Logikk i hendene på idioter ≡ katastrofe

De fleste forstår ikke logikk i Norge. Og vi får et samfunn deretter, mer og mer for hvert år som går, i takt med økende kompleksitet og et økende behov for faktisk forståelse, enten det gjelder økonomi, politikk eller noe så banalt som systemisk årsak og virkning. Feilslutninger kommer i alle former og farger, dessverre, og enten er folk for inkompetente eller for korrumperte til å fatte fornuftige sine beslutninger. Logiske slutninger.

Jeg maser relativt mye om logikk, og det er en veldig god grunn til det. Hver dag ser jeg cirka 100–250 feilslutninger manifestere seg i diverse fora, medier, kanaler og kommentarfelt, og tallet ser ikke akkurat ut til å falle. Tvert imot, det er noe av det eneste som går opp. Angående informasjonstilgang, vi lever i et samfunn hvor informasjon i prinsippet er ubegrenset via internett overalt, i overflod, ubundet, allestedsværende i alle mulige institusjoner og andre kroker. Vi har altså ner leksikal masse per individ, flere metoder, flere kilder til lærdom og kompetanse enn noen gang før, men likevel blir vi dummere og teitere, og så kommer selvsagt A.I oppå alt dette og forvalter folk til enda mer imbisile ignramuser, fordi det forsterker hva som allerde er lagt opp til, idioti, beleilighet og latskap.

Samtidig er det viktig å minne om at vi liksom lever parallelt i et massivt kollektivistisk indoktrineringsprosjekt, a.k.a kjent som «samfunnet», som blant annet fremstiller seg selv, ikke mindre, som et såkalt «kunnskapssamfunn». I praksis er informasjonen derav derimot ekstremt begrenset, snevert filtrert etter hva indoktrineringen selv har definert som sitt «faktiske» formål. Mer informasjon utover det tillatte blir både bare forstått som overflødie fortrengende, irriterende, og sådan aktivt forsøkt fremstilt som irrelevant, gjerne der det er aller mest relevant og kritisk. Igjen, den manglende debatten om masseinnvandringsdebatten er et slikt område der agendaen er satt, med sterke moralske føringer, som effektivt gjør at fundamental spørsmål ikke kan stilles, eller at slikt anses som farlig og «hatfullt, for eksempel. Ergo kategorisk forkastelig, videre illegitim, og i neste omgang gjerne også kriminelt.

Man, det vil si Folk Flest™ med hodet sånn noenlunde skrudd på riktig vei, kan naturligvis gjøre narr av mange idioter og deres forestillingsevner i offentligheten. At det finnes 75u721923 kjønn. Den klokkertro forestillingen om at masseinnvandring er «berikende». Eller at «et balansert kosthold», på en eller annen latterlig måte er den optimale. Men, slike allmenne eksempler er lette å peke på, lette å le av, også lette å avfeie for dem, i deres idioti og erfaringsfattighet.

Men poenget her er at denne idiotien på ingen måte er begrenset til slike åpenbare gjengs fenomener. Idiotien gjennomsyrer nær sagt alle laug og lag i samfunnet, og da selvsagt også økonomifaget, og de dumme forestillingene folk gjør seg opp derfra ganske langt fra vedrørende hvordan økonomiske systemer faktisk fungerer. Dette er for øvrig et felt jeg har tatt for meg på både den ene og den andre måten, her og der, i ulike sammenhenger.

Livsfarlig logikk

Misforstått logikk i hendene på idioter, særlig når den som sagt kombineres med manglende evne eller vilje til å forstå kritiske motforestillinger, er potensielt livsfarlig. Dette produserer nemlig en nærmest religiøs overtro på eget misforståtte tøv, hvorpå den troende blir fullstendig ute av stand til å forstå at resonnementet egentlig bare er nonsens, og hvor man heller ikke har noen særlig incentiv eller vilje til å granske sakens kjerne noe nærmere. Og hvorfor skulle de? Det tjener jo saken deres at det forblir uimotsagt. Hva tjener det meg å påpeke feil hos folk, hele tiden? Ja, si det. -La oss bare kalle det «hat» og bli ferdig med den store spekulasjonen.

Men siden galskapen rår og kritikere er for få, blir det som ideelt sett burde vært irrelevante idioter, fort til farlige folk som løper løpsk rundt i samfunnet med sine skakkjørte forestillinger av alle slag. Dette er ofte folk som står helt åpenhjertig frem og skal «opp», uten hemninger, og som i prosessen forviller enda flere fanatikere i samme retning. Vi ser denne fanatismen og aktivismen vokse mer og mer, overalt, til tross for «informasjonssamfunnets» påståtte fremgang.

Klimafanatismen er et annet, stort eksempel. Enda flere tullinger som ikke forstår bæret, men som likevel er totalt overbevist, nettopp fordi denne «totalen» i praksis består av nærmest null kapasitet til å tenke selv. Det er bare fylt på med banaliteter og fordummende narrativer som spiller direkte på deres inkompetanse og ignoranse. Men dette skjer på begge sider av samfunnet i dag. Det vil si både hos «etablissementet», som for lengst har akkumulert sine egne malignante fallitter, og blant såkalte «dissidenter», en stadig voksende skare av ulike desillusjonerte typer, som dessverre også rommer svært mange idioter.

For å konkret eksemplifisere hvor bunnløs og farlig denne allmenne idiotien blir når den anvendes på fenomener og systemer folk flest ikke forstår hvordan faktisk fungerer, kan vi ta et økonomisk premiss som er svært populært, og fundamentalt underbyggende for kryptosfæren.

Angående dette finnes det et idiotisk argument, eller snarer bare et grunnløst premiss, jeg har demontert ganske så avslappet tidligere, men som jeg innser nærmest ikke går inn hos de aller fleste. Dette av to grunner:

For det første fordi mange rett og slett er for dumme og rigide til å forstå hva som faktisk blir sagt, kombinert med at jeg har begrenset med pedagogisk tålmodighet.

For det andre fordi de ikke ønsker å forstå at de har tatt fundamentalt feil. Gjør de det, faller samtidig hele verdensbildet deres i grus, fort som faen, sammen med håpet de bokstavelig talt har investert store deler av livet sitt i, enten det gjelder ideologisk meningsdannelse innen politikk, eller pengene deres.

Dette med kryptovaluta, og argumentet som ligger helt i starten og bunnen av dette tankesettet, er i realiteten et ekstremt godt og illustrerende eksempel på hvor farlig og ufundamental idiotens konseptuelle vilkår og syn ofte er. Og hvorfor dets utspring i så mange varianter, alt fra penger til kommunisme, gang på gang ender i katastrofale konsekvenser og «løsninger».

Samtidig er dette et potensielt komplisert eksempel. Men heldigvis lar det seg demonstrere både på den vanskelige og den enkle måten, ganske så synkront og sammen.

Logikk, ad rem bona fide

Det som her konkret skal adresseres er et helt sentralt premiss i den såkalte kryptosfæren, nemlig feilforestillingen om at fiatøkonomien er fundamentalt forfeilet fordi det angivelig er «umulig å betjene gjeld uten samtidig å øke den», og at dette derfor må ende i evig gjeldsekspansjon og inflasjon. Av dette utledes så den påståtte nødvendigheten av Bitcoin som teknisk og moralsk løsning på det hele, hvilket selvsagt også er misforstått av samme grunn: samme kaliber av appell, samme type konseptuell kortslutning.

Premisset som legges av cryptocuks og bitchcoinboys er et skoleeksempel på misforstått logikk anvendt på et system man åpenbart ikke forstår tilstrekkelig. Det er, som jeg bruker å si, i beste fall en overdeduktiv konseptkonstruksjon, en komposisjonell feilslutning, og en regnskapsfetisj som forveksler beholdning og strøm, mekanisme og bokføring, og til slutt også hva fiat faktisk er og hvordan det fungerer.

Disse misrepresentasjonene brukes deretter som ideologisk brekkstang for å legitimere et helt utopisk verdensbilde, i slekt med kommunismens verditeoretiske kollaps: massiv appell, minimal forståelse. Det følgende er først en ren, banal, men likevel systemisk avklaring og teknisk avsløring av hvorfor dette argumentet faller sammen så fort man i det hele tatt evner å holde tråden.

Forresten, dette har jeg nevnt ofte, og adressert jevnt over den generelle linja i forbindelse med flere saker og kreasjoner, inkludert POVcasten om kryptokommunister, hvor jeg flere ganger kom inn på dette, altså påstanden om at «Med fiat kan vi umulig tilbakebetale lånebeløp uten å ta opp mer lån for å skape rentene (coinercommienes ordlegging)», hvilket også er en logisk feilslutning de baserer hele sin aktivisme på, og noe som reflekterer en ganske så total misforståelse av systemet de liksom(-)kritiserer.

Blant flere andre steder, også cirka 3:01t ut i denne episoden, som er en total take down av de mest vanlige bitcoin copes og misforståelser.

Logisk demonstrasjon

Vi begynner det berømmelige utgangspunktet på bakkenivå. Dette her er heller ikke en modell. Dett er så ren logikk, så avgrenset som mulig og korrekt anvendt på et derivert minimum av økonomiske faktorer og definisjoner. Først demonstrerer vi det enklest mulig i form.

Triviell premissgjøring

Hovedstol (nominelt lånebeløp) \(H>0\), renter \(R>0\), total gjeld \(G=H+R\).

Betalingskapasitet \(B \ge 0\).

Altså, hvis inntekten(e) (eller, isolert: «vår inntekt») dekker gjelden, kan gjelden betales tilbake uten mer lån. Mer dramatisk enn dette er det ikke isolert sett, altså, helt banalt, men gyldig. Hvorvidt økonomien forsåvidt er slik, går på det samme, som vi skal videre demonstrere.

Videre, siden total gjeld per «definisjon» er sum av hovedstol+renter, følger det at:

Dette mer trivielle delen alene er egentlig tilstrekkelig til å avlive påstanden om noen «logisk umulighet» av art. All videre motstand beror enten på idiotiske, ideosynkratiske, psykologiske eller ideologiske forhold, men vi går dypere.

---

Mer kompleks systemform: stol/lån, valutasykling/pengestrømt, overføringer/innskudd-avdrag

Legende: aktører \(A\). Total pengemengde \(M\). Pengebeholdning \(m_a\) for hver aktør \(a \in A\) (□: Ingen \(A\), ingen penger \(m_a\)..)

Pengestrømmer: inntekt \(B_a\) og utgift \(U_a\), altså, penger i sirkulasjon mellom aktører.

Først, den mest grunnleggende sirkulasjonsmekanismen, og vi denoterer her den mest relevante fundamentale sirkulasjonsfaktoren, altså, utrykket konstaterer: ‘noens inntekt er alltid andres utgift.’

Penger forsvinner snarere ikke ut av systemet, men har bare brukere per funksjon. Implikasjonen ⊃ er også ganske greit det at: □ ‘hvis ingen funksjon → fiatpengene opphører å ‘eksistere’, e.g. om de nedbetales privat, eller skapes av staten/sentralbanken:

Deretter, stol/lån/bankens beholdning under rene overføringer:

Vi antar så et lån med \(H>0\), rente \(R>0\), og total pengeforpliktelse \(G=H+R\). Vi kaller låntaker \(b\) og långiver \(\ell\),

Tilbakebetalingfaktor(er) \(T\):

Etter overføring:

Saldo endres kun ved omfordelingen: det som trekkes fra \(b\) legges til \(\ell\) samt summen i seg selv er selvsagt uendret:

Dermed følger det at:

CoinerCOMMIE-påstandene forutsetter derimot, feilaktig, at:

Hva som faktisk kreves for \(T\) er fortsatt bare at:

Relatert: Spatio Brevis | Video: Fra krypto-klisjeer til knappe øyeblikk av litt felles fornuft

Banal misforståelse av banaliteter = idioti

Dette konstaterer, enkelt, men desto korrekt, at T er alltid systemisk mulig dersom låntakers inntekt/strøm har tilstrekkelig størrelse til å dekke den totale forpliktelsen. Det følger altså ingen nødvendighet om ny gjeld av dette. Det som følger er kun en kapasitetsbetinget aktivitet/produkt/virksomhet. Alt annet evt. kritisk i diskusjonen er og blir sekundært til denne pure, logiske formen, og hører mer hjemme i diskusjoner rundt mer makrodynamikk og kredittregimer, men ikke i selve logikken. Det følger altså ikke logisk at det hverken trengs å betale via lån eller at man ikke kan «skape rentene» vis-à-vis materielle analogier, såfremt det gjelder fiatsystemet.

Det banale eksemplet som ofte avslører misforståelsen raskest er også det mest irriterende for dem som har investert identitet i tankefeilen. For å ta et enda mer jordslig eksempel som alle kan forstå gyldigheten av i kontekst av denne logiske utledningen, så kan vi ta et lån L brukt til å lage en app som reduserer bankgebyrer for tusenvis av brukere kan generere besparelser og etterspørsel som langt overstiger L+R (lån+renter).

Et tilsvarende enkelt eksempel med den klassiske lemonadebua vår, som da selvsagt selger et overlegent produkt enn konkurrentene våre, som derfor kan «skape inntekter» som ikke står i noe nødvendig forhold til selve startkapitalen, L+R. Veldig enkelt å forstå, at reel verdiskaping med avkastning derav er ikke bundet til dets nytte fremfor noe som ligner på lånebeløpets omfang, negativt eller positivt. Å blankt overse dette blir synonymt med å se og behandle økonomien som et statisk og stagnerende system snarere enn et faktisk fungerende, med FIAT, som ikke er problemet per se. Men det er nettopp her den pseudo-kritiske coinercommiee-slutningen og premisset først oppstår, i og med at renteforpliktelene forestilles som en entitet som må nødvendigvis eksistere på forhånd, materielt eller i cyberspace, i stedet for en pengefordring som realiseres gjennom strømmer av verdiskaping og forøkende arbid, som da reflekteres i form av å skalere penger med å «printe fiat».

Dermed forveksles også banal bokføring med de større, regjerende mekanismene til en såpass grad at selve bokføringsteknikken og fremstillingen korrumperes eller ikke følger kontemporære realiteter i systemet slik at definisjonene i seg selv korrumperes til noe som er helt nonsens. Og i et slikt forviklet økonomisk makro-verdensbilde blir ikke bare renter I lengden nært sagt å pseudo-forstå som umulige, men også all profitt, lønnsvekst og økonomisk utvikling blir urimelig problematisk, og for sikkerhets skyld, blandet sammen med mer og mer abstraktgjøring av økonomien og uproduktiv vekst som fremkommer av dårlige mål, altså oppå det hele av elendigheter og fallitter som er der fra før. Det som således fremførese som ‘radikal systemkritikk’ som tar til orde for det motsatte av fæl inflasjon og skummel gjeld som «ikke kan tilbakebetales», er i realiteten bare en overdeduktiv, grov feillesning av systemet, og ganske så løsrevet fra de produktive egenskapene som overhodet definerer økonomisk vekst-virksomhet.

Selv mer respektable løkonomer som Steve Keen, som ikke har peiling på fysikk eller klimavitenskap, men som I alle fall skjønner visse ting om økonomi, må tilsynelatende gå veien om sine egne simuleringsmodeller for å få enkelte til å forstå dette faktumet rent empirisk, fordi misforståelsen er så kategorisk teknisk og derfor bare kan vises frem for dem som ikke evner å isolere logikken selv. Dette sier også mindre om behovet for empiri generelt enn om begrensningene hos dem som krever den fremført for å forstå selv de enkleste, logiske spørsmål og svar derav Som vi har demonstrert her, deduktivt og isolert, når den logiske rammen først er korrekt avgrenset, er det ikke nødvendig å «bevise» noe videre. Det holder å vise at tilbakebetaling krever B ≥ H + R og at betaling ikke impliserer Δ M > 0.

All annen alternativ argumentasjon er og blir, i sin fundamentale grunnløse vesentlighet, overdeduktivt vås, idiot-mystikk og ønsketenkning fremstilt som konsistent konseptkritikk, hvilket dessverre alt for mange idioter går fullstendig fem på i sin desperasjon og desilliusjon.