Helge Lurås med intervju av såkalt «klimaekspert», men ingen blir klokere

Helge Lurås med intervju av såkalt «klimaekspert», men ingen blir klokere

Man kan utdanne selv nærmest en idiot i dag til å bli nesten hva som helst, inkludert å titulere personer som «professorer». Eksemplene er alt for mange, og mye verre enn hva de fleste er i stand til å forestille seg, hvilket er en vesentlig del av problemet. Alt som skal til for å være en «akademiker» og såkalt «intellektuell» i dag, er at man gjentar ting antatt som normalt og forsåvidt «gode» derav, og at man som elev ellers demonstrerer at man kan «tenke» som man nettopp blir fortalt. Det kreves heller ingen spesielt godt utviklet kritisk sans eller utsøkt, fullendt forstand av logikk for å bli en ‘etterplaprer’ som pusher på med populære forestillinger, altså, en kapasitet uten noen nødvendigvis større forståelse enn hva man selv evt. er indoktrinert av systemet til å skjønne som stedlige «sannheter». Den evt. intellektuelle avstanden mellom legmann og professor er ofte mye mindre enn man skulle håpe på. Bedre blir det heller ikke når den akademiske kunnskapen egentlig er mer primitive regelrette pretensjoner enn hva de kan foreslås som faktuelle postulater, altså mer edruelige og sammenhengende vitenskapelige argumenter enn ren synsing.

Intervjuet av «klimaeksperten» Rasmus Benestad hos iNyheter er ikke bare egnet til å demonstrere hvor forvridd, flust av faktafeil og forkvaklet selve «klimavitenskapens» fundamentale teorigrunnlag egentlig er, men er også et godt eksempel på hvor fåfengt og forledende dynamikken mellom det som i dette tilfelle er faglige «idioter», som søker å skulle forestille og evt. granske fag-autoriteter, som selv ikke egentlig vet hva de eller den ene egentlig snakker om. Det hele er ganske illustrerende generelt på hvor galt avsted såkalt «samfunnsdebatt» også egentlig er, fordi denne «demokratiske» mekanismen, i likhet med klimavitenskapens ukritiske «konsensus», er mer et grandiost og ukritisk populærhets-show av synsing, og som har helt andre prioriteter enn sannhet og kunnskap som forutsetninger. All ideologi er metafysikk, og derfor anti-vitenskapelig, fordi en slik konsept-tilnærming beskjeftiger seg kun med å utelukkende spekulere utstrakt om effekt og evt. «virkning»;—f.eks. «mening» (med livet); «kall», eller hypotesebekreftende idiosynkrasier, men uten å forstå eller bry om årsak. Vitenskap er altså det motsatte, men klimavitenskapen er låst, og den er «låst» på en slik teknisk-teoretisk samt metodologisk måte at hva som avstedkommer av premisser ofte er preget av fundamentale følgefeil.

Lurås’ intervju er ikke på noen måte imponerende, men han får likevel mye ut av det, men kanskje ikke på den måten han selv kanskje tror.

Spørsmålene som Benestad gir svar på, springer for det meste ut av hva som enten er meningsløse eller misforståtte banaliteter, men noe som likevel gir vedkommende muligheten til å konkretisere.

Men svarene er dog lite mer enn og langt fra opplysende med mindre man er utdannet på «livets harde skole», og full av såkalt ‘folkelig fornuft’. Det Benestad til tider leverer av svar og tvilsomme «fakta», dog med forbehold en vitenskapelig person verdig, inneholder kategoriske følgefeil, altså logiske feilslutninger og motsigelser.

«Folkelig fornuft» er noe som aldri har fremmet noe særlig av teknisk forståelse, men er et produkt av overforenklede myter uten særlig teoretisk substans. medfører altså ingen videre vitenskapelig riktighet, men «elitene» trenger likevel et slikt banalt budskap og narrativ for å få folk til å godta dette renkespillet.

Så slike sammenfallende banaliteter er snarere meget beleilig for Benestad å skulle «forklare» for Lurås, fordi, klimavitenskapens rådende teori er uansett, dessverre, myntet på en type intellektuell infantil enkelhet som både er så dum at «alle» og enhver, og hans tante kan forstå den—noe som virkelig burde få de røde varsellampene til å lyse.

Samtidig er også «klimavitenskapens» kår så metodologisk bastardisert og faktuelt fingert at forskerne har store problemer med å faktisk bekrefte den. F.eks. i modelleringer, og ikke fordi man ikke har nok prosesskraft, men fordi postulatene som legges til grunn, blant annet mtp. radiative overføringlikninger og molekylær-effekter kvantifisert derav, er forfeilet i form av å være blant annet forenklet til noe som ikke er reelt.

Og når «klimaforskere» legger frem evidens, er derfor også grunn-metodologien som kommer til syne, dvs. den manglende vitenskapelige disiplinen og konsistensen, mer eller mindre korrumpert eller preget av en type innat kontekstbegrensende reduksjonisme i forhold til størrelses-fenomenet som påstås å være «klima», slik at det ikke er egnet til å forklare noen som helst, men snarere, en «vitenskap» som brukes til å nærmest utelukkende bortforklare alt av andre årsaker, inkludert selveste solen.

Relevant: Mer dumt klimasnakk fra Faktisk.no—«Nei, solen styrer ikke klimaendringene». Replikk, nedsabling og tilbakevisning av deres idioti og lav-intellekt

La oss ta en titt på Lurås og Benestads samtale.

Lurås introduserer Benestad som en fagperson med stor tyngde. Benestad er seniorforsker ved metrologisk institutt, har fysikkutdannelse fra Oxford og studerer bølger i havet, så ja, han er nok kompetent nok til å svare på det meste om klima, skal vi tro Lurås. Det er ikke urimelig å anta at Benestad er interessert og sådan velinformert når det gjelder «klima», men om han har gode svar gjenstår å se.

Men det blir mye rot.

Spørsmålet er om det blir rot fordi Lurås stiller lite konkrete, og dermed presserende nok spørsmål slik at man som evt. kyniker, noe jeg ikke oppfatter Benestad som, kan ro seg bort fra dem, og regelrett evt. bortforklare seg. Eller, om Benestad ikke er så fullt opplyst og evt. kompetent på klima som man skulle tro. «Klima» er meget et omfattende fenomen med tusenvis av potensielle vitenskapsfaglige konstituenter mtp. alle faktorene som inngår og ting som veves inn, men som ikke inngår.

Relevant: Vitenskapelig og logisk nedjekking av Faktisk.no’s inkompetente «klimavitenskapelige-faktasjekking»

Det å sette sammen, om så bare et fåtall av disse faktorene uten at det lugger for mye teknisk, krever en stringens og forståelse som ikke nødvendigvis en vanlig fyr med mange trykk på kalkulatorern og noen lærte formularer er i stand til å gjøre uten videre, for ikke å si evt. kritisere. Det går på en høyere forståelse enn hva f.eks ett fagfelt er i stand til å nødvendigvis dekke over en større bredde angående «klima». Her later man til å tro at fysikkgrad i seg selv er fyllestgjørende for å forstå klima, selv for å drive kritikk av klimavitenskapelige spørsmål. Vel, det kan være en av flere mulige forutsetninger, men altså langt fra noen garanti for noe som helst. I dagens politiserte akademia kan det like gjerne være en ulempe å være initiert.

Tar man klimavitenskapens rådende teori for og som den er, altså, formodningen og hovedpremisset at bla. såkalte «klimagasser», spesielt inkludert CO₂, sies å «styre» klimaet på jorden fremfor noen annen mekanisme alt annet kontrollert. NASA har på sin side kommet i skade for å bla. formulere frem at «CO₂ er termostaten for klimaet», hvilket er en så absurd måte å forestille det på at man bare må le. Slike uttalelser er bare noe fanatisk fiksert ideologi er i stand til å produsere frem som fornuft.

Analyse

—5:40

Benestad: «Atmosfærens kjemiske sammensetning er viktig»

Det viktigste mtp. atmosfæren er ikke sammensetningen, men atmosfærens hydrostatiske trykk. Trykk determinerer temperatur mer enn noe annen makrofaktor. Trykk er også den største stabilitetsforlangende faktoren med tanke på hva som i det hele tatt konstituerer et klima med mindre varians. Benestad forstår såpass.

Benestad er med dette i ferd med å introdusere grunnlaget for «klimagasser», og således forsøke med den nå populariserte påpekningen at uten disse gassenes molekylær-effekter, så ville jorden vært kaldere. Cirka 30 grader kaldere i snitt.

Hvor har man så dette fra, og hvordan fører man kontroll med en slik gedigen påstand? Jo, fra reduksjonistiske eksperimenter, noe Benestad også forsåvidt og tilsynelatende overraskende har problemer med å forholde seg konsistent til, noe jeg kommer inn på senere.

—09:00

Lurås lurer her på hvordan sammenhengen er med det historiske faktum at temperaturen før at man ser en stigning i bla. CO₂, og dette før mennesker angivelig styrte klimaet på kloden. Noter her også «blant annet», for mye annet stiger i samme omgang, uten at vi trenger å gå inn på dette her.

Benestad forsøker først å (bort)forklare det hele med at CO₂ slippes først, og så kommer høyere temperatur, men Lurås skyter fort inn og presiserer om det ikke egentlig er mer motsatt, og om Benestad ikke sa dette i sitt eget foredrag. Benestad bekrefter, men følger opp med at havene har en latens, et forsinkelse når det gjelder å frigjøre CO₂. CO₂ er mer løselig i varmt vann enn kaldt.

Benestad ror det inn til noe mer rasjonelt, og riktig som jeg ser det, og formulerer det så dithen at CO₂ er mer en attributt av noe større, altså mtp. hva som driver klimaet, enn hva det kan sies å være f.eks «styrende». En god presisering av Lurås, men en veldig enkel.

Men så girer Benestad litt om, og begynner å prate om at «vi vet at CO₂ er en klimagass, fordi vi måler det i laboratorium». Han mener også at det ikke er noe «gjensidighetsforhold» mtp. CO₂ og temperatur. Benestad formulerer seg klønete her. Det han egentlig mener å sikte til er presumptivt det at fordi CO₂ kommer etter varmeøkning, så følger det likevel ikke at CO₂ ikke har noen oppvarmende effekt, fordi, dette «kan vi måle».

I såkalte kliniske eksperimenter kan man måle mye rart, og uten vitenskapelig kontroll. Man kan måle ting i kyvetter og reagensglass uten at det representerer hva som evt. skjer i eller som ledd effektuert i en større fysisk realitet med flere faktorer.

Benestad blander inn formuleringen «begge veier», uten at han følger noe opp, men divergerer til kliniske fortellinger som evidens.

Men la oss ta dette likevel. «Begge veier», altså mtp. CO₂ og temperaturøkning, er et potensielt meget teknisk springende argument. Eksempelvis mtp. hysterese-effekter, så følger det ikke at man kan produsere frem høyere temperaturer ved hjelp av attenuering eller insulering uten å tilføre mer av energi (varme). Men, attenuerende effekter fungerer som oftest forhindrende, altså begrensende og derfor kjølende. En termos er et banalt nok eksempel. Det blir aldri varmere såfremt ingen energi tilføres, men den holder på varmen lengre. Spørsmålet blir så, analogt, om man konstant heller på kok-varmt vann på en termos, blir det varmere enn 100 grader? Nei. En termos er ideelt et termodynamisk lukket system, ikke et isolert. Det har ingen slik tilnærmet hysterese-effekt. Fra termodynamikken andre lov kan man korrekt utlede at temperaturen masse-molekylære effekt daler «ned» mot kulden. I vår atmosfære betinger dette kategorisk sett en konstant avkjølende effekt uten hysterese-attenuering. Teorien at molekylære varme-effekter effektuerer en oppvarming som overgår det generelle, er generelt konseptuelt kontraindikert av termodynamiske lover. Det er dessuten et empirisk faktum som lar seg stadfeste nærmest overalt og relativt enkelt. En enkelt pekepinn for allmennkonsum som motgår «klimagass»-teorien, er at temperaturen uten klimagasser hadde ikke vært -30 grader, men f.eks. 120 plussgrader i konstant sollys (ut i fra målingr fra LEO; ISS).

Hvor og hva avkjøler, og hvordan deriverer man at klimagasser foruten trykk medfører et varme klima sådan? Klimavitenskapen har ikke noe godt svar på dette, men bortforklarer det gjerne med en kompleksitet som spiller på klimaets kompleksitet, fordi nå er det plutselig ikke så enkelt lenger. Ei er heller gjennomsnittstemperatur et klinisk mål, men en kvasi-vitenskapelig konstruksjon.

Når Benestad sier at «vi kan måle at CO₂ er en klimagass i laboratorium», er dette tatt ut av nødvendig kontekst for å i det hele tatt forstå klima, fordi man tar enorme snarveier og forenklinger som forleder en avsted på blindveier teknisk sett når det gjelder CO₂’s molekylære attenuering, klimatisk kontekst av emissivitet samt en emisjon som ignoreres til fordel for «tilbakestråling», evt. blokkering av infrarød varmestråling populært anvendt som et argument og evidens i spektroskopiske undersøkelser, typisk satellittdata i forbindelse med klimaforsking. Dette er et av veldig mange springende mot-argumenter når det gjelder den rådene oppfatningen og praktikable forskningen innenfor klimavitenskapelig drivhuseffekt, hvilket er et navn som ikke engang er kategorisk teknisk samsvarende med hvordan selv hva den mest fanatiske «klimaforsker» mener det hele fungerer.

Så Benestad har her ‘debunket’ seg selv. Han prøvde først å glatte ut at det var CO₂ som steg først, men måtte gå tilbake på den. Og så begynte han å snakke om målinger foretatt i laboratorium. Vel, dette kan være en glipp og skyldes en mindre relevant spørsmålstilling fra Lurås, men jeg tviler på det, fordi spørsmålet vedrørende årsak-virkning mtp. temperaturøkning i havet og CO₂ er meget banal, og noe man ikke trenger å blande inn med snakk om laboratoriumforsøk, men la gå.

—13:10

Lurås spør om historiske nivå av CO₂, som har vært høyere før, og uten tilsvarende teoretisk temperaturnivå, og da her spesielt angående «dinosaurenes tid».

Men Benestad har ikke noe godt svar på hvor mye CO₂ som var i atmosfæren da, og unngår hele greia, men er raskt ute med å kommentere følgende: «Vi bruker nå olje kull og gass som var fra den tiden» ~65 millioner år siden.

Dette er nonsens, og noe som demonstrerer hvor velvillig en forsker og fysikere generelt tar ting helt for gitt, selv om det de mener er beviselig fysisk så vel som faktuelt umulig. Intellektuell latskap og dårskap dominerer, selv fagmiljø av fysikk.

Påstanden om «fossil energi» er relevant og videre relatert til denne diskusjonen, da Lurås senere tar opp tematikk som dreier seg om «Peak Oil».

Relevant: Flere fundamentale feilforestillinger innenfor den «fornybare» idiotien, leder an til mer utbygging av «fossil» energi

Påstanden om at petroleum stammer fra biologisk materialet er feil, dum og umulig når man først forstår hva og hvodan energitilstanden til såkalte fossile brensler egentlig er betinget av.

Grunnen til at f.eks. plantefossiler er assosiert med og finnes i kull, er fordi hydrokarboner antakelig ble blandet inn i plantematerial, og deretter at varme drev ut de mer flyktige kjemiske forbindelsene og så dannet steinkull.

Petroleum er hydrogen knyttet til karbon. Disse hydrogen-karbonbindingene er av en relativt stor energitilstand, mens biologisk materiale er bundet med oksygen, evt. kalt karbohydrat, og noe som har mindre kjemisk energi.

Det eksisterer ingen annen metode og naturlig kjent mekanisme for å øke kjemisk energi annet enn med stråling. De aller fleste energibærere overfører energi med tap.

Mens faktorer som varme og trykk vil ikke øke den kjemiske energien, da slike prosesser virker på kjernenivå, mens kjemisk energi består i og av elektroner som spinner rundt atomkjerner.

Logikken er forsåvidt enkel. Det er ingenting av slike faktorer som kan øke den relative bevegelsen til elektroner foruten kjernereaksjoner.

På samme måte som termodynamikken betinger at energi daler og degrederer, spres, attenueres, osv, så ender nærmest alle kjemiske reaksjoner med energitap, ofte som varme.

Såkalte «fossile energikilder» kan derfor ikke ha sin opprinnelse i form av biologiske materialer, fordi det enklere sagt ikke er implisitt at slikt materiale er blitt eksponert for en type prosess som er i stand til å omforme den kjemiske energien fra karbohydrater til f.eks. hydrokarboner.

Det kan per teori eksistere et nærmest energinøytralt skifte via oksidasjon av visse molekyler og sådan en mulig reduksjon av karbon. Men slike oksiderte molekylene eksisterer ikke i fossilt brensel. Noen vil påstå at en slik reduksjonsprosess likevel er teoretisk plausibel og naturlig følgelig, men hvor bevisene for dette forsvant i den samme og selve reduksjonsprosessen. Denne muligheten er dog kontraindikert av flyktige hydrokarboner som metan.

Slike mindre plausible kjemiske reaksjoner ville heller ikke ha etterlatt så mye hydrogen på karbonet samt ingen andre rariteter enn hydrogenert karbon.

Aromatisiteten i petroleum er interessant, som f.eks. benzol/benzen, men alt for homogen, dette selv per evt. spekulativ valensbindingsteori, til å evt. forklare eller stamme fra slike store makro-kjemiske reaksjoner som simpelthen skal sies å stammer fra «trykk og temperatur». Det er altså nonsens, og logisk/fysisk umulig, men myten lever like godt.

Det finnes råolje med høyt innhold av svovel, mens biologiske materialer innholder ekstremt lite. Ingen av hydrokarbonene har heller betydelige mengder nitrogen, mens alle biologiske materialer er høye i nitrogen.

Mineralproporsjonalitetene mtp. en teoretisk omformingsprosess tilsier imidlertid at disse burde være veldig like opprinnelig, samtidig som selvfølgelig separate fra andre mer flyktige kjemiske sammensetninger.

Men slik vitenskapelig logikk og konseptkritikk er sjelden blant fysikere, og nærmest sagt også evt. beskyttet viten. Det er for priviligerte folk med velutviklet fornuft, og ikke for realitetsfjerne regnefanter.

Det er derfor heller ikke rart at de samme såkalte «forskere» i dag ikke er i stand til å engang konsistent forstå eller riktig sannsynliggjøre hvordan planeten vår har enorme hav, og hvor dette vannet egentlig kom fra. Disse vitnskapelighetenes vettløse teorier er like utenomjordisk og fremmed for fornuft som at storken kommer med babyer, eller at «karbondioksid» styrer klimaet på planeten. Begge er av like stor vitenskapelig rasjonalitet og kredibilitet. CO₂ blir også forsøkt som selve forklaringen til at vi i det hele tatt har hav, uten at jeg skal gå inn på hvor latterlig dette er.

Det finnes latterlig mange paralleller i vårt eget antatt solsystem som tilsier at forklaringen er mer av en mer «jordnær» art, både når det gjelder klima og vann. I stedet bruker «vitenskapsfolk» andre planeter klima på en komparativt uholdbar måte, hvilket demonstrerer hvor dumme og evt. desperate de egentlig er. Hvor mange dinosaurer fantes på Jupiters måne, Titan, som har hav av hydrokraboner? Vi har også mye mer olje og hydrokarboner på jorden enn hva «Peak Oiler’s» måtte mene å vite, og patetiske parallelføringer med andre planeter er dessuten noe Benestads også forsøker seg med senere i interjvuet med Lurås. Derfor tar jeg det med her.

—17:20

Lurås spør, litt gjentakende, om Benestad kan forklare hva «drivhuseffekten» og «klimagasser» angivelig konstituerer vårt «klima».

Benestad roter fælt, igjen, og begynner å klø seg på hodet mens han snakker om at «uten drivhuseffekten så ville vi ikke vært her», og heller ikke hatt «vind og vann», noe som er ganske forbusende nonsens når det kommer fra en fagperson som dette her skal være.

Det er her viktig å differensiere mellom molekylær-effekter og hydrostatiske effekter. Forskjellen er kategorisk helt marginal mot dominerende og konstituerende. «Drivhuseffekten» baserer seg på den hypotesen at molekylær-effekter av «klimagasser» medfører en effektiv nok attenuering, dvs. «fanging» av varme, som på sett og vis overskrider den naturlige avkjølingen. Dette er en forestilling fullstendig foruten forbehold mtp. selve rammeverket som konstituerer at planeten i det hele tatt kan holde på gassene til å begynne med, noe som forsåvidt også er en intressant naturlig følelighet som ikke ser ut til å ha festet seg helt i forstanden til de fleste «klimaforskere» og fysikere. Utrolig men sant. Så dum og lettlurt kan folk faktisk bli.

Husk det at de fleste fysikere er mattefolk som egentlig hater konseptanalytiske tilnærminger og som skyr intuisjon. De største fysikerne var imidlertid de av oss som har den største konsept-persepsjonen og kreativiteten til å forestille og visualisere abstrakte systemer, og hvordan de fungerer i realiteten. Relativt enkel og sjaber bruk av konvensjonell og abstrakt matematikk fører ofte til rene absurditeter i realiteten, og har en tendens til å enten være helt feil, ufullstendig eller ekstremt overforenklet. Klimavitenskapens forståelse av molekylær drivhuseffekte er en god blanding som appellerer til matte-nerder, men som likevel de ikke får til å stemme i regnemaskin-vitenskapen sin.

Benestad snakker litt om enkle banaliteter, noe som tyder på at han enten ikke er på stø grunn, eller at han ikke vil svare på spørsmålet ærlig. Hva det er som hefter ham er foreløpig litt vanskelig å si. Lurås sine spørsmål har vært meget åpne. Også åpne for spekulasjoner og idioti, selv fra en som forsker på været.

—21:30

Benestad vil nå snakke om vannkretsløpet og klima. Ja, dette er vel mer hans område.
Han sier her at «’vannkretsløpet er kort(varig)» ja, og så? Dette er ikke et «argument» i form av at det er mindre hverken omfattende eller effektuerende, snarere tvert imot, da det er av en stor hyppighet, noe som f.eks. talker for konveksjon som den dominerende varmetransportmekanismen i atmosfæren sammenlignet med f.eks. antatt stråling. Fantene i NASA har også store problemer med å i det hele tatt forstå og bestemme seg for dette. Det ender, igjen, i andre absurditeter.

Tid for noen enkle og personlige følgefeil. For Benestad går i noen. Han kaller nå «vanndamp» i klimasammenheng for en «joker». Altså, først sier han at vanndamp og kretsløpet derav er det viktigste, men nå er det blitt en «joker»… fordi kloden koker opp pga. så veldig mye CO₂…. ¨ ~440 ppm—et tall så lite at folk flest ikke engang kan forestille seg eller vil streve for å ta på strak hånd. Jeg synes også at det blir mer og mer tydelig at også Benestad strever med å besvar spørsmålene fra Lurås her, om så som banaliteter.

—24:30

Benestad begynner å snakke og kanskje dreie intervjuet mer i en retning han faktisk vet noe om, hvilket er vær og vind.

Han påstår at «Vi har fått økt nedbør», som følge av høyere temperatur.

Og så at vi har fått mer tørke, og dette mer per lokalitet mtp. vær.

Vel, dette vet jeg ikke bedre enn Benestad, han er tross alt meteorolog og har dette som arbeid.

Men det enkle poenget her er at vi har fått flere målinger og målestasjoner er et argument som jeg ikke synes han godt nok gjør rede for, og Lurås spør i alle fall om dette. Det samme gjelder temperaturmålinger, men Benestad mener at de har god kontroll på slikt, ved at man har ‘tradisjonelt sikret’ nye målinger teknisk ved å sammenligne nye med gamle steder og målinger.

Men alt jeg egentlig hører bli forelagt her er et potensial for mer manipulasjon enn sikring av data. Jo mer data, jo mer statistisk regresjon og regelrett fusk.

—29:30

Lurås spør om hvordan denne «kontrollen» mtp. historiske vær-målinger foregår.

Benestads svar er at dette har med loggbøker å gjøre, og at «alle kan gjøre feil, det er alltid feil, så vi må fikse dette med annen (utfyllende) data».

Ja, hva skal man si til slikt av redegjørelser? Skulle dette være mer tillitvekkende vitenskap, så vet ikke jeg. Tillit-svekkende er snarere ordet. Det finnes nesten like mange måter å måle på som ting å måle, og ikke alle målinger likverdige, men det vi for presentert i mediene av forrykte «klimajournalister» uten noen som helst stell og koll, er det reneste idioti.

Relevant: Enda litt motvekt til mer propaganda og idioti om klima og «ekstremvær»

—30:10

Benestad formulerer det slik at «Havnivået er kvikksølvet til jorden», altså mtp. hva som er indikativt av temperatur.

Dette er meget riktig, men/og, havet har steget i mer enn mange tusen år allerede, så hva sier det?

Lurås lurer likevel på hvorfor «havnvået stiger ulikt på kloden, og hvorfor»

Benestad mener dette er, igjen, et «Godt spørsmål».

Vel, det er det egentlig ikke. Vi er her interessert i en global kontekst, og sådan relativ stigning, ikke lokale forhold av vær og vind, men Benestad mener vel at dette er et «godt spørsmål» fordi da kan han snakke om noe han faktisk kan.

Et mye bedre og enklere spørsmål ville selvsagt her vært det ovenstående: At når havet har steget siden siste istid, altså veldig mange år allerede, og hva har dette med den ekstremt marginale «menneskeskapte» utslippene av CO₂ å gjøre? Var det ikke sånn at CO₂ er termostaten som fungerer styrende for klimaet, i følge NASA? -Vannet er kvikksølv, og CO₂ termostaten. Ja, dette er vitenskap på sitt beste.

—33:20

Benestad sier at han tror havet har steget 9 cm siden 1990-tallet.

Jeg tror Benestad drømmer. Igjen, så blir målinger og hyppigheten samt hvor omfattende disse i dag er sammenlignet med før, veldig avgjørende for referanseverdien og dermed estimert økning generelt.

—36:40

Det blir litt snakk om havnivåer historisk sett. Blant annet Beringstredet, hvor mennesker kom over fra Eurasia. Men Benestad begynner å kvalifisere mer og mer at «Dette er noe bare jeg kan overfladisk»

Jeg synes det er merkelig. Hva kan du da, havforskeren, om ikke historiske havnivå?

Javel..

Smelting av is og havnivå, «jordtemperaturens kvikksølvet», er noe Benestad ser ut til å ikke ønsker å snakke noe særlig om.

—39:31

Nå kommer vi inn på mer interessante aspekter mtp. klima, men forklaringene fra Benestad blir mer skrøpelige.

Spørsmålene her er går på såkalt klimasensitiviteten mtp. karbondioksid.

Benestad refererer Charney-rapporten, og mener den er representativ og fundamentalt sett robust i forhold til hva som formanes i dag.

Charney-utvalget var en skrømtet studiegruppen som ble hopet sammen for å hypnotisere og kalkulere «karbondioksid/klimaproblemet», men studien består av ingenting annet enn ren slik modellering, altså akkurat mye av det samme synsingen som klimamodellene beskjeftiger seg med i dag, bare med mer «utfyllende data».

Charney-rapporten i seg selv antok og innrømmes dog å også utelukke flere viktige faktorer, inkludert alt for kompliserte forhold. Faktorene som likevel ble inkludert og antatt videre, er av en såpass kompleksitet, at disse teoretiske tallene som benyttes ikke er annet å betrakte enn essensiell spekulasjon på et fenomen alt for stort.

—40:00 – Et viktig moment

Lurås bringer opp en «William Happard»(?), hvilket en person jeg aldri har hørt om, og Lurås forsøker her å forklare for Benestad hva som i all essens og forstand av klima er hva jeg kaller «karbonkonstantens» egentlige potensielle teoretiske metning, og såkalt fingertrykk-stråling i dets spektrum av molekylær bølgelengde, og således, effekt i form av å være en såkalt «drivhusgass».

Men det er åpenbart at Lurås ikke forstår helt hva han selv spør om. Enda mindre ser det ut til at Benestad forstår noe særlig, for svaret Benestad gir er helt absurd og totalt det motsatte av hva som er tilfelle og kritikken denne Happard hinter til.

Analogien Lurås refererer til er den at om man maler et strøk med rød maling, så blir det ikke veldig mer rødt om man bruker to strøk. Dette er metningsargumentet ekstremt forenklet, og det er en realitet de aller fleste «klimaforskere» automatisk forkaster fordi implikasjonen hvis de verifiserer dette, så betyr det «kroken på døra» for CO₂-narrativet, altså at CO₂ har grenseløs evne til å fange mer og mer varme bare man pumper mer og mer ut.

Realiteten er for det første den at fundamental såkalt «fanging» av varme i atmosfæren ikke er effektivt mulig i den grad man forfekter den som på basis av «drivhusgassers» molekylær-effekter. Disse molekylær-effektene er for begrensede mtp. intervall samt den overordnede klimatisk konseptlogikken til at «drivhuseffekten» står for den teoretiske oppvarmingen de mener den gjør, forresten uten noe av holdbare vitenskapelig bevis.

La oss ta det veldig enkelt, med de like enkle illustrasjonene over til evt. hjelp.

Molekylært sett kan karbondioksid bare attenuere infrarød stråling på tre veldig små bånd på sine respektive bølgelengder.

Denne spektrum-eksakte varmestrålingen kan bare sendes ut fra relativt kalde overflater, og veldig lite stråling stammer fra nettopp slike overflater. Denne lille stråling blir fanget opp av CO₂-molekylet er også av en veldig lav intensitet, og relativt kortreist fra jordoverflaten. Mer karbondioksid kan stedvis ikke absorbere mer og mer IR-stråling. Klimavitenskapen har på mange måter «bevist» dette indirekte i form av egne studier, men disse studiene fremstilles med en annen vinkling. Enten er dette bevisst, eller mer trolig, et spørsmål om institusjonell inkompetanse.

Klimaforskere i mangel på noe annet fornuftig å vise til, har altså hengt seg opp i hva som betraktes som et fall i strålingsutslipp-/pådriv for karbondioksid per sine egne metodlogiske korrumperinger, hvor hensikten nå er å bevise teorien i stedet for å falsifisere noe som helst.

Slike «bekreftelser» brukes også som et slags bevis for «drivhuseffekten» og at stråling blir effektivt såkalt «fanget» i atmosfæren av skumle «klimautslipp».

Mindre stråling ved de aktuelle bølgelengdene betyr visstnok for klimaforskre at det er mindre stråling som går ut i verdensrommet, men Dette kvasi-vitenskapelig nonsens basert på falske betingelser, befengt av følgefeil og politiske beleiligheter som passerer som forskning.

Når karbondioksid attenuerer stråling, omdannes den aktuelle energien øyeblikkelig til varme. Stråling som attenueres blir alltid omdannet til varme med mindre den ikke atteuneres, men reflekteres. Det er derfor mørke overflater blir varme når solskinn faller på det.

CO₂ har som sagt tre smale bånd som attenuerer infrarød stråling. Det mest omfattende rundt 15 micron. (illustrasjon) Attenueringen får molekylære bindinger til å strekke seg og bøye på seg. Binding som strekker seg påvirker kjernen, og får den til å vibrere. Vibrasjon av kjerner er definisjonen på (kinetisk) varme og evt. høyere temperatur, og slike vibrasjoner forårsaker all stråling.

All stråling som deretter slippes ut fra vibrerende molekyler er varme. All denne strålingen, over mange spektrum og bølgelengder, resulterer i en meget bred fordeling av infrarøde strålingsfrekvenser. Dette er også fordi varme skaper mange tilfeldige variasjoner i bevegelse på grunn av kollisjoner med andre molekyler i alle retninger. noen kort avstand, noen lange, noen i store vinkler, noen i smale vinkler. Alle disse variasjonene skaper et bredt spekter av frekvenser for den resulterende infrarøde strålingen forårsaket av varme. På toppen av det kommer jordens emisjonsspektrum fra all materie som sender ut stråling, mens frekvensen varierer med temperaturen. Alle disse variasjonene skaper en veldig bred generell distribusjon av infrarød stråling på og ut fra jorden.

Deler av den metodologiske kritikken med tanke på «drivhuseffekt» og CO₂ som betingende for varme-effekt i atmosfæren, går her på «forskere» som både ser seg blind på det minkende utslippspektrumet av CO₂, hvilket i den store, og virkelige kontksten betyr at den «fangede» energien egentlig re-emisjoneres (sendes ut på nytt, konstant) sammen med resten av såkalt svart-kroppsstråling, som følge og sammen med av at alt annet av IR-stråling forøvrig, altså på siden av den molekykære fingeravtrykkstrålingen, og som hele tiden sender ut all enormt med infrarød stråling.

Når karbondioksid i atmosfæren momentant og midlertidig attenuerer stråling i sine tre smale, bølge-bånd, såkalt ‘fingeravtrykkstråling’, sender molekylet ut energien på nytt på mange andre og mye bredere båndsbølgelengder, som derfor er «usynlige» og dessuten blandes med all annen bred- og bakgrunnsbåndsstråling. Forrykte fysikere og forskere er så uvitende og arrogante, at de ikke vet eller ikke vil vite at denne re-emisjonen bokstavelig i det hele tatt foregår. De forholder seg uansett reduksjonistisk nok til å kunne «bevise» nærmest hva som helst. Generelt er feilen enkel: De prøver å bevise noe stort med noe veldig lite, og nærmest helt kvantitativt ubetydelig som CO₂ som et såkalt «klimautslipp» per den molekylære effekten.

Den lille, men forsterkede delen av den «fangende» strålingen i spekteret hos karbondioksid forsvinner altså i den enorme mengden svartkroppsstråling som sendes ut av alt annet, mens forskerne utelukkende fokuserer på «tilbakestråling» som sitt «bevis». Dette er pseudovitenskap, og noe klimamodellene sliter med å konfigurere på kryss og tvers av det faktoriske, fordi det er feil og ikke særlig i nærheten å være overenstemmende med hva som foregår i realiteten mtp. såkalt molekylær «drivhuseffekt».

Og for å få dette til å teoretisk stemme, fremstiller blant annet NASA såkalte «energibudsjetter» som foreskriver hvor mye energi som teoretisk må skje i form av stråling for at regnestykkene deres skal gå opp andre steder.

Disse energibudsjettene til NASA er dog beviselig nonsens, og noe de ikke klarte å bli enige om, så de slår seg til ro med hva som er fundamentalt fingerte tall.

Dette blir så grunnlaget for alt annet av kalkuleringer mtp. klima, inkludert den enda mer matematisk fingerte, fullstendig konsept-konstruerte «karbonkonstanten» som foreskriver at en dobling av CO₂, medfører x økning i global temperatur. For å rasjonalisere disse utregningene (mis)brukes blant annet Stefan-Boltzmann-konstanten, retroaktivt på hypotiserte molekylær-overflater i transparente gasser og deres mellom-forhold. Det man ender opp med er en totalt fortegnet virkelighet og overdrevet effekt. Dette er ikke vitenskap, men en teorietisk konstruksjon uten mye rot i realiteten.

Relevant: Klimavitenskapens natur og virkelighetsforestilling. En premissanalyse og undersøkelse av dens holdbarhet

Benestad har heller ikke føttene plantet på jorda når han skal forklare noe av dette her, og har nå satt armene i kryss.

Hva er Benestads argument for at CO₂ er en klimagass uten metning, og ubegrenset absorbasjon?

Jo, det dummeste argumentet av dem alle, nemlig «Venus».

«Se på Venus», sier Benestad.

Sammenligningen er Merkur, men kan like gjerne være Mars, Jorden osv.

Benestad mener at det er det høye innholdet av CO₂ som styrer klimaet på Venus.

Han glemmer selvsagt det viktigste, at trykket og tykkelsen på atmosfærene på de forskjellige planetene er helt ekstreme.

Merkurs atmosfære ligger visst i snitt på 10−12 bar, mens Venus er tykk som en grøt i sammenligning. Mars har ingen atmosfære, men relativt mye CO₂.

Det er gjort enkle kvantitative regninger som avkrefter at CO₂ har noe å si for temperaturen foruten å være en hydrostatisk bestanddel, og det finnes ingen vitenskapelig kontroll ellers.

—42:40

I dette lille segmentet famler Benestad noe forferdelig, synes jeg. Han begynner å bokstavelig snakke om tåke når han omsider forsøker å forklare hvordan klimavitenskapen observerer IR-stråling via satelitter, hvis fundamentale feilmetodologi allerede er redegjort ovenfor.

Benestad fomler igjen, og begynner å snakke om Nobels-prispjatt, appell til autoriteter er utpreget i disse konforme fagmiljøene.

Benestad adresserer ikke engang metningsargumentet, teknisk sett. Ikke i det hele tatt. Jeg tror ikke han forstår det engang, noe jeg ikke kan laste ham for, fordi Lurås selv forstår ikke dette her.

Grunnen til at jeg ikke tror Benestad forstår dette, er hvordan han påstår at denne «Happards» teori bare avstedkommer fra en lab, samtidig som hele drivhuseffekten også er konstruert i en lab, men brettes ut i et større total-bilde av «Klima» per se.

Men det stikk motsatte er i effekt tilfellet her. Det med tanke på attenuering forfektet som kategorisk årsak til atmosfærisk oppvarming av molekylær-effekt. Man kan nemlig ikke «snu» effekten av re-emisjon etter en slik attenuering, men attenuering i seg selv—påvist i en lab som «fanging av varme», er således ikke utfyllende konseptuell klimavitenskap.

Det ene argumentets påstand i favør «klimaskeptiske» holdepunkter og postulat medfører således en immanent begrensinger av den andres påståtte ubegrensede effekt mtp. effektiv absorpsjon som fører til høyere temperaturer. Benestad snakker om «riktig kontekst», dette er totalt feilforstått med tanke på det aspektet som metningsargumentet faktisk adresserer. Han kan derfor ikke ha forstått spørsmålet, men forhold seg mer automatisk pragmatisk.

Relevant: «Klimaforsker» med surrepreik i NRKs spalter: «Klimaskeptikerne har litt rett»—Den falske «vitenskapens» simulerte «anstendighet» og «nyanseringer»

Enklere sagt per en banal analogi som alle kan forstå: Hvis en bil bare klarer å oppnå maks 200 km/t på en vei uten noen konvensjonelle begrensinger, så blir det urimelig å påstå at den enkelt kan kjøre 600 km/t på en vei med et hopetall av konvensjonelt fysiske hinder.

-Klimavitenskapelige fanatikere hevder at bølgelengden og absorpsjonen (fangingen av varme) hos CO₂ ikke medhører noen begrensninger i hva som er deres laboratorium, som er «klimaet», og deres målinger av det, og mtp, bla. «metning». Mens kritikere påsviser at en slik metning eksisterer i deres kliniske lab og forsøk.

Hva det er som får folk til å tro at disse begrensningene forsvinner når man tar dem ut av laboratoriumene og pustulerer dem som ikke eksisterende i klimatisk effekt, er ikke godt å si. Det er ingenting som kan foreslås som å utgjøre en fornuftig og realistisk fysisk opphevning av slike molekylære begresninger for CO₂. Derfor er metningsargumentet et argument som kronisk unngås som pesten i forskermiljøene.

—45:30

Benestad sier at det finnes ikke mange vitenskapelige artikler vedrørende «drivhuseffekten», og at disse stammer fra 1886 og 1906. Dette stemmer, og disse artiklene er mildt sagt ufullstendige per vitenskapelig holdbarhet å regne.

Benestad sier det selv: «Drivhuseffekten antas som veletablert». Vel, hvor «etablert» den er kan det ikke nektes for, men at den er så «veletablert» at man ikke trenger å forske på den for å forstå «Klima» er noe helt annet. Her har vi problemet i et nøtteskall: Det forskes ikke på «drivhuseffekten», den er en vedtatt vitenskaps-sannhet uten særlig substans og logikk som man stanger i veggen med.

Benestad snakker ikke om metning i det hele tatt. Ingen fyllestgjørende svar. Bare forvirring fremfor noen forklaring og faktuell fornuft. Jeg klandrer intervjueren, fordi jeg tror nok Benestad kunne levert noe bedre enn dette han hittil har kommet med.

—47:00

Lurås spør om Benestad har noe å si til «klimakritiske stemmer»

Benestad sier at «klimakritiske stemmer» er veldig like forskere som han selv.

Jaha?

Vel, om Benestad mener at de er like dumme og arrogante, så kan jeg være enig.

De aller fleste «klimakritiske stemmene» er forståsegpåere som klager over hva som riktignok er totalt irrasjonelle tiltak og utsagn, rene sagn å regne, mtp. klima.

Men de har ikke noen stor forståelse av klima som teknisk konsept.

Benestad kommer også med litt snakk om «fagfellevurdering», og at «styrken til vitenskapen er at den skal være åpen / er åpen»

Til det er det enkelt å parere med at fagfelle-vurderingen er alt annet enn «åpen vurdering», men det motsatte. Gullstandarden for vitskapen er åpen vurdering, og sådan anti-konsensus, anti-gruppetenking, men utsøkte resonnementer som ikke lar seg kvele av bermens tøv og idioti.

—48:50

Jeg skulle til å si at Benestad antakelig bare er enda et «velmenende» intellektuelt indoktrinert offer og en slags system-retorisk resirkulerer av en viss rang, men så nevner han at han hadde en «blogg med Michael Mann», altså en av de største svindlerne i «Klimavitenskapen».

Benestad mener også at «det er veldig mange kyniske som tenker interesser»

Jasså, Benestad. Hvilke kyniske interesser av å diskutere og kritisere med slike som deg er deg jeg har? Er det mye penger å hente i dette her? Nei. Pengene er det dere som henter.

Det er dere «klimaforkjempere» og kvakksalvere som forsvarer korrupsjonen, dvs. pengene, nedbyggingen av industri og utdeling av «grønne sertifikater» til økonomiske opportunister som ødelegger naturen og fattiggjør resten av befolkningen.

Relevant: Fundamentale feilforestillinger innenfor den «grønne» vindmølleidiotien

Benestad var også altså mer enn direkte implisert i «Climate Gate».

Men Benestad melder dog at det her var snakk om «kryssklippede e-poster», og ikke snakk om noen konspirasjoner.

Dette er en ganske tafatt påstand Hvorfor legge ut kryssklippede e-poster som lett kan føres tilbake til kontekst hos originalkilden?

—50:10

Benestad snakker nå om at han ville «regne på en metode» som en klimaskeptiker hadde lagt ut om, men at han fikk helt andre svar.

Her er det vel en god del projisering, og avledning fra hans kjære kollega, Michael Mann, som påstå det samme, men som ikke ville dele sine metoder.

Nå synes jeg at Benestad virker mer og mer som en «kyniker», kanskje bevisst løgner, som bare prater tåke.

—53:00

Lurås spør om det finnes tvil og usikkerhet innad i «klimavitenskapen», og om denne diskuteres internt.

Benestad nevner at det var «forbausende få sedelige saker og ting som #MeToo som «kom frem» fra Climate Gate, og at de som forskere ikke så samkjørte.

At de ikke er samkjørte kan like gjerne forstås som at det allerede er (for) stor konformitet i fagmiljøet, og derfor også lite kritisk aktivitet innad. Iallefall ikke nok til å bryte med fallitter som forhindrer noen fremgang. Gruppetenkingen styrer nok like mye der som andre statsfinansierte institusjoner.

Hvis man som fagperson og forsker ikke engang stiller kritiske spørsmål, så kan man ikke kalle forskningen sin for annet enn en hypotesebekreftende syssel.

Benestad snakker også litt om «åpne data».

Men hva gjør det når metodologien som ramme er såpass sementert og dement som den jo er? Da er «åpne data» kun noe som uansett fungerer ensrettende mtp. evt. «kritikk». Enda et litt naivt og intetsigende argument fra Benestad som forsvar for «forskningen». Man kan ha så mye påfyll av data som man vil, men så lenge formen er rigid og fastlåst på feil måte som den er, så har det ingen hensikt å påberope seg som «åpne».

—57:00

Lurås sier at det har vokst furuskog på Hardangervidda, og hva Benestad har å si til det med tanke på at vi nå angivelig er i den «varmeste perioden noen sinne».

Benestad: «Jeg kan ikke nok om dette»

Unnvikende?

Det er masse funn som bekrefter at det har vært menneskelig motsatt, altså varmere før, mang steder. Men dette er også noe «klimaforskere» nærmest fornekter. Det har nemlig aldri vært varmere enn nå, og aldri før har det vært så mange som angivelig dør av «ekstremvær», skal vi tro klimaalarmistene. Dette er selvsagt også bare mer tarvelig pseudovitenskap og hysteri.

Relatert: Mer pseudovitenskap: Klima, kaldt og varmt, forårsaket massedød

Lurås spør så mer konkret, og dette er bra: «Er det det varmeste varmeperidoen på 100.000 år?»

Benestad: «Det kan nok stemme»

Og, Benestad, hva med istider?

Morsomt nok er dette, da at det estimeres at en typisk istid varer i nettopp 100.000 år.

—1:11:50

Benestad blir spurt om mat og klima, og sier at man er «oppriktig bekymret for mat og avlinger» i FN.

Men den samme kriminelle organisasjoner av forståsegpåere mener at vi skal spise mindre kjøtt, og mer «planter». Så bekymret er de, at de vil bygge ned matforsyningen i form av kveg og regenerative jordbruks-metoder med husdyr.

—1:26:00


Problemet med ozonlaget, er noe man fikk «løst», ifølge Benestad.

Men ingen konkretisering. Dette er tøv. Ozonproblemet er ikke borte, det er bare beleilig «glemt», og det var også naturlig, egentlig aldri et problem, og hadde ikke noe med menneskelig aktivitet å gjøre.

—1:34:20

Benestad synser mer om ting nå, og sier at det foregår mye spennende innenfor «batteri(teknologi)» , for «der skjer det mye».

Nei, Benestad, det gjør det ikke. At det bygges en fabrikk i Mo i Rana betyr ikke at batteriteknologien innoveres betydelig. Dette er mer propaganda. Grønn propaganda.

—1:42:00

Endelig snakker Benestad om det han faktisk kan, og som han også «lyser opp» av, nemlig om Golfstrømmen. Og ja, her er det ingenting å utsette. Benestad begynner med enkle mekanismer, potensielle følger, litteratur, litt om metodologi, men dessverre er ikke Lurås kompetent nok mtp. klima fordi her kunne han virkelig fått noe ut av praten med Benestad og hans ekspertise, f.eks. ved å stille spørsmål om de avgjørende «vannklokke»-mekanismene som presumptivt ligger bak det å utløse istider. Forresten, det som avløser istider er noe annet enn det som utløser dem. Slike ting kunne vel Lurås ta opp med havforskeren, men det blir ikke noe av.

Relatert: Ny klimastudie avslører at klimaet fungerer. NRK: Dette er selvfølgelig krise!

—1:44:00

Til slutt så nevner Benestad noe enkelt men overordnet viktig, og det er atmosfærens evne til å kompensere og utligne forskjeller. Men når det gjelder noe så massive forskyvninger som sporgassen karbondioksid så er en slik utligning selvsagt helt umulig, skal vi tro «klimavitenskapen».

Alt i alt så får Lurås lite ut av dette intervjuet, og Benestad er nok ikke noe orakel mtp. klima. Intervjuet demonstrerer som sagt hvor lite man kan få ut av en meget omfattende tematikk så lenge man ikke behersker fundamental forståelse om hva det egentlig er snakk om, fysiker eller ikke. Men jeg synes Lurås skal ha for forsøket. Han fikk tross alt frem mye absurditeter fra Benestad, og det i tale som en såkalt klima-kompetent «ekspert», om ikke annet.

Will Ares Sabbatsson Paris' di Duce

Will Ares Sabbatsson Paris' di Duce

DEng praxis, ex Candidatus D.C juris 1/x 672,500,000 ♈︎itan