London i svart og brunt: Etniske briter dør ut i eget land og hovedstad

Det statlige statistikkbyrået «Office for National Statistics» (ONS) er ute med ny etnisk censusdata for England og Wales. Dette en kartlegging som byrået vanligvis gjennomfører hver tiende år, ifølge deres egne nettsider. Den foregående og tilsvarende rapporten ble publisert i 2015 med tall data fra 2011.

Den siste rapporten, publisert 29 november 2022 med tall fra 2021, viser til en nasjonal nedgang på rundt 6% fra forrige periode av personer som identifiserer seg innenfor den etniske kategorien «high-level white», det være definert som «engelsk», «walisisk», «skotsk», «nord-irsk» eller «britisk».

Kartlegging ellers har funnet at det eksisterer så mye som hele 288 etniske grupper i England og Wales. Så det finnes altså hele 93 flere etniske grupper i England alene enn det finnes land i verden. Ikke verst.

De 288 forskjellige gruppedefinisjonene er for ordens skyld rubrisert ned til 19 forskjellige hovedkategorier i rapporten.

«Mangfoldet» og «berikelsen» øker, og tar snart over

Rapporten, over en tyveårsperiode viser også en stødig nedgang i denne generelle britiske gruppen definert som «high-level white». Den styrte avviklende utviklingen har gått fra 94% i 1991, til 85% i 2001, og ned til 74% til 2021, hvilket utgjør en nedgang på rundt 20% i en tredveårsperiode. Men studiens metodologi må i det videre henseende tas i nærmere betraktning.

For det første så er det fundamentalt å påpeke at rapporten er en såkalt selvrapporteringstudie (survey). Det er også vesentlig relevant i det videre at all data ble derfor kommer fra folk selv, og for første gang også hentet inn via digitale spørreskjema. Responsratene rapporteres som solide med 94%, og omfanget (N) er selvsagt statistisk signifikant i forhold til folketall. Et minimumskrav, sådan.

Derimot, de mange definisjonene innforstått blant annet «high-level white» rommer imidlertid forestillinger av etnisitet som både såkalt «britisk» og «engelsk», noe som byr på potensielle problemer vedrørende en mer klinisk fortolkning av data med tanke på en mer spesifikk grensedragning mellom etnisitet og grupper. Dette er ikke uvesentlig med tanke på studiens subjekter, som er mennekser, som i teorien kan videreføre seg og sin etnisitet, og det på mange måter i dag, uten absolutte begrensninger.

Det er også et velkjent fenomen at mange innvandrere i vestlige land spesielt gjerne ser på seg selv om «innfødte», og sånn forstått, f.eks. «britiske», «norske», til og med «Nordmenn» etc.

Men dette tar ikke myndighetene i disse landene hensyn til. Snarere tvert imot, så bruker disse statlige aktørene og NGO’ene alle slike tvetydigheter og forvirringer som muligheter for å promotere desinformasjon overfor befolkningen med misrepresenterende statistikk. Dette hjelper politikerne som eventuelt kritiseres å fortsette den etniske masseutryddelsen av den mer originale befolkningen i bytte mot billig og ubrukelig arbeidskraft nærmest uforstyrret

Heller ikke denne rapporten tar tilstrekkelig høyde for dette gjennomgående korrupte fenomenet. Man spør altså ikke om «rase» eller familiebakgrunn, men snarere ut i fra et mindre utvalg av mer diffuse kategorier.

I tillegg til de mer åpenbare begrensinger i studien, så er ingenting så teknisk betinget og derfor beleilig å lyve til overfor så mange, enn fremsettelse av dårlig og falskgjort statistikk. Så man må alltid se på slike rapporter med et mer kritisk og kyndig blikk enn det som gjerne fremstilles i klartekst på overflaten av disse statistiske rapportene. Man må gå så dybt i dens data som mulig, og mange ganger er disse rapportene så misrepresenterende og faglig svake, at selv slike analyser blir meningsløse.

Storbyer vs. bygda

Byene er gjerne hvor de yngre segmentene av befolkningen holder til. De eldre er også som oftest i mindretall, og bor på bygda. Utflyttingene i England fra byene er i følge statistikk lav. Det er kun i de større byene hvor innflyttingen og fødselstallet øker betraktelig.

I den sammenheng er det alltid relevant å undersøke de største byenes demografiske sammensetning for å se hvor fremtiden bærer hen. I tilfelle England og Wales, er London av interesse.

Som man kan se, så domineres nå London og delvis Manchester av andre etniske grupper enn «britiske», «engelske» og derimellom.

Interaktivt kart med de rubriserte 19 ulike etniske kategoriene

Nærmere vedrørende Londons etniske sammensetning

For å spesifikt-komparativt undersøke de forskjellige segmentene i befolkningsutviklingen i London, undersøkes offisielle datasett fra «Greater London Authority» samt korrelerende data fra Nasjonalarkivet.

Disse mer spesifikke tallene og steds-rapportene angående London er mesteparten fra 2016, men mer enn bare bekrefter trendene sånn sett indikert av datakompileringene av befolkningsundersøkelsen fra 2021.

Noen relevante utdrag fra disse kildene:

«White British»: 36.8%

«Asia» topper generelt fødselsstatistikken innenfor de såkalte «minoritetene»

Innvandrerne og utlendinger tok over fødselsdemografien i London rundt 2004

I perioden fra 2001, så topper Somalia, Nigeria, India, Bangladesh, Romania fertilitetsratene for innvandrere i London, og innvandrergruppen generelt føder flere barn enn de som assosierer seg som «hvite briter». Økningen var relativt enorm i denne perioden, med 71%.

I tillegg til denne fødselsinvasjonen og utbyttingen av befolkningen gjennom annen migrasjon ellers, så har man en pågående, separat demoraliseringfaktor i form av økende fattigdom og promoteringen av avvik-seksuell adferd og glorifisert kjønnslemlestelse blant unge. Til opplysning hadde England konkret lovgivning mot slik propaganda tilbake i 2003, men der har man tilfeldigvis snudd samtidig som innvandringen tok overhånd med tanke på fødselsrater.

Det er også viktig å bemerke at ingen av disse tallene er iberegnet hordene av ulovlige innvandrere som befinner seg i England per nå, da deltakelse i folketellingen forutsatte britisk statsborgerskap.

Polske brevbruder til håpløs unnsetning

Polske kvinnfolk er visst populære «brevbruder» blant «hvite» arbeiderklassemenn i Storbritania. De lokkes vel av litt mer penger, og bort fra menn som slår dem sønder og sammen for et godt ord i Polen. Men polske kvinnfolk er også visstnok, ut i fra personlige kilder og beretninger, i toppen når det gjelder å ligge rundt og brygge opp faenskap i samlivet. De ligger også mye med svarte, og har en slags kulturell vane for å legge seg ned og prostituere seg så fort de merker det ble litt tynt på konto. Dette er i alle fall det jeg har hørt, og empirien bekrefter dette dessuten.

Med disse trendene og ratene, så vil England og resten av Storbritania, kanskje foruten Skottland, som muligens har noe lengre levetid, gå helt effektivt i ‘svart’ befolkningsvis langt før århundret er passert. Tilbake vil store deler av Storbritania ende opp som et såkalt «U-land», hvor «balkanisering» og evt. borgerkriger herjer, og økonomien krakker helt ned til «Afirka-standard» ganske så synkront med det synkende I.Q-nivået i befolkningen.

Så veien til å bli et «U-land» er ikke vanskelig eller spesielt lang, men brolagt med idiotiske intensjoner. De demografiske fremstillingene som presenteres i dag bedrar folks forestillinger og fremtidens forutsetninger generelt og spesielt sådan. Fremskrivningene fabrikkeres og finformuleres for å vekke minst mulig oppsikt. Eksempelvis, så blir definisjonene og kategoriene i disse fremskrivningene forandet underveis for å pleie forestillingene om at ikke noe drastisk er på gang. Og på den måten, gjerne før man vet ordet av hva som er hva lenger, så er landet gått i ‘sort’, og eventuelt i ‘dass’ med det også. Det er på denne måten det foregår når feilforvaltede sivilisasjoner går under, det over en viss tid.

Akkurat det samme gjelder blant annet Norge og Oslo, hvor ‘lyset’ vil gå ut først, noe som er i full gang. Folk flest aner ikke hva som skjer, eller i alle fall ikke omfanget av utskiftningen, som er helt reell og initiert samt styrt av noen få, inkludert idiotiske finanseliter a la Amazon og Bezos-brødrene, som mer enn gjerne vil ha multi-etniske arbeidsplasser, fordi dette blant annet forulemper opprettelsen av sterkere fagforeninger.

Englands milliardærer er også dominert av visse utelandske nasjonaliteter, noe som ikke akkurat styrker de finansielle vilkårene for den etniske patriotismen og nasjonen under ett.

SSB i Norge forleder nærmest folket med sine elendige fremskrivninger og våsete definisjoner av etniske grupper. Dette på bakgrunn av mye rart, inkludert en slags suicidal etikk. I land som Frankrike er det ulovlig å spørre etter rase og etnisitet/opphav i forbindelse med slike folketellinger og undersøkelser. Og ifølge det etablerte massenarrativet, så er «The Great Replacement» selvsagt en konspirasjonsteori, selv om forfattere og andre Franske intellektuelle, som Michel Houellebecq, går ut mot slikt åpenbar nonsens.

Det eneste som holder det lille av etnosentrismen og nasjonalismen i føre for mobben i London og andre storbyer i England per nå, er en moderne versjon av brød og sirkus. Det være fotball og annen laber underholdning innimellom knivstikkingene, machete-drapene og voldtektene. Relativt snart er det bare svart, brunt og noe blandet igjen på den pre-industrielle dysgeniske ‘møkkaøya’.

Relatert: Innvandrer med Agenda: «Vi trenger ikke etnisk baserte partier i Norden!»

Jeg kan allerede se det for meg hvordan dette ender: Horder av krakislke Indiere med kjepper og alu-rør mot rabiate, svarte afrikanertotter med macheter, feige, steinkastende pakistanere og en håndfull av ymse karibia-klikker som danser og driver med voodoo.

Så kan disse nye «minoritetene» krige i gatene om hvor mørkt eller brunt det nye «mangfoldet» i London og total-omegn skal se ut. Jeg har allerede vært så forutseende med å brainstorme flere forslag til hvordan det nye «Union Jack» kan se ut, eller kanskje mer passende, «Union Crap» ?