Videodrop #10 — Dårlig&blandet («Long K.O.vid-syndrom»)

Det er så mye dårlige pods, «debatter» og videogreier for det brede publikum for tiden, altså det som bør betraktes som mainstream-internettvideoer med hensikt å «opplyse» folk om rørelsene, at hvis dette fortsetter, så må jeg nesten vurdere å starte opp å starte opp noe eget, om så bare for å heve nivået for alle disse standard stakkarne.

Nært sagt alle alternative programmeringer der ute, spesielt streaming, befinner seg tilsynelatende i en ganske patetisk kreativ stampe, hvor alle sier omtrent det samme, uten at mye av det er spesielt halvveis originalt, fullstendig overforenklet evt. motsatt vettugt eller forøvrig interessant. Dette indikerer muligens et slags internettintellektuelt info-senit, hvor flere og flere «normies», med økende tilgang og appell til stream-kultur generelt, nå sitter og bare venter på det siste nye tøvet, for å så anvende den samme sterke tunge «linsen» for å betrakte det samme, gang på gang, og sådan vanne ut, forurense kanalene. Denne utviklingen omfatter samtlige kategorier og sjangrene. I.Q er åpenbart synkende etter den generelle kvaliteten å dømme.

Kommersialiseringen av internett hadde som hensikt å for å gjøre flere dumme og avhengige; kontrollerte, og bare et fåtall smartere—alt under den korrekte psykologiske presumsjonen at de fleste vil forsterke og verne om sine svakheter mtp. forståelse og fortolkning når kompleksiteten av informasjon øker. Utvid universet for informasjon, og majoriteten vil normalisere seg på et relativt lavere nivå.

Det er «peak piss-content», hvor normies-kulturell påvirkning forurenser grunnvannet. Det sier seg nesten selv at når en Milquetoast’esque fyr som Andrew Tate; egentlig bare en MGTOW-hardliner som flyr litt rundt med sportsbilene og cam-horehusene sine mens han snakker om å komme seg ut av «Matrix» og gi faen i å bruke masse penger og tid på kvinner, er den mest «kontroversielle» e-celeb’en, at nivået ikke bare er latterlig lavt, men også sterkt selvmotsigende, ergo, idiotisk. Tate’s businesskurs er forøvrig bare en lei leksjon i hvordan gi mest mulig faen i regler, ærlighet og generell kvalitet for å skaffe seg penger raskest mulig uten å tenke særlig på konsekvensene. Tate-brødrene burde således forsøke seg med svindlerstrekene sine i Kina, men i Kina liker de ikke svartinger, så de ble Romania; hvor det kan være vanskelig å skille mellom skitt og kanel.