«OK, Boomer»: Har «Boomers» utelukkende skylden for vestens nasjonale nedgang?

Etter hvert som USA fortsetter å falle fra sin rådende anerkjennelse og tidligere storhet, peker flere amerikanere fingrene sine mot «Boomer-generasjonens» premissgjøringer (de født 1945-1964) som forutsetningene til mange av de nåværende økonomiske og sosiale problemene USA lider under.

Enten det er snakk om alle krigene og konfliktene etter andre verdenskrig som Amerika har initiert, problemene knyttet til forutsetningene vedrørende finansiering av velferdsstater, fremveksten og dominansen av «liberal» sosial-politikk, utbredt kriminalitet, hjemløshet i store deler av nasjonen, utbredt rasekonflikt, den degenererende dollaren, og massiv korrupsjon i kongressen, får «Boomers» ofte skylden for det hele, eller i det minste det meste.

En rekke memes som håner og nedlater «Boomers» regner ned på store deler av sosiale medier som et resultat. I 2019 popularisere brukere på TikTok uttrykket «OK, boomer», en slags sarkastisk neglisjering av alle som er født i Boomer-generasjonen og alle de utdaterte ideene disse sådan kan sies å ‘representere’ som gruppe. Dette speiler en løpende generasjonskonflikt mellom «Boomers» og de fra andre generasjoner, som «Generation X» (1965–1980), «Millennials» (1981–1996) og «Generation Z» (1997–).

Generasjon X’er, Bruce Gibney, har gått så langt som å beskrive Boomer-generasjonen som en «generasjon av sosiopater» i sin mindre reserverte bok med tittelen «A Generation of Sociopaths: How the Baby Boomers Betrayed America». Gibney argumenterer for at Amerika ble ‘kapret’ av den hensynsløse selvtilfredsheten til «Boomers», som i og for seg hadde liten bekymring og forbehold med særlig tanke på fremtidige generasjoner av amerikanere, noe som nå bla. har ført til en nærmest fullstendig erosjon av amerikansk velstand for flere og flere. «Boomers», ifølge Gibney, har «begått generasjonsplyndring, plyndret nasjonens økonomi, gjentatte ganger kuttet sine egne skatter, finansiert to kriger med store underskudd, ignorert klimaendringer, oversett døden av USAs fundamentale industribase og overlatt fremtidige generasjoner til å rydde opp i deres eget rot» (Sean Illing, «How the Baby Boomers – Not Millennials – Screwed America», Vox, 26.10.2019).

Relevant: Del II: Økonomiske feilfremstillinger, hensikt og hypotesegenererende faktorer

Ruy Teixeira, seniorstipendiat ved «Center for American Progress», har likeledes uttalt at: «Babyboomerne» har «vokst opp i en tid da det var noe nær full sysselsetting nesten hele tiden. Lønningene gikk opp sammen med produktiviteten, og produktiviteten gikk opp, veldig raskt. Inntekter økte med stadig med 2% i året, noe vi ikke har sett siden. Babyboomerne ble tilfeldigvis eldre samtidig som USA tok i bruk en økonomisk modell som faktisk var ganske kontraproduktiv, og som faktisk ikke ga økt lønn og realinntekter for en større og støre andel folk, noe som økte ulikheten» (Ben White, «How the Baby Boomers Broke America,» Politico, 26.10.2019).

Hensikten med denne artikkelen er ikke å rettferdiggjøre alt «Boomer-generasjonen» har gjort, enten på godt eller vondt, men å vise at mye av kritikken som rettes mot dem ofte er både kortsiktig og dypt skadelig. For mange mennesker som gir tidligere generasjoner skylden for deres nåværende problemer, er det en praktisk unnskyldning, og kanskje til og med en rasjonalisering for å overse egne feilgrep. Ja, man ønsker kanskje å skylde på og fordømme dem som kan sies å ha gjort feil, men det med liten forståelse for tiden og unike omstendigheter som bidro til de tiltaltes syn og motiver.

Relevant: Hvem er mest «skrudd»? Økonomer eller økonomien?

Men det betyr ikke at «Boomers» har hatt rett i alt fordi det har de neppe, og hvilke generasjoner kan sies å ha gjort alt rett? Med rimelighet overfor Gibney og andre kritikere, har «Boomer-generasjonen» virkelig vært preget av en overdreven materialisme og generell grådighet, ironisk nok, gitt at de vokste opp i 60-tallets sosial-revolusjon. «Boomere» har tilsynelatende brydd seg lite om USAs fremtidige generasjoner ettersom de har utnyttet økonomiske markeder og ressurser for sin egen og nærmest umiddelbare materielle vinning. De har som nevnt villig støttet en mengde USA meningsløse kriger over hele verden. «Boomers» har også vært store talsmenn for den ekstremt destruktive liberale tidsånden som har drevet nasjonen inn i en kloakk av moralsk og sosial degenerasjon. Mye av pretensjonene og rettighetsforståelsen hos dagens «Gen-X’ere» og «Millennials» skyldes i stor grad grunnlaget lagt av «Boomere».

Hvorvidt det dreier seg om «feminisme», homofiles rettigheter, homofile ekteskap eller såkalte transpersoners rettigheter, har super-majoriteten av «Boomers» politisk fremkalt og støttet nærmest alt. «Boomers» har også i stor grad støttet ikke-hvit, ikke-vestlig velferdsimmigrasjon til USA og ‘likestillingslover’, inkludert en føderal politikk som gir sær-preferanser til minoriteter fremfor hvite. «Boomere» har generelt vært store tilhengere av USAs støtte til Israel, et land som rutinemessig begår humanitære forbrytelser mot palestinere og som har flere enn ett politisk pressmiddel og proverbialt kvelertak på Kongressen.

Mange av disse samme «boomerne» er ofte troende kristne som støtter sionismen bredt og full ut, helt ukritisk og kategorisk. Flere eksempler kan gis, men det hjelper lite å benekte at et stort antall «Boomers» har bidratt til vår nasjonale tilbakegang og de alvorlige problemene vi nå står overfor, både sosialt og økonomisk. Til tross for dette, så bør man stille nærmere spørsmål og større betraktninger for rimelighetens skyld. Selv om alle disse problemene kan spores tilbake til Boomers, er Gen-X-, Millennial- og Gen-Z-generasjonene noe bedre? En hel del forsvarlig kritikk kan rettes mot dem også, men hva ville det egentlig oppnå bortsett fra å sette hvite amerikanere fra forskjellige generasjoner opp mot hverandre? Kjønnsforvirring og rasemessig selvfornedrelse er langt mer vanlig blant de yngre generasjonene enn boomerne. Hver generasjon har både gode og dårlige mennesker blant seg, og Boomer-generasjonen i denne forbindelse er ikke annerledes.

«Boomers», til tross for sine kollektive feil og generelle misledelser, produserte frem gode og anstendige mennesker. Det var store vitenskapelige funn og nye teknologier som også ble oppfunnet. En god del av de samme boomerne var modige og ærefulle menn og kvinner. Ja, de kjempet i flere uforsvarlige kriger, men ville de av Gen-X, Millennial eller Gen-Z generasjoner – gitt de samme omstendighetene, påvirkningene og verdensbildet som Boomers, gjort noe annerledes? Faktisk har «X’ere» og «Millennials» også villig marsjert av gårde for å kjempe våre «Neokonservative»-initierte kriger.

Mange gir utrykk for det at Boomers hadde det kjempelett, hvilket er feil. De fleste Boomers, kjempet seg gjennom livet for å gjøre noe ut av seg selv. De jobbet lenge og hardt og ble derfor belønnet for innsatsen. Hvis noen generasjon amerikanere hadde det lett, er det sannsynligvis de som ble født under Gen-X, Millennials og Gen-Z-epoker, da USA var på sitt høydepunkt når det gjelder nasjonal rikdom og innovative teknologi. Det er også viktig å merke seg at Gen-X, Millennials og Gen-Z ble født under internett-æraen, og dermed hadde bedre muligheter til å finne frem til relevant informasjon om ulike saker. Ingen av denne informasjonen var tilgjengelig for de av «Boomer-generasjonen» før på midten av 1990-tallet, da de i gjennomsnitt var mye eldre og i alder hvor man gjerne har slått seg til ro med sitt syn på saker og ting.

Før internett var en mulighet, måtte «Boomere» virkelig jobbe hardt for å finne frem til den typen tabubelagte emner som ble fremstilt som «konspiratoriske» av dagens ‘portvoktere’ for informasjon og ‘godkjente’ meninger. Mange bibliotek hadde ikke dissidenterende forfattere, og ‘sannhetssøkere’ var således avhengige av «sneglepost» for å få fatt i de bøkene og artiklene de evt. ønsket.

Tilsvarende få infromasjonsressurser var tilgjengelige for dem ellers, og det var også således tilsvarende færre av folk som skjønte den typen ‘sannheter’ som vi som dissidenter forstår i dag. Jeg mistenker dog at fleste «Boomers» hadde ingen eller liten interesse i slike saker uansett, og var sannsynligvis helt uvitende om at det fantes en annen side ved nesten alt de hadde lært og trodde om deres regjering, dens historie, dens mange kriger, og hvem eller hvilken gruppe som hadde kommet til å kontrollere sin nasjonale og utenrikspolitikk. Det var slike naive forhold som gjorde de amerikanske foregangspersonene, på vegne av vårt folk, fra «the Greatest Generation» (1901–1927), «the Silent Generation» (1928–1945) og «Boomer-generasjonen» så store. Blant annet personer som Charles Lindbergh, William Pierce, George Lincoln Rockwell, Wilmot Robertson (pennenavnet til Humphrey Ireland), David Duke, Sam Dickson, Jared Taylor, Kevin MacDonald og mange andre fordi de sto mot den økende strømmen av globalisme, amerikansk imperialisme med sin krigshemming i utlandet og politiske påståtte, utsvevende likhetsdogmatikk som hadde forgrep seg på store deler av den amerikanske nasjonen.

«Boomere» var som generasjon interessant nok ikke eksplisitt imot visse «raserealiteter» som noen hevder. Mange «boomere» forsto med rette at svarte og hvite samfunn og skikker var fundamentalt forskjellige, og at føderale lover som håndhever «mangfold» bare ville tjene til å forsterke raseskillene i USA. Dette var vanlig kjent blant de fleste amerikanere før 1970-tallet, men dette skulle endre seg etter hvert som nasjonen kom under trolldommen av villedende og revolusjonerende nye ideer om rase og «likhet». Republikanerne drev ofte kampanjer for tøff justispolitikk, anti-abort og motstand mot ulovlig innvandring (dessverre ikke mot «lovlig innvandring»), men når de først fikk sitte i embetet, fulgte og forfulgte de alle fleste den «liberale linjen».

Det var uten tvil omstendigheter som bidro til denne nasjonale naiviteten. «Boomers» vokste opp i en tid da det var en større tillit blant det amerikanske folket til sin egen regjering. Det var en tid med større uskyld (så å si). Nasjonen var rasemessig homogen, og det var generelt en kristen konsensus blant de fleste amerikanere når det gjaldt «rett og galt». Velstanden økte, og levestandarden blant amerikanerne hadde forbedret seg betraktelig. Materialismen, dekadensen og degenerasjonen som skulle prege senere generasjoner, hadde ikke helt slått rot. Hvite amerikanere var ennå ikke betinget til «å hate seg selv», sitt land og sin rase. Det skulle komme senere på 1960-tallet mot slutten av «Boomer-generasjonen».

Da boomere vokste opp i USA fantes det bare tre store TV-kanaler, CBS, NBC og ABC—alle eid av jøder og som pøset ut den «liberale linjen» av politiske fremstillinger og hjernevask. De fleste fikk informasjonen om nasjonale og verdensbegivenheter fra nattnyhetene, som generelt var vinklet for å fremme bare det økende maktmonopolet i mediene ønsket at amerikanerne skulle vite. Det samme kan sies om USAs mest respekterte aviser, som alle holdt seg til den samme liberale ‘natta-historien’.

Alternative eller dissidentpregede historiebøker var også en sjeldenhet. De fleste biblioteker hadde ikke kontroversielle dissidentbøker som utfordret den rådende historiske og politiske fortellingen. Kultur er en meget betydelig substans i samfunnet, og de fleste «boomers» ble programmert av den fiendtlige, vesentlig jødiske eliten som kontrollerte media og akademisk diskurs. Av samme grunn er det i dag mye mer sannsynlig at «Gen-Z’ere» enn tidligere generasjoner, lider av såkalt «kjønnsdysfori» og flokker til kjønnsbytteoperasjoner.

Relevant: Hva er egentlig «greia» med så mange svarte folk på TV og i reklamer?

Derfor er det forståelig hvorfor Boomers, inkludert de fra tidligere generasjoner, stolte så mye på regjeringen deres og var så villige til å kjempe i USAs urettferdige kriger. De visste rett og slettikke bedre. Riktignok var et økende antall amerikanere imot å berike det «militær-industrielle komplekset», spesielt under Vietnam-tiden. Likevel, de fleste amerikanere trodde fortsatt at deres regjering var pålitelig og hadde deres beste interesser i hensikt. De trodde fortsatt at det Walter Cronkite la frem for dem på nattnyhetene var pålitelig og sannferdig. Alt i livene deres, slik de trodde, støttet deres mest grunnleggende antakelser, deres verdensbilde og hvordan de tolket nasjonale og verdensbegivenheter.

Skal vi da tro at generasjonene av amerikanere som kom etter «Boomer-generasjonen» ville ha klart seg bedre hvis de hadde levd i samme historiske periode? Ville de virkelig ha vært mindre materialistiske, mindre grådige og mindre overbærende som «Boomers»? Ville de bevisst ha tenkt på situasjonen til fremtidige generasjoner av amerikanere og dermed dempet deres ønske om å «plyndre nasjonens økonomi»? Dette er generelt svært tvilsomt. Et betydelig antall av de eldre eller ‘ledende’ «Boomers» (1945 til midten av 1950-tallet) støttet «Jim Crow-lovene» (1870-1965), og «Sundown» (1915–1970-tallet), spesielt sådan i sør-statene- Dette var lover som holdt svarte utenfor det hvite samfunnet. Dette blir ofte trukket frem som et tydelig eksempel på hvor «Boomers» urettferdig og egoistisk utnyttet andre til deres eget beste. Men det var ikke før den sosiale revolusjonen på 1960-tallet at slike rasediskriminerende lover ble avvist av de fleste amerikanere, men med kraftig motstand fra flere i Sørstatene.

Disse «ledende» delen av «boomere», og spesielt de fra «Den største, og Den stille generasjonen» hadde en rimelig nok rett i å evt. stenge svarte ut fra samfunnet deres. Forbud bidro ikke bare til å holde den rasemessige sammenblandingen på et lavt nivåer, men forhindret svarte i å ødelegge og gjøre de store metropolene som hvite hadde bygget utrygge, som vi ser i dag. Alt dette er forståelig nok vanskelig for mange å i det hele tatt tenke kritisk rundt. De fleste ønsker å føle seg frem til at vi er fri for rasemessig diskrimineringer og bare aksepterer at alle er det samme. Likevel, når så harde raserealiteter som behovet for å skille hvite fra svarte ignoreres, tok det ikke lang tid før det fører til at det samme samfunnet går under, hvilket er hva vi er vitne til i store deler av dagens USA.

Et stort antall Boomers, og de fra tidligere generasjoner, falt uunngåelig nok under for et offentlig press, inkludert fra domstolene, som forbød all slags rasediskriminering og forhindret organisasjonsfrihet basert på rase. Mange av de samme boomerne gikk følgelig til den motsatte ytterligheten ved å omfavne rasemangfold fullt ut og stemme for lover og sosial politikk som var i strid med deres egne raseinteresser, som hvite (f.eks. ubegrenset immigrasjon fra den tredje verden osv.). Likevel, ved å gi svarte de samme rettighetene som hvite, i tillegg til å gi dem full tilgang til hva det hvite samfunnet garanterte «Den største generasjonen», innebærte dette den uunngåelige ødeleggelsen av deres en gang så store byer. I dag er mange amerikanske byer som bare et tiår tidligere ble ansett som trygge steder å bo, nå like utrygge og gjennomsyret av all slags kriminalitet. Detroit, Birmingham, Chicago (spesielt South Side), Baltimore, Philadelphia og Oakland. Dette er ikke en konsekvens av Amish-bønder eller svenske turister, men av kriminelle svarte som har blitt berettiget og bestyrket av styresmaktene mot det større hvite flertallet. Svarte i Amerika har blitt oppmuntret til å begå skyhøye nivåer av kriminalitet og vold mens et svakt, politisk korrekt strafferettssystem ser den andre veien.

De som først innførte «Jim Crow»-lovene skjønte på sett og vis noe om svarte som den nåværende generasjonen er sørgelig og totalt uvitende om, nemlig disses iboende kriminelle tilbøyeligheter og dysfunksjonelle familie- og samfunnsstrukturer. Å bruke milliarder på å sivilisere svarte, slik vår føderale regjering har forsøkt å gjøre de siste fem tiårene, har vist seg å være resultatløst og en total sløsing med skattebetalernes ressurser. IQ-forskjeller og utdanningsnivå har stagnert eller blitt mye verre, det til tross for gjentatte løfter fra samfunnsvitere om å «få slutt på forskjellene», en realitet som nå har resultert pushet for såkalt «Equity», dette fordi bare like muligheter rett og slett ikke fungerer. Svarte har stort sett vist seg å være uforenlige med hvite samfunnsforventinger når det gjelder utdanning og generelle standarder for høflighet. Ingen midler, godvilje eller kollektiv innsats har klart å bringe svarte til likestilling med hvite i denne kontekst. Dette er fordi de to rasene er relativt fundamentalt forskjellige, og enhver innsats for å gjøre oss «det samme» er like fåfengt som å prøve å plassere en firkantet pinne i et rundt hull.

Det er i den sammenheng viktig å merke seg nivået av bedrag fra vår regjering bare økte gradvis etter hvert som jødisk makt slo rot i institusjonene og mediene. Dette skjedde ikke over natten. Mange amerikanere klarte ikke å skjønne hva som skjedde med deres samfunn og dets videre kulturelle implikasjoner for nasjonen. Programmeringene ble presentert gjennom de høyeste moralske termer. Akkurat som i dag, var dissens mot slikt synonymt med å være en «dårlig» / «hatefull» person i øynene til det politiske, medie- og akademiske etablissementet.

Det hevdes av noen at «Boomers» var skyldige i å fremme sosiale endringer som viste seg å være katastrofale for mtp. «Heritage-amerikanere» som i «Brown vs Board of Education»-beslutningen i 1954. Problemet med den påstanden er at gjennomsnittsalderen for en «Boomer» på dette tidspunktet var to år gammel, og ingen «Boomers» var å finne i Høyesterett på den tiden. «Civil Rights Act» fra 1964 er sitert som et annet eksempel, men den gjennomsnittlige «Boomer» var bare tolv år i den perioden. Det samme kan sies om stemmerettsloven av 1965, inkludert «Immigration and Naturalization Act» av 1965. Median-alderen for «Boomers» var således bare tretten.

Derfor bør mange av de samfunnsmessige og økonomiske problemene som tiltales «Boomers» mer treffende tilskrives de fra de «Den største» og «Stille generasjonen». Det var faktisk de av «Den (såkalte) største generasjonen» som kjempet i andre verdenskrig og derved konsoliderte jødisk makt som satte i gang opprettelsen av staten Israel. I stedet for å skylde på «Boomers», bør vi kanskje skylde på de «Største» og «Stille»-generasjonene for alt som har gått galt? Men hva hjelper dette? Ville de senere generasjonene ha valgt annerledes gitt det samme settet av omstendigheter og påvirkninger som de som levde under epoken med «Den største generasjonen»? Det er ingen stor grunn til å tro dette heller.

Mennesker, uavhengig av hvilken generasjon de er en del av, er fortsatt generelt sløve, egoistiske, grådige, intellektuelt dumme og uærlige, og likegyldige i sosiale og politiske spørsmål. Velstand og komfort er heller ingen god garanti for at folk vil velge klokt og omfavne sannheten. Snarere motsatt, faktisk, siden rikdom ofte har en tendens til å blinde oss for hva som virkelig er viktig i livet, og velstående mennesker er stort sett mer villige til å sitte stille i båten.

Selv om det er sant at noen unge mennesker i dag har begynt å omfavne rasemessige realiteter som mange «Boomers» har blankt avvist (mye takket være Internett!), er det fortsatt et alarmerende antall yngre amerikanere som holder seg til «woke» og radikale anarkistiske oppfatninger (for eksempel Antifa) til tross for at det eksisterer en enorm mengde informasjon som er lett tilgjengelig, og som diskrediterer slike venstreorienterte anti-intellektuelle ideologier. Hva er da deres unnskyldning? Faktisk er det mer sannsynlig at unge stemmer for venstreorientert politikk enn de eldre. Og Hollywood og media i dag fremstiller nærmest rutinemessig 1950-tallets USAs velstand og intakte familier som selve symbolet på «ondskap» og «intoleranse».

«Millennials» og «Gen-Z» kan faktisk være mer skyldige enn «Boomers» siden de har hatt en lang historie for å observere den destruktive naturen til liberale sosiale verdier implementert på 1960-tallet. De har lettere kunne evt. se seg tilbake, og der se alt som hadde gått fryktelig galt. Mer informasjon har vært tilgjengelig for dem som kan lære viktige sosiale og politiske leksjoner enn alle tidligere generasjoner.

Vil generasjonen etter «Gen-Z» fordømme dem akkurat som de hadde fordømt «Boomers», siden de hadde falt for en en ødeleggende «woke» agenda, en agenda som har forårsaket så mye uenighet, forvirring og smerte for nasjonen under ett?

Hvis man er ute etter å fordømme tidligere generasjoner av amerikanere for deres feil, kan de finne mange grunner i mengden av bøker og artikler som fordømmer «Boomers». Før de gjør det, vil de kanskje først tenke lenge og grundig over hvordan deres egen generasjonsrolle også bidro til den nasjonale undergangen.