Norge trenger bare enda mer demokrati, mer åpenhet: mer «minoriteter»; flere drap, mer fattigdom, flere bomber, granater, mer toleranse for trangbodde voldtekter i barnehagen
Det anstendige og tilbakestående, nyfascistiske Norge driver for tiden en systematisk, statssanksjonert selvmordssamfunn-akselerasjon som etter alle mål og merker går altfor sakte og som fremdeles er altfor rasistisk. Svaret på disse stadig mer påtrengende utfordringene er likevel fullstendig åpenbart for de smarteste av oss, og enhver som stiller spørsmål ved dette er selvfølgelig rasist: Vi må integrere flere innvandrere, langt flere, så mange som mulig, ha dugnad hver uke og bevilge enda mer penger til bedre og dypere dialog med dem som voldtar og dreper, slik at de får en reell sjanse til å forsvare seg, ikke faller utenfor utopien og ikke ender som evig trangbodde stakkarer med så store drømmer, men uten mulighet til å bidra til samfunnet. Forresten, er det ikke merkelig at politikerne fremdeles ikke forstår at løsningen på trangboddhet er å importere enda flere flyktninger, for tross alt er det jo disse utlendingene som skal ta seg av nordmenn på gamlehjemmet, når vi dør ut. Check mate, nazi.
Vi må også passe på å foreskrive de tidlig dødfødte, snusfornuftige og passé AI-skrevne debattinnleggene som hver uke, på rekke og rad, presser seg frem via diverse algoritmiske søppelresirkuleringer som slop for et folk som fremdeles befinner seg femten–tjue år bak samfunnsutviklingen. Disse salighetene er som oftest skrevet i et språk så mekanisk sterilt at tenkning og formulering nå fremstår som den nye auto-correct, med korte setninger med identisk punktsettingsrate, banale forstandigheter, cringe rytme og de samme gamle, ofte malplasserte og overfladiske token-intellektuelle referansene som Karl Popper, David Deutsch, eller hva med litt Hans Kohn krydret med litt Kahneman? Folket synes ikke lenger å være i stand til å ytre en tanke uten akkurat de samme «kontrære» skikkelsene, og fortsetter uvitende å operere innenfor de samme patetiske idealpremissene.
Nordmenn er på mange kritiske måter et ganske ubehjelpelig folk, og hovedsakelig springer dette fra en konformitetskultur gjennomsyret av idealisme og sandblåst for ubehagelige sannheter, fordi både svake majoriteter og relativt velstående mennesker skyr «problemer» og avskyr konfrontasjon og enhver produktiv samfunnssyntese, da tilstanden allerede er forelagt dem som prinsipiell optimal gjennom massiv indoktrinering, innretting og ideologisk ensretting. Nordmenn er i praksis totalt maktesløse og mentalt ubevæpnet når det gjelder å kritisere, faktisk forestille seg eller forstå de intellektuelt fingerte forestillingene om blant annet «mangfold» som kulturelt maksim. Det eksisterer fremdeles en vedvarende sosial refleks av fundamental, folkelig forsiktighet og mental servilitet, et nesten estetisk og asketisk samfunnsinstinkt for å glatte ut alt som skurrer mot den ekstremt naive samfunnsforståelsen, og dette former et allment behov for at kritikk må dempes, forkvakles og til slutt oppløses til det nærmest totalt ubetydelige i et stadig mer homogent og kontrollert, meningsløst «mangfold» av fjolleri.
Relevant: Innholdet på NRKs nettsider degenererer stadig—helt i takt med «samfunnet»
Til slutt står bare den formelle overflaten igjen, der enhver uenighet på liv og død stormkokes ned til forhold og spørsmål om tone og påtatt anstendighet som systematisk fordriver alt av intellektuelt innhold og fornuft. Det som kalles «dialog» har utviklet seg til en overdådig språkform, et slags nasjonalt «newspeak» for forsoning uten forutgående konflikt, et sivilisert språkspill og idiotisk babbel hvor hovedhensikten er å bevare, konservere og til slutt henvise tilbake til felles premisser slik at man i sin folkelige fortreffelighet bare kan fortsette som før. For der hvor både «fred» og svakhet er blitt mål i seg selv, uten annen mening enn det trivielle og fordøyelige dogmet om trygghet som høyeste gode, står bare en selvkonsistent ideologi igjen, en som kontinuerlig kultiverer krise, mens den normaliserer stagnasjon og appellerer til et stadig lavere nivå av middelmådig trygghet, og forfekter at dens stillstand er en progressiv sivilisasjon, hvor oppløsningen til slutt forveksles med fred, og selve der selve forfallet av samfunnet forestilles folket som en form for «rettferdighet».
Relevant: «Det er politiets ansvar å sørge for gode oppvekstvilkår for innvandrerungdom»
Ikke må vi bare ha mer demokrati og mer åpenhet, men vi må også, på den andre siden, ha mer «kapitalisme», som driver på for mer av alt det samme, og sådan økonomisk rasjonaliserer selvutslettelsen jo høyere de forskrudde BNP-tallene blir, og et hestehalebefengt pride-politi som kan håndheve alt hat, for som historien vi har blitt lært forteller oss, alle som mener noe annet enn majoriteten er bare drevet av irrasjonelt «hat», og hat er farlig og leder til alt som kan true den hellige stabiliteten, inkludert fortellingene om «», som er vår «skyld», og derfor må vi omfavne alt som ødelegger oss, og aldri kritisere makten eller undersøke «konspirasjonsteorier», dvs. at visse grupper eksisterer og at disse samarbeider om rikdom og makt. Det er derfor tallene er som de er..
Heldigvis er løsningen på alle…. utfordringene rett rundt hjørnet, og det samme med alle lagdelte, mangfoldige revolusjonene, som selvsagt ikke er en svindel i et desperat system i det hele tatt.
Vi må ikke forandre noe som helst, men bare fortsette, med mer demokrati, mer åpenhet, mer kapitalisme, mer «mangfold», mer av alt, inntil «ropene om hjelp» er overalt.
