Overordnet perspektiv på Ukraina: «Vinner» Russland snart?

Krigskonflikten i Ukraina er temmelig merkelige greier. Skal vi være veldig enkle, men likevel objektive, så kan man si at også denne krigen har flere av sine røtter i den samme kontrollfanatiske, konspiratoriske, korporative «nyfascismen» som sto bak dramaet i Syria, Libyia, delvis Irak 2, meningsløsheten i Afghanistan og definitivt bak det berømte Balkan. Dette er hva som er den største drivkraften bak alle disse konfliktene, egentlig og i effekt. At Putin invaderte Ukraina er nok således en indirekte følge og svar på denne systematiske «frigjøringen» av suverene stater.

Denne idelogiske ekspansjonismen bak, som bifaller av alt som «demokrati- og nasjonsbygging», det er egentlig alt, stort sett, fanteri og følelsesmessig skuespill. Men for å få øye og forstå dette så kreves antakeligvis ganske høy I.Q samt litt teoretisk interesse for manipulasjon og makt generelt. Kom igjen, vis meg et sted hvor denne demagogiske doktrinen med «nasjonsbygging» og «demokratisering» har fungert eller bidratt til noe «godt» foruten å berike andre enn «folket». Jeg finner veldig få per løgnene i historiebøkene.

«Utenriksideologien» som ligger bak dette åndssvake forestillingene og fortellingene om «demokrati», og «folkemakt for alle penga», er den kumulative graden av interessene bak syntesen, som finner sted mellom det proto-kommunistiske idealet og transmuteringen av dette inn i et utad ‘sosialistiske legeme’. Dette formidles så «folket», forsiktig geleidet av en korporativstisk kapitalist-monopolistisk «elite» hvor deres interesser pleies av lydhøre konsumenter og konformister. Det er bankene, militæret og finansmakten eliter forent mot folket.

Hele dette, i tillegg til den maktbruken som beskaffer seg via verdenspolitiparadigmet, er delvis det som også hyppig refereres til som «New World Order» av mange. De sterkeste politiske pådriverne av denne kunngjorte verdensutviklingen, bestående av hva eksempelvis Collier og Horowitz fremstilte som typisk siste århundrets «Rockerfeller-diplomati»; FN, Council on Foreign relations’isme, «Trilateral Commission», ‘Transatlantene’; NATO, senere spesielt akksentuert i maktpolitisk form av blant andre Neo-konservative styringskomitèer i USA som gikk til krig mot alle potensielle fiender de kunne finne på verdenskartet.

Denne ekspansjonen, fordømmelsen i forkant, demoniseringen og ikke minst, strategiene er de samme i essens hver gang. Fremgangsmåtene toppes som vanlig av den samme stereotypiske snakket av Demokrati-fetisjistisk våspreik og hjernedødt renkespill rundt dette. Folk går fem på. Derfor fortsetter svindelen mens folk forblir like dumme. Perfekt for «eliten»

Angående Ukraina

Konflikten har sitt formelle opphav i det at Donbass, Luthansk og deler av Krimhalvøya fikk ikke sin autonomi som var løst stadfestet av Minsk II-deklarasjonen, tilsynelatende, fordi denne ikke var «demokratisk» nok, ifølge vestlige pratepersoner. «Demokrati» og «valg» er bare noe vesten kan arrangere og akseptere.

Volodymyr Zelenskyy nektet å følge opp denne, og hva ville han oppnå med det? -Frihet for sitt folk, vil nok det fleste si i sin forutinntatthet og tafatthet.. Han gjør det beste gjennom å vise «styrke», trótz! Men, hva hjelper slik styrke uten noe av smarthet? Lite. Smartheten består bak i kulussene, og der styrer USA, som vanlig. USA står bak de allere fleste konfliktene og krigene som har blitt ført siden 1950.

I «demokrati», så handler visstnok alt om «folket». Alltid «folket».. Gadaffi drev såvisst med et «folkemord» og «slaktet sitt eget folk», i følge SMS-bombergruppa på Stortinget, og de forsøkte så å bombe ham, men traff ikke særlig bra. I stedet døde en brukbar del av «folket» som følge.

Dette ble selvsagt dysset ned så enkelt som bare det i FNs «rapporter». Men «folket» som kom til å bli folkemyrdet, de vant jo! Og Europas folk vant I alle fall. Spesielt på lengre sikt: Europas folk og demokratier får nå som konsekvens enda mer «folk» å berike seg med i form av en endeløs strøm av vanlige «folk» fra Afrika. Det kan ikke bli bedre. Mer folk. Mer demokrati. Hurra!

I Ukraina er og blir det store bildet mediene forsøker å fremstille, at dette nå dreier seg om en såkalt utmattelseskrig. Ja, i Norge, som en slags dugnad, hvor alle skal bidra til at slemme Russland og «Hitler» ikke skal lykkes med…..å være slem, egentlig. Så sofistikert er det hele. Igjen. «Folket» må da forstå, selvsagt, så det ikke rammer dem selv kan ikke godtas, og alt dette vanlige snakket uten noen kritisk sans.

Ja, og selvsagt nok: Alt Putin foretar seg fremstilles som alt fra umotivert, umoralsk, utbrent, desperat og «Nazisme», selv om faktumet forblir at det er Russland som faktisk kriger mot «Nazister»—en klikk og arv fra den gang faktiske Nazister sto i mot Sovjetisk overtakelse av Ukraina etter 2. verdenskrig.

Er man så dum, historieløs og naiv å tro at denne krigen i Ukraina handler om og vil være til gunst for folk, «demokrati», frihet, og i alle fall, statssuverenitet, eller min favoritt: «brudd på (selveste) folkeretten», så bør man bare legge opp synserkarrieren sin og heller finne på noe annet å formene seg om. Kakeoppskrifter eller noe. Således må hele Stortinget gå, da de er bare nikkedukker de også.

Målet med denne konflikten i Ukraina, er for de som kontrollerer sentimentene og narrativene bak det hele, å svekke Russland. Det handler ikke om Ukrainas beste.

Angående Russland

Om hvorvidt det handler om politisk autonomi for de russiske enklavene og speparatistene i sørøst-Ukraina eller ikke, er vanskelig for labre utenforstående å si mye fornuftig om. Noen prøver å anta det ene og det andre her, men det blir bare for dumt. Hva vet vanlige og dumme folk om dette, eller mulighetene for dette, konkret, eller av hva andre enn dem selv er kapable til, for eksempel moralsk og politisk? Slik synsing holder jeg meg for god til.

Men det jeg er sikker på er at om dette var det dette handlet om, noe som forsåvidt innbefatter en viss makt og kontroll, så ville propagandistene og spesialoperasjonene garantert hatt flere fingre i spillet med å forverre mulighetene for dette i favør Russland. «Clowns in America» er garantert involvert, på en eller annen måte, som de alltid er. En svært utagerende del av hva Putin formulerte som «An empire of lies»

Putin pratet også om «folkemord» i den forstand av undertrykkelse og til og med «bombing» av disse områdene post Minsk II. Om det er sant eller ikke, er vanskelig å si. Det er sannynligvis fakta med veldig mange modifikasjoner og andre realpolitiske hensyn, men slikt er ikke utenfor hverken teknisk og moralsk rekkevidde for aktører, også kjent som «vesten».

Russland har nå cirka 16 måneder igjen med oppsparte, nominelle og differensierte midler til å holde nåværende nivå av mobilisering og annet gående. De har enormt med naturressurser og mye av denne er dimensjonert for hyppig utvinning. Den krigsindustrielle produksjonen deres er også adekvat. Kina er russlands største handelspartner, som sikkert finner det for godt å sympatisere litt, alt tatt i betrakning nå sånn ellers. De er forøvrig kjent for å drive med hemmelig avhjelp til forhatte regimer.

«Globalistene»!!!

Mange åpenbare globalist-klakører snakker mye om mangel på reservedeler i form av microchips og ting av granulitetgrad som de mener kan sette en stopper for russlands militære konvensjonelle kapasitet per nå.

Dette er foran alle faktiske formål feil, og en typisk del av den forutsigbare og ekstremt svake institusjons-propagandaen som lar seg flette sammen av kostebinderier på USAs østkyst a la Johns Hopkins university, Skull and Bones klubben på Yale, Goldman, og til og med Pepsico for å holde «flammen» oppe slik at selve hovedhensikten med «krigen», som jo er å svekke Russland via «menneskesprengningen» som foregår i Ukraina, varer lengst mulig. Målet er å skade Russland mest mulig gjennom en proxy-krig.

Til og med CFR og CIA selv, til og med på fremsiden av deres favorittblekke, Washington Post, har for lengst erklært sine intensjoner, flere ganger. Det er liten grunn til å tro at dette er spesielt tislært agenda da Russofobien allerede er sterk nok formulert for flest mulig amerikanere a la «Russiagate». «The Russian collusion»(delusion) etc.

Et eksempel på hvor primitiv disse propagandiserte rasjonaliseringene er, altså noe av det som for eksempels skyld fremstilles som økonomiske analyser om Russland, og deres stridsevne totalt, over tid, så kan man lese av den nåværende #17 rangerte studien på Social Science Research Network (SSRN.com): «Business Retreats and Sanctions Are Crippling the Russian Economy», revidert 02. august, 2022, at det bare er et spørsmål om tid før «Putin» må kapitulere. Oppskriften videre er enkelt den at vesten kaster mer våpen og sanksjoner på Russland, så vinner de nok krigen.

Argumentasjonen som ligger bak konklusjonen i den langktekkelige rapporten er både dum og nærmest ubegrunnet, noe den faktisk indirekte påstår selv, inn i mellom alt våset.

Min «favorittargument» i denne rapporten, er når den fremhever at de totale pengetransaksjonene har gått ned, og at dette er et sterkt bevis på en skrantende økonomi. Det nevnes også, vagt, at all data de baserer utsagnene på ikke eksisterer, men at dette er komplileringer av fragmentarisk sekundærdata og diverse modeller. Attpåtil, og samtidig, så unnlater egentlig rapporten «opplyse» hvor dette er så viktig, i en videre økonomisk kontekst, eller forklare mer hva det går ut på, og hvordan det har seg at transaksjonene har gått ned slik de har gjort.

Svaret er ganske enkelt at alle kredittselskaper som Visa, Mastercard, PayPal, American express, Revolut, Wise, Western Union Paysera og flere kryptobaser har suspendert sin aktivitet i Russland. Sannsynligvis stammer nok datakompileringen deres uttalelser er basert på, nettopp fra foregående aktivitet disse aktørene utgjorde, og veldig grovt estimert.

At oligarkene i Russland berøres av vestlige sanksjoner er bare bra for Putin, da disse holder mest politisk makt over Kreml til å begynne med. Mye av det samme kan sies om såkalt «kapitalflukt» og «brain drain» som omtales som store faktorer, når de egentlig ikke er det. Dette er typisk vestlig propaganda: «SE, alle smarte pene og kule folk drar fra Russland!!! Nå kan de ikke gjøre mye.» Nå er det mye mer sosial uro og misnøye i Russland enn på lang tid, ja, men samtidig så har Putin fått mer nasjonalistisk støtte pga. trykket mot ham. Nasjonalister er som kjent sterkere i sitt effektive engasjement enn bare grinete folk.

Hele meningen med studien er å forsterke inntrykkene at sanksjoner, mer våpen og mer døde folk i Ukraina er veien til fred og mer demokrati, mer åpenhet. Det er egentlig alt. Det er en 112 siders PowerPoint-presentasjon som man kan vifte foran daffe politikerfjols.

Far out, «Fallout» ?

Slik jeg nå ser det, utifra samme begrenset informasjon som de fleste andre, så er de tre mest sannsynlige utfallene av denne idiotiske og narreaktige konflikten, at:

A) Russland holder det gående mye lenger enn hva «ekspertene» tror de kan, og til slutt vinner nok verdifulle områder som berettigghør «spesialoperasjonen» under ett, deriblant at Ukraina ender opp uten havner, og søker en fredsavtale som er mye, mye dårligere enn hva Ukraina og klovnen Voldymor kunne fått på forhånd uten å miste det som til slutt blir noe rundt 380,000+ soldater i tillegg til sivile. Ukraina har allerede mistet minst 60.000.

B) At konflikten enkeltvis og effektivt eskalerer i omfang og tilspisser seg internasjonalt som følge. Og at spillet fortsetter så lenge Russland er stridsdyktig, eller, mer trolig, til Ukraina går tom for fysisk mannskap.

C) Den tredje er en mer utartet retning av den andre, nemlig at mottiltakene og våpenleveransene, spesielt med tanke på kombinasjonen av tungt artilleri og luftvernskyts samt urbankrig, begrenser fremgangen til en type strategi som Russerne kun kan effektivt overvinne med taktiske atomvåpen. Putin og Lavrov har ikke utelukket mulighetene for dette, og om dette blir veien videre, så kan alt skje.

Ukraina er heldigvis, for fredens skyld, i ferd med å tape krigen ifølge mange stridseksperter. «Eksperter» på andre siden, inkludert den neo-konservative frontmannen, og eks- firestjernersgeneral, David Petraeus, med flere, maner kun om mer av det samme, det være mer våpen og sanksjoner.

Det som generelt kan utmåles som lære her er at det er enklere å propagandisere sin krigerposisjon til å tilsynelatende handle om fred, forsoning og forsvar samtidig som man utøver aggressjon på andre, mer subtile måter enn hva som er fortolkbart for opinionen og dumme forsamlinger av inkompetente fjols. Disse fungerer bare som nyttige idioter og som får bevege seg nærmest helt friksjonsfritt under forestilingen av demokratiets fortreffeligheter.

Tiden vil vise, og vi kan bare håpe på det beste.