Det religiøst åndssvake og regionale renkespillet i ørkenen fortsetter som før

Etter en periode med enda mer om og men, og relativ ro, steg spenningen igjen på hva som er enda en av de veldig mange hellige dagene for det jødiske folkeslaget. Sist lørdag var altså en(da) en dag ment for å «vise sin kjærlighet til gud» for jødene. Faktisk, om man regner med alle lørdager, også kjent som «sabbat», så består omtrent mer enn en tredjedel av et typisk jødisk kalenderår av slike dogme-dager. Legger man til de tilsvarende feiringene og markeringene innen islam og «kristendom», så nærmer man seg fort 50% av året. Da er det heller ikke vanskelig å treffe blink, eller snarere, å doble ned på myntkast. For ikke å snakke om å realisere alskens «profetier».

Intellektuelt såvel som praktisk, så bryr det meg for det meste veldig lite av hva som måtte foregå av fjomperi i hølet som er «midtøsten», som forøvrig ikke er en legitim eller korrekt norsk betegnelse på området, men folk bruker det likevel, fordi de er..dumme folk mer eller mindre enkelt styrt og dominert av div. feilslutninger som munner ut i ‘havet’ av falske positiver og logiske «grunnrente-fallitter». Det er bare dumt drama der nede, i «midtøsten», og det nærmest uansett. Så hvem gidder? -Som regel bare åndssvake og div. apologeter på begge sider av den ideologiske ‘mynten’.

Man kan sikkert nok, hele tiden, hele året, diskutere seg ihjel om hvorvidt Israel skulle vært etablert som en stat, men jeg lener mot at det er greit nok. Jødene som folk, og konsistent med hva jeg mener ellers, bør ha sitt eget land. Problemet er at de får og forlanger så mye støtte ellers, og det på lugubert grunnlag og via det som er en ekstrem form for ideologisk underkastelse og såkalt systematisk «subvertering». Så staten «Israel» har aldri hatt livets rett i realiteten, altså i den virkelige verden, utenfor boklæren og annet plukk. Det er således å forstå som enda et stormannsgalt prosjekt opprettholdt og støttet av regelrette fanatikere. Det kan aldri gå spesielt bra.

«Jødene» styrer og har stor innflytelse på meget i verdens mange affærer. Israel er som sagt til et slags skrømtet sideprosjekt sammenlignet med omfanget av sionistiske systemmakt rundt omkring ellers i verden. «Jøders» lojalitet til dette landskaps-prosjektet varierer, ofte voldsomt og fundamentalt sett. Det er unngåelig, da «alle» gjerne har en mening om hva som er beste vei fremover for flertallet, som i «demokratiet» er universielt «alle», alle på (guds) jord, skal vi tro f.eks de kristne, og spesielt den jødiske, liberaler-lobbyen.

Relevant: Sionistiske «nasjonalkonservative» regjeringer og radikalere oversvømmer Europa med millioner av «flyktninger»

Så det er fortsatt ikke noe særlig slagkraftig argument å komme med at siden Israel har ditt og datt av problemer, at «de», la oss si sionistene, samtidig ikke har noen særlig makt utenfor Israel derav. Tvert om. De fleste sionister opererer nettopp utenfor Israel, og ser på det mer som et sted; en gjenstand for politisk propaganda drevet frem på og av tvetydigheter og beleilige profetier, og ikke minst, enorm profitt.

Hva som skjer og ikke skjer i Israel som stat er altså ikke særlig unntatt fra de real-politiske tyngdelovene. Så de har sitt å stri med, her og der som alle andre «demokratier», noe selvsagt Israel heller ikke er. Bare ord og misbruk. Men det er ikke spesielt overraskende at det ikke går særlig bra uansett, da de har slått seg opp med en ganske ilter nabo, og «showet» samt den stedige sytingen forsetter i samme stil.

Islams’ jihad står i opposisjon til den enda mer jødevennlige kosher-institusjonaliserte verdens-sionismen. Hamas’ ideologi er soleklart og radikal, som det burde være. Det må man bare finne seg i å akseptere, spesielt om man er en religiøs tulling. Problemet, foruten det palistinske problemet; et falsk sammensatt amalgam av et rallfolk, er at oppslutningen til Hamas daler. Samtidig har det sionistiske diplomatiet og normaliseringen i regionen hatt visse fremskritt, noe som har undergravet misjonen og akselerert korrupsjonen av lederskapet i Hamas, fordi det selvsagt er styrt av kjeltringer. Så noe måtte gjøres. Rasjonaliseringen for angrepene lørdag var så vidt jeg har fått med meg, offisielt det at muslimene er lei av jødisk ekspansjon, og massiv valfarting og talmudisk aktualisering av Al-aqsa-moskéen. Religiøs rigiditet og tøv anføres som atter en nærmest gudsbetinget årsak til volden. Fantastiske/fanatiske saker.

Kosher-konservative tullinger, «alt-lights» og multikulturalister er tre sider av samme mynt

Det finnes ingen multikulturell løsning noe sted. Jerusalem er faktisk en av de få stedene i verden som med rette kan forestilles som «multikulturell» og mangfoldig bortsett fra noen mindre, ofte mer historisk merkantile bystater. Her bør sosialdemokratiske, tantete tullinger og politikere virkelig virkelighetorientere seg og notere seg hvor dårlig dette fungerer, men det er snarere bare mer opptatt av «menneskerettigheter», «demokrati» og «toleranse», en pseudo-intellektuell, ideologisk feberdrøm oppe i alt det andre av gjengs religiøs fanatisme.

Relatert: Samfunnsdiagnostistikk og mekansimer: Dumskapen dominerer mer og mer, per det demokratiske design

«Profetier» florerer. Kristendom, Islam, Jødenes utgruppe-religion og religiøse håndbok i manipulasjon av etniske hedninger rundt seg som de forstår som kveg, er alle dødsdømte. De er alle dødskulter som driver frem mer og mer tøv og konflikt. Noen venter på «Jesus», synser om «anti-krist», andre venter på Q, Trump, og noen mener disse er samme person, og så videre. Dette er etter min mening kun anti-intellektuelle klovner og spekulative profittører. Dumme gærninger, som får mer og mer innflytelse pga. medie-teknologi samt reinhekla kynikere.

Mye av dette helt tafatte «tøvet» manifesterer seg raskt som pretensiøs politisk ideologi med religiøse rasjonaliseringer angående alt og alle, fordi at i «demokratiet» er ikke bare middelveien det beste, men middelmådigheten konge. Motparten i det religiøse og egentlig sekteriske leirene blir alltid sett på som «satanisk», «demonisk», «ond», og så videre. De dumme religiøse tyr, i mangel på noe som helst annet av faktisk fornuft, og blindet av en blanding bestående av total anti-intellektuell dogme-indoktrinering og politisk normalisert og korrekt retorikk i forhold til enten jøder, ubegrenset «toleranse» til et imperialistisk islam, til mildt sagt de mest ekstreme formene for synsing og hva som innen psykologisk lære er nokså veldefinert som (masse)psykotisk, «magisk tenking».

Alle disse religiøst betingende rasjonaliseringene, såvel som det moderne samfunnsmessige passiviseringen, forekommer naturlig i mangel på nettopp noe eget fyllestgjørende av tilsvarende fanatisme eller effektivt. Dette fordi «vesten» på mange måter er blitt sekulært avviklet for lengst, og ikke lenger kan sies å være forent eller ha noen sterk visjon, fremtid eller kultur-konseptuell kjerne, men snarere sagt et slags febrilsk forsøk på kontrollert kaos.

Relevant: «DIE»(versity)—USA’s «kulturkrig»

«Dommedagen» er ikke noe annet enn at de dumme har tatt over mer og mer med sitt fullstendige, og fetisjistiske, idiosynkratiske nonsens som etter hvert glir mer og mer inn i en form for ideologi som har fullstendig feilet. Resultatet er et fullkomment kaos. Demokrati er, igjen, en stor og ellers aksentuerende faktor. Abrahamittisk, religiøs hjelpeløshet, feilslåtte velvilje, dennes frustrasjon i møte med enda mer brutal fanatisme og kulturelle inkongruens, dette i et politisk landskap av regelrett grenseløs forenelighet og tafatt snakk om «toleranse»; en falsk og svak såkalt «verdi» for samfunnet, er en annen.

Ingenting av løsninger eksisterer innenfor rammene av det bestående og derfor foreslåtte. Mer terror mot og dermed fra Israel, er akkurat hva politistat-prosjektet deres nå trenger. Derfor er det heller ikke usannsynlig at dette er mer ønsket hendelse enn hva sionistene gir sårt utrykk for. Strategiene er de samme som før. Folket går fem på, hver gang, fordi de er for dumme, for religiøse, for redde, og så videre. Ingenting nytt under solen. Makten vinner på at «de» blir angrepet, bare via sitt fysiske fot-folk i gatene, i stedet for dem selv, fysisk på tronen. Det samme kan vi se i USA, og «skandalen» som der ble erklært; enda et «Pearl Harbour», som sist var hendelsene rundt såkalt «J6»—en sårt politisk drivkraft og forfektelse for å bla. beskytte «demokratiet», for alt det er verdt, hvilket selvsagt bare er en massiv syntetisk-elitistisk forskansning og fallitt av korrupsjon, ufornuft og retorikk til å begynne med.

Dette formularet slår aldri feil så lenge «folk» finner seg i så mangt av disse mytene, retorikken, og ikke minst, religion som et premiss for noe som helst. Kjør på med mer!