Oberst og anti-Neocon: Ukraina taper krigen. 150.000 fortapte. Propagandaen går hett. Rekrutterer unge tenåringer

Douglas Macgregor, tidligere oberst og blant annet merittert Desert shield- og storm-veteran, meddeler i et intervju 23/12 hos Andrew Napolitano, at Ukraina har betalt veldig dyrt for det som til slutt likevel vil ende med Russisk seier. Dette til tross for en massiv militær og økonomisk støtte fra USA og NATO.

Ensrettingen fra vestlige propagandamedier og statlige aktører om at eksempelvis Russland snart er konkurs, Putin kollapser av Parkinsons, og at landet ellers er på randen av borgerkrig, er narrativ «fjernt fra realiteten», uttaler Macgregor.

Angående spådommene vedrørende krigens utfall, dog noe forsinket, og med det som uansett vil ende med betydelige tap på begge sider, så er det ifølge Macgregor russerne som per nå har føringen og den prognosevise fordelen med tanke på en fremtidig militærseier, altså, litt som det også var forventet på forhånd da Russland gikk inn for å ‘intervenere’ i Ukraina.

Macgregor er sådan sterkt kontrær og mer ‘kildeuavhengig’ til det man komparativt enkelt oppfatter som et meget gjennom-propagandisert narrativ, og hva han kommenterer er «fiksjonaliteter» som fremstilles av vestlige NATO-makter og medier, blant annet slik at pengestrømmen mellom USAs «skattekammer» over til det ‘krigsindustrielle komplekset’ vedvarer. Hvilken umiddelbare motiv Mcgrego, på sin side, skulle ha for å fare med løgn her blir veldig spekulativt.

Men det er klart at mange aktører—ikke bare våpenindustrien og politikere, tjener PR-messig på denne konflikten. Wikipedia-artikkelen om Macgregor er også blitt skjendet med både «rasistanklager», deriblant «hat» for innvandrere, så det er tydelig nok at majoriteten og systemet åpenbart ikke liker hva han har å si, og ofte er slike drittpakke-kampanjer et tegn på kvalitet. Konfliktens tekniske kaos og mis-representerte fremstillinger i medier legger dessuten opp til så mangt av ulike beleiligheter for mange på begge sider. I krig er dessuten «alt lov». Ordskiftet og fornuften er til tider nærmest totalt «polarisert» avhengig av hvem man lar seg forlede av. Det er sånn sett to forskjellige verdener av fakta og fornuft.

Litt spekulasjon om veien videre

Det er klart at Zelenskyy er en klovn og en skuespiller. Han er ‘plantet’ av USA; en såkalt «plant», og at det er USA som står for manus og regi. Zelenskyy kan knapt engelsk, og virker ellers som et surrehode. Han er også kjent for å ha et problem med blant annet kokain, noe stemmen hans reflekterer.

For å blant annet virke litt mer overbevisende for Folk Flest™, går han rundt i grønn kammo-sweats og holder taler i kongressen skrevet av (((neokonservative))); de samme som sto bak krigs-manuset for masseødeleggelsesvåpen-bløffen i midt-østen og «PNAC». Det er nok ikke mye som har forandret seg.

Det er også ganske klart at Ukraina kan ikke vinne noe særlig mer enn det de per nå har gjort. Det være strategisk og posisjonelt. Og disse seierne er således imaginære, i beste fall mindre betydelige og irrelevante jo lengre samt mer «seriøst» Russland velger, eller snarere sagt må forholde seg til denne krigen.

At man skal ha som strategisk mål å presse Russland til å bare gi opp og glemme hele greia, tror jeg personlig er en slags idiotisk forestilling av realitetene, og sånn sett er jeg enig med Macgregor. Denne konflikten er også nærmest «eksistensiell» for Russland. Man kan altså ikke uten videre sammenligne med hvordan Sovjet gjorde det i f.eks. Afghanistan, eller at selv USA trakk seg ut av Vietnam; det var ikke like mye på spill for aggressoren.

USA og NATO er allerede sterkt involvert, nærmest definitivt som «part» i denne krigen. USA har nå vedtatt å sende et såkalt «Patriot»-system til Ukraina, inkludert «NASAMS», noe Macgregor påpeker krever trente, eller evt. trening av totalt rundt 90 militærpersonell, men at dette likevel ikke vil utgjøre noen «betydelig forskjell» i konflikten under ett. (05:20).

Macgregor mener også at Russland har fått seg en ‘vekker’, og at tiden for «spesielle militæroperasjoner» og «slavisk solidaritet» nå er forbi, og at krigen først begynner nå. (09:35). Dette henger på greip, og er i tråd med hvordan krig gjerne eskalerer generelt.

Relatert: Ukrainas midlertidige motoffensiv — konsekvenser og implikasjoner?

Russland var nok definitivt naive i starten, i februar, og deres militærstrategi derav var dømt til å bli meget mislykket, derav de relativt store tapene og omsider retrett hvor de i dag befinner seg.

Den pensjonerte Obersten påpeker og kommenterer at eks-CIA, og tre-stjerners general, David Petraeus, simpelthen pusher et propagandafremstillinger fremfor noe av realiteter. Dette tror jeg stemmer mer enn det trolig er feil.

Patraeus’ karriere, deltakelser på Bilderberg m.m. har alltid vært sterkt farget og sannsynligvis totalt betinget av både utpressing og standard CIA-fundamentalisme fremfor sannhet. Som kjent, «All krigføring er basert på forledelse», og Patraeus jobber fremdeles for CIA, fordi man «pensjonerer» seg ikke uten videre derfra.

Russland har nå forstått «alvoret», noe de burde ha gjort før. Krigens herjinger og brutalitet kan bare bli verre herfra. Noen diplomatisk løsning har Russerne nå utelukket fordi Ukraina opererer på en premissbeholdning som er videre betinget på syntetisk styrke og støtte fra Vesten og NATO.

Hva skjer så nå denne fernissen av Ukrainsk motstyrke svekkes over tid og sådan i tråd med bla. Sergei Surovikin, «General Armageddons» strategi, som er A-B-C utmattelseskrig, og som nå russerne har dimensjonert og sporet an til?

Bombardering av kritisk infrastruktur var ikke aktuelt før russerne gikk på store tap, og måtte omorganisere og re-mobilisere. At krigen nå har kommet inn i dette sporet, og at Russland skifter om til denne strategien, indikerer for at deres intensjoner (ROE) har vesentlig endret seg, og at krigen er langt fra over. Macgregor mener at Russland forbereder en motoffensiv, som vil lykkes, sannsynligvis rundt februar.

Relevant: Russlands vinteroffensiv utvides etter erobringen av Soledar

Til dette stiller jeg meg mer skeptisk, men det er mulig at Macgregor har rett i at situasjonen for Ukrainerne er mye verre enn hva vestlige aktører er villige å innrømme eller slippe ut fra PR-møtene, om så bare for å holde situasjonen gående lengst mulig. De fleste av disse politikerne er i beste fall bare halvstuderte retoriske klovner og oppblåste gallionsfiguruten uten særlige moral-kompass eller evner ellers. De vet derfor ikke hva som er rett og galt, smart eller dumt. Noen ganger glipper det:

Det er sånn sett klart at vesten, v/NATO, og spesielt USA, er de som holder denne krigen gående, og som høyner innsatsen. Alt dette foregår og fremstilles ut i fra en skakkjørt ideologisk, neo-konservativ forståelse, som generelt, også offisielt, går ut på å svekke Russland by-proxy; proxykrig, hvilket inkluderer det å sende et signal til alle andre potensielle stormakter om å ikke gjøre noe ‘dumt’ eller uten godkjenning fra «NWO».

Det hele kan sies å være en del av et større politisk teater, hvor luftige og meningsløse trylleord, som «kampen for demokrati» og diverse «homorettigheter», tilsynelatende hypnotiserer og passiviserer all effektiv motstand og kritikk mot dette ekstremt kyniske maktspillet.