Inter Regnum | KMN—Adam Green knuser internett-kristencuckservilitet og kristendommens kollaps i møte med anti-ideologi og idiot|
Det er nært fascinerende, på en patetisk måte, hvordan såkalte internettkristne fortsatt klamrer seg til ideen om at deres tro både er historisk troverdig og moralsk ufeilbarlig. Hele greia, fra påståtte profetier i Gamletestamentet til den totalt mythos-aktige historien og «vitnene» om Jesus som snakket med Gud, alene, i ørkenen eller står opp fra de døde uten faktiske vitner, men faktaløse forestillinger, er en grandious oppvisning i historisk selektivitet, selvrettferdiggjøring og hykleri. Hvordan kan man forvente at folk tar dette seriøst, når selve fundamentet knapt holder sammen uten kreative tolkninger og ren fornektelse..
Min mer personlige skepsis til hele grunnlaget for kristendommen, og dermed også til disse såkalte «internettkristne», bør neppe overvurderes. Dette er ofte de samme folkene som gjerne diskuterer verdens politiske tilstand mens de peker på «bevis» for at jorden er flat og at kjerringene i NASA (nå SpaceX) er en slags frimurersekt som skjuler «Guds skaperverk». Det er ikke bare at de mangler forståelse for sin egen religion, de forveksler den også med pseudovitenskap og konspirasjonsfjas som får det å tro på mirakler til å virke som rasjonell kritisk tenkning, hvilket er sentralt i alle skrønehistorier.
Ut ifra min ufravikelige posisjon som kognitiv ekstremelite; et nivå av intellektuell overlegenhet hinsides de fleste dødelige, udødelige samt de gjenoppståtte, er min vedvarende konklusjon at kristendommen–til tross for sin selvpålagte fasade av universell sannhet og moral–i realiteten er et ustrukturert lappeteppe av resirkulerte tradisjoner og belånte figurer. Jesus er på ingen måte unik, noe internettkristne ikke bare nekter å erkjenne, men også manisk-idiotisk forsøker å påtvinge enhver diskusjon, uansett hvor irrelevant, i et desperat forsøk på å maskere sitt åndelige selvbedrag som en slags vedvarende politisk visdom.
Relvant: Demontering av den venstre-dominerte kristen/konservative system-realiteten
Figuren Jesus har slående likheter med tidligere religiøse skikkelser som Horus i Egypt, Mithras fra det persiske riket og Krishna i India; alle med de samme uoriginale elementene: mirakuløs fødsel, gjenfødelse og en rolle som frelser. Videre finnes det referanser til historiske personer som Apollonius fra Tyana, en mystiker og filosof fra det første århundre, samt teorier om en jødisk leder i Egypt som kan ha bidratt til å forme myten. Til og med elementer fra gresk mytologi, med Dionysos og hans rolle som en døende og oppstandende gud, har funnet veien inn i kristendommens rotne jødiske rammeverk. De trenger en bedre snekker enn Jesus, en Jesus som forresten jødene og deres lære formidler ble steinet og så hengt opp i et tre fordi han voldtok flere kvinner, kultlederen som han anføres som. Jeg mener dette høres mye mer realistisk ut. Å påstå at alt dette med kristendom er unikt og signifikant, spesielt med tanke på europeisk folke-funksjon og utvikling, er snarere, mildt sagt, et monumentalt uttrykk for historisk ignoranse
Adam Green har også et kommende bokprosjekt der han sammen med andre forskere dykker dypere ned i «mytiske Jesus». Denne typen arbeid er ikke nytt, men bygger på lange tradisjoner fra skeptiske tenkere som Carrier, Ehrman, Price, Avalos, Fitzgerald, Wells, Thompson, Crossan, Stavrakopoulo og sjefs-sekulærsynseren, halv-jøden Hitchens. Disse navnene representerer et bredt spekter av forskning som har belyst hvordan kristendommen er dypt påvirket av eldre mytologiske tradisjoner og historiske narrativer, ofte uten at det blir anerkjent i offentlig diskurs.
Greens prosjekt føyer seg inn i denne linjen og lover å tilføre nye perspektiver-om så en litt annen vinkling-noe som gjør det verdt å følge. Jeg ser frem til utgivelsen, og vurderer å skrive en slags anmeldelse når den er tilgjengelig.
Personlig synes jeg generelt hele diskusjonen rundt kristendommens historisitet og internettkristnes ukritiske hyllest av den er et tåpelig tidsfordriv. En idiot-ideologiker kan ikke læres bort fordi han baserer alt han gjør på ubevisstheter, svakheter og indoktrinering, noe som tar tid å korrigere. Religion i denne formen er uansett et konsept for de som trenger en kosmisk krykke, og det er vanskelig å investere noe genuin interesse i en ideologi som nekter å møte sine egne feil. Dette gjelder alle religioner med et fåtalls unntak. Likevel kan jeg erkjenne at Green gjør en viktig jobb med å kle av hykleriet og den intellektuelle blindheten som preger internettkristne. De nekter å se at kristendommen ikke bare er et derivat av jødedommen, men også en ideologi designet for å kontrollere «goyim», altså oss, dyrene i deres verden. Det at de samtidig later som om de kjemper mot nettopp det de ideologisk underbygger, er nesten for absurd til å tro, men det gjør de. Tror.
Internettkristne har gjort det til en kunst å ignorere fakta og stenge enhver reell diskusjon. Når mange av dem fortsatt insisterer på at jorden er flat og at Jesus personlig plantet et kors på månen, blir Greens tilnærmede dekonstruksjon og USA-kritiske aktivisme et slags nødvendig korrektiv. Om man klarer å le av galskapen samtidig som man får med seg de intellektuelle poengene, så har Green gjort jobben sin ganske godt. Kritikken står, uansett hvor mange vers de liksomkristne på internett synger om verdens undergang, forøvrig en verden den kristenkultiske forstår veldig lite faktisk av.
