«Stalins jøder» — En beretning om historisk hykleri, løgn og forledelse

Dette emnet er ikke bare viktig i seg selv, men fordi det også inneholder koblinger som hjelper oss å sette andre historiske hendelser i et bedre perspektiv i tillegg til at det er et forbløffende eksempel på hvordan historien forandres i fremstillinger, hvordan utelatelsen av bare noen få avgjørende fakta eller ord kan forvrenge et helt avgjørende segment av historien. Resultatet av slikt er at mye av det man «vet» om historien er feil og at slikt provoserer oss til å forakte uskyldige mennesker mens vi sympatiserer med de skyldige.

For noen år siden skrev Sever Plocker en artikkel for Israels «Ynet News» med tittelen «Stalins jøder»[1] der han uttalte: «Vi må ikke glemme at noen av de største [masse]morderne i moderne tid var jøder.»

Denne artikkelen er et vitnesbyrd om hans uttalelser. For å sitere Plocker: «Vi kan ikke med sikkerhet vite antallet dødsfall «Cheka» var ansvarlig for i sine ulike utgaver, men tallet er sikkert minst 20 millioner, inkludert ofre for tvangskollektiviseringen, sulten, store etniske rensinger, utvisninger, forvisninger, henrettelser og massedød i ‘Gulagene’. Hele folkeslag ble utryddet: Småbønder, etniske minoriteter, borgerskapet, offiserer, intellektuelle, kunstnere, arbeiderbevegelsesaktivister, «opposisjonsmedlemmer» som ble definert helt vilkårlig, og utallige medlemmer av selve kommunistpartiet.

Og oss, jødene? Mange jøder solgte sin sjel til den kommunistiske revolusjonens ‘djevel’ og har blod på hendene for evigheten. Dr. Halfin beskrev bølgene av sovjetisk terror som et «karneval av massemord», «fantasi om massedrap» og «ondskapens messianisme». Det viser seg at jøder også, når de blir fengslet av messiansk ideologi, kan bli store mordere, blant de største kjent i moderne historie. Selv om vi benekter det, kan vi ikke unnslippe jødiskheten til «våre bødler», som tjente den røde terroren med lojalitet og støtte fra etablissementet.

En israelsk student kan fullføre videregående uten å ha i det hele tatt ha hørt navnet «Genrikh Yagoda», den største jødiske morderen i det 20. århundre, GPUs nestkommanderende og grunnleggeren og sjefen for NKVD. Yagoda implementerte flittig Stalins kollektiviseringsordrer og er ansvarlig for dødsfallene av minst 10 millioner mennesker. Hans jødiske stedfortreder etablerte og administrerte Gulag-systemet». Plocker uttaler deretter et syn som er altfor vanlig blant jøder generelt, når han skriver: «Jødene som var aktive i offisielle kommunistiske terrorapparater (…) gjorde dette åpenbart ikke som «jøder», men snarere som «stalinister», «kommunister» eller «sovjetere». Men han er mer objektiv ved å videre si: «Mitt eget syn er annerledes. Jeg finner det uakseptabelt at en person skal betraktets som et medlem av det jødiske folk kun når han ‘gjør store ting’, men ikke betraktet som en del av vårt folk når han gjør utrolig avskyelige ting.»

Jeg kunne ikke vært mer enig. Hvis slike argumenter på den ene siden godtas, bør ikke Tyskland be om unnskyldning eller angre på noe, fordi Hitler opptrådte tross alt ikke som tysker, men som Europeer eller Nazist. Slikt vil rett og slett være et forsøk på å fortelle oss at jøder bare er jøder bare når de er gode. Men når de er onde, blir deres jødiskhet raskt forkastet, og antar en annen identitet. Jøder er ikke særlig villige til å konfrontere historien til et betydelig antall av sitt eget slag som begår grusomme handlinger. I stedet bagatelliserer de mye av sin egen opprinnelse, makt, og innflytelse, og bragder ved å omskrive historien eller ‘glemmer’ den. Ytterligere, hva med den brutale og umenneskelige behandlingen jødene i Israel påfører det palestinske folket? Når de skyter barn i hodet, bomber skoler for fullstendig ødeleggelse, ødelegger den amerikanske skolen i Gaza med hvit fosfor og brenner barn levende, opptrer de som jøder? Ja, det gjør de.

Plocker viser til en annen ting, et forsøk på å forvirre og overføre ansvar og skyld fra jødene til det russiske folket. Han bemerker at Niall Ferguson, en såkalt «historiker» ved Harvard University, i sin bok «The War of the World», skriver at «Ingen revolusjon i menneskehetens historie slukte barna sine med den samme hemningsløse appetitten som Sovjetiske revolusjonen gjorde.»

Plocker husket også at Dr. Igal Halfin ved universitetet i Tel Aviv, i en bok om de stalinistiske massemordet, skrev at «Stalinistisk vold var unik ved at den ble anrettet internt». Jeg finner begge disse uttalelsene frastøtende idiotisk sofisteri, og som tilsynelatende bevisste trekk for å avlede ansvaret for en massemordsmaskin nesten uten historisk sidestykke.

På ingen måte «slukte den sovjetiske revolusjonen sine egne barn»; heller kom jødene til Russland for å sluke russiske barn. Og volden ble «anrettet internt» bare i den forstand at de som utførte den var eksterne agenter. Utenforstående jøder som kom for å drepe.

Litt historisk bakgrunn

I et tidligere essay om jøder og revolusjoner[2], la jeg merke til at det har vært mange bølger av revolusjonsforsøk gjennom historien, alle påskyndet av jødene, men for det meste rasjonalisert og rakt misrepresentert av de samme menneskene i ettertid og historisk sett. Russland er et spesielt tilfelle. Det virker ikke allment kjent, men Russland har hatt mer enn sin andel av revolusjonsforsøk, både før og etter 1917 vi alle kjenner som «Den russiske revolusjonen».

Revolusjonene i 1848

Verden i 1848 var nærmest preget av en epidemi av forsøk på revolusjoner og styrting av regjeringer, i bokstavelig talt dusinvis av land, og Russland blant dem. Dette var mild suksess i land som Frankrike, men alle andre ble slått ned på og knust. Likevel var 1848 et viktig punkt i verdenshistorien som nesten aldri blir sett på som sådan, fordi de enkelte elementene av rørelsene blir behandlet separat og usammenhengende av våre såkalte historikere (først og fremst jødiske historikere) og bokforlagene (nesten helt jødiske), samt mediene (helt jødiske) som aldri gir oss det minste av verktøy for å koble alle de forskjellige hendelsene til ett bilde.

Jeg skal ikke dvele ved det her, men alle disse revolusjonene dette året kom fra samme kilde, en enorm konsentrert innsats for å rekonfigurere verdens regjeringer til å være mer kompatible med målene til Khazar-jødene.

Revolusjonen i 1881

Russland hadde en ny revolusjon i 1881,[3] hisset opp av de samme menneskene, i dette tilfellet med attentatet på tsar Alexander II av en jøde ved navn Vera Figner, leder av en jødisk terrorgruppe kalt «Folkets vilje». Dette var deres melding til den nye tsaren Alexander III: [4]

Revolusjonen i 1890

Det ser ut til at våre jødiske revolusjonære heller ikke var veldig imponert over Alexander III, og gjorde nok et dødfødt forsøk på underminering og utskifting i 1890. Som en del av deres revolusjonære komplott og metoder, utnyttet jødene et dårlig avlingsår i et forsøk på å fremme en folkelig revolusjon med sult likt det de gjorde i Frankrike.

Den russiske regjeringen var først i villrede og lite informert vedrørende selve omfanget av den dårlige høsten og matmangelen, og tiltakene lot derfor vente på seg en stund. Etter å ha innsett dette og potensialet dette hatte med tanke på opprør, i tillegg til at kornprisene var mye høyere for eksport enn for innenlandsk forbruk, forgrep jødiske aktører seg på regjeringens handlingsrom ved å kjøpe og eksportere ut mye av årets allerede begrensede avlinger før keiserlige dekreter kunne forhindre det. Den resulterende hungersnøden var alvorlig, og nesten 500 000 mennesker døde. Den ønskelige revolusjonen for jødene fant imidlertid ikke sted.[5]

Revolusjonen i 1905

Det neste forsøket som fulgte var mye mer betydningsfullt. Dette var revolusjonen i 1905 og begivenheten som ble kalt «Bloody Sunday», hvor en stor organisert protest ble slått ned ganske brutalt av den nye tsaren Nicholas II. I løpet av de neste to årene organiserte jødene flere terrorbevegelser som drepte mange tusen mennesker, hovedsakelig politi og myndighetspersoner. Flere tusen jødiske terrorister ble fanget og dernest forvist til Sibir og andre steder. Denne historien har et nært beslektet og svært viktig element som historien har koblet ut og fra hverandre og som vi trenger å forstå.[6]

Den russisk-japanske krigen

Jeg skal ikke gå for mye i detalj her fordi emnet er stort og andre referanser er lett tilgjengelige om mer grunnleggende fakta.[7] Enkelt sagt, så ønsket Russland en varmtvannshavn i Nord-Korea eller Nord-Kina, områder under japansk kontroll. Bildet er litt tåkete, men det er tydelig at jødene i stor grad presset på for krigerskhet og uhåndterlighet av konfliktbildet på begge sider, og definitivt fremmet seriøst militær konfrontasjon. Jacob Schiff fremmet en (gjennomtenkt fiktiv) politikk for å hjelpe Japan med å industrialisere og militarisere, dette for å beskytte seg mot «kristne av Russlands tsar».[8]

En av de avgjørende detaljene historien har undertrykt der er at Japan ikke bare ble presset inn i en krig med Russland, men ble gitt finansiering på 200 millioner dollar av de europeiske Rothschild-husene for å kjøpe et et bredt spekter av våpen. Våpen som mer praktisk talt ble levert av Rothschilds våpenfabrikker i Tyskland. Japan var bokstavelig talt bevæpnet til tennene med det siste av alt – og alt på kreditt!

En annen detalj historien har utelatt er at Russland i hovedsak. kjøpte de samme våpnene for omtrent de samme 200 millioner dollar og også de på kreditt. Dette ble finansiert av en annen gruppe jødiske bankfolk, men levert av de samme Rothschild-fabrikkene.

Heldigvis for japanerne ankom våpenleveransene akkurat i tide med angrepene fra Russland, noe som tillot Japan å ødelegge mye av den russiske flåten. Dessverre for Russland ble våpenforsendelsene deres på uforklarlig vis forsinket, de ankom ikke før skaden var gjort, og dermed etterlot regjeringen svak, demoralisert, i uorden, og med mye av militæret ødelagt.

Til tross for dette nederlaget, fikk Russland til slutt tatt halvparten av Sakhalin-øya, som på den tiden for brukt som marinebaser, og skaffet seg resten etter andre verdenskrig. Dermed innså japanerne at krigen deres med Russland faktisk ikke var til noen fordel i det hele tatt, i hvert fall ikke for dem. Imidlertid skjønte de også noe annet – at de var blitt sugd av jødene inn i en krig med Russland med det eneste formål å svekke Russland som forberedelse til den planlagte revolusjonen i 1905. Japan oppnådde ikke bare noen gevinst av innsatsen, men ble bare brukt som et uvitende brikker i et større spill for å svekke en fiende slik at noe annet kunne erobre Russland, samtidig som Japan nesten gikk konkurs, med mange døde, og satt kun igjen med 200 millioner dollar i gjeld.

Historiebøkene og Wikipedia inneholder ingen kunnskap om dette. Slikt er bare ett eksempel på hvordan utelatelse av bare én avgjørende detalj kan endre hele bildet av en historisk begivenhet, og fører alle elever til nøyaktig feil konklusjon. Japanerne glemte ikke dette, og med flere lignende erfaringer innså de at de aldri kom til å bli akseptert som en del av den vestlige verden. Da vinden rundt og opp mot andre verdenskrig begynte å blåse, ville japanerne forståelig nok ikke ha fiendtlige interesser iblant seg. De utviste først alle jødene fra Nagasaki i 1926 og senere alle jødene fra hele Japan. Det er her vi kan lage flere historiske koblinger. Det virker nesten som en sikkerhet at grunnen til at Bernard Baruch, en jøde og «den mektigste mannen i USA» på den tiden, valgte Nagasaki som et av målene for atombomben.

Og de senere utvisningene av jødene var uten tvil grunnen til at Baruch valgte Japan som målet for USA for å demonstrere sin nye atommakt. Khazar-jødene er ikke tilgivende for noen nasjon som fordriver dem, noe som er grunnen til at stakkars lille Cuba har blitt fryktelig straffet helt siden Castros revolusjon, og en av grunnene til at Kina er et slikt mål i dag – fordi Mao kastet ut all opiumhandel, og alle andre former for jøder fra Kina så snart han tok makten. Jødiske publikasjoner forteller oss at jødene forlot Shanghai «i en hast» etter krigen, og unnlot å nevne årsaken til dette «hastverket».

Dette er noe underordnet, men den andre utvisningen av alle jøder fra Japan er kilden til de oppdiktede historiene om Shanghai «som tok imot 40 000 jøder som flyktet fra Hitlers grusomheter i Europa». Historien, som er en løgn i sin helhet, er at alle disse jødene reiste fra Tyskland til Shanghai hvor de ville være «trygge» for Hitler. En total fabrikasjon. Og hvis dette var deres mål, ville det vært nok å krysse grensen til Russland; det å nå Moskva ville vært mer enn nok. Det å reise 7000 km, hele veien gjennom Sibir, deretter ytterligere 5000 km, sørover til Shanghai, gir ingen mening. Det var mange trygge steder på veien. I alle fall var transporten fra Moskva til Sibir i beste fall elendig, og det fantes ikke noe system som kunne frakte ytterligere 40 000 mennesker til Yakutsk, og det fantes heller ikke fasiliteter for å ta disse menneskene gjennom Sibir, Mongolia og Japan-kontrollerte Manchuria helt til Shanghai.

Selv om det kan ha vært noen få som reiste over land, var det jødene som ble utvist fra Japan som flommet inn i Shanghai. Og det var ikke de «varmhjertede kineserne» som reddet 40 000 jøder fra Hitler, som vi blir fortalt. Japanerne hadde full kontroll over Shanghai så vel som store deler av Nordøst-Kina, og Shanghai hadde allerede et stort antall «opiumsjøder», så overgangen var mer naturlig og troverdig. Kina hadde ikke noe å si i saken, Shanghai hadde ikke noe å si i saken, og alle de «varmhjertede kineserne» visste ikke engang hva som foregikk.

Tilbake til revolusjonen i 1905

Tsaren på den tiden, Nicholas II, hadde forandret mening og tankeer, og var villig til å gjøre mye for å holde landet i fred og for å unngå en borgerkrig. En av hans mest effektive ministre, Peter Stolypin, foreslo flere politiske endringer som ville ha sementert tilfredsheten til befolkningen og Russlands sikkerhet forøvrig. Det sies at Stolypin kanskje var den ene mannen som kunne ha unngått alt blodsutgytelsen og reddet Romanovene.

Dermed måtte Stolypin fjernes.[9] En jødisk revolusjonær ved navn Dmitri Bogrov skjøt og drepte Stolypin.[10] Jødene hevdet raskt at Bogrov «handlet alene», men mysterier rundt det attentatet ble aldri løst ellet gått i sømmene. I alle fall, så forseglet dette attentatet Romanov-dynastiets sjebne på flere måter effektivt. Wikipedia og andre historiske kilder nevner ikke at Bogrov var jødisk eller noe mer bakomforliggende.[11]

Den russiske revolusjonen i 1917

Vi må først merke oss at den russiske revolusjonen i 1917 ikke på noen måte var en «russisk» revolusjon. Det var helt, 100%, en jødisk revolusjon mot Russland og det russiske folket. Innfødte russere hadde ingen del i planleggingen, og spilte liten rolle i utførelsen av denne enorme tragedien, som absolutt er en av de blodigste og mest brutale hendelsene i verdens nyere historie.

Det er ikke så mye revolusjonen som er av interesse for oss, men hendelsene foran og etter som bør kreve vår oppmerksomhet. Jødene ønsket desperat en omveltning for å ødelegge Russland slik det var, ifølge planen for verdensomspennende kommunistisk kontroll. Denne gangen planla de mye mer inngående. Det virker ikke allment kjent, men Trotskij og flere hundre russiske jøder som ble utvist fra Russland etter den mislykkede revolusjonen i 1905, var alle i USA og fikk opplæring til neste kuppforsøk, og de fikk bokstavelig talt mange års «trening». De ble tungt finansiert av Jacob Schiff og Max Warburg, som brukte mer enn 20 millioner dollar på trening og finansiering av selve revolusjonen. Det ville vært rundt 750 millioner dollar i dag, en enorm sum penger for tiden. I mars 1917 sendte Schiff og Warburg Lev Davidovich Bronstein, bedre kjent som «Trotsky» og hans gruppe på flere hundre jødiske kommunister til Russland, for å oppildne en revolusjon. Samtidig vendte rundt 90 000 jødiske eksil tilbake til Russland fra hele verden for å infiltrere landet og bistå i revolusjonen, og de fleste endret sine jødiske navn for å blande seg lettere inn i det russiske samfunnet, en vanlig jødisk taktikk. Man kan se at dette ikke var en trivielt foretak i seg selv, men en med omfattende verdensomspennende planlegging fra en enkelt kilde – den kilden er City of London.

Lenin ble sendt over Europa til Russland på det berømte «forseglede toget» med ytterligere 5 millioner dollar eller 6 millioner dollar i gull (omtrent 175 millioner dollar i dagens dollar). Samtidig forlot Trotsky New York ombord på S.S. Christiania med omtrent 300 gjennomtrente jødiske revolusjonære, også med en enorm gullbeholdning i hånd.

Deres første anløp var Halifax, Nova Scotia. Den kanadiske regjeringen var klar over handlingen og identiteten til disse mennene, og arresterte Trotskij og hans folk og beslagla gullet deres. Men jødene reagerte umiddelbart og med trusler om gjengjeldelser, med William Wiseman fra Kuhn Loeb, og det berømte «oberst»-huset, som påførte Kanada et enormt press for å løslate mennene.

Den kanadiske regjeringen, feige som alltid, kapitulerte for presset og etterkom, Trotskij var så fri til å møte Lenin og fortsette med de jødiske planene for Russland. Dette er en av de mange delene av kanadisk historie som ingen kanadier har lov til å lære. I bilforsikrings-universet pleide det å være en doktrine for å tildele ansvar for kollisjoner, kjent som «den siste klare sjansen». Teorien var at, uavhengig av hvem som skapte omstendighetene for en ulykke, hvis en sjåfør hadde en siste klar sjanse til å unngå kollisjonen, men ikke klarte å utøve den, ville skylden falle på ham.

Hvis vi konsulterer og vedlegger denne doktrinen som rettsgrunnlag, hadde Kanada den siste klare sjansen og kan vurderes hele skylden for revolusjonen i Russland og det enorme antallet ofre som fulgte.

De jødiske revolusjonære

Georgieren, Ioseb Besarionis dze Jughashvili (aka. Joseph Vissarionovich Stalin), kan ha vært lite mer enn en front, den virkelige makten bak tronen som kom fra City of London og ledet av Jacob Schiff og Max Warburg. Noen historikere er enige om at Stalin bare var en galjonsfigur, at det var Lazar Kaganovich (den jødiske lederen av CHEKA, og broren til Stalins jødiske kone) som virkelig hadde ansvaret. Mer enn noen få historikere ser ut til å akseptere tesen om at det var alle jødene i viktige stillinger under Stalin, som faktisk tok avgjørelsene og bestemte den store politikken.

Det skal bemerkes at mens jødene bare var en liten prosentandel av Russlands befolkning, var mellom 80 % og 90 % av alle russiske revolusjonære jøder, og i enkelte segmenter og organisasjoner som Gulagene og CHEKA, så var jødiske medlemmer faktisk 100 %. Jøder dominerte absolutt hele Bolsjevikregimet etter den røde oktoberrevolusjonen i 1917. Nesten alle ministrene i den første sovjetregjeringen var jøder, og de få som ikke var det, var frimurere, hadde jødiske koner og snakket jiddisk. «Bolsjevikens revolusjon i Russland var arbeidet til jødiske hjerner, jødisk misnøye, jødisk planlegging, hvis mål er å skape en ny orden i verden.» [12] Som nevnt ovenfor strømmet rundt 90 000 jøder fra mange europeiske regioner inn i de store byene i Russland, for å få fremtredende lederstillinger i alle viktige sektorer av regjeringen og økonomien.

«Ifølge tall frigitt til den statskontrollerte sovjetiske pressen var det av 556 viktige funksjonærer i den bolsjevikiske staten, inkludert de ovennevnte, i perioden 1918-1919: 17 russere, to ukrainere, elleve armenere, 35 lettere [latviere], 15 tyskere , en ungarer, ti georgiere, tre polakker, tre finner, en tsjekker, en karaim og 457 jøder.»[13] «Ifølge det amerikanske utenriksdepartementets dokumenter, planla en gruppe mektige jødiske finanseliter å styrte den russiske tsaren, Nicholas II, i 1916. Disse plotterne inkluderte Jacob Schiff, Mortimer Schiff, Felix Warburg, Otto Kahn og Isaac Zeelman. De bestemte at Russland skulle ødelegges og et kommunistisk diktatorisk regime skulle implementeres, og være underordnet det internasjonale jødedommens diktater.»[14]

Alexander Solsjenitsyn skrev: «Du må forstå. . . . Bolsjevikene som tok over Russland var ikke russere. De hatet russere! De hatet kristne! Drevet av etnisk hat torturerte og slaktet de millioner av russere uten et snev av menneskelig anger. Oktoberrevolusjonen var ikke det du i Amerika kaller ‘Den russiske revolusjonen’. Det var en invasjon og erobring over det russiske folket. Flere av mine landsmenn led av grufulle forbrytelser med blodfargede hender enn noe folk eller nasjon noen gang har lidd i hele menneskehetens historie. Det kan ikke undervurderes! Bolsjevismen var tidenes største menneskelige slakt. Det faktum at det meste av verden er uvitende om denne virkeligheten er et bevis på at de globale mediene selv er i lommen på gjerningsmennene. Vi kan ikke slå fast at alle jøder er bolsjeviker, men uten jøder hadde det ikke vært noen bolsjevisme. For en jøde er ingenting mer fornærmende enn selve sannheten om ham. De blodgale jødiske terroristene myrdet 66 millioner i Russland fra 1918 til 1957.»[15]

Winston Churchill skrev: «Det er ingen grunn til å overdrive rollen som spilte i opprettelsen av bolsjevismen og i den faktiske gjennomføringen av den russiske revolusjonen av disse internasjonale og for det meste ateistiske jøder (….) I de sovjetiske institusjonene er overvekten av jøder enda mer forbløffende. Og den fremtredende, om ikke prinsipielle, delen i terrorsystemet som ble brukt av de ekstraordinære kommisjonene for bekjempelse av kontrarevolusjonen (CHEKA) er tatt av jøder, og i noen bemerkelsesverdige tilfeller av jøder.»[16]

Den jødiske «CHEKA»

Den jødiske CHEKA var en hemmelig politistyrke opprettet gjennom NKVD; staben var nesten utelukkende jødisk. «Jødene var spesielt dominerende i den mest fryktede og blodtørstige delen av det bolsjevikiske statsapparatet, CHEKA, som besto av 250 000 offiserer», alle jøder, og med ubegrenset makt, Kaganovich og hans CHEKA-organisasjon fungerte som alt fra «politimann, etterforsker, fangevokter, aktor, dommer og bøddel».[18]

Lazar Kaganovich var den jødiske lederen av CHEKA og var berømt for sine ransakelser og utrenskninger av de som motsatte seg jødisk kontroll over landet. Alle som våget å kritisere jødisk overherredømme ble nådeløst myrdet, ettersom «antisemittisme» ble en forbrytelse som ble straffet med døden i Sovjetunionen. Først og fremst samlet CHEKA alle motstemmer og kritikere som ikke støttet den jødiske regjeringen, og torturerte og drepte dem. Dette inkluderte spesielt militære og regjeringsarbeidere, alle kristne presteskap og alle med eiendom verdsatt til mer enn 10 000 rubler.

Jødene som opererte CHEKA utryddet ikke bare alle disse typen mennesker, men spesialiserte seg i tortur, deres metoder inkluderte flåing av mennesker mens de var i live, skalpering, spidding på påler, henging, steining i hjel, å bli ‘kronet’ med piggtråd, bli bundet til planker og dyttet sakte inn i tanker med kokende vann.

Det var en ytterligere grusomhet som også ofte ble utført mot svarte slaver i Amerika, det å banke spiker inn i en stor tretønne slik at spissene stakk ut på innsiden, for så å plassere en naken mann i tønnen, spikre den igjen og rulle den ned. bratte bakker. De brukte også det som kalles «rottetortur», og plasserte en rotte inne i en metallboks med åpen bunn festet til en manns mage, og varmet deretter opp metallboksen til rødglødende, da ville dyret, som ble gal av varmen, forsøk å rømme ved å spise seg inn i mannens kropp. Disse jødene spesialiserte seg også i å torturere og drepe kvinner og barn, og voldtok uunngåelig kvinnene før de ble drept.

CHEKA-jødene streifet ganske åpenlyst rundt på landsbygda og kidnappet og drepte barn, og til slutt utryddet hele landsbefolkningen. De brente også ned mange eller til og med de fleste av kirkene og ødela de fleste kristne monumenter i Russland, gjorde prestene til gatefeiere eller rett og slett myrdet dem. Til slutt ble flertallet av det kristne presteskapet drept av jødene. «Den jødiske CHEKA utryddet systematisk de velstående, forretningsklassen, den intelligente utdannede klassen, alle de høypresterende delene av befolkningen, og etterlot Russland med en befolkning av uvitende arbeidere, bønder og en mektig jødisk herskende elite.»

Jødene i CHEKA myrdet også hele familien til tsar Nicholas II, den siste av Romanovene. Det var Yakov M. Yurovksy, en jøde, som utførte drapene. Trotskij rasjonaliserte drapene som «et nyttig tiltak, ikke bare hensiktsmessig, men nødvendig». Han hevdet at det demonstrerte at: «det viste alle at vi ville fortsette å kjempe nådeløst videre, uten å stoppe for noe.» Han sa at henrettelsene var ment «å skremme, skremme og innpode en følelse av håpløshet» hos de ikke-jødiske kristne, og også for å vise andre jøder at «det ikke var noen vei tilbake, at det foran lå verken total seier eller total undergang».

De jødiske Gulagene Gulags besto av rundt 500 jødiske konsentrasjonsleire etablert under CHEKA, og ble primært brukt til tvangsarbeid, alle dissentere i befolkningen får vanligvis dommer på 5 til 25 år med hardt arbeid. Yagoda sendte hundretusener for å jobbe med kanalprosjektet i Østersjøen der utallige antall russere, ukrainere og andre omkom. Systemet ble opprettet og grunnlagt av to jøder, Naftaly Frenkel og Levi Berman, under direkte kontroll av Genrikh Yagoda og med leirene kommandert av jøder som Rappoport, Solz og Spiegelglas, som alle er nevnt i lengden i arbeidet til Solsjenitsyn.

«Millioner av uskyldige mennesker ble fengslet i disse gulagene som til slutt ble dødsleirer. «Fanger jobbet utendørs og i gruver, i tørre områder og polarsirkelen uten tilstrekkelige klær, verktøy, husly, mat eller rent vann. De trasket gjennom gjørme i 20 minusgrader, hogde ned trær med håndsager, gravde i frossen mark med primitive hakker og flyttet enorme steiner med primitive verktøy. Andre gravde etter kull eller kobber for hånd, og led ofte av smertefulle eller dødelige lungesykdommer ved å puste inn malmstøv mens de var på jobb.

Disse fangene jobbet opptil 14 timer om dagen på massive prosjekter, inkludert Moskva-Volga-kanalen, Hvitesjøen-Baltiske kanalen og Kolyma-motorveien. Før Stalins død ble nesten 20 millioner menn og kvinner fraktet til disse leirene i Sibir og andre utposter, mange av dem kom aldri tilbake. Fangene led av sult, sykdom, vold og kulde; et enormt antall mennesker døde. Det var ikke uvanlig å sulte, siden fangene knapt fikk nok mat til å tåle så vanskelig arbeid. Andre fanger ble ganske enkelt dratt ut til skogen og skutt av vakter av liten eller ingen grunn.»[19]

Jødisk kollektivisering

De jødiske bolsjevikene implementerte en politikk kjent som «kollektivisering». Dette innebærte konfiskering av all bondejord i statens navn, og ved bruk av ‘rød terror’ i hendene på CHEKA.

«Dette er hva Karl Marx selv beskrev som ‘essensen av kommunismen», for å avskaffe privat eiendom som tilhører goyim (ikke jøder)». Etter et dusin eller så år hadde mer enn 90 % av all jord blitt «kollektivisert». Et direkte resultat av denne prosessen var død og sult, siden jødene konfiskerte ikke bare jorden, men alt kornet fra disse områdene, og dermed indirekte dømte bøndene til døden. Hungersnøden skapt i Russland av jødene var utenkelig og umenneskelig. En historiker, Yulia Khmelevskaya, skrev at «Folk spiste nesten alt som kunne svelges. De spiste halm fra taket.»

Jødene organiserte også bevisst tre store bølger av «menneskeskapt hungersnød rettet mot sultende bønder i Ukraina, Hviterussland, Kasakhstan og Russland. Millioner av mennesker døde en langsom død, og folk tok til å spise gress og noen til og med kannibalisme.» Og jødenes holdning til dette? Trotsky er kjent for å ha uttalt: «Du sulter? Dette er ikke hungersnød ennå; når kvinnene dine begynner å spise barna sine, kan du komme og si at vi sulter.»[20] Det jødiske Holodomor i Ukraina Encyclopedia Britannica anslår at rundt 8 millioner mennesker, fem millioner av dem ukrainere, ble sultet i hjel av én Kaganovich-operasjon alene og de tre Holodomor folkemordene til sammen resulterte i et dødstall på 16,5 millioner mennesker.

Jødiske medier og jødiske organisasjoner av alle slag gjør enorme anstrengelser i dag for å avfeie den ukrainske hungersnøden som en bløff når bevisene for den er overveldende. De gjør dette, først og fremst, for å unngå en «konkurranse» om jødene som verdens eneste ofre i andre verdenskrig.

Dette er verre enn du kanskje forestiller deg; vi har alle sett bilder av enorme hauger av avmagrede kropper – bokstavelig talt skinn og bein stablet to eller flere meter høye, som presenteres for oss som «bevis» for jøder sultet i hjel i under Tyskerne i Andre verdenskrig. Men slike bilder er ikke noe slikt i det hele tat. Disse er faktisk, i stedet, bevis på ukrainere, russere og andre slaver sultet i hjel av jødene.[21]

Aleksandr Solsjenitsyn estimerte at det jødiske regimet i Russland utryddet mer enn 60 millioner mennesker, inkludert ofre for den tvungne «kollektiviseringen», sult og hungersnød, folkedrapene, utvisningene, forvisningene, henrettelsene og massedødsfallene i Gulagene. Han skal også sagt at «Drap i industriskala som disse er en vesentlig del av [jødisk] kommunistisk teori.» Khazar jødisk sympati for ofrene Trotsky sa:

Lenin sa også at «Tre fjerdedeler av menneskeheten kan dø, om nødvendig, for å sikre den andre fjerdedelen for kommunismen».

Grigori Zinoviev, lederen av den jødiske kommunistiske internasjonale (Komintern), skrev i en artikkel i Krasnaya Gazeta, i 1918, hvor han uttalte: «Vi vil gjøre våre hjerter grusomme, harde og urokkelige, slik at ingen nåde vil komme inn i dem, og slik at de ikke skal skjelve ved synet av et hav av fiendtlig blod. Vi vil slippe løs slusene til det havet. Uten nåde, uten å spare, vil vi drepe fiendene våre i hundrevis av hundrevis. La dem være tusenvis. La dem drukne seg i sitt eget blod. La det bli flom av de borgerliges blod; mer blod, så mye som mulig.»[22]

Stalins jøder

Lazar Kaganovich

Lazar Kaganovich var en nær medarbeider av Joseph Stalin og broren til Stalins kone. Som nevnt ovenfor var Kaganovich den jødiske lederen av CHEKA og berømt for sine utryddelser av de som motsatte seg jødisk kontroll over landet, etter å ha beordret millioner av drap. Kaganovich skrøt åpent av personlig ansvar for å ha drept minst tjue millioner mennesker. Det var også Kaganovich som ledet den totale ødeleggelsen av kristne kirker og presteskap, mannen kjent for å stå på toppen av ruinene til en russisk kirke og proklamere: «Mor Russland er kastet! Vi har revet bort skjørtene hennes!”.[23]

Denne jøden «gjorde virkelig livet til et helvete» for folket i Russland, og drepte utallige millioner av uskyldige bønder i et hav av blod. Ikke alle protesterte: En jøde i Hollywood ble rapportert å ha sagt: «Du kan ikke lage en omelett uten å knuse egg», og i en uttalelse som på forskjellige måter tilskrives både Stalin og Kaganovich, «En manns død er en tragedie, død av en million er en statistikk.» På den annen side ser det ut til at det jødiske historiefortellingskunst bare nevner at Kaganovich «ledet byggingen av Moskva-undergrunnen», og at, i stedet for å være Stalins viktigste jødiske handler, ble hans «underdanighet overfor Stalin tydeliggjort» i en obskur artikkel han skal ha skrevet.[24]

Kaganovich var bare en av de jødiske massemorderne; det var mange andre jøder som bidro til massakren av russere under de grusomste omstendigheter.

Yakov Sverdlov

Yakov Sverdlov, kjent som «revolusjonens djevel», var «jødenes minister» og leder av den jødiske regjeringen. Det var denne mannen som skapte og slapp løs det som ble kjent som «Den røde terroren». Det var også Sverdlov som satte i gang den såkalte «avkossakiseringen», hvor rundt en million Don-kosakker ble brutalt drept, inkludert kvinner og spedbarn, ofte ved å bli begravet levende. I de første årene etter 1917 ser det ut til at hver eneste blodige aksjon mot det russiske folket ble satt i gang av Sverdlov, som var «partiets hjerner».

Forfatteren P. Paganuzi sa at «de monstrøse forbrytelsene til de [jødiske] bolsjevikene som oversteg alle mål for grusomhet, ble begått på ordre fra sentrum, og hovedansvaret for dem lå hos Sverdlovsk.»[25] [26] [27] [28] [29]

Det var Sverdlov som ga ordre om å drepe den russiske kongefamilien. «Forskning fra 1990 av Moskva-dramatikeren og historikeren Edvard Radzinsky avdekket Sverdlovs rolle i å beordre henrettelsen av tsar Nicholas II og hans familie.»

Jødene var så stolte av ham, at byen Jekaterinburg, der tsaren og hans familie ble drept, ble omdøpt til Sverdlovsk til ære for ham.

Genrikh Yagoda (ekte navn: Genakh Gershenovich)

Genrikh Yagoda ble beskrevet som «Stalins ledende terrorsjef ansvarlig for å holde ham ved makten», og som utvilsomt var «en av de største jødiske massemorderne i det 20. århundre».

Han var GPUs nestkommanderende og grunnleggeren og sjefen for NKVD. Det var Yagoda som implementerte kollektiviseringen av landbruk, bønder og avlinger, og var ansvarlig og sto bak døden av minst 10 millioner mennesker. Det var Yagodas jødiske varamedlemmer som etablerte og administrerte Gulag-systemet, av Aleksandr Solsjenitsyn-berømmelse.[30] Yagoda ble senere degradert og erstattet som sjefsbøddel av Nikolai Yezhov, «den blodtørstige dvergen».

Lavrentiy Pavlovich Beria

Lavrentiy Beria, absolutt Stalins mektigste og mest voldelige jødiske løytnant, var en massemorder av bønder og en blodtørstig sexgalning og pedofil som begravde barn i sin egen kjeller, tilsynelatende mens mange av dem fremdeles var i live. Beria var den beryktede politisjefen og mektige løytnanten som startet Katyn-massakren.[31] Beria meldte seg inn i CHEKA og ble sjef for NKVD i Georgia og til slutt medlem av kommunistpartiets sentralkomité, deretter visestatsminister og medlem av politbyrået. Etter Stalins død i 1953 forsøkte Beria å erstatte ham som diktator i Sovjetunionen, men ble beseiret av Nikita Khrusjtsjov, Molotov og Malenkov.

Som et eksempel på hvordan historien er spunnet, undersøk denne tilsynelatende trivielle uttalelsen: «Beria har lenge symbolisert alle ondskapene til stalinismen . . .» Stalinisme?

Denne enorme russiske tragedien, planlagt og utført utelukkende av jøder, er plutselig redusert til et enkelt adjektiv som legger hele skylden på en mann som ikke helt tilsynelatende er jødisk eller forstått som noe jødisk.

Faktisk symboliserer Beria alle ondskapene til «jøde-aktig’ismen», som fortsatt «forfølger den offentlige fantasien både i Vesten og i det tidligere Sovjetunionen». Likevel har mannens navn (sammen med noen få andre) blitt slettet fra historien og nesten ingen har hørt mye om ham.

Ilya Ehrenburg

Det var også Ilya Ehrenburg, som kanskje er mest kjent som jøden som lærte folk å hate – å «drepe alle tyskere fordi de ikke er mennesker».[32] Det var Ehrenburg som oppfordret tropper til å voldta og lemleste tyske, polske og tsjekkiske kvinner som en form for straff, som en del av hans agitasjon for folkemord mot alle tyskere.[33] «Tyskerne er ikke mennesker. Fra nå av er ordet «tysk» den mest forferdelige forbannelsen.

Fra nå av er «tysk» noe vi med en gang forkaster. Vi har ingenting å diskutere. Vi vil ikke bli begeistret. Vi vil drepe. Hvis du ikke har drept minst én tysker om dagen, har du kastet bort den dagen … Hvis du ikke kan drepe en tysker med en kule, så drep ham med bajonetten din. Hvis din del av fronten er stille og det ikke er noen kamp. så drep en tysker i mellomtiden … Hvis du allerede har drept en tysker, så drep en annen – det er ingenting morsommere for oss enn en haug med tyske lik. Ikke tell dagene, ikke tell kilometerne. Tell bare én ting: antall tyskere du har drept. Drep tyskerne! … – Drep tyskerne! Drepe!»

Og i en annen brosjyre: «Tyskerne må drepes. Man må drepe dem … Føler du deg syk? Kjenner du et mareritt i brystet? … Drep en tysker! Hvis du er en rettferdig og samvittighetsfull mann – drep en tysker! … drepe!” [34] Men ifølge Wikipedia var Ehrenburg en hyggelig mann, en stille, snill journalist som er mest kjent for sine skrevne verk som beskriver «folkemordet på russiske jøder».[35] Merkelig nok er hans fanatiske skrifter som krever folkemord på alle tyske hedninger blitt slettet av våre (jødiske) historiebøker og forlag.[36]

Og mange flere..

Leonid Reichman som var sjef for NKVDs spesialavdeling og organisasjonens sjefsavhører, og en spesielt grusom sadist.[37] Det er mange flere, navn som vil bety lite for deg: Alexander Parvus, Solomon Lozovsky, Moisei Uritsky, Adolph Abramovich Joffe, Dmitry Bogrov, Lev Kamenev (ekte navn Rosenfeld), Maxim Litvinov (født Meir Henoch Mojszewicz Wallach-Finkelstein), Karl Radek (ekte navn Karol Sobelsohn), Grigori Zinoviev, Ilya Ehrenburg, Natalfy Frenkel, Mathias Berman. Alle jødiske massemordere i sin egen «rett» og på sine måter.

Jødenes ‘anonymitet’

Det er ikke alltid lett å vite med sikkerhet den jødiske identiteten til noen mennesker på grunn av forsøk av så mange arter på å skjule og tilsløre fakta. Bare ved å endre navn så ofte, gjør jøder sannheten om deres etnisitet vanskelig å skjønne. Lenin (Vladimir Ulyanov) var en jøde.[38] [39] [40] [41] Det er mye spekulert nå at Stalin var en georgisk jøde, og til og med Los Angeles B’nai B’rith Messenger krediterte ham som en jøde. Visst, han snakket jiddi, han hadde tre jødiske koner og hadde ingen goyim (ikke-jøder) noe sted i sin indre krets. Og absolutt, en del av problemet er at å identifisere Stalin som en jøde, eliminerer hans nytte som ‘plakatgutt’ for russisk psykopatologi, og etterlater ingen ikke-jøder å klandre for jødiske grusomheter.

Som nevnt ovenfor, tillater alt dette jødene å kategorisere hele den «russiske» revolusjonen og alle grusomhetene som «stalinisme», dvs. en fullstendig hedningehendelse da ødeleggelsen av Russland og utryddelsen av mer enn 60 millioner russere var helt av jødisk skapelse og utførelse. Det skal bemerkes at Russlands befolkning på den tiden bare var 125 millioner. Det er noen jødiske nettsteder som ofte er veldig etterrettlig angående etnisiteten til forskjellige mennesker, og vanligvis kan man skrive og be om en mening eller beslutning fra dem (jewornotjew.com).

Men det er fremdeles noen individer som ser ut til å være helt «verboten» i denne forbindelse. En slik er Reimert Ravenholt, den tidligere lederen av USAID, sikkert en av de største sosiopatene og psykopatene gjennom tidene, som har tvangssterilisert bokstavelig talt hundrevis av millioner kvinner i uutviklede land, og forårsaket bare Gud vet hvor mange dødsfall. Jeg har forsøkt gjennom disse jødiske nettsidene å innhente informasjon eller meninger om Ravenholts etniske bakgrunn, og kun i dette ene tilfellet har alle nettsidene enstemmig nektet å svare meg.

Det er mer til dette faktumet. For mange år siden presset den jødiske Kehillah i New York den amerikanske regjeringen til å unngå jødenes etniske eller rasemessige identiteter og kun registrere pass-statusen deres. Dette resulterte i at regjeringen ikke hadde noen sikker kjennskap til antall jøder i USA, NYC Kehilla var det eneste organet som hadde slike tall. Jødene har gått mye lenger i den siste tiden ved å presse den amerikanske regjeringen til å gjøre ulovlige krav til en persons religion på grunnlag av at dette utgjorde «religiøs diskriminering».

Etter å ha lyktes med dette, blandet jødene de to sammen og fremmet sterkt tesen om at jødedommen utelukkende er en religion og ikke en rase eller nasjon, og dermed gjorde det umulig å ha noen juridiske midler for å finne ut om noen er jøde. Ganske smart. Og siden så mange jøder ofte endrer navn, blir identifiseringsarbeidet meget vanskelig og ofte nesten umulig. Likevel er innsatsen nødvendig fordi det er først når vi kan gjøre denne identifiseringen at vi kan danne koblingene som er nødvendige for å koble sammen alle punktene og forstå både historien vår og verdens aktuelle saker.

Det er bare med denne identifikasjonen at vi kan innse at pornografi nesten utelukkende er et jødisk «talent», at alfabetsuppen av «seksuelle preferanser», ‘LGBTQUGIQEISA’ blir promotert nesten utelukkende av jøder og deres institusjoner. Det er bare ved denne identifiseringen av jøder som en rase og en nasjon at vi kan innse at den «russiske revolusjonen» i virkeligheten var en jødisk revolusjon mot Russland, og at ødeleggelsen og koloniseringen av Jugoslavia, Syria, Irak og Libya var utelukkende jødiske begivenheter. selv om det ble utført av det amerikanske militæret på jødenes vegne.

For eksempel får de såkalte «provisoriske ordrene» utstedt for koloniseringen av Irak av Paul Bremer et helt annet lys når vi får vite at Bremer, den midlertidige «presidenten» i Irak var en jøde og en nær tilknytning til Henry Kissinger. (43) Bremer tok tydeligvis mer regi fra City of London og ikke fra George Bush. Dermed var Irak også en slags «jødisk revolusjon», det samme var Jugoslavia og Libya. Det er enda mer. Jeg hadde en gang en bekjent i Shanghai som het Steven Wood – knapt et navn man ville identifisere som en jøde.

På den tiden hadde Steven en høy HR-stilling hos Huawei, og betrodde at han hadde både amerikanske og israelske pass og reiste til Israel flere ganger i året. En dag sendte han meg en fil på omtrent 50 Mb, hvis jeg husker riktig, som inneholder de tekniske detaljene til alle Huaweis produkter. Jeg ble overrasket fordi det virket som om det var informasjon han ikke burde hatt, siden ingeniørfag og design ikke var en del av jobbbeskrivelsen hans. Han fortalte meg aldri noe direkte, men ut fra konteksten antok jeg at når han reiste til Israel, fulgte all Huaweis informasjon med ham. Huawei ville selvfølgelig ikke ha noen mulighet til å vite at de hadde blitt infiltrert.

Gitt vanskelighetene er det mulig å gjøre sporadiske feil i identifiseringen, og klassifisere noen foreløpig som jøde når de ikke er det. Jeg vil påstå at slike sporadiske feil nesten alltid er trivielle. De fleste av de identifiserte er døde, og disse feilene, selv om de er uheldige, vil neppe gjøre særlig skade. Dette er på ingen måte en unnskyldning for uforsiktighet eller en tilfeldig holdning, men jeg vil påstå at så mye står på spill, så det er best å være mest mulig sikker.

Det er mange andre gjenstander av enorm historisk betydning hvis historiske konnotasjoner og vesentligheter er betydelig endret hvis vi kan identifisere bakmennene nøyaktig. For eksempel var den største kriminelle organisasjonen i verdenshistorien Rothschilds britiske østindiske kompani, tett fulgt av det nederlandske østindiske kompani, som begge ble opprettet og kontrollert av jøder.

Rothschild og jødene hans drepte minst 200 millioner mennesker i India ved henrettelse og hungersnød, med noen anslag som var mye høyere. På samme måte var virksomheten med å dyrke opium i India og tvinge det til Kina, alle jødiske foretak – som våre historiebøker, takket være jødiske utgivere, skylder på «britene». Rothschild og Sassoon drepte også minst 100 millioner i Kina ved slakting og minst ytterligere 50 millioner på andre måter.

CIAs MK-ULTRA-program var helt og holdent jødisk på toppen og i det minste gjennom midtsjiktet, med grusomheter som kanskje aldri har noe tilsvarende. Beslutningen om å utføre brannbombing av Tysklands boligområder var et resultat av en av Churchills jødiske rådgivere. På samme måte var Hollands ‘Tulip-mania’ og South Sea-boblen jødiske kreasjoner. Det er så mye.

Enorme historiske forbrytelser er dermed tilslørt, med skyldspørsmålet tillagt feil personer og lar jødene stå fritt til å blant annet fremstille seg selv som verdens ofre i stedet for gjerningsmennene. Jeg vil legge til en siste merknad. Lesere klager ofte over at de ikke er i stand til å finne bevis for visse historiske hendelser som utvisninger av jøder fra Cuba eller Kina, og sier at søkene deres ikke avdekker noe. De ser ikke ut til å fatte at Google i stor grad sensurerer ethvert emne som omhandler jødene, med Israel, med historie (spesielt enhver historie som involverer jødene), med de fleste politiske emner og mye mer. Det er nesten komisk at Google ikke har kunnskap om utvisningen av jøder fra Kina etter krigen, men i stedet vet mye om jøder som ble igjen i Kina og som hadde stor innflytelse.

Som noen skrev: «Det ville være bedre å ikke vite så mange ting, enn å vite så mange ting som er galt.» Det burde ikke være nødvendig å påpeke at Google er like jødisk som Israel, og at de historiske fakta den tillater å flykte gjennom nettet om disse emnene, er de med et spesielt propagandasynspunkt og er, oftere enn ikke, faktisk feil. Av denne grunn, og fordi Google iherdig sporer (og lagrer i evighet) hvert søk, hvert emne, hvert søkeord, hver klikket lenke, hvert besøkt nettsted, har jeg ikke brukt Google på 20 år. Og til tross for at jeg ikke har noen Google-relaterte programmer eller apper på datamaskinene mine, blir jeg fortsatt advart om mer enn 500 forsøk hver måned av Google som prøver å spore bevegelsene mine på nettet.

De jødiske pogromene

Dette var hendelser med straff (ved å fengsle eller drepe jøder) i Russland og noen andre land, hendelser som presenteres (og som kan ha vært) «heksejakt» mot jøder for forbrytelsene begått under og etter revolusjonen i 1917. Vi har alle sett nok av filmene av typen Dr. Zhivago og «Fiddler on the Roof» til å gi oss en følelse av jødenes sympatisøkende tilnærming til den russiske revolusjonen. På grunn av deres media og Hollywood-kontroll, har mye eller til og med det meste av verdens offentlige bevissthet om denne enorme hendelsen i helhet bare har blitt kokt ned til to ting:

Èn, Stalin var ond, og to, at jødene i Russland led fryktelig av disse «antisemittiske ” pogromer, forfølgelser som de alltid kyske og strålende jomfruelige jødene absolutt ikke fortjente fordi ingen jøde noen gang har gjort noe mot noen.. Det er nesten utenkelig for mange at jødene har så mye kontroll over media og bokutgivelser, og at de har vært i stand til å utføre en så enorm og virkelig utilgivelig bløff på verdens offentlige bevissthet. Sammenlignet med hva jødene gjorde mot det russiske folket, var de såkalte «pogromene» for trivielle til å kunne nevnes.

Jeg er åpenbart av russisk bakgrunn. Hvis du og vennene dine kommer til landet mitt, utrydder nesten halvparten av befolkningen vår brutalt, dreper min konge og hele familien hans og stjeler de fleste av de kongelige skattene, torturerer millioner, skaper hungersnød for å drepe flere millioner, ødelegger nasjonen og økonomien, så plyndre landet mitt for de fleste av dets mest uvurderlige kunstskatter samtidig som jeg tømmer regjeringens sentralbank på vei ut, kan jeg bli fristet til å jakte på deg og drepe deg også.

Epilog

Vi må ikke glemme at noen av de største massemorderne i moderne tid var jøder.

Plocker, «Stalins jøder»

Og nå er det vel noen som husker at Hitler angivelig (også) skal ha sagt:

«Jødene er ikke mennesker. Fra nå av er ordet «jøde» den mest forferdelige forbannelsen. Jødene må drepes. Man må drepe dem … Hvis du ikke kan drepe en jøde med en kule, så drep ham med bajonetten din … Drep en jøde! Hvis du er en rettferdig og samvittighetsfull mann – drep en jøde! Hvis du allerede har drept en jøde, så drep en annen… Drep!»

Det er det rimelig å spørre hvorfor Hitler har blitt selve ‘gullstandarden’ for historiske grusomheter når de fleste av disse jødene var langt verre, spesielt med tanke på at mye, om ikke de fleste, av de såkalte nazistiske grusomhetene bare var «grusomhetsporno» bevist senere å ha vært helt oppdiktet av jødene. Hvorfor er det slik at vi oversvømmes av historier om Hitlers ondskap, både ekte og imaginære, men vi har aldri hørt om Beria, Kaganovich, Yagoda, Ehrenberg eller Sverdlov?

Hvem er det som kontrollerer media og bokforlagene? Hvem er det som stempler deg som en «antisemittisk nazistisk jødehater» for å avsløre historiske sannheter?

Tenk på holdningene til jødene nevnt i denne artikkelen, på deres handlinger. Hva slags mann skryter av å ha personlig ansvar for å drepe «minst» 20 millioner uskyldige mennesker? Hva slags mann sier «Hvis du er rettferdig og samvittighetsfull, drep en tysker»? Hva slags mann konfiskerer alle gårdsavlingene og dømmer dermed titalls millioner til å dø? Dette er Khazar-jødene, like morderiske og kyniske i dag som de var for 700 år siden. Dessuten er dette de samme menneskene som i dag befolker City of London, som er der planleggingen for alle disse grusomhetene har foregått i århundrer og noe som fortsetter. I dag kler de seg pent, drikker ettermiddags-te med adelen og smiler med falske protesetenner. Men de er ansvarlige for én million dødsfall i Irak, og mange nyere tragedier. Dette er menneskene som ønsker en tredje verdenskrig med Russland, Kina og Iran, og de vil nesten helt sikkert få det fordi amerikanerne så under deres kontroll er dumme nok til å starte den.

Referanseliste:

[1] Stalin’s Jews

https://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3342999,00.html

[2] Jews and Revolutions

[3] 1881 March 13 Czar Alexander II assassinated in St. Petersburg

https://www.history.com/this-day-in-history/czar-alexander-ii-assassinated

[4] MANIFESTOS ON THE ASSASSINATION OF ALEXANDER II [1881]

[5] Russian Famine of 1891-1892

https://www.volgagermans.org/history/famines/famine-1891-1892

[6] 1905 Russian Revolution

https://spartacus-educational.com/RUS1905.htm

[7] Russo-Japanese War

https://www.history.com/topics/japan/russo-japanese-war

[8] Jacob Schiff would help industrialize and militarize non-Christian Japan to fight against the Christians of Russia’s Tsar.

http://www.thechristiansolution.com/doc2009/145_Holodomor.html

[9] Stolypin, Peter

https://www.encyclopedia.com/history/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/stolypin-peter

[10] Dmitri Bogrov

https://spartacus-educational.com/RUSbogrov.htm

[11] Dmitry Bogrov

https://en.wikipedia.org/wiki/Dmitry_Bogrov

[12] The American Hebrew, 1920

https://en.wikipedia.org/wiki/The_American_Hebrew

[13] Robert Wilton

https://sunray22b.net/robert_wilton.htm

[14] The Jewish-Led Russian Revolution

http://www.renegadetribune.com/the-jewish-led-russian-revolution/

[15] The Jewish-Led Russian Revolution

http://www.renegadetribune.com/the-jewish-led-russian-revolution/

[16] The Jewish-Led Russian Revolution

http://www.renegadetribune.com/the-jewish-led-russian-revolution/

[17] Peuple Juif, February 8. 1919.

http://fau.digital.flvc.org/islandora/object/fau%3A32504/datastream/OBJ/view

[18] Jewish Bolsheviks mass-murdered 66 million Christians in Russia

[19] The Jewish-Led Russian Revolution

http://www.renegadetribune.com/the-jewish-led-russian-revolution/

[20] The Jewish-Led Russian Revolution

http://www.renegadetribune.com/the-jewish-led-russian-revolution/

[21] Holodomor Denial — A Crime against Humanity

http://www.thechristiansolution.com/doc2009/145_Holodomor.html

[22] The Jewish-Led Russian Revolution

http://www.renegadetribune.com/the-jewish-led-russian-revolution/

[23] Lazar Kaganovich – Stalin’s Mass Murderer

https://rense.com/general11/stal.htm

[24] Lazar Moiseyevich Kaganovich

https://www.jewishvirtuallibrary.org/kaganovich-lazar-moiseyevich

[25] Yakov Sverdlov. 100 years since the death of the “devil of the revolution”

https://topwar.ru/155444-jakov-sverdlov-100-let-so-dnja-smerti-djavola-revoljucii.html

[26] Yakov Sverdlov: the demon of the Leninist Revolution. 6 facts that are not found in textbooks

https://dzen.ru/media/rubez/iakov-sverdlov-demon-leninskoi-revoliucii-6-faktov-kotoryh-net-v-uchebnikah-61eefd978ea3c6130dba37c3

[27] Grandson of a merchant and brother of the American banker Y. M. Sverdlov (Gauchmann Aaron Moishevich)

https://sofya1444.livejournal.com/3187005.html

[28] Yakov Sverdlov-biography

[29] The secret of Yakov Sverdlov’s death

https://proza.ru/2012/08/02/513

[30] The first NKVD commissar to be shot. Genrikh Yagoda

https://spbvedomosti.ru/news/nasledie/pervyy-rasstrelyannyy-narkom-nkvd-genrikh-yagoda/

[31] Katyn massacre

https://en.wikipedia.org/wiki/Katyn_massacre

[33] Ilya Ehrenburg – Kill all Germans because they are not human

[34] Ilya Ehrenberg – The Man Who Invented The ‘Six Million’

https://rense.com/general75/ehr.htm

[35] Ilya Ehrenburg

https://en.wikipedia.org/wiki/Ilya_Ehrenburg

[36] Ilya Ehrenburg

https://en.metapedia.org/wiki/Ilya_Ehrenburg

[37] Stalin’s Jews

https://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-3342999,00.html

[38] Lenin was a Jew

http://www.jewornotjew.com/profile.jsp?ID=1

[39] Lenin’s Jewish roots

https://www.thejc.com/news/features/lenin-s-jewish-roots-1.447185

[40] (Israel Moses) Blank in Odessa in the early 1800s.

The grandfather of Vladimir Ilyich Ulyanov — he began to take the pseudonym Lenin when he was around 30 — was born Sril Moiseyevich

[41] Was Lenin Jewish?

[42] THE CAUSE OF WORLD UNREST

https://www.bluemoonofshanghai.com/wp-content/uploads/2022/09/The-Cause-of-World-Unrest.pdf

Larry Romanoff

Bluemoonofshanghai