Solomons visdom: Import av Hamas-fanatikere og flere ikke-hvite villmenn er «veldig bra for det hvite vesten»

Hvis man vil forstå muslimske grusomheter mot jøder, er den jødiske bibelen et godt sted å begynne:

Femte Mosebok 20:16:

Men i de byene som tilhører disse folkene, og som Herren din Gud vil gi deg til eiendom, skal du ikke la en eneste skapning få leve. 20:17 Du skal slå dem alle med bann og utrydde dem, både hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg.

Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve? Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet. Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn. Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.

Fjerde Mosebok 31:

Men av disse folks byer som Herren din Gud gir dig til arv, skal du ikke redde noget levende som puster; nemlig hetittene og amorittene, kanaanittene og ferisittene, hevittene og jebusittene; som Herren din Gud har befalt deg. Numbers 31:15 15 Da sa Moses til dem: Har I reddet alle kvinnene i live? 31:16 Se, disse fikk Israels barn til ved Bileams råd å begå overtredelse mot Herren i Peors sak, og det ble en plage i Herrens menighet. 31:17 Slå derfor nu ihjel hver mann blant de små, og drep hver kvinne som kjenner mannen ved å ligge hos ham. 31:18 Men alle de barnekvinner som ikke kjenner en mann ved å ligge hos ham, skal holde i live for eder selv.

Islam er en slags hedensk versjon av jødedommen, som overfører Torahens meget etnosentriske barbari og blodtørst til en mer universalistiske forfatning. Der jødedommen og jøder ser på seg som et «utvalgt folk», som berettiger seg å utnytte og drive rovdrift på utenforstående som (urene) byttedyr, ser Islam seg som den «utvalgte ideologi». Kort sagt, muslimer tenker som jøder og oppfører seg som jøder. Dette betyr at muslimer ikke bare angriper utenforstående, men vender seg også, og relativt ofte mot hverandre. Grusomhetene begått av palestinske muslimer mot jødiske sivile i oktober var ille. Men pakistanske muslimer gjorde det samme i mye større skala mot bangladeshiske muslimer på 1970-tallet.

Jødisk serieovergriper mot britiske «antisemitter»

Det er ingen «Vend det andre kinnet til» eller «Elsk dine fiender» i islam, eller jødedommen. Men det finnes, i både jødedommens lære samt Islam, «Voldta dine fiender». Da vestlige nasjoner begynte å importere muslimer etter andre verdenskrig, gjorde disse muslimene det som Allah har godkjent, og begynte å voldta og seksuelt slavebinde hvite kvinner og jenter. Jøder og hvite forrædere, deriblant kosher- og kristensionister, ofte i høye posisjoner, gjespet og så langt den andre veien. Det betyr ikke så mye når slik bestialsk urett begås mot hvite i Europa. Men når dette skjer med jøder, så er det plutselig noe helt annet.

Den jødiske krigshissende serieovergrepsmannen og journalisten Nick Cohen har aldri skrevet et ord om voldtektsgjengene i Rotherham, England. Men han famlet seg til tastaturet etter grusomhetene begått av Hamas mot israelske jøder. I hans artikkel utrykkte Cohen at han var veldig sint og veldig urolig over måten «britiske antisemitter» angivelig var «glade for angrepet på Israel». Dave Rich, leder av et jødisk sikkerhetsbyrå kalt «Community Security Trust» (CST), hadde fortalt ham at «antisemitter blir begeistret av synet av døde jøder» og at «Hamas som myrder israelske sivile har oppmuntret dem og fylt dem med glede.» CST har «mottatt rapporter om folk som kjørte forbi synagoger og ropte «kill the jews» og «fuck you».

Relatert: Instruert og bevæpnet «antisemittisme»: Fra «offer» til forgriper

Cohen fremhever også det han kaller en «skammelig statistikk». Han fortsetter med at «Det er bare 271 000 jøder i Storbritannia, ifølge den siste folketellingen. Samtidig viser statistikk fra innenriksdepartementet at denne lille gruppen inneholder ofrene for en fjerdedel av alle religiøse hatforbrytelser. Men den progressive antirasistiske venstresiden ignorerer disse jødiske ofrene! De ignorerer også det faktum at Hamas er en ekstrem-høyre-orientert geistlig fascistisk bevegelse.» Det er sjokkerende, mener Cohen.

Men Cohen ignorerer selvfølgelig flere «ubeleilige fakta» på sin egen side. «Fascistiske Hamas» er delvis en kreasjon av Israel selv. Og når Cohen klager over jødisk hat som faller i hendene på «britiske antisemitter», beskriver han ikke disse antisemittene på som helst noen måte. Dave Rich fra CST deler denne vagheten. Hvem er det egentlig som «kjører forbi synagoger» og roper «kill the jews» og «fuck you»? Rich nevner ikke det i det hele tatt. Dette er fordi han og Cohen ikke ønsker å innrømme at jøder har produsert selve problemet de nå klager over.

Disse «britiske antisemittene» de fordømmer er nemlig ikke britiske, i det hele tatt, selvfølgelig. Dette er ikke-hvite muslimer importert til Storbritannia mot den klart uttrykte motstanden fra den hvite majoriteten, men tvert om til full hyllest fra jøder, fjern og nær, i nærmest alle «vestlige» land.

Relatert: London i svart og brunt: Etniske briter dør ut i eget land og hovedstad

Etnosentriske jøder i vestlige politiske posisjoner

Faktisk, så er mange ikke-hvite innvandrere i vesten fordi først og fremst jødene ville ha dem der. Den systematiske massemigrasjon til Vesten har vært et gjennomført jødisk politisk prosjekt og akademisk sentiment. Kevin MacDonald har vist hvordan USAs immigrasjonslov av 1965 åpnet USAs grenser for ikke-hvite, og hvordan dette var kulminasjonen av en flere tiår lang kampanje av etnosentriske jøder for å utvanne (og til slutt ødelegge) USAs hvite befolkningsflertall. Jødisk innflytelse og politiker-lobby har oppnådd det samme i Storbritannia. Da «New Labour» åpnet grensene på 1990-tallet, ble partiet ledet av en korrupt transvestitt og utspekulert forræder kalt Tony Blair. Men Blair var bare en såkalt «shabbos goy», fordi den virkelige makten lå hos Labours kasserer—en etnosentrisk jøde ved navn Michael Levy. Da Levy ble tvunget ut etter en skandale om bestikkelser og falske donasjoner til Labour fra jødiske forretningsmenn, ble han erstattet som parti-kasserer av en annen etnosentrisk jøde ved navn Jonathan Mendelsohn.

Det er derfor heller ingen overraskelse at «New Labour» utnevnte enda en etnosentrisk jøde, Barbara Roche, til immigrasjonsminister. I 2001 fortalte Roche til The Guardian i et intervju at hun «gikk inn i politikken, og hun understreker fortsatt dette i dag, «for å bekjempe antisemittisme og fremmedfrykt generelt». I 2003, mens hun oppfordret partiet sitt til å «fremme fordelene ved lovlig migrasjon», uttalte hun til (The) Independent at «Mitt jødiske vesen opplyser meg fullstendig, og styrer min politikk». Tross alt, så er hun «barnet til en polsk-russisk ashkenazi-far og en sefardisk spansk-portugisisk mor.» I en tale var hun tydelig stolt og tilfreds for sin ‘evne’ til å åpne grensene. Hun var den stolte etterkommeren av jøder som hadde blitt fornærmet for mer enn et århundre siden av en fremmedfiendtlig hvit brite. Legg også merke til hvordan hun begynte denne delen av samme talen med en åpenbar løgn:

Roches åpenbare løgn, at «Storbritannia har alltid vært en nasjon av migranter», er hentet fra jødiske propagandister i USA. En «nasjon av migranter» er en fullstendig selvmotsigelse, fordi nasjoner er skapt av blodsbånd og en felles historie. Tross alt er selve ordet «nasjon» fra latin «nasci», som betyr «å bli født [fra].» Migrasjon ødelegger nasjoner, men det er nettopp derfor Barbara Roche og de andre etnosentriske jødene i «New Labour» åpnet Storbritannias grenser for den tredje verden. Herunder er Roche portrettert i enda en artikkel hvor hun nyter og reflekterer over selve effekten av ‘arbeidet’ hennes etter at hun forlot ministerposten:

Fredag rushtid. Euston stasjon, London.

Hvem er her? Hvem er ikke her. Et kaleidoskop av hudfarger. Hele verden i en terminal. Barbara Roche kan se det hele over kanten av kaffekoppen sin med Americano-kaffe. «Jeg elsker mangfoldet i London,» forteller hun meg. «Jeg føler meg skikkelig komfortabel!»

Hideously Diverse Britain: The immigration «conspiracy», The Guardian, 2. mars 2011

Jøder som Roche «føler seg komfortable» i et slikt ‘atomisert’ samfunn fordi de ikke lenger skiller seg ut som jøder, og ikke lenger frykter gjengjeldelse fra storbefolkningen for sin dårlige oppførsel. Men dessverre, denne jødiske «komforten» begynner å forsvinne.

Her er en annen etnosentrisk jøde, en journalist kalt Madeline Grant, i 2023:

Storbritannia er ferdig hvis jødene ikke lenger føler seg trygge her!

Slett politiarbeid og frekk antisemittisme etter Hamas’ sjokkerende terrorangrep burde bekymre oss alle

Over hele verden har folk samlet seg til støtte for Hamas-mordere. Hundrevis samlet seg utenfor operahuset i Sydney og ropte «gass jødene». Maskerte Hamas-tilhengere ved den israelske ambassaden i København fjernet blomster lagt av danske statsborgere. Selv om det neppe var den mest forferdelige hendelsen de siste dagene, så er følelsen av disse handlingene slående. De kunne ikke engang la folk sørge.

Etter den mørkeste dagen i jødisk historie siden Holocaust, gikk britiske statsborgere med glede ut i gatene for å feire vilkårlig slakting. At det er mennesker i hjertet av vår politikk som føler seg bemyndiget til å glede seg over slik handlinger, i offentligheten, uten konsekvenser, tyder på en katastrofal erosjon av sosiale normer. I nord og sør i landet vil jødiske familier diskutere om det er trygt for barna deres å gå på skolen; skoler som allerede er beskyttet av tung sikkerhet designet for å beskytte mot antisemittiske angrep. Tragisk nok har det dukket opp at Jake Marlowe, en britisk statsborger savnet etter Supernova rave-massakren, forlot Storbritannia for Israel på grunn av frykt for fremveksten av antisemittisme.

Vi burde føle skam over bølgen av antisemittisme innenfor våre grenser. Men fremfor alt bør vi være redde. Mellom en stat som tilsynelatende ikke kan, eller ikke vil, anvende loven jevnt og de tusenvis av mennesker som åpenlyst kringkaster sitt hat mot jøder, er dette en giftig kombinasjon med potensielle konsekvenser for skremmende til å tenke på. Myndighetene må tilby jødiske borgere all den beskyttelse de kan, samtidig som de slår ned på alle som glorifiserer terrorisme i gatene våre. Hvis Storbritannia ikke er et sted hvor jøder kan leve trygt, er det virkelig slutt for vår sivilisasjon.

«Storbritannia er ferdig hvis jødene ikke lenger føler seg trygge her», The Daily Telegraph, 11. oktober 2023

Her er enda en lignende artikkel om «komforten» som forsvinner: En delvis jødisk journalist ombestemmer seg med hyllesten til «Storbritannias multikulturelle samfunn»

Madeline Grant forklarer ikke at det er nettopp fordi jøder ønsket å «føle seg trygge» at de «ikke lenger føler seg trygge». I likhet med Nick Cohen og Dave Rich, beskriver hun ikke «britiske statsborgere» som er ansvarlige for «bølgen av antisemittisme innenfor våre grenser». I likhet med Cohen og Rich, ønsker hun ikke å innrømme sannheten: at jøder har produsert selve problemet de klager over. Da det såkalt ‘konservative’ partiet vant makten igjen i 2010, lovet det å redusere migrasjonen og reparere skadene som ble gjort av New Labours hensynsløse åpning av grensene.

Relatert: Sionistiske «nasjonalkonservative» regjeringer og radikalere oversvømmer Europa med millioner av «flyktninger»

Men også Toriene løy. De har økt migrasjonen og folk fra den tredje verden flommer inn i Storbritannia i et større antall enn noen gang før. Dette er fordi Tories er finansiert og kontrollert av de samme etnosentriske jødene som New Labour. Labour hadde jødiske kasserere kalt Michael Levy og Jonathan Mendelsohn (begge er nå medlemmer av House of Lords). De ‘konservative’ har jødiske kasserere kalt Sir Mick Davis og Sir Ehud Sheleg. Sir Ehud har nedlatende sagt dette til den britiske goyim (hedninger) hvis skjebne han nå kontrollerer: «Jeg ble oppdratt, om enn i Israel, med følelsen av veldig sterke bånd til Storbritannia. I familien av nasjoner må dette være min favoritt. På andreplass etter hjemlandet mitt (Israel), selvfølgelig.»

Shelegs favoritt-hjemland Israel har ikke åpne grenser til den tredje verden. I stedet har de høyteknologiske gjerder som holder den tredje verden utenfor. Hvis Storbritannia er Ehud Shelegs «andre favoritt»-nasjon, hvorfor har han fremdeles kasserer for det ‘konservative’ partiet mens Storbritannia oversvømmes med lav-IQ-stammeister fra den korrupte, voldelige og syke tredje verden? Svaret er enkelt: fordi han tror at migrasjon fra den tredje verden til Storbritannia er bra for jøder. Den atomiserer samfunnet ytterligere, og lar jøder «føle seg komfortable». Men migrasjon fra den tredje verden til Israel ville være veldig dårlig for jøder. Det er nemlig ikke så «bra» eller «godt» å atomisere samfunnet når jødene er majoriteten. Det er hva Ehud Sheleg mener, og det er grunnen til at det ‘konservative’ partiet holder grensene åpne i Storbritannia, og jobber mot interessene til britiske hvite, selv om det jobber for Israels interesser og dets lukkede grenser.

«Åpne grenser er bra for deg, goyim!»

Ehud Sheleg er visstnok ‘høyreorientert’, men han har de samme holdningene til migrasjon som den venstreorienterte jøden Enver Solomon, som jobber utrettelig for tredjeverdens inntrengere som sjef for «flyktningerådet» (Refugee council). Her er Salomo som lufter sin grenseløse visdom i The Guardian:

Den gjeldende [«fremmedfiendtlige»] regjeringspolitikken er målrettet bort fra forpliktelsen til en felles og forsonelig menneskelighet og multilateralisme smidd av det internasjonale samfunnet i kjølvannet av grusomhetene under den andre verdenskrigen, og over til en insulær, unilateralistisk, mer nasjonalistisk agenda i likhet med den som ble forfektet av Italiens statsminister Giorgia Meloni eller Marine Le Pen i Frankrike.

Så vi må se forbi og over disse narrativene om migranter som kommer over kanalen, og heller spørre oss selv: «Hva slags land ønsker vi å være?» Dette er grunnleggende valg som må tas, og vi må ta dem. Valget mellom liberalisme og nasjonalistisk populisme, mellom menneskelighet og umenneskelighet, mellom medfølelse og grusomhet. Å stå opp for å behandle menn, kvinner og barn som søker asyl med anstendighet, omsorg og forståelse, respektere deres rettigheter og gi dem en rettferdig høring. Det ville være en markering av nasjonen vi ønsker å være og verdiene vi ønsker å holde fast ved.

«Vi vet at folk som søker asyl dør i kanalen, men ubarmhjertig asylpolitikk dreper dem også», The Guardian, 14. august 2023

Dette var altså Enver Solomons store visdom: Hvite nasjoner som Storbritannia bør akseptere et ubegrenset antall migranter fra den korrupte, voldelige og syke tredje verdenen. I dette tilfellet klager Solomon over Tory-regjeringens uttalelse at den forsøke å stoppe illegale båt-migranter som krysser Den engelske kanal. Det vil de selvfølgelig ikke gjøre. Både venstresiden og pseudo-høyre i England er veldig lykkelige over å kunne utveksle brennende retorikk om disse båtmigrantene, fordi deres falske debatt tar oppmerksomhet fra det langt større antallet tredjeverdensfolk som samtidig migrerer til Storbritannia på «lovlig» vis. The Guardian publiserer også hyggelige artikler om hva denne typen migrasjon, før eller siden, effektivt vil se ut som i Storbritannia.

Her er et utdrag fra en av disse artiklene:

Det var tidlig på ettermiddagen da mobben stormet ned en bakgate med pene rosebusker og stoppet utenfor Zarifas hus. De kirgisiske mennene brøt seg inn på gårdsplassen hennes og satte Zarifa ned ved siden av et kirsebærtre. De stilte henne et par spørsmål. Etter å ha bekreftet at hun var en etnisk usbek, strippet de henne, voldtok henne og kuttet av fingrene hennes. Etter det drepte de henne og hennes lille sønn, og kastet likene deres på gaten. De gikk så videre til neste hus. «De var som beist,» sa Zarifas nabo, Bakhtir Irgayshon, og pekte på den bøyde sengerammen der hun ble overfalt.

Noen få gryter og panner sto igjen; resten av familiens hjem var en forkullet ruin. Zarifas ektemann, Ilham, var savnet, sa Irgayshon, sannsynligvis død. Bare moren hans, Adina, overlevde den kirgisiske brannen som oppslukte nabolaget Cheremushki forrige fredag. Omfanget av de etniske drapene som fant sted i Osh, så vel som i andre byer og landsbyer i det sørlige Kirgisistan denne uken, var dystert åpenbart. I neste gate lå restene av et annet offer. Han brant i hjel i sengen sin. Ikke mye var igjen, bare en stikksaglignende ryggrad og hofteben. I nærheten holdt usbekiske overlevende på å hente likene til syv små barn. De hadde blitt brent sammen med moren sin mens de gjemte i en kjeller.

«Drap i Kirgisistan er forsøk på folkemord, sier etniske usbekere», The Guardian, 16. juni 2010

Som bloggeren «Chateau Heartiste» så ofte sa: «Mangfold + Tetthet = Krig» Men på én måte var det ikke noe mangfold i slaktingen og voldtekten av usbekere av «kirgisiske menn». Begge sider er muslimske. Denne artikkelen i The Guardian er nok et eksempel på hvorfor det er kriminelt dumt av vestlige land å akseptere migrasjon fra muslimske land. Men The Guardian ignorerer de åpenbare konklusjonene i sin egen rapportering. Den har samme holdning til muslimsk migrasjon som jøder som Barbara Roche og Enver Solomon. Det er derfor journalistene og redaktørene deres en dag bør stilles for retten for deres rolle i forbrytelsene begått av muslimer og andre ikke-hvite mot britiske hvite.

Hva gjelder meg, er jeg bare en gal «høyreekstremist», så jeg er imot drap og voldtekter begått av enhver gruppe mot enhver annen gruppe. Det er også grunnen til at jeg er imot migrasjon fra den tredje verden og den fortsatte tilstedeværelsen av mennesker fra den tredje verden i hvite nasjoner. Hvis ting forblir som de er, vil muslimer en dag begå de samme grusomhetene mot hvite som de har begått mot jøder i Israel og mot andre muslimer i Kirgisistan og Bangladesh. Og la oss være ærlige: Hvis det bryter ut mellom rasekrig i Europa og Amerika, vil hvite også begå grusomheter. Vi har våre egne psykopater og sadister. Krig vil skape mer. Forskjellen er at, i motsetning til jødedommen og islam, godkjenner ikke den tradisjonelle hvite kultur-kristendommen psykopati og sadisme mot utenforstående.

Verken jøder eller muslimer hører hjemme i «Vesten»

Sunn moral og fornuftig forvaltning tillater ikke åpne grenser eller massemigrasjon. Samtlige ledere som har gått inn for dette er forrædere mot vanlige hvite og deres nasjoner. Men jøder som Barbara Roche, Ehud Sheleg og Enver Solomon kan egentlig ikke anklages for slikt forræderi. Ved å åpne grensene og støtte ikke-hvit migrasjon, har de ganske enkelt gjort det jøder alltid har gjort: sette jøder først og «goyim» ingensteds.

Benjamin Netanyahu og andre machiavelliske israelere gjorde det samme da de «bidro til å bygge opp en militant stamme av palestinsk politisk islam, i form av Hamas og dets Muslimske Brorskaps forløpere» mot Yasser Arafat og det mer moderate Fatah-partiet. Netanyahu trodde han hjalp jøder og skadet palestinere. Nå prøver han å utnytte grusomhetene begått av Hamas. Det er godt mulig at han visste om hva Hamas planla og lot det gå videre for å utnytte det. En gang jøde, alltid jøde. Det er derfor jøder ikke hører hjemme i vestlige nasjoner mer enn muslimer. Falske ‘konservative’ som Mark Steyn er selvfølgelig ikke enige i det. De forteller sine tilhengere bidig at jøder er «gode» og muslimer er «onde». Men de diskuterer aldri den sentrale jødiske rollen implisitt i muslimsk migrasjon, eller den endeløse støtten og oppmuntringen gitt til muslimer av jøder. Muslimer og jøder samarbeider mye mer enn hva folk som Steyn medgir eller kan vite. «Hatet» mellom Israel og Palestina er heller ikke generelt representativt for jøder og muslimer, men dette snakkes det aldri om i «vestlige» medier selv om bevisene, tradisjonen og listen over dette er lang, og overalt i MSM:

• British Jews and Muslims are natural allies, Dr Richard Stone, The Independent, 15th August 2001
• Jews and Muslims are natural allies against religious discrimination, Daisy Khan and Rabbi Burton Visotzky, The Hill, 24th August 2017
• Former CST boss will help Muslim group battle Islamophobia, The Jewish Chronicle, 10th April 2014
• Muslims and Jews face a common threat from white supremacists. We must fight it together, Jonathan Freedland and Mehdi Hasan, The Guardian, 3rd April 2019
• Both Feeling Threatened, American Muslims and Jews Join Hands, Laurie Goodstein, The New York Times, 5th December 2015
• Jewish women ‘stand shoulder to shoulder’ with Muslim women over Islamophobic abuse, The Jewish Chronicle, 19th April 2018
• Jewish and Muslim women pledge to work together to combat hate, The Jewish Chronicle, 24th April 2018
• Jews and Muslims should unite in fight against racism, The Jewish Chronicle, 28th March 2018
• Board president Marie van der Zyl pledges to be ‘committed ally’ of Muslims at interfaith Iftar, The Jewish Chronicle, 13th July 2018
• Our Jewish community must do more to support Muslims attacked by Islamophobes, The Jewish Chronicle, 8th August 2018
• Jews and Muslims ramp up alliances in wake of Trump’s election, The Jewish Standard, 15th November 2016
• This young Jewish woman and a young Muslim woman teach schoolkids about racism, The Jewish Chronicle, 7th February 2019

Muslimer som kostes inn i vestlige nasjoner er her bare for å begå grusomheter fordi «liberale» systemjøder og innflytelse ville ha disse muslimene her til å begynne med, men mens man i Israel kjører en helt annen linje. Hvis muslimer og deres hyklerske «liberale» jødiske hjelpere ikke forlater Vesten, vil bare flere og verre grusomheter følge. Hamas-fansen som flommet ut på gatene i vestlige byer er rett og slett mer bevis på denne enkle sannheten.

Relatert: «Kalergiplanen»: Vestens «infokognitive» og kulturelle katastrofekollaps

Tobias Langdon