«DIE»(versity)—USA’s «kulturkrig»
Kultur-krigen mellom den førende politiske venstresiden og opposisjonelle verdikonservative i USA ble løftet opp på et nytt plan da de føderale myndighetene i Washington nylig varslet gransking av undervisningsopplegget ved universitetet New College of Florida i byen Sarasota.
Det er det føderale undervisningsdepartementet som har varslet gransking om mulig overtredelse av amerikansk rettighetslovgiving (civil rights) etter en klage fra en woke-påvirket student og en ansatt ved universitetet. Klagen er fremmet gjennom American Civil Liberties Union (ACLU) og går ut på at skolen har innført ordninger som diskriminerer og forskjellsbehandler folk som sosialt sett på noen områder ligger etter andre (som er «disabled»).
Universitetet i Sarasota, som har vært en skanse for den venstredreide woke-bevegelsen i det amerikanske undervisningssystemet, er nærmest blitt en slagmark i kampen mellom venstreorienterte og verdikonservative etter at de sistnevnte i vinter fikk styringen da guvernøren i Florida, Ron DeSantis, skiftet ut styret ved undervisningsinstitusjonen. Ut gikk et woke-preget styre og inn kom et styre ledet av verdkonservative, med Christopher F. Rufo i spissen. Rufo er blitt en ledende person på den verdikonservative siden i kampen mot woke-bevegelsen i det amerikanske utdanningssystemet. Han er tilknyttet Manhattan Institute for Policy Research i New York og har nylig gitt ut boka America’s Cultural Revolution.
Under hans ledelse har New College blitt et forbilde og et eksempel på at det er mulig å bryte med woke-dominansen ved universiteter og høyskoler i USA, en utvikling som verdikonservative og andre kritiske stemmer i USA mener er i ferd med å ødelegge amerikanske utdanningsinstitusjoner og det amerikanske samfunnet. Rufo & co har fått avskaffet det obligatoriske DIE-progammet (Diversity, Inclusion, Equity) ved New College-universitetet og innført et nytt kjernepensum for studentene. Gjennom denne reformen har universitetet fått økt det delstatlige, økonomiske tilskuddet, og tilstrømmingen av nye studenter er nå rekordstor.
Klagen til det føderale undervisningsdepartementet, gjennom ACLU, går på at New College har brutt sivilrettsloven ved å fjerne kjønnsnøytrale skilt på toaletter ved universitetet. Den går også på at universitetet har avskaffet DIE-programmet og kjønnsidentitets-studier, og at direktøren for det avskaffede DIE-programmet, og en student, er blitt krenket ved at de er blitt benevnt med vanlige pronomener som han og hun og ikke med ze/zir og they/theme, etter klagernes ønsker.
Diskriminerende å bli kalt klok
Rufo mener at klagen setter amerikansk sivilrett på spill ved å følge opp nedbrytingen av loven som den politiske venstresiden har drevet med ved å tvinge offentlige og private institusjoner til å føye seg etter deres ideologiske ønsker og krav. Til tross for at styret, delstatlige folkevalgte, den del statlige undervisningsmyndigheten og guvernøren støtter reformene ved universitet, så bruker venstreaktivister, sammen med Biden-regeringen, sivilrettsloven for å tvinge universitetet til å følge en woke-ideologi som ønsker forbud mot bruk av vanlige personlige pronomen og kjønns-adskilte toaletter. Vinner aktivistene gjennom med denne saken, vil det være en dødelig trussel mot ytringsfrihet, demokratisk representasjon, likhet for loven og erstatte institusjoners frihet med ideologiske tvangsregler, mener Rufo. Den tidligere DEI-ansatte og den studenten som føler seg krenket over at andre ikke kaller dem med vanlige personlige pronomener, har selvsagt rett til å kalle seg selv ze/zir eller they/them, men de kan ikke påtvinge det store flertallet en språklig praksis som ligner på et kultisk trossystem, påpeker Rufo.
Hvor langt denne absurde kulturkrigen om ordene, virkeligheten, er kommet i den vestlige verden, illustreres av en dom i Arbeidsretten i Storbritannia nylig som slo fast at det ikke er kjønnsdiskriminerende å kalle en kvinne for en klok kvinne. Det var en kvinnelig ansatt i det britisk forsvaret som hadde klaget til domstolen over at sjefen hennes, en oberstløytnant, hadde kalt henne en klok kvinne. Retten slo fast at han ikke hadde behøvd å omtale henne som kvinne, men mener likevel at han ikke hadde brukt denne henvisningen til kjønnet hennes som noe negativt. Det som ser ut til å ligge under klagen til Arbeidsretten, er at benevnelsen «klok kvinne» er diskriminerende fordi den, etter klagerens mening, impliserer at kloke kvinner er en sjeldenhet.
En uklog krænkelse | Weekendavisen
Kurs i å snakke med tre og steiner
Rufo har også engasjert seg for å få stanset og omsnudd woke-programmene ved universiteter i Texas. Den konservative opposisjonen har dessuten vunnet fram på andre saksområder da de for en stund siden vant «slaget» om affirmativ action (positiv diskriminering) ved amerikanske universiteter. Denne seieren kunne de innkassere da den amerikanske høyesteretten, med utgangspunkt i opptakspraksisen ved Harvard-universitetet, kom fram til at positiv diskriminering ikke er ulovlig. Positiv diskriminering betyr at man legge vekt på etnisk og sosial representativitet ved opptak til høyere utdanning, og skyve karakterer og personlige resultater i bakgrunnen. Kritikken mot dette systemet går på at folk med gode karakterer og resultater blir utelukket fra universitetene til fordel for folk med dårligere karakterer, men med den «rette» etniske og sosiale bakgrunnen. Dette er urettferdig i et system som bygger på karakterer og prestasjoner. Det er også en trussel mot kvaliteten på de amerikanske universitetene, mener de som stod bak klagen til Høyesterett over opptakspolitikken ved Harvard.
Relatert: Intellektuell intermedio: Hva er liksom «Woke»?
Det er ikke bare ved amerikanske universiteter at man frykter forringelse av undervisningen. Den postmoderne og woke-pregede undervisningsfilosofien har også vunnet innpass ved europeiske universiteter. I en kronikk i Weekendavisen nylig påpeker politikeren Henrik Dahl, fra Liberal Alliance, og radiojournalisten Astrid Johanne Rød, det som de kaller forfallet ved danske universiteter, særlig i de humanistiske fagene hvorfra de henter eksempler som skal illustrere elendigheten. Ett av dem er bruk av introspeksjon i etnografifaget, en form for autoetnografi (selv-etnografi) der forskerne bruker egen hukommelse og erfaringer som datagrunnlag. De nevner også universitetet i Roskilde der man kan ta kurs i Environmental Humanities, som omfatter å snakke med steiner og trær.
Bortsett fra slike postmoderne rariteter har Dahl og Rød er det lite av belegg for at den postmoderne og identitetspolitiske galskapen har tatt overhånd ved danske universiteter. Det kan skyldes at det ikke er noen som for alvor gransker tilstanden i akademika i Danmark. Hva som foregår der, er det liten interesse for i de etablerte mediene. Og de alternativer mediene har verken kapasitet eller evne til å granske forholdene, virker det som. Men på 1980-tallet fant de danske undervisingsmyndighetene den marxistiske aktivismen på Sosiologisk Institutt ved Universitetet i København så alvorlig at de stengte Instituttet i nesten 10 år.
Norge nesten tomt for kritikk
Bortsett fra enkelte kritiske drypp fra folk som statsviteren Asle Toje og sosiologen Kjetil Rolness er det også nesten tomt for kritiske blikk på det som måtte foregår av postmoderne aktivisme ved norske universiteter og høgskoler.
Er identitetspolitikk virkelig i ferd med å ødelegge akademia? (agendamagasin.no)
Mangelen på kritikk gjør at en postmoderne antropolog, som Thomas Hylland Eriksen, i årevis har kunnet drive på med sin «forskning» for å underminere et han kaller norskhet, og han har selvsagt vunnet nasjonal og internasjonal fagnad for sine prestasjoner. Den woke-pregede aktivisten, Sandra Fylkesnes, med sine tekstanalyser er en woke-stemmene som i en viss grad er blitt «sluppet løs» i mediene, uten at det ikke har avstedkommet særlig mye mer enn sinte reaksjoner i marginale, alternative medier.
Hvithet i lærerutdanningsdiskurser (utdanningsforskning.no)
Bevilget 12 millioner skattekroner til forskningsprosjekt: Hvordan Norge gjør verden «hvitere» (inyheter.no)
I Norge og Danmark foregår den kulturkrigen som er satt i gang av den politiske venstresiden, mer i det skjulte land, mens den skjer i full åpenhet i USA fordi det der finnes alternative medier som har nasjonalt gjennomslag.
Relevant: «Aktivisme», «kulturkrig» og «demokrati»—naiv fantasi og ideologisk skuespill i et sluttkjørt samfunn
Woke-feminisering ødelegger USA-universiteter – Document
Kierulf-rapporten: En gjenklang av det politisk korrekte ekkokammeret – Document
I USA kommer det sterke kritiske reaksjoner fra verdikonservativt hold, ledet av folk som Christopher F, Rufo og historikeren Victor Davis Hanson, kanskje de to viktigste kritiske stemmene i USA for tiden. Begge er tilknyttet Manhattan Institute for Policy Research, en såkalt verdikonservativ tenketank, en organisasjon som ikke engang er tenkelig i et land som Norge, der det nærmeste man kan komme er Civita, en av liberalismens framskutte poster her i landet, sammen med organisasjoner som Agenda og Manifest på den politiske venstresiden.
