400k norske sosse-sauer går nå på ubrukelig og skikkelig «kjiper’n-dop»

Flere og flere nordmenn bruker medisiner for psykiske lidelser. Antallet har økt med nesten 50.000 på fem år. I 2021 brukte 389.952 nordmenn medisiner for sine psykiske lidelser, ifølge tall P4-nyhetene har hentet inn fra Folkehelseinstituttet.

Som jeg bruker å nevne i diverse sosiale sammehenger jeg gidder å dominere/bry meg med, fra A til minimum Æ:

For at demokratiet skal fungere optimalt, så bør alle helst være helt enige, eller så bør den demokratiske populasjonen inneholde et sted mellom maks 1 og 0 personer. Man blir brått jævlig populær når man kan komme med slike virkelighetsorienteringer blant folk flest. Dette er jo selve hemmeligheten til at demokratiet virkelig kan fungere! I hvert fall nå i sin nåværende konfigurasjon; det være styringsidèen kjent som representativt demokrati.

Alt som går utover terskelmålet som strekker seg fra 0 til 1 personer, medfører meget sannsynliggjorte, store strukturelle og umiddelbare problemer med tanke på ideologiens funksjon i all realistisk og utviklende praksis.

Alternativt, så kan alle i masse-demokratiet, og i alle fall de hatefulle meningsminoritetene, dopes enda mer ned, samtidig som de også passivt og ubevisst desillusjoneres gjennom den predikable samfunnsstagnasjonen. Ja, dette kan nok fungere, og det ser ut til at det faktisk også er tilfelle i Norge om dagen.

Personlig så ble jeg smått overrasket og litt trist over at såpass mange i Norge går på dette kategoriske svineriet. Men på andre måter så er det ikke overraskende i det hele tatt, da nordmenn nå er beviselig blitt et av verdens mest velferdsmette- og medisinerte i tilegg til at de er ett av verdens mest tillitsfulle og konforme folkeslag. Dette samtidig som landet allerede godt på vei inn i et fysisk mørke av en ideologisk en skakkjørt affære popularisert som såkalt «multikultur», nærmest allerede en uungåelig demografisk-etnisk selvutslettelse fordi noen skikkelig dritkule og hippe, gode folk trodde at dette var helt nødvendig for å få tilgang på trist, gjennomstekt og ihjeøkrydret kebabkjøtt, og svarte vaskehjelper som ikke kan vaske, noe som i seg selv er dritfett og bare helt genialt!

Derfor er det personlig vanskelig for meg å ha så veldig mye sympati for disse 400.000 dophuene. Bokstavlig talt.

Antakelig er det reelt en betydelig nok og vitenskapelig påviselig korrelasjon mellom at folk flest blir sykere og sykere i og av et samfunnskollaps de angivelig er så begeistret for at de stemmer på de samme partiene hvert «valg».

Men et annet betimelig spørmål i så måte er: Når skal forskerne få midler til å forstå-seg-på de åpenbart sterke korrelasjonene mellom sykelige og mentalt ustabile og ikke minst selvforaktende mennnesker, som eksternaliserer sine mindreverdigheter og komplekser ved å angivelig stemme inn og på flere eksotiske, «melaninrike» anti-albinopersoner her og der? Denne suicidale adferden fungerer muligens som et slags supplement til deres ødelagte og villedede sinn, da med en slags midlertidig og meget pretensiøs mentalboost i form av å kunne betegne seg utad som «gode medmennesker» iht. sosialdemokratisk indoktrinering? Jeg kan nesten se for meg den kvalitetssikrende fagfelleprosessen komme til sin fulle kvalitative utnyttelse der.

Men alvorlig talt: Dette er et sivilisatorisk artefakt som burde fordret en viss refleksjon og handling, og 400.000 nordmenn på diverse psykostøv er ikke en særlig bra trip, nei. Det vi trenger nå er nok bare mer demokrati, og mer åpenhet!!(!) Husk å stem Arabeeeiidpaartiet neste gang du skal putte papir valgurnen, som araaaabbbeidpartiet sikkert ikke bare kremerer i losjlokalene bak Sinnsvaketinget sitt.. Alle skal jo med, ikke sant?

En sidehypotese her kan også være følgende: Hvis man er så god og fortreffelig, på alle måter, ville man da også føle et såpass sterkt markeringsbehov til å produsere sosialpornografiske meldinger om at man er et så innmari snilt og tilsynelatende totalt jovialt «medmenneske», typisk fasjonabelt den mest gjennomsnittslige venstrevelger?

«Big Pharma» og «systemet» vinner. (Igjen)

Først nå, skal vi tro noen andre forskere, så viser det seg noe som allerede mange initierte, og en del av den overdiagnostiserte brukerskaren av psykopatisystemet for lengst har forstått, eller i alle fall vagt mistenkt, nemlig at såkalte hovedgruppen av deprimeringsdempende medikamenter egentlig ikke viser seg å ha så mye vettug bak seg som man lot det til. For det meste og atter en gang, så var det «vitenskap» på sitt beste forgir illusjonen om appell til dum fagautoritet—det være en god og opportunistisk «balanse» mellom ikke-robust og feilslått metodologi.

Evidence is lacking for an association between serotonin and depression, according to a systematic umbrella review published online July 20 in Molecular Psychiatry.

https://consumer.healthday.com/evidence-lacking-for-link-between-serotonin-depression-2657839463.html

«And the house takes all» Og som vanlig sitter Ola og Kari, fotfolket, i beste fall, og igjen med noen lusne placebopiller og med et knippe uopprettelige mentalskader på sine allerede svakstilte, subliminerte sinn og kuede sjeler.Ja, som nervevrak og åndssvake. Sosionomstaten på sitt beste? Men. husk: Det er virkelig bra vi betaler så mye skatt I Norge og har så mange innvandrere som kan tørke oss bak. Tenk hva vi skulle gjort uten dette? Huff. Et land trenger jo arbeidskraft! Ja, det er HELT SANT, altså. Fordi jeg har hørt mange kjempeintelligente, og dessuten gode politikere si det på TV og påstå det i avisenee, så det må være sant. De er jo alle meget utdannede personer. Ikke alle er så heldige å få gratis utdanningsmessige utflukt og valfarting til og fra den intellektuelle institusjonen Utøya.

Samtidig, og til sosialistenes store og selvfølgelige skuffelse—så blir jo også de rike, blant annet legemiddelbransjene, atter en gang, erklært de store vinnerne i det flotte samfunnet, I den forstand at de blir mer…utrolig nok.. rikere! Hvem skulle trodd det her? Nei nå må vi ha kommunisme, dere. Få inn Røde Bjørnar! Han kan nok medisinere oss alle, og til en mye bedre markedspris… Åpner vi grensene enda mer, så kan vi i alle fall lene oss tilbake med god samvittighet. Skikkelig digg az. Dette går nok kjempebra!

Hele denne farsotteriet innehar mistenkelig mye av de samme absurde likhetene modernistisk kontradiksjonisme (jeg tror ABB fant opp dette ordet, men er ikke sikker) som f.eks da den Pakistanske ordføreren av London, Sadiq Khan, forklarte det blekefjesete fotfolket som hadde stemt på ham, at terrorangrep var nå å betrakte som en naturlig del av å bo i storbyer han styrte. Her snakker vi kvalitet og kontroll. En sann win-win-situasjon.

Og nå er visst det samme sant med tanke på daglig inntak av «anti-depressiva»: Er du så heldig å bo i «multikulti-Norge», som i følge de som aldri har bodd i et annet land er det beste landet, så er det snart helt selvsagt at du skal på «humørmedisiner»?! Det er nesten som å få tilbake på selveste skatten! Det er jo helt genialt det også. Tenk så mange slitne dass-øl du kan kjøpe og leke helt sjef på Brygga da?

Dopmisbrukere, systemstemt eller ikke, lider som ofte av rasjonaliseringer i kjølvannet av sin selektive selvmedisinering. I dette tilfelle, eksplisitt så «selective serotonin reuptake inhibitors», det mest populære psykomotoriske foreskrevne tøvet som finnes på det allopatiske markedet.

Men, hva er nå egentlig dette med såkalt depresjon, og hvorfor, og hvor øker den? Og hva gikk galt her i forhold til den store «vitenskapen» som ligger bak? Ja, som vanlig når det gjelder pseudovitenskap og demokrati-deriverte rasjonaliseinger som melder sitt inntog, så er det noe svært galt her også.

De mange fatale og ukritiske vitenskapsfallittene

Metodologisk kan vi begynne med å stadfeste at det først og fremst dreier seg om en blanding av forenklinger innenfor fagprioriteringer og forførende markedsinteresser.

Reduksjonismen: den vitenskapelige og metodologiske tilnærmingen for å avdekke de mekanistiske konstituentene som deler av en større komposisjonelt system, står alltid i stor fare for å overse sammenhenger jo mer kompleks spørsmålet er. I tilfelle av biokjemi og nevrologisk emergens, så er det snakk om prosesser som er av en såpass innviklet og dessuten metodologisk problematisk art å avdekke, at man i opprinnelsen definitivt skulle vært mer varsom.

Utviklingen og den eventuelle utrullingen av SSRI-medikamenter i samfunnsbred skala, er bare atter eksempel på hvordan den medisinske lære, per kategori og hensøken, ikke er av sannhetssøkende vitenskapsfilosofisk art, men er såkalt handlingssøkende, og av en mer sentimental erkjennelsesteoretisk avart enn hva den nødvendigvis er holdbar jamfør vitenskapelig systemteori.

Enkelt og sterkt avgrenset betont, så går den effektive feiltolkningen i helsefagene ut på at man, av ulike grunner vel å merke, i første omgang, reduserer de aller fleste allmennsymptomatiske tilstander som eksempelvis «depresjon», «kreft», «metabolsk syndrom», kronisk overvekt «diabetes». Så bærer dette videre til paradoksalt nok de mest ideopatiske, lemfeldige definisjonene i andre omgang, for å så i siste instans, og samtidig så vel som kontradiktert, foreslå de mest generelle, lønnsomme og symptomatiske behandlingene som effektiv standard på det opprinnelige problemet..som nærmest alltid er av en symptomatisk art.

Dette er tilfelle, enten det gleder å «behandle» kreft; en svært intrikat immunmekansime, ved å egentlig bare sprøyte folk full av regelrett rakettdrivstoff, syrlige sennepskonsentrater, også populært omtalt som «cellegift». Eller samsvarende: å liksom forlede dem til å tro at man addresserer og helbreder det mulig årsaksvirkende ved å «grille» kreftpasienter under en type oppskrytt kyllinggrill over noen perioder; alt går kategorisk ut på det samme som å pushe «dumb drugs», nå uten formell effekt, på såkalt deprimerte og desillusjonerte, psykisk sterkt forskøvne folk.

Disse behandlingene er bare legitime og intellgente, fungerende behandlinger kun i kraft av sine patenterte innkjøpsnavn.

Det kan også nevnes at det foregår et attpåtil mer kynisk spill med tanke på slike medisineringer og behandlinger av folk etter som de relevante patentene på medikamenter og løsninger går ut eller skifter eiere.

Også den alternative, ofte mer bistående forklaringen om at «depresjon» er et utslag av ens miljø, oppvekster eller traumer, er temmelig fåfengt og noe av et større rasjonaliserende i så måte. Selvsagt er alt slikt av en overordnet fysiologisk art enn hva det motsetningsvis evt. er en slags surrogatisk åndelig miskobling, men det brukes likevel der hverken placebo eller biokjemien viser seg å være feilslått, som i tilfellene av seratoninmedisinering.

Depresjon kan enkelt kureres i de aller fleste tilfellene. Traumatikken bak noen unntakstilfeller, som er sjeldne, kan ledsages av andre former for ikke-medisinell intervensjon og tilpassningstrening som jo tilbys på ulike brukerplan, ja. Men systemet lar ellers disse sykelighetene gå sin vei og kjøre sine egne løp—ikke fordi folk nødvendigvis synes at det er greit, men det er da heller ikke et problem, enn så lenge folk fortsetter å gå på jobben helt til de stuper, men etter at de har betalt skatt da, selvfølgelig. Fraværet av effektiv faginkompetansen betinger nok, igjen, den største delen av den voksende helsemessige fallitten man mer rimelighet kan konstatere jamfør 400.000 «druggies».

K-o-r-o-n-a-v-a-k-s-i-n-e-e-k-s-p-e-r-i-m-e-n-t-e-r-i-n-g-s-k-a-n-d-a-l-e-n er et utmerket stykke ferskvare-empiri på den pseudo-vitenskapelige kverulantismen og appellen til tillit fremfor teknisk fortreffelighet og faktisk vitenskap, Det være seg tilnærminger produktive i retning av avdekkende virksomhet. Men dette har for lengst blitt underlagt andre, mer kollektivistiske og «demokratiske hensyn» i et systemisk nyfascistisk partnerskap med de korporatoriske kreftene.

Det er ikke veldig rart at noen få folk snakker om konspirasjoner oppe i all denne åpenbare korrumperingen og kvaksalveraktige kaoset.

En avhengig befolkning—avhengig av systemet, er en lydig og kontrollert befolkning. Abstinenser med tanke på å distansere seg systemet, såkalt utenforskap, fysisk og mentalt, kan likevel få fatale utslag, som lar seg anekdotisk avsløre med tanke på at majoriteten av såkalte «masseskytere« i USA har vært og var på slike statlige «medisineringsprogrammer».

Er du ikke så heldig å være med på denne veldige traurige og veldig treige, fluoriserte chem-sexleken, så fortvil ikke! Du kan nemlig nå få mer eller mindre gratis tilgang på div. cocktails av syntetiske, samkonstituerende anti-depressive forbindeler ved å simpelthen bare bo i en «multikulturell» storby og ta del i de objektive omgivelsene, da disse stoffene nå har opparbeidet seg kritiske nivåer i alle slike lokale nærinskjeder og økosystem. Du trenger altså ikke være så dritkul med å være «anti-rasist» for å bli deppa og shippa over på anti-depressiva.

Alle skal da nemlig med. Arabbeeeiiderpartiet har levert sine løfter her.