Det røde informasjonstotalitære skiftet forsøker desperat å bruke «barn» som intellektuell brekkstang, og det bør den virkelige systemkritiske opposisjonen så absolutt støtte
«Systemet», denne gangen i form av «Arbeiderpartiet», ønsker visstnok nå å innføre «aldersgrense» for bruk av såkalte «sosiale medier», angivelig med det formål å «beskytte barn» mot «kommersielt innhold» «skjermtid», «porno», og selvsagt, «radikalisering» meldes det i flere norske medier. Dette lover meget bra, men som vanlig ikke av den grunn systemet presumptivt har tenkt gjennom hvordan dette egentlig vil fungere..
Slike inngripende anti-frihetelige forslag, og spesielt da deres bakenforliggende formål, har lenge vært mer enn forutsigbart og det på mange måter som en konsekvens av at vi befinner oss i et mer og mer kontrollert og kompromittert system og samfunn.
Likevel, at det hele skulle tenkes til samt formuleres på denne bokstavelig puerile måten som å «beskytte barn» forteller mye om både hvor desperat og stupide våre «ledere» er. Det hele står ellers helt i stil med hvordan det sosialist-systemiske, falsk-syntetiske systemet smir narrativ på bakgrunn av minoriteter og «svake» for å beholde makten.
Alle innvendingene er godt kjent for statsministeren. Det er flere måneder siden statsråder i hans regjering lanserte tanken om aldersgrenser for første gang.
Nå har han likevel bestemt seg: Aldersgrensen kommer – og den skal håndheves.
—Er du trygg på at dere vil kunne finne en måte å håndheve aldersgrensen på?
—Vi har en klar ambisjon om at vi skal finne ut hvordan vi gjør det. Så kan det ta noe mer tid før den tekniske løsningen er på plass. Vi har en aldersgrense i dag, den er åpenbart ikke fungerende. Skal vi da tenke at det er greit? Det mener jeg er feil.
Et desperat system som skyter seg selv
Det er sjelden jeg støtter noe som helst politisk forslag, fordi vi lever i et meget sykt og døende samfunn som forestiller det de holder på med som en forandring som betinger «fremgang».
Situasjonen vi har nå, og som dette forslaget på så mange måter illustrerer, kan vi oppriktig takke det stupide systemet og den skakkjørte situasjonen for. Det er ikke-ironisk nok her snakk en slags hestesko-fenomenal effekt som gjør at dette forslaget faktisk og effektivt er en vinn-vinn for alle andre enn systemet selv. Det samme ser vi foregå i andre sammenhenger, men med same hensikt, deriblant helt upresederte forsøk på å slå ned på institusjonell kritkk med såkalt «hatlovgivning» i USA, hvor argumentasjonen i stedet for «BARNA!» er «KINA!», og idiotisk hyklerske pretensjoner om at innsamling av «personlig data» er noe som kun hefter TikTok.
Relevant: Den elendige og våsete argumentasjonen for det «informasjonstotalitære skiftet»
Systemet vårt er—om man ikke har forstått det enda—allerede i full ferd og på ganske god vei med å avvikle seg selv gjennom sine egne konkrete vedtak, og om ikke bare via sine politiske prinsipper, altså dets mer generelle, men kategorisk ideologiske sola fide overbevisninger som bla. «mangfold», demografisk utraderende masseinnvandring, økonomiske idioti og generelle imbesille demokrati-demagogiske forfatning.
For når man blander såpass mye banaliteter, idioti og inkonsekvens, også muligens å forestille som et eneste stort ‘ideologisk kaos’, så er det omsider ikke nok fornuft igjen til å produsere annet enn regelrett svært utbredt suicidalt idiot-teori og generelt politisk såpekokeri.
Prima facie
Om vi ser bort i fra kollektivistene i de ideologiske kostebinderiene og deres kontrolljag, så er det å «beskytte barn» fra tull og tøv på internett, om så med aldersgrenser og statlig identifikasjon noe jeg støtter 100%. Jeg kan ta det mye lengre og foreslå det slik at «sosiale medier» aldri burde vært funnet opp eller vært en ting, og de fleste burde aldri hatt tilgang på internett. Hva sier AP til dette? «(U)sosiale medier» burde vært kategorisk forbudt før man egentlig er myndig om vi levde i en mer ideell verden.
Det mer realistiske og helt åpenbare problemet, og som derfor selvsagt ikke «debatteres» i masse-mediene (fordi de er helt idiotiske), er at generell ‘aldersgrense på internett’ umiddelbart diskriminerer alle andre som ikke er «barn» eller systemopposisjonelle, og at nettopp dette er selve hovedhensikten mens slagords-strategisk «Beskytt barna!» er vikarierende motiv, og noe av den mest banale anti-intellektuelle brekkstangen man fremdeles tillater folk å misbruke i såkalte «debatter».
@oppnaogonen2 Det här handlar om barn! #margreth #hanifbali #joakimlamotte #björnsöder #lol ♬ originalljud – Öppna ögonen 2.0
Mange pseudo-opposisjonelle synsere mener nok at hele dette forslaget og opplegget på mange andre måter er helt forferdelig fordi «myndighetene» nå mye enklere kan identifisere folk på internett, og dette i samband med blant annet det såkalte datalagringsdirektivet o.l.
Andre gærninger, gjerne på den andre siden av de politiske stupiditetenes side som f.eks. «Redd Barna» , uttalte på Dagsnytt 18 at en slik aldersgrense er «inngripende», og sådan går ut over «barns ytringsfrihet», hvilket bare demonstrerer at «Redd Barna» ikke har den ringeste anelse hva «ytringsfrihet» egentlig konstituerer rettslig bortsett fra alt deres eget misforståtte, konvensjonelle kosepreik som måtte vedrøre konseptet til å begynne med.
Og hvis du ikke skjønner hva jeg mener her, så er du èn av dem, altså dum, hvilket i så fall også lar seg rimelig lett begrunne via selv den enkleste fortolkning av Grunnloven §100 siste ledd.
Der hvor politikerne ikke lyver kan vi like gjerne heller ikke forvente annet enn at de, inkludert folket, generelt ikke forstår mye av hva de egentlig holder på med eller bestemmer seg for.
Dette gjelder alt som ikke kommer av ren rutine, konformitet og kutyme. Ja, nærmest alt politikerne i dag foretar seg utenom det som er helt prosedyrisk som å åpne dører og teknisk-banalt sett bevilge penger over budsjettene, per nå nødvendigvis er å betrakte som idiotisk selv-skading og generell systemsabotasje enn noen mastermind-plan.
Reell effekt
Konsekvensene av et slikt faktisk vedtatt ordning med aldersgrenser er at den statlige propagandaen, altså «utdanningen» og grunnskolen vil få et litt sterkere grep rundt den skolerte offentlige diskursen som sosialdemokrater søker å kontrollere via konformitet og annet av mer underbevisste velferds-bestikkelser, mellom-byråkratiske verv og annet av såkalte offentlige, subsidierte stillinger.
Relatert: Fanatikere, idioter og kynikere: «Kunstig intelligens skal beskytte demokratiet»
«Sosiale medier» utgjør per dags dato på mange måter generelt t ekstremt lavmål hvor de dummeste, dvs. f.eks. de intellektuelt lateste samt mest konforme meningene kun kultiverer seg mest samtidig som de aller fleste sosiale medier i effekt fremdeles er å regne som tekniske ekkokammer fordi idiotene som designer og styrer dem først og fremst er interessert i antall brukere fremfor noen som helst kvalitet. Twitter/X er fremdeles å anse som en høyborg for middelmådigheten og komplette system-tenkere, og Musk har i tillegg til alle andre mistenkelig idiotiske endringene også kommersialisert mye «truther»-spam ved å «monetarisere» trådene.
Men hva Twitter/X er og hvordan det egentlig fungerer med tanke på dets større formål blir et litt annet tema, og noe for en litt annen artikkel.
«Vinn-vinn»
Såkalte sosiale medier kultiverer mye ukultur og viderefører mye generert idioti-teoretiske bekreftelser. Sagt på en annen måte, de aller fleste på sosiale medier er per sin intern-funksjon bekreftelesesøkende tullinger, eller kollektiver av grupper som bruker det til å ytterligere ekskludere andre. Alt fra idiotisk mobilisering til anti-sosialdemokratisk mobbing foregår på sosiale medier.
Sosiale medier er foruten dette også fartøyet som bærer mest innflytelse når det gjelder diverse kultur-destruktive fremstillinger, uten at dette selvsagt vil kategoriseres som «skadelig innhold» av staten.
Det er viktig å huske på at spesielt nordmenn generelt i dag er og blir et hyper-konformt, og derav lite konfronterende folkeslag per vår grunn-genetikk, kultur-adapsjon og senere seleksjon.
Konsekvensen av flere ideologiske ingredienser med tanke på «mangfold» og kontinuerlige krisekonflikter, kompliserer sådan et mer homogent betinget system hvor feigheten og den ideologiske institusjonaliserte polariseringen naturlig nok bare øker fordi den får ingen konkret forløsning i form av debatt, og hvor rasjonaliseringene blomstrer fordi velferdsstaten støtter opp under alle mulige forestillinger.
Om sosiale medier som ideologisk initierings-arena for folk skulle forsvinne, vil effekten være større desentralisering og mer spesialisering hvor de smarteste vinner mer frem motsatt sosial-støyen av annet nonsens som sirkulerer populært uten nødvendigvis å ha noe som helst mer av meritt enn nettopp det.
Den offentlige debatten, den norske grunnskoleringen inkludert, er uansett såpass i bakleksa og overflødig faglig at den generelt har ganske så begrenset legitimitet og politisk rekkevidde selv om etablissement-politikere grovt overvurderer den som helt essensielt vitalt og faktisk formende med tanke på meningsdannelsen hos yngre. Det totalitære systemet ønsker å sementere flere av sine politiske grunnpremisser som ubestridelige sannheter for å sådan kontrollere diskursen, men det vil selvsagt ikke fungere, uansett hvor mange hjelpemidler og barn de ønsker å «redde» fra «radikalisering».
Relatert: Det totalitære «tillitssamfunnets» «demokratiske» ende kommer nærmere
Så det system-opposisjonelle «vi’et» må for all de støtte forslaget om aldersgrenser på sosiale medier fordi det per sin egen misforstående system-kontraproduktivitet effektivt vil kunne strupe den mer moderne politiske rekrutteringen etter som, og uansett redusere sosiale medier som en sentral tech-arena politisk. Dette gavner de relativt få fragmenterende system-kritiske og svekker det som allerede er en stagnert offentlig debatt som får veldig lite ut av ekstremt mye.
Alt dette kommer i tillegg til at aldersgrenser angivelig søker å beskytte barn mot mye klassisk internett-tull, samt at forslaget overordnet demonstrerer at den såkalte «tilliten» i «samfunnet» er fullstendig skrantende ved at disse desperate politikere, via slike inkoherente idiot-ordninger effektivt også pretenderer en type mistillit at foreldre er i stand til å ta vare på sine egne barn, hvilket mer eller mindre er enda en slags ubevisst stadfestelse som det nyfascistiske, liberal-totalitære systemet står hardt på, men også vil falle på grunn av.
