Ny klimastudie avslører at klimaet fungerer. NRK: Dette er selvfølgelig krise!

«Temperaturene i Arktis har steget nesten fire ganger raskere enn på resten av planeten de siste 40 årene, ifølge ny forskning. Nå viser ny forskning at oppvarmingen i Arktis går enda raskere.»

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/studie_-arktis-varmes-opp-fire-ganger-raskere-enn-resten-av-jorda-1.16065032

Hvorvidt klimaforskningen er mer styrt av pur inkompetanse eller politiske, demokratiske folkeforførende sentimenter, oppfinnsomme frieri til mer frivillig skattlegging, nedbygging av industri og subsidier til rike, er litt vanskelig å si sånn helt generelt. Men som oftest virker det å anslagsvis være noe i nærheten av et 35/65 prosentforhold. Dette speiles av innhold i studiene og reaksjonene på dem, noe som forøvrig også speiler proporsjonene med tanke på standardfordelingen av indikert intelligens ganske bra i forskermiljøene og befolkningen.

Enklere er det for noen enn andre å oppfatte hvorfor strålingspådrevne klimaeffekter, «menneskeskapte klimaendringer», bokstavlig talt ikke er mer enn en litt lunken fis i et vått, og meget luftig sirkustelt å regne. I verste fall, sådan. Det er ikke langt fra denne analogiske sannheten over til realiteten.

Men for å stadfeste: Dette er noe annet enn å si at det kategorisk ikke foregår noen slags type oppvarming eller omstilling mot en annen syklisk klimaretning, noe som sannsynligvis snarere er tilfelle enn noe annet vedrørende klimaet.

Og med det sagt, så er selve konseptidèen om at relativt mikroskopiske proporsjonaliteter av sporgasser, og spesielt èn foruten noen andre, CO₂ , kan fungere determinerende og regelrett styre hovedutviklingen i et type makroskopisk system som jordens klima, er i og for seg, og enda dypere i faktum, imot det meste som nærmest eksisterer av relevant systemteori, kunnskaper, empiri og dessuten det meste av forøvrig logikk. Men «klimavitenskapen» og kobbelet av fanatikere, andre opportunister, aktivister og politikere som bare plaprer etter uansett, er på sin måte helt overbevist. Samfunnskritikken angående «klimavitenskapens» knesetting av premisser, eksisterer effektivt ikke. Hele temaet er blitt til en demokratisk staffasje demagogisk brekkstang og politisk gyngehest for å skvise enda mer frykt, makt og penger ut av systemene.

Rask rekapitulering om «klimavitenskapen»

En kjapp og relativt enkel oppsummering angående «klimavitenskap» kan forsøkes forstås i denne denne mer fundamentale artikkelen om klimavitenskap, som er skrevet mer med tanke på de vitenskapsfilosofiske og teknisk objektive konstituentene som ligger bak denne monstrøse skapningen kjent som «klimavitenskap».

Vi snakker altså om, og mer inngående i ovennevnte artikkel, om en type «vitenskap» som nå er blitt så selverklært genial, selvvtjenende, pseudostyrt, lukrativ og såpass dum, at dens premisser nå, nærmest som den største selvfølge, kan «forsås av både journalister og ekstremt middemådige vitenskapsmenn og datanerder som tror de forstår hva vitenskap er så lenge de kan leke med tall og helt parametriske formularer.

Man skal være veldig varsom med å høre på enkle forklaringer og overfladiske i et demokrati nå om dagen. Hele konseptet med demokrati handler om å redusere problemer ned til den mest idiotiske oppfatningen for å vinne støtte.

Bedragere og populæritetsopptatte folk verdsetter å fremfor alt, inkludert alt av sannhet, å tiltrekke seg mest mulig oppmerksomhet, for oppmerksomheten og oppsluttningens skyld. Denne sykeligheten og svakheten inkluderer å senke de subjektive og sosiale standardene når det gjelder såkalt «viktige saker»; i dag populært formidlet som «kriser», slik at dette kan appellere til alle og alles latterlige forståelse. Uansett hvor teit det nesten blir. Eksemplene er endeløse.

Hyperkognitive og faktisk intellektuelle overmennesker forstår gjerne at mer komplekse tematikker og mer omfattende tema krever høyere anseelse og objektive standarder, og ikke noe som bør la seg styre og definere ut i fra sosiale innflytelser og presenteres som demokratiske kjernesaker helt uten videre. Slikt kan gå riktig ille, og klimavitenskapen er et meget godt eksempel på slik demokratisk, ignorant og naiv «stor- eller mange-mannsgalskap». Økonomisk teori er et annet. Og slik fortsetter bare bedragene.

Hele klimavitenskapens hovedsakelige tilnærming kan like gjerne opphøre å anses som…ja vitenskap. Det har den allerede fremprovosert selv. «Debatten er over» — «The science is settled!»

Ja, foruten disse demoagogiske utsagnene, så har klimavitenskapen egentlig for lengst passert de aller fleste faktiske rasjonelle holdepunkteter hvor selv dens mest middelmådig fanatiske tilhengere ikke lenger er i stand til å engang forstå hvordan de skal bedra seg selv ytterligere.

Studien og premissanalyse

Utifra både NRKs oppsummering av studien, og studien selv, kan vi utlede følgende oppstilte premisser:

Premiss #1:

Studien, som for det første er meget nøktern og på ingen måte overraskende, selv om NRK gjør det de kan med sine forutinntattheter og spørsmålsstillinger til div. forskerinteresser til å få dette til å høres ut som noe spektakulært og illevarslende, fremhever at økningen i gjennomsnittstemperaturene i arktis er fire ganger så sterk som det globale gjennomsnittsøkningen i gjennomsnittstemperaturen som er ca 15° celcius.

Premiss #2: Denne disproporsjonale økningen i gjennomsnittstemperatur i arktis og polområder generelt, angivelig sett, skulle så innebære mer smelting av havis, som igjen fører til at både den direkte utgående graden av UV-refleksjon (albedoeffekt) derfor avtar per sin totale arealeffektivitet med minst mulig såkalt «lapse rate»; snø og havis, samt det ved iskantene, altså minoriteten av den isen som ellers ligger på land som i Antarktis og på lille Grønland.

Dette skal så, automatisk, kategorisk og teoretisk implisere en stabil, ergo, såkalt kausal oppvarming, ifølge «Klimavitenskapen», som angivelig også er selve årsaken til at «arktisk amplifikasjon» øker i intensitet, ifølge deres fysiske målinger. Men selve varmen kommer ikke fra lokale forhold, altså, men totalt sett via og i effekt av en global effekt som begynner og slutter med sporgassen CO_2.

Alt dette er intet mer enn tåpelig, og kronglete forstått, og en særslilt dum form for veldig urkitisk, men dessverre utbredt vitenskapsforståelse, og noe vi kommer rakt tilbake til i substans av vårt eget motpremiss (#A1).

Premiss #3: Gjennomsnittsøkningen i temperatur (i arktis) er så antatt som et resultat av en oppvarming som skyldes en identifisert, trendsstyrt og global økning generelt (bokstavlig talt ikke lokal og temporær) i forstand at hovedsakelig luften langs bakken, ja, der hvor den molekylære konsentrasjonen av «farlig klimagass» i økende grad befinner seg, på en eller annen måte hindrer hele systemet å ekviblirere sine effekter, dvs å effektiv utligne seg selv, kanskje sammenlignbart med hvordan et menneske både puster inn og ut for å inneha en balanse av oksygen, for å bruke enda en nærliggende fysisk analogi.

Premiss #4: Klimavitenskapen går egentlig mest ut på å konstruere datamodeller for å simulere og sammenligne «software-virkelighetens» ekstreme forutinntattheter, begrensninger og nærmest vilkårlige tilnærming til å i det hele tatt utgjøre en gyldig vitenskapelig kontroll eller annen robust, fysisk operasjonalisert entitet. Disse overvurderte oppleggene som man forestiller som «vitenskap» har altså ingen naturlig kontroll, kan man si. Altså, et fysisk negativ eksemplar som kan sammenlignes(kontrolleres) med en positiv. Derfor blir slik datasimulering og gjennomgående teknisk parameterisering selve defnisjonen på en utpreget rasjonalisering av virkeligheten som klimavitenskapen bygger sine begrunnelser på. I tillegg brukes klimamodellene som ufroholdsmessig sterke føringer for hvordan utviklingen «faktisk» blir, hvorenn de finner dette beleilig å mene.

Der hvor modellene kan ekstrapoleres, så gjøres dette. Der hvor man kan sies å finne predikerbare verdier, så interpoleres data og anføres som rene realiteter og «data» som sammenfaller med det de har funnet ved fysiske målinger. Ergo, ja, man fortsetter å insistere at «modellene har rett», og gjentas det om og om igjen mens man kalibrerer seg nærmere «sannheten».

Dette mellomspillet, den antivitenskapelige simuleringen av kausale naturer, som defineres av det som både må sies å være vilkårligheter av effekter og logiske følgeligheter foruten dette, produserer et samspill hvor den vitenskapelige disiplinen i effekt er redusert intet mer enn et besverget hypotesevedlikehold som metodetilnærming, og noe som går på bekostning av all annen rasjonell teori, kritikk og logikk.

Når denne bakvendtheten og absolutismen gjør at en vitenskapelig teori er blitt til evig hypotese, og slik uavhengig av realitetene samt fritatt adekvat og ikke minst, produktiv vitenskapelig kontroll i form av hypotesegenererende motforestillinger som gjerne kommer til syne ved kontradiksjoner, så vil slike nærmest autoritære tilnærminger til vitenskapsdisiplinen uungåelig støte på logiske problemer og spørsmål som er mye større enn hva de er kompetent til å effektivt opplyse om. Det utgjør sådan en fullkommen vitenskapelig sett, sjakk-matt posisjon når det gjelder nødvendig kritikk, fakta og fremgang.

La oss på den andre, og mer logisk-kritiske motsiden av denne vitenskapsformidlingen, stille opp noen spørsmål, inkludert en anførsel av tilsvarende motpremisser, spesifikt til hva NRK og deres «klimavitenskapelige» intervjuobjekter fremholder. Vårt mål her er å anføre premisser så velfunderte, relevante og faktiske samt av logisk følge derav, noe som nettopp «veletablert klimavitenskap», i kraft av sin ukritiskhet og konformisme i de fleste tilfeller ikke engang kan anerkjenne som hypotetiske uten å gå til grunne i sin stupide oppfatning.

Kritiske mot-premisser

Premiss #1A: Studien stadfester det selv, at såkalt «arktisk forsterkning» er en klimamekanisme som nødvendigvis ikke må forstås som unormal eller uansett unik med tanke på noen som helst type oppvarming under ett. Studien er ganske klar på dette, dog i en meget utelatende forstand, noe som gjør at NRK og såkalte tredjesorterte «eksperter» like greit kan fare avgårde i sine spekulasjoner og forestillinger uten særlig forbehold. De er betalt for å opprettholde disse forestillingene og mangler i tillegg åpenbare og tilsynelatende kritiske evner.

Oppvarmingseffektene som man mener å ha konstatert i fysiske målinger i arktis er altså ikke nødvendigvis unik for, ei heller uforholdmessig typisk med tanke på noen som helst annen type oppvarming enn økt strålingspådriv (global oppvarming). Og dette globalt såvels som lokalt, altså i arktis og især ikke en følgelighet eksplisitt effekt som kommer av mer CO₂ eller andre såkalte klimagasser der.

Premiss #1 og #A1 opphever sånn sett effektivt den vitenskapelige rekkevidden av hverandres potensielle slutninger, såfremt de er konsistente, hvilket det ikke eksisterer noen fysiske observerbare artefakter eller datateoretiske simuleringeri favør av Premiss #1 til å underbygge særlig, og det er heller ikke anført av studien heller.

Så understreket kan vi (endelig) med stor sikkerhet stadfeste at: Oppvarmingen og smeltingen av is i arktis meget sannsynligvis, utifra disse premissenes verdi, ikke har noe umiddelbart med strålingspådriv som flølge av lokale klimagasser å gjøre. Muligheten for at dette likevel kan være artefakter som er utløst av hypotetisk mer globalt fenomen som CO₂ forfektes å utgjøre, er dog fremdeles åpen utenfor selve disse premissene, noe som derfor må adresseres i vårt neste premiss.

Premiss #A2: Må fremstilles i form av flere underordnede delprimisser, og disse er som vi nå skal argumentere for, og det så meget bristende med tanke på de videre og globale oppvarmingsteoriene som ellers skriver seg fra Premiss #1 og videre i #2. Det er her det begynner å bli interessant, om man fortsatt kan følge litt med.

Første problem kommer i form av Delpremiss: #A2-1:

Hvilket er det at om global oppvarming skulle være selve årsaken eller nevneverdig bidragsytende temperaturstigning over ‘x’ tid med tanke på den arktiske smeltingen av havis, så måtte dette skje i form av økt havtemperatur, og ikke via foreskreven og teoretisk luftbåren temperaturøkning som følge av en global nettoeffekt på grunn av den eventuelle varmen som derfra kan regnes som omsettbar, proporsjonalt eller fysisk mulig i møte med arktiske forhold. Og dette er simpelthen ikke tilfelle hverken generelt eller spesifikt. Det finnes ingen holdbare vitenskapsargumenter for dette av kvalitet.

(NB: den vesentlige forskjellen på varme og temperatur går vi av hensyn til plass ikke inn på her, men det kan som nevnt leses mer om i denne tidligere fremstillingen.)

Delpremiss A2-2 er således at varmekapasiteten til luftbåren varme, samt atmosfærens nettoeffekt i å heve selve havtemperaturen, mildt sagt er meget urealistisk rent matematisk og fysisk, da det trengs, grovt regnet, cirka 1200 ganger så mye varme for å heve temperaturen i havet med 1° celcius sammenlignet med hva det forutsetter å øke lufttemperaturen tilsvarende.

Videre, så kreves det cirka 340 k/J varmeekvivalenter for å smelte ett gram is med en temperatur på 0° om til vann med temperatur på 0° celcius. Dette er grovt regnet 68 ganger mer varme enn hva som kreves for å varme opp en tilsvarende molekylærmasse med luft.

I tillegg til dette, og i kontekst av arktiske forhold, så kan det tilføyes at havisen der smelter enda mer spesielt og saktere enn ferskvann (i det matematiske eksempelet over) på grunn av invertering og insulering av tyngre saltvann via konveksjon. Dermed krever også havisen mer generell eksponering for å smelte, ergo, mer energi kreves for å smelte is i arktis.

Det begynner å se svakt ut med tanke på hvor mye energi som kreves her, og generelt av den globale oppvarmingsmekansimen, selv over tid, for å være selve årsaken på hypotetisk temperaturstigning, selv om data her ikke viser noen alarmerende eller aksellererende økning.

Denne hypotetiske varmeøkningen som klimforskere snakker om, er uansett uansett ikke noe som kan fysisk forsynes av langttrekkende varmstrømmer som stammer fra deres hypotetiske globale oppvarming i form av et helt minimalt, og en særdeles påstått strålingpådrivseffekt. Det er argumentet i dette premisset. Det må være noe mer og annet av mekansimer som ligger bak.

Hvor skal all denne varmen omsettes og komme fra? Ikke fra luft til havet, det er opplagt. Ingen klimaforskere har noe særlig til svar på dette spørsmålet. Enten fordi de er for dumme, eller fordi de er smarte nok til å ikke gå inn på slike premisser. Jeg har ikke tenkt å gjøre arbeidet for dem, og de er garantert heller ikke interessert i å bli fratatt sitt lille leverbrød.

Dessuten, i atter et Delpremiss #A2-3:

Så ville uansett en økning på 0.65° celsius, som i teorien her kan sies å hypotetisk være fullstendig forårsaket av drivhuseffekten [ (F= fa∗f∗ F{g►a} ∗ (1−Td) ≈ W/m² ⊨ Δ ln 2(C/C₀) ], som dermed gjør at gjennomsnittstemperaturen stiger med 1 celcius per dobling av CO₂ ja, den ville aldri være i nærheten, uansett over tid, å alene, inkludrert alle mulige hystereseeffekter, varme opp havet slik at havet kunne så smelte mer havis i kraft av økningen effekten hypotetisk selv fordrer.

Så, hva er det som eventuelt får havisen til å smelte? Og hva betyr det for klimaet? Er det så farlig og katastrofalt som klimaforskerne skal ha det til? Nei, selvsagt er det ikke det. Dette kommer vi også tilbake til.

Videre, og til Premiss #A3: som går ut mot at det nødvendigvis innebærer videre temperaturstigning som følge av at arktis enn så smelter. Dette vil garantert høres ganske lite intuitivt ut for de fleste. Så det er forståelig at man reagerer på det, men smeltingen vil i alle fall ikke føre til noe hevning av havnivået, selv om NRK-artikkelen, på sedvandlig vis, later til å forestille seg i retning dithen av noe så absurd. Ja, for det er helt absurd. Helt idiotisk absurd er det. NRK kan sette seg i et isbad og vente på at vannet stiger..Sitt der lenge, NRK.

Videre, så er det heller ikke selvsagt at fjerning av en kvantitet i form av smeltet havis, spesielt fra Nordpolen, vil medføre en videre temperaturøkning. Nei, tvert om så er dette faktisk innlysende nok det som er mekanismen for istider på den generelle måten at værsystemene forandrer seg fra en tilstand over til en annen.

Mer smeltet havis fører til mer og tykkere innlandsis. Isbreèr har ikke noe med «global» og «menneskeskapt» oppvarming å gjøre per dens anførte effekter, nærmest i det hele tatt. Dette er en enda mytifisering uten teknisk underbyggelse, men en meget beleilig en sådan. De massive isrbeène i Asia har smeltet i lavere regioner helt siden forrige istid, men innlandsisen har samtidig bygget seg opp som følge av mer nedbør. Dette er også tilfellet på Antarktis, hvor høydeforskjelleffekten, noe som egentlig er et effektivt ikke-argument, sørger for det klimaforskere rasjonaliserer som «lapse rate» som en bremsende, «feedback effekt». Alt dette er mer eller mindre tøv, institusjonalisert forsker-idioti og forledelser bort fra større og mer betydelige samspill, men det er fenomener tross alt selv den verste rasjonalistiske «vitenskapsmann» kan prestere å presentere.

Premiss A4: Fortsetter der mennesker åpenbart har gitt tapt og opp, nemlig å bruke modeller som kontroll for sine ellers vitenskapelige interpolasjoner, som egentlig er ekstrapolasjoner uten særlig hell, men med en helt annen appell fordi folk, og spesielt dumme forskere, liker å argumentere med regnemaskinene sine uten å nødvendigvis forstå hva disse utgjør eller betyr, og hva slags begrensninger dette medfører. Det blir nærmest å forstå som en slags tafatt gjettelek hvor det hele handler å nærme seg faktiske målinger, i virkeligheten, for å så si at modellene har bekreftet hypotesen. Dette er i vesentlighet ikke robust vitenskap. Det er teknisk svakt, feil, og lett å utnytte.

Studiens konklusjoner går her meget opp og ut i dagen på den måten at den stadfester at alle klimamodeller har bommet med å antisipere effekten av såkalt arktisk amplifikasjon. Men hvorfor? Jo, dette er faktisk et argument som underbygger forehavende innsigelser fra undertegnede vedrørende klimamodellenes «ideologiske iboende» og teknisk inkomputerte ønske om å fokusere på karbondioksid som hovedsyndebukk for hypotesefanatismen. Dette i tilfelle av mangel på slike hypotetiske radioative og matematisk deriverte klimaeffekter som kan spores i metaller og lukkede gass-eksperimenter og som viser, analogisk, at karbondioksid, i likhet med flere andre, såkalte «klimagasser», kan attenuere, smått absorbere og stedvis divergere infrarød stråling i et glassrør, derfor blir et bevis for at dette styrer klimaet.. Det er ganske hjernedødt. På veldig mange måter, fra A til Å. Det er eksperimentelle overføringer og ekstrapolasjoner som nødvendigvis ikke er gyldige i andre kontekster. Dette er et gjennomgående og enormt problem i all vitenskap som ikke er i nærheten av å adresseres på en adekvat måte. Det handler også om sosial kontroll på forskere.

Her kan vi altså understreke en noe enklere, men genial læresetning angående modellenes fortreffelighet og studien under ett, hvilket er:

Om modellene undervurderer evnen til et system å ekviblirerer og omsette varme der hvor komposisjonen og kompleksiteten er mindre, men samtidig mindre stabil med tanke på temperatur, hva er det den da åpenbart overvurderer i sine spådommer og parametriske simuleringer der hvor kompleksiteten er større, men mer stabil? Altså i lokasjoner og klimakontekstuelle forhold med mer varme og mer «klimagasser»?

Svaret gir seg (nesten) selv, men klimakonformistene og de ukritiske fortsetter bare å piske hva som egentlig burde vært døde kjepphester for lengst.

Studien NRK omtaler er redelig og forbeholden der hvor dette er høvelig og fornuftig nok. Den er nøktern og ganske klar, uten at dette tilsynelatende forhindrer både NRK og professorer i Norge å som sagt komme med ganske misvisende påstander angående både dens faktiske substans og evt. konsekvenser dette innebærer i ulike grader (bokstavlig talt).

«Dårlig» vitenskap var altså ikke problemet i dette tilfellet, men dumme folk som forsøkte å fortolke den ut i fra sine evneveike forestillinger påført dem gjennom sjarlataner, kynikere og ukritiske formidlere. Folk sluker dette helt ukritisk. Helt uten å tygge eller fordøye. Det går rett inn og rett ut igjen i form av patetisk aktivisme og folk som lenker eller limer seg til objekter like dumme som dem selv.

I totaliteten så er studien og den lille notisen fra NRK om et enormt tema et atter et godt eksempel på at selv ikke med fornuftig og forskning med riktige inntatte forbehold, så klarer fremdeles mediene og folk flest å likevel vri slikt til noe politisk og sosialt forhåndsbetinget våspreik og angsttøv fordi de i rett og slett ikke evner noe annet.

Demokratiet er farlige saker, men heldigvis ser det ut til at det vil avvikle seg selv gjennom nettopp denne mekanismen av hybris og idioti, dog på andre måter enn at klimaet dreper oss alle, sammen.