Flere fundamentale feilforestillinger innenfor den «fornybare» idiotien, leder an til mer utbygging av «fossil» energi

Det er hensiktsmessig å innlede med ett av hovedpoengene fra denne foregående artikkelen, nemlig at massedistribuert elektrisitet er den mest sløsende energiformen vi har. Det vil si, at jo mer man desentraliserer kraftforsyningen over et større område, jo mer energi taper man i netto. Den pågående differensieringen av kraftforsyningen i form av det «grønne skiftet», gjør dette faktum enda mer presserende. Realiteten er som vanlig en ganske annen enn hva som legges frem for det fullstendig ukritiske og inkompetente folkehavet.

På vei mot utopien av «nullutslippsamfunnet», så vil nødvendigvis konturene av atter et økonomisk nullsum- og narrespill åpenbare seg, hvor strømmen blir mindre stadig og dyrere, og paradoksalt nok kontrært til formålet å «redde klimaet», behovet for den «fossile» energiindustrien vil øke proporsjonalt med den «fornybare», og man er fort like langt, om ikke verre stilt.

Fordi den fossile energiindustrien er i realiteten mer enn bare med på notene og narrativene om den «nye energien». Vi er også den fremste «investoren», i hva som er en sterkt subsidie-styrt omstilling fra relativt sikker og sentralisert, samt skalerbar energi til en situasjon som ligner på det rakt motsatte. Skrullete aktivister som fronter et «grønt skifte» forstår ingenting av det tekniske av hverken energi eller i kontekst av såkalt klima. Det er ingenting nytt. For dem er grunn-resonnementene og slagordene redusert helt ned til de simpleste og stupide banaliteter typ «grønn» er god, og «fossil» «farlig». Nyttige, grønne idioter, og intet annet. Det samme kan helt sikkert sies om journalister, deriblant NRKs «klimaredaksjon», som spyr ut samme stil av ukritiske forestillinger og lobbypropaganda om fremtidens energi på sitt statssubsidierte samlebånd.

Relevant: Ny klimastudie avslører at klimaet fungerer. NRK: Dette er selvfølgelig krise!

NRK som stats-kringkaster har det som sitt ‘samfunns-oppdrag’ å mot bedre(-)viten, med en blanding av å skremme og belære hvordan klimaet på jorden fungerer, og tilsynelatende hvorfor det er så veldig negativt (vinklet) at Norge som en potensielt allerede fullstendig selvforsynt kraftnasjon, inkludert såkalt ganske klimavennlig naturgass, og i alle fall vannkraft, ligger langt bak andre land når det gjelder utbygging av vindkraften som skal redde oss alle. Det er selvsagt det reneste, eller skal vi si, det «grønneste» av idioti.

NRK mener også at Norge burde bygge ut mye mer vindkraft enn hva som er planlagt når de sammenligner med Storbritannia, dog forholdsmessigheten med tanke på folketall ikke ser ut til å ha blitt tatt i særlig betraktning i den ‘vurderingen’. Tallene som brukes som referanser, går ikke opp der heller.

Det var heller ikke noe bedre da NRK nylig kunne følge opp og rapportere fra Esbjerg, Danmark, om hvordan de «progressive» danskene nå hadde gjort det ‘rette’ og politisk vedtatt å stenge oljekranene innen 2050. Den nærmest selvsagte insinueringen som ligger bak er selvsagt at Norge «må» følge etter for å «nå klimamålene». Sammenligningen er selvsagt tåpelig rent teknisk mtp. forholdene og mulighetene angående energiforsyningen mellom Norge og Danmark, uten at det finnes snev til såkalte nyanseringer fra NRK, som vanlig. Her går det som vanlig på autopilot av diverse tåpeligheter.

Men NRK er gode på èn ting, og det er å først forestille såfremt fremstille håpløse sammenligninger, enten det dreier seg om tekniske eller ideologiske, jeg vet ærlig talt ikke hva som er verst. Kanskje de er like «gode» på alt. Reportasjen fra Esjberg skildrer hvordan man «lo av» oljearbeidere der på 60- og 70-tallet, litt i eventuell likhet med hva man kan finne på å le av storsatsingen på vindkraft, som nå angivelig skal erstatte oljen.

NRK har også funnet frem til en havnedirektør som sitt sannhetsvitne og trolig «ekspert» (?) på hvor fantastisk dette vindkrafteventyret i Danmark virkelig er, eller, forhåpentligvis blir. Man skal jo håpe..

Her maler man et ganske dystert og dumt bilde. Altså, «flere arbeidsplasser», men for mindre energiutbytte, men større sektor. Samt, sentimentalt det å gjøre seg «uavhengig» av billig, russisk naturgass, for å istedet installere og skade naturen med ineffektive, og etterhvert, «større vindmøller», som er teknisk økende ineffektive jo større de jo blir, som kort forklart i denne foregående artikkelen. NRK -journalister og folk flest med dem, har i grunn null forståelse for selv den enkleste samfunnsøkonomiske fornuft, noe man nærmest får demonstrert hver dag i form av forskjellige artikler som presses ut.

Relatert: NRKs idiotiske økonomiforståelse: Gassbrann ble til «Gullgruve»

Men alt dette forstår ikke disse fanatikerne. De har heller ingen insentiver til å burde forstå. De kjører bare på, fordi dette beriker dem på maks en middels sikt. Ikke bare det, men man sammenligner like gjerne oljeeksport med «eksport» av elektrisitet nedover i Europa. Da har man i alle fall ikke skjønt mye. Ja, det er helt tydelig at snusfornuften og navlebeskuende narrativ styrer ‘fornuften’ fullstendig når det gjelder energipolitikken som føres i Europa. Alt på bakgrunn av en falsk «klimakrise», som man selvsagt heller ikke forstår noe av, men bare følger som de menige menings-slavene man er, dette i «demokratiet».

Systematisk selvsabotasje og skakkjøring

Systemet, og politikerne med det, som ofte er kortsiktige eller korrupte tullinger, også per «demokratiet», sørger med dagens energipolitikk at det helt sikkert er duket for en fremtidig «energikrise», og i hvertfall ingen utopi, men snarere mørk tekno-punk dystopi, evt. en reintrodusering av dampmaskinen og steampunk?

Fordi, den tekniske realiteten er nemlig den jo mer «grønn» energi man bygger ut, så må man også proporsjonalt sett bygge ut mer fossil energi mtp. stabilitet og strømnettet rundt. Men dette har danskene, og flere andre fanatikere med dem tydeligvis ikke fått med seg, enda. De skal visstnok «eksportere til Europa». Lykke til med det, virkelig og effektivt i den forstand, for det kan de nok generelt bare glemme. Tyskerne trodde på sin side selv at de kunne forsyne seg med mengder av kraft fra sine egne vindmøller i Nordsjøen, men brente seg seg raskt på de samme dumme estimatene, og måtte åpne opp både kull og utsette nedstengning av atomkraft. Disse fundamentale problemene med tanke på skalering av slik «grønn» desentralisert energi, vil begynne å vise seg for alvor jo man insisterer å bygger dette ut, bokstavelig talt «ut» i flere fjerntliggende områder, som spesielt vindkraft jo er og blir.

Så hvorfor er det slik, at så mange kan ta så feil, kan man spørre. Og hvor galt kan dette gå, kan man også sikkert stille spørsmål om. Svaret er at det går mot en krise, fordi kritikk innad i de relevante fagmiljøene er ganske utradert, samt det at den forøvrige folkeopinionen er blitt bombardert med falske forestillinger og forhåpninger. Men politikerne elsker «kriser», da dette er det nye politiske makt-paradigmet, så det fortsetter foreløpig nokså naivt og smertefritt, og som NRK også formulerer det: «Så oljeeventyret går kanskje mot slutten. Men ikke optimismen.»

I realiteten av selveste virkelighetens effekt av «grønn energi», så må all eksisterende effektiv elektrisitet økes med cirka 6-7x (~23,160 TWh ekv. / 4.050 TWh, USA 2022) for å «erstatte fossilt brensel», i tillegg kommer en tilsvarende utbygging av selve strømnettet, hvilket innebærer astronomiske mengder av diverse materialer og ekstra infrastruktur.

«Fornybar energi» var aldri realistisk til å begynne med når det gjelder en slik utbredelse som det er snakk om. Strømmen er generelt mye dyrere, enda mye dårligere (av konsentrasjon) og dessuten omstendelig og ustabil.

Utregningene og estimatene som føres opp og som politikere begynner å budsjettere med, har store kalkulative mangler og rene antakelser som for passere helt ukritisk.

Det eksisterer heller ingen effektiv netto energigevinst når det dreier seg om å opp-skalere stedelig sol- og vindkraft. De «fornybare» energi-løsningene krever snarere mer energi i form stål og betong. Dette selv uten de hundrevis av ekstra mil med nasjonalt strømnett som kreves for å transportere denne «grønne» energien med nødvendigvis enda større tap enn ellers, som delvis forklart her, fordi bla. genereringen av energi blir mer og mer fjerntliggende enn før og f.eks. sammenlignet med fossile samt umiddelbart omsettelige former for energi, uten store initielle tap.

Såkalt «fornybar energi» som vind og sol, etterlater seg et større spor av «klimautslipp» enn selv konvensjonell kullkraft. Å produsere gradig nok sement krever svært høy temperatur for å fjerne urenheter. Slike høye temperaturer innebærer å bruke mye høyt konsentrert energi. Da holder det ikke med hverken vind, vann eller solkraft. Store, om ikke enorme stålkonstruksjoner er også nødvendig for å konstruere vindmøller på havet, og det særlig så utenfor norskekysten hvor det er dypt. Koks brukes til å smelte stål, og det er en type kull. Per mål som EROI(EL) kan man fort regne seg frem til at det tar omtrent tre ganger så mye energi å produsere en stor ‘moderne’ vindmølle enn vindmøllen selv evner å produsere langt over sin tekniske levetid. Da har man i realiteten et gedigent tapsprosjekt gående. Vindmølleparker er å betrakte som klima-kultistenes Potemkin-parker.

Måten man manipulerer frem denne falske og forhåpningsfylte energieffektiviteten av fornybar energi, består i likhet med den rådende «klimavitenskapen», av massiv metodologisk korrupsjon.

Selv uten alle de ovennevnte faktorene, men med mye av det som nå er standard metodologisk juks og triksing, kommer vind- og solkraft desidert dårligst ut når det gjelder nettoeffektivitet.

Det finnes egentlig ikke noe som med rette kan kalles «fornybar(e) energi(løsninger) da energikildene som danner premisset for såkalt «grønn energi» er av en for lav effektiv konsentrasjon, teknisk generasjon og materiell produksjon til å forestilles som såkalt «fornybare» ut over og komparativt til andre.

For å teoretisk erstatte nåværende energikilder med «grønn energi», og elektrifisere transportnettet, må den elektriske infrastrukturen og utbyggingen økes med en faktor på flere tusen når det først blir snakk om å generere og transportere «grønn energi» inn til de større og større byene.

Men i og med at dette er nært sagt teknisk totalt usannsynlig, er realiteten åpenbart den at hensiktsmessig utbygging av «grønn energi» vil effektivt stagnere når andelen når rundt 20% av den totale energiforsyningen, som uansett må være differensiert med andre, og mer stabile former for kraft. Noe mer enn forøvrige 20% er ikke totalt-teknisk mulig til enhver tid når det gjelder «fornybare» løsninger.

Relevant: De dårlige definisjonene bak det demagogiske bærekrafthysteriet

Til eksempel, så er solenergi bare tilgjengelig 40% av tiden på 40% av stedene, og er naturlig nok et brukbart energiestimat i denne videre forstand av all «grønn energi», men selv dette øvrige estimatet på 20% er meget «optimistisk». I en mer teknisk pragmatisk praktikabelt kontekst med tanke på effektive energiløsninger og teknologisk sammensetning, er det snarere snakk om en andel på rundt 10%.

Drømmen om utopi med nullutslipp er fullstendig idiotisk, og ikke mindre. Og oljeselskapene skjønner som sagt dette, og kan således mer enn gjerne spille på lag med de mange nyttige idiotene. Krigen mot karbondioksid og helt naturlige «klimaendringer» er en krig mot selveste fornuften, vitenskapen og kun enda et økonomisk renkespill.

Jo mer man som idiotisk politiker og synser insisterer på å bygge ut såkalt «fornybar» energi, jo mer øker paradoksalt nok behovet for andre energiformer proporsjonalt, uansett hvordan man vrir og vender på det hele, i alle fall i dens tekniske helhet. De idiotiske fanatikerne og Folk Flest™ som forestiller seg å investere og ideologisere seg i fornybare løsninger, oppnår bare å gjøre seg enda mer til slaver for de store energi-gigantenes effektive markeds- og maktmonopol, men er selvsagt for dumme til å engang begynne forstå hvordan.

Ironien av idiotien er komplett: De som bygger ut mer «fornybar energi», over en viss naturlig-teknisk betinget terskel, vil med tiden uunngåelig ende opp som de største taperne. At Norge som rik og relativt ren kraftnasjon igjen skal være «best» og «størst, er heller altså ikke noe annet enn den reneste grønne galskap.

Will Ares Sabbatsson Paris' di Duce

DEng praxis, ex Candidatus D.C juris 1/x 672,500,000 ♈︎itan