Ukrainas midlertidige motoffensiv — konsekvenser og implikasjoner?

Ukrainas motoffensiv har ikke overrasket ikke deres allierte og partnere, uttalte brigader-general Pat Ryder, pressesekretær for Luftforsvaret i Pentagon 13. september. Fra Defense.gov

—Jeg tror at hvis noen ble overrasket, bare basert på rapportene vi har sett når det gjelder det russiske militærets respons, så var det sannsynligvis russerne.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy har også fortalt journalister at ukrainske tjenestemedlemmer hadde frigjort mer enn 2300 kvadratkilometer av landet fra russerne. Zelensky sa at ukrainske tropper presser russiske styrker nordøst for Kharkiv og at mange av russerne har «flyktet» over grensen.

—Helt klart, og siden begynnelsen av Russlands invasjon av Ukraina, har vi sett ukrainerne demonstrere en bemerkelsesverdig tilpasningsevne og deres evne til å bruke sine stridsevne med stor effekt.

(…) Så, det er ikke overraskende for oss at de har presset så raskt frem som de har gjort.» ifølge Ryder.

—Det ukrainske militæret utnyttet mulighetene på slagmarken på bemerkelsesverdig vis. Kharkiv-motoffensiven er et bevis på dette.

Vestlige våpen og forsyninger spilte en (stor) rolle i suksessen til motoffensiven, og på et møte i Ukrainas forsvarskontaktgruppe i Ramstein Air Base, Tyskland, lovet forsvarsminister Lloyd J. Austin III og kolleger fra nesten 50 (NATO 30 red.anm) andre nasjoner å opprettholde forsyningene og øke bistanden som kan brukes på mellom- og langsiktig ukrainsk forsvar, la Ryder til.

Det å «bekjempe Russland» krever en blanding av økonomisk bistand og våpen som vil utgjøre en forskjell per i dag, og mer bistand som gir Ukraina de evnene som trengs for å bekjempe og/eller avskrekke Russland i fremtiden, har diverse forsvarstjenestemenn og politikere uttalt generelt, ifølge Ryder

—Sekretær Austin og andre amerikanske regjeringsledere fortsetter å regelmessig engasjere seg med våre ukrainske kolleger, og i motoffensiven bruker ukrainske styrker utstyret de har (fått) med stor effekt, og de har endret dynamikken på slagmarken, fortsatte brigader-generalen.

Det ukrainske militæret har også lært ettersom konflikten har pågått. Det ukrainske militæret har ifølge pressetalsmannen tatt i bruk NATOs militærtaktikk, og spesielt omfavnet ‘kombinerte våpen-strategier’ i sin krigføring.

Det ukrainske militæret har vært i stand til å tilpasse eldre militært utstyr fra sovjettiden med disse nye taktikkene og kjempe mot russerne. Ukrainske tjenestemedlemmer lærte seg også vestlige systemer som M777-haubitsene og HIMARS – M142 mellomdistanserakettsystem (red.anm) og droner og mer, og var i stand til å bruke dem med de eldre systemene og integrere dem militært.

—Russland er isolert. Denne isolasjonen er beviselig ved at de eneste to landene som har levert våpen til Russland er Iran og Nord-Korea. Krig er en usikker affære, men akkurat nå fortsetter Ukraina å bruke hjelpen gitt av USA og andre internasjonale partnere til stor effekt på slagmarken i deres kamp for å forsvare landet sitt, avsluttet Ryder.

Videre ble det stilt spørsmål om når Norges bidrag, særlig med tanke på anti-luftvernsystemet «NASAMS» var på plass i Ukraina, men Ryder hadde ikke noe konkret svar på dette, men bemerket at dette var av noe av «prioritet».

Ryktene om russiske spesialgrupper som driver med sabotasje inne i ukraina, bak fronten, ble også forestilt Ryder, uten at brigader-Generalen hadde noe konkret svar på disse påstandene, ofte fremsatt av diverse såkalte uavhengige milbloggere i forskjellige kanaler.

Kommentar

USA er i krig og forsåvidt også resten av vesten med. USA har for lengst i følge ‘system-mediene‘ allerede, og nærmest i klartekst forklart at deres umåtelige initiativ og vilje til å bidra til krigen mellom Ukraina-Russland også inviterer til store muligheter til å samtidig svekke Russland. En mulighet som man ellers ikke ville hatt uten å erklære formell krig. USA og NATO-landene sammen har mobilisert enormt som følge og allerede sendt av all ‘hjelp’: utstyr og økonomiske midler, som i skrivende stund anslås til å være nært opp mot 300 milliarder dollar, cirka 40% av det amerikanske forsvarsbudsjettet på rundt 770 milliarder dollar, samlet sett fra alle parter. Til sammenligning er forslag til det norske forsvarsbudsjettet omlag på rundt lusne 70 milliarder kroner.

Områdene som Ukraina har tatt i motoffensiven er ikke all verden når man ser på helheten. Men de systemlojale mediene legger ikke den naive optimismen på skjul, selv om denne utviklingen er et skoleeksempel på hvordan esklarere konflikter generelt og det med historisk belegg.

Forsvarskrigen som Ukraina har ført, med enorm hjelp og teknisk overlegenhet i form av utstyr fra vesten, har i tillegg til å ha den strategiske fordelen med å forsvare sammenlignet med å angripe, foreløpig vist seg å bli for mye for Russerne. Russerne har mistet mye panser, hvilket er mindre overraskende på mange måter. Russisk militærstrategi er veldig mekanistisk orientert, dvs. sentrert rundt pansermobilitet. De har også vært for treige.

Men uten tilsvarende støtte i form av infanteri og luftdekning, så blir slikt en garantert katastrofe. Noe av det samme var resultatet da Sovjet var inne i Afghanistan og blant annet slet med et annet teknisk eksportprodukt behjulpet frem av CIA i form av STINGER-missilet. Enda verre er blir et slikt strategisk scenario med slike motsetninger på dagens slagmark. Særdeles så når ukrainerne sitter på relativt moderne anti-panservåpen som Javelin-systemet i kombinasjon med det som antakelig også består av en overlegen etterretning (også via USAs omfattende spionsatellittnettverk) hvorav Russland angivelig bare har to, maks fire operative, og disse med det som skal være relativt begrenset med tanke på oppløsning. Imidlertid ryktes det at Russland i stedet for global rekognoseringstrategi har valgt en mer taktisk retning med systemer med formål å overvåke USAs satellitter.

USA uttaler nokså like gjennomtenkt at de ikke er overrasket, noe som er likevel er forståelig og sannsynlig ut i fra disse faktorene med tanke på en kunstig tilført, sterkere stridsevne hos Ukrainerne og en omfattende etterretning og relativ tilstedeværelse av vestlige aktører generelt. Det sier seg nærmest selv at Ukraina er nok også meget avhengig av amerikansk etterretning for å effektivt strategisk planlegge, for å i det hele tatt gjennomføre slike «motoffensiver». At det sikkert finnes diverse ‘uavhengige’ spesialstyrker og såkalt «soldiers of fortune» på slagmarken i Ukraina, er nærmest garantert og ellers standard prosedyre for stormaktene å koordinere ‘hjelpen’.

At USA per nå er en «aktør» i denne krigen er helt klart. At USA heller ikke mener å være «overrasket» over utviklingen til nå, etter at de har antakelig regissert og «støttet» Ukraina med våpen, er heller også langt fra noen betryggende utvikling, selv om idioter tror dette er noe kategorisk positivt.

Spørsmålet videre er derfor hva Russland skal gjøre for å «overraske» USA og dermed vinne mer terreng i Ukraina, når USA er såpass involvert som de åpenbart er? Svaret er dessverre per nå, som allerede hypotetisk fremholdt her (sitat), praktisk talt bruken av taktiske atomvåpen for å løse opp forsvarslinjene og slå ut våpensystemer med like høy presisjon som slike taktiske atomvåpen ellers har kvantitativ effekt på diverse forsvarssystemer:

USA og ‘vestlige’ klakører og mylderet av tenketankgærninger, inkludert idiotiene på Stortinget, har atter en gang intervenert i en situasjon hvor de burde holdt seg unna og ute av så lenge Ukraina ikke var NATO-medlem. Sånn sett kunne de bidratt, indirekte eller ei, til både et mer ‘fair play‘ og riktig proposjonalitet i krigen ift. de reelle partene, samt at slik avståelse, til tross for aggresjonen fra Russland, ville spart det som allerede er hundretusener av liv og regelrett ny kald krig. For ikke å snakke om potensialet de nå har bygget opp til, som gjerne og kanskje med eneste utvei resulterer i en kjernefysisk og videre mer globalt scenario.

Vil Russland bare gi seg sånn etterhvert? Det er særdeles tvilsomt, tror jeg. Og ut i fra de forestilte utfallene jeg opererte med i foregående kommentar, så vil nok Russland nå heller søke å intensivere mer og mer av sine få men betydelige realpolitiske maktfaktorer fremfor å avansere på en slagmark hvor de er mer enn godt matchet teknologisk.

Konsekvensene er at Russland nå kan potensielt bygge opp en skikkelig stor-offensiv, og sannsynligvis en med lærdom fra da de først gikk inn med en mindre og spredt styrke, og alle disse feilgrepene som hørte med. Forskjellen nå vil være at man bryter ut bak egne og mer beskyttede grenser, inkludert kortere forsyningslinjer, og det med mindre mulighet for å bli utsatt for artilleri-bombardement fra Ukraina, med mindre vesten virkelig er ute etter å starte en atomkrig. Strategisk bruk taktiske atomvåpen forblir nok likevel en tenkelighet fremfor ikke dersom den samme linjen fortsatt opprettholdes Russisk side.

På vestlig side så handler det utad om en beskyttelse av det såkalte ‘demokratiet’ med mer. Rå kynisk realpolitikk tilslørt av gjengs folke-fanatisme brukes for å gravere og slite ut Russland til bristepunktene samtidig som våpenlobbyen tjener mer og mer penger på det som foreløpig bare er en ‘konflikt’, ikke formell krig.

Og kjenner vi inkompetansen og kynismen som rår i USAs eliter og ‘vesten’ institusjoner ellers rett, så var dette et slikt scenario USA mer enn gjerne hadde sett for seg, og noe som i realiteten, utenom korridorene i Pentagon, må sies å være alt annet enn klokt, men en svært hasardiøs gambling mot et Russland som på sin side, eventuelt, kan ende opp med ingenting igjen å tape.

Kritikken.no

Redaktør