene og konstante kompromitterte «løsninger» på blant annet sosiale problemer, som «demokrati» vis-à-vis f.eks. doktrinen av «mangfold» i moderne mangfoldssamfunn, presenteres som en helt selvsagt «berikende» styrke for samfunnet.

Tøvet har blitt «helt Texas»

Texas er i det siste blitt «rammet av» flere såkalte masseskytinger. Volden i USA generelt er i ferd med å slå alt av rekorder, og eskalerer også i omfang så vel som alvorlighet. Dette skjer fordi USA er er gått fra å være å forstå som et foragangsland til en forfeilet samfunn på bare 50 år siden 1965, hvor bla. raseblandingen, korrumperingen, demografien generelt, økonomien og snart også militæret vil gå på større og større smeller og kriser i når det hele kommer mer i kontakt med realiteten.

Relevant: Innvandrer med Agenda: «Vi trenger ikke etnisk baserte partier i Norden!»

Svarte små- og storforbrytere som herjer og kveles, voldtar, og majoriteten av vold begått av svarte som neglisjeres og rasjonaliseres med «fattigdom» og «diskriminering», selv om USA er det mest «inkluderende» og anti-diskriminerende landet i verden, bare øker og øker. Motkreftene tiltar naturlig nok også samfunnssyntont med denne utviklingen, selv om Folk Flest er passivisert og indoktrinerte nok til å ikke foreta seg noe i frykt for å bla. bli stemplet som «rasister» etc. Den svenske spillefilmen «Play» fra 2011, illustrere hvordan denne enkle mekanismen arter i det ekstremt oppskrytte «mangfoldet» i selveste «samhället».

USAs rettsapparat er også preget av flere skjevheter og fundamentale feil i flere og ulike saker, også de som preges av den interne rasekonflikten. Disse komplikasjonene kommer som følge av den amerikanske rettsstatens ideologiske påføringer, parallelt med den kulturelle samfunnsutviklingen, uunngåelig nok dermed er blitt indoktrinert med en tilsvarende grad av forbehold som enkelt sagt ‘unnskylder’ og rasjonaliserer svarte i tråd men med nå offentlige og «bevisstgjorte» «svarte offermentaliteten». På denne måten strekker domstolene i USA seg ofte langt etter å operere og dømme med stor moralistisk hensyn for å såkalt «ivareta» de ideologiske illusjonene som til tross for en økende eskalering, søkes demonstrert så lenge sakene som forelegges ikke er av en mer kurant karakter. Kort sagt, der domstolene kan finne noen som helst grunn til å statuere moralisme og utvise såkalt «toleranse» mot minoriteter, så gjør den det som oftest i frykt av å bli oppfattet som «institusjonelt rasistisk» i USA, som selv har ‘institusjonalisert’ «rasisme» med programmer typisk «affirmative action» etc.

Relevant: Svarte som dreper hvite i USA slår stadig nye rekorder, men domstolene fortsetter å ‘regelrett’ «feile»

Samtidig klager den tilbakestående venstrebermen over at svarte sendes i fengsel for «ingenting», mye pga. ulovlig «substansbruk», men dette har ikke mye med negativ rasediskriminering å gjøre snarere hva det har med hvor utbredt denne bruken er blant svarte og de med lavere I.Q generelt. Det har også noe å gjøre med hvordan den private ‘fengsels-industrien’ i USA nærmest samarbeider med dommere for å skaffe flere innsatte til fengslene for mer profitt, også til dommerne selv, som relativt ofte har vist seg å være investert i disse institusjonene.

Det dumme, idiotiske, normies og venstre-krek ikke forstår når de snakker om såkalt «rasisme», er at en nasjon i bunn og grunn er en «institusjon», og at såkalt «strukturell rasisime» derfor faktisk er fundamentet for hver og en nasjon per sin unike eksistens. Men dette kan ikke multi- og mangfoldskulturelle gærninger og forvirrede raseblandede personer nødvendigvis forstå, fordi premisset i seg selv er kontraindikert for deres ideologi og generelle forståelse av hvordan «verden» egentlig henger sammen mtp. nasjoner og folkegrupper. Mange, eller, kanskje de aller fleste av disse dissonante, hater seg selv såpass mye og er dessuten av den forestillingen hvor de er bevisst oppsatt på å se på seg selv som mot-kulturelle unntak i forstand av majoriteten—de er de som er «rebellene», med «like rettigheter» (som skal realiseres), mot resten av røkla (de slemme og «rasistiske» etc.).

Det å føle seg «spesiell» og «unik», pluss «likeverdig» er en farlig kombinasjon som gjør at «minoritetene» i blant annet Norge, tar seg store friheter enn kanskje før, og hva Folk Flest™ i det hele tatt klarer å forestille seg på egen hånd. Økende vold i den norske grunnskolen er sådan et totalt forutsigbart fenomen som følge av denne sosio-psykologiske mekansimen samt de kulturelle og etniske forskjellene mellom aktør og offer.

De div. svartingene av ulik opprinnelse i vesten sådan oppfatter seg som unntak og unike nok til at dette skal samfunnet «tolerere» dem til det nærmest rasjonalisert «går seg til». Men, det går seg nok ikke til, men eskalerer nok kun til det punktet at flere og flere begynner å tvile på hele ideologien. Dette er dog det beste utfallet som kan skje foruten at Folk Flest™, per opprinnelig etnisitet, dør ut demografisk slik at alt som er igjen av Norge er et balkanisert lappeteppe av det Hans Rotmo føyelig refererte til som «lopper og lus».

De gule ‘løgnmediene’

Mediene, som styres av store interesser, hvis kun egentlig og efffektivt opererer på diverse av kortsiktige egeninteresser, og ikke kulturelle per se, formidler det som for dem er kalkulert mest mulig kongruent med Folk Flest’s™ passivitet og skakkjørte indoktrineringer. Ofte er ikke denne formidlingen seg selv bevisst det grann, men helt «naturlig». Alt skal sammenfalle med forestillingene som ellers rår og narrativene smis tykt og bredt deretter.

Alt dette er de samme mediene som formidler det allerede totalt ukritiske folket at f.eks. «klimaet» (naturlige klimaendringer) nærmest vil utslette oss alle om vi ikke betaler mer skatter til idiotiske løsninger, COVID-vaksinene var et føre var-tiltak, selv om kvaksinene i seg selv var unntatt føre var-testing, så at de uvaksinerte smitter de vaksinerte, at Ukrainakrigen er en «uprovosert angrepskrig», at det amerikanske valget i 2016 ble infiltrert av russerne, men at det bedragerske valget i 2020 var helt legitimt, selv om de faktiske bevisene er enorme og rettsprosessen rundt var en fadese. De fremstilte det også slik på vei at George Floyd var en uskyldig, liten svarting som ble kvelt av en slem og stor politimann, men som i realiteten døde som følge av en overdose etter at han ble tatt i å betalt med falske sedler og ellers var en småkriminell i en pøbelgjeng som dro frem pistol og siktet på magen til gravide kvinner.

Relevant: Hva er egentlig «greia» med så mange svarte folk på TV og i reklamer?

Alle disse historiene er i det store og hele bare tull, og narrativ som forsøker å rasjonalisere fallitten som er i ferd å manifestere seg mer og mer i et såkalt «samfunn» som er døende og sivilisatorisk selvoppløsende.

Falske og fingerte fiendebilder

Massemediene trenger dog en fiende å forestille folket for at rasjonaliseringene i det minste kan opprettholdes til en viss grad, og «rasisme» er en av hovedingrediensene, da dette spiller på folks generelle lave selvfølelse og div. kulturelle skyldkompleks typisk for «vestlig» kristen-kultur.

Kreftene bruker således kristendommen som en syndebukk for alt det er verdt, og det med rette, da kristendommens ideologiske idiosynkratiske selv-underminerende misjoneringer, har lagt opp til dette selv, og uansett er hovedsakelig preget av en fundamentalt destruktiv og verdslig håpløs ‘syndestemning’ som bunner ut i passiviserende rasjonaliseringer som «håp» og «tro».

Man bruker det man har av kulturelle teser mot den ordenen som søkes skrinlagt, inkludert hva som gavner agendaen mot sann og potensiell sterk «hvit nasjonalisme», som nå i en ganske utpreget stil også er blitt fullstendig forvridd og korrumpert av de falske «elitistiske» medienes formidlinger i det eskalerende voldskaoset som er og blir USAs ‘brune’ fremtid. I USA er det blitt såpass skakkjørt og forvirret, samt «polarisert», at selv brune mestizo’s oppfatter seg selv som «hvite nasjonalister», med jakkemerket pålydende «RWDS«; «Right Wing Death Squad«, et legitim høyreekstremt bidrag spesielt popularisert rundt 2015 i form av månemann-meme’s. Brune tullinger som identifserer seg med dette budskapet, må sies å være ganske forvirrede folk. Det ville vært nesten som om jeg identifiserte meg med Black panther-partiet i USA o.l. De burde heller identifisere seg innad noe à la «La Raza»

Det som tillater mediene å fremstille slike absurditeter, altså vedrørende åpenbart raseblandede innvandrere som begår såkalte masseskytinger, og som deretter defineres som «hvite supremasister», er ikke bare grotesk uærlighet og idioti, men også det faktum at disse journalistene selv ofte allerede forstår dette som sant som følge av at skillelinjene for dem er visket ut av deres egne og mange forskjellige forutinntattheter. De forestillingene som «best» lar seg «forklare» på bakgrunn av sine egne forutinntattheter, blir fort å foretrekke og pressemessig prostituere som «fakta».

Den indoktrinerte mekanismens dogmatikk er såre enkel, og ca. noe slikt:

• Premiss #1: Hvite er onde og overlegne, dvs. de er priviligerte og derfor sure på svarte, som ifølge «rettigheter» fortjener det samme som dem.
• Premiss #2: «Hvithet», blant annet vrøvl, er elastisk og nærmest relativt forstått, dvs. det er og blir et spørsmål om hvor mye man er diskriminert pluss hvor mye av såkalt minoritetbakgrunn man kan tillegges i forbindelse med sin utøvelse.
• Premiss #3: Hvite har tilgang på mest våpen i USA, og er sådan ellers slik «priviligerte».
• Premiss #4: De som skyter er de som hater samfunnet, ergo, «det multikulturelle mangfoldet».

Simpel slutningslogikk: De fleste som driver med masseskytinger skal hvor som helst mulig forestilles og vinkles som «hvite» til tross for alt annet av fornuft og andre mulige forklaringer angående samfunnsfenomenet masseskytinger under ett.

Relevant: Enda et manifest ute etter atter en skyting mot «minoriteter»

Dette gjør at mediene i USA er mye mer enn villige til å portrettere, til og med ‘fotoshoppe’ brune kriminelle som «hvite», altså for å spre falske bekreftelser av de forøvrige kultur-ideologiske narrativene vedrørende «hvit ondskap», om man kan si det på den måten. Masseskyter-statistikken er derfor også belemret med villedene fakta vedrørende etnisitet. Det er faktisk minoritetene som står for de fleste skytingene i USA, men «vitenskapen» vrir dette om, blant annet ved å vagt definere «hvit», til at «hvite begår mest skytinger», altså, den hvitvaskende metodologien angående gjerningspersoner er den samme enten det er gjennom media eller såkalte studier; «fakta».

Den nylige skutingen i Texas er ikke noe unntak, hvor man ofte må til spansktalende lokalmedier for å få frem hvem gjerningsmannen faktisk var med tanke på etnisk tilhørighet, denne gang en ved navn «Mauricio García». Heller ikke foregående hendelser, bla. El Paso i 2019 er noe unntak, hvor gjerningsmannen ikke bare var mestizo, men også var av jødisk bakgrunn. Det samme var tilfelle i Uvalde og Parkland, samt nylige «påkjørselen» ved et «flyktningmottak» Brownsville, Texas søndag.

Sannheten per fakta og statistikk er klar: Det er minoriteter og spesielt svarte som står for majoriteten av voldelig og dødelig kriminalitet i USA per statistikkføringen (som amerikanerne er veldig opptatt av), selv om disse foreløpig er definert som «minoriteter».

Meme’s om at svarte 13% står for 51%+ av kriminalitet er bare økende samtidig fremstilles det som hvite er det største problemet, ikke bare i skytinger, men med tanke på USA generelt, så er «hvite menn» problemet ifølge bla. alt fra innkvoterte svartinger i CNN til utspekulerte kjerringer som Hillary Clinton. Begges jobb er å fylle Folk Flest’s tomme hoder med de aller minst gjennomtenkte, minst «farlige» og dermed mest beleilige forestillingene som overhodet mulig.

«Anti-hvit industri» og idioti

Folket i USA og «vesten» fråtser i anti-hvit propaganda. TV- og reklamer gjennomsyres av såkalt «woke» anti-hvit propaganda for på en måte å kjøle ned smeltediglene samfunn som i stedet for et universelt, egalitært paradis viser seg mer og mer som en etnisk trykkoker, hvor fremtidig konflikter sannsynligvis, per syntese, vil gå langs etniske skillelinjer etter de forfeilede ideologiske forsøkene med moderne «splitt og hersk»-strategi i form av det moderne «demokrati». I mens prates det snart helt politisk åpent om at «hvite skal skattes ekstra for å gi til svarte bedrifter».

Foruten alt annet, så forstår man relativt lett at det multikulturelle prosjektet er forfeilet bare ved å se på de mange og fundamentale motstridighetene og empirien som kan oppsummeres fra bla. land som Sverige; et land som er historisk ferdig for lengst. Og Norge er ikke langt etter, men folket uten forestillingsevne eller kritiske evner, som har innført dette kollektive selvmordet, vil ikke leve lenge nok til å se de katastrofale resultatene av deres idioti, for da vil de fleste være døde. Således er deres forståelse og meninger irrelevante fordi de består av gjennomgående rasjonalisering og neglisjeringer, ja til og med rene fornektelser for fakta samt forfalskning av fotografier av brune gjerningsmenn i USA, hvor alt dette kulturell-ideologiske indoktrineringen kommer fra, og som er i ferd med å kollapse fordi folk flest tror på myten om at «USA ble bygget av innvandrere» i samme grad som innvandrere i dag søker seg til kollapsende velferdstater. I USA, hvor velferdstaten er mye mindre naiv, og våpene er enklere å få tak i, ja, da blir det fort mer spenning og skyting i samfunnet når flere føler seg fremmede og håpløse.

På wikipedia under «hvit makt», kan man lese:

Mens man kan lese på andre, venstreradikale, marxistiske hold (americareimagined) derimot at:

Så på den ene siden er homogene, hvite nasjonalistiske samfunn «pseudovitenskapelig» som i sin felles effekt sammenlignet med «multikulturelle»; multi-etniske samfunn, for det første (banalt parafrasert) at «De som (først) leker sammen, leker bra sammen» (wow, skikkelig rart dette!), og at 2. Verdenskrig «beviste» at man kunne fungere sammen som samfunn» fordi man slåss sammen mot en felles forestilt fiende. Vel, i dag er fienden hvite menn, skal vi tro «systemet», mens under 2. Verdenskrig var fienden ideologisk forestilt anti-Tysk.

Rasjonaliseringene, de åpne «feiringene» og «multikulturens» uholdbarheter, i alle kontekster, er så åpenbare og således desperate, at man må nesten bare le av det hele fordi det hele grenser til absurd og frakoblet fornuft. Men propagandaen turer allikevel frem uhemmet i mediekanalene og diverse sammenhenger slik at folk forblir like ubevisste og nærmest«fargeblinde», mens mediene bare kjører mer og mer på med såkalt «multikulturell kompetanse» ref. NRKs rekrutteringsmodell etc, og derav «journalister» som lager totalt intetsigende reportasjer om bla. såkalte «flyktinger» som reiser på ferie til landene de «flyktet» fra, uten så mye som èn eneste motforestilling.

Det er ikke annet å forvente i det som per alle kriterier, bare med et annet fortegn, nå er et totalitært, selvdestruktivt og nyfascistisk «samfunn», som rasjonaliserer alt av dysfunksjon og oppmuntrer til generell idioti, og således er på vei til å gå til grunne pga. sin totale ukritiskhet. Dette er også omhyggelig kalkulert inn i stor-korporasjonenes kynisme og markedsinteresser, det være inn mot den hvite kulturelle homogenitet og dens vennligsinnede konformitet, som dermed viser seg som en totalt underdanig og selv-underminerende egenskap i dagens mangfoldige, men «universelle», likeverdige kulturelle kontekster.

Kritikken.no

Redaktør