NGO-gråtekoner med statlig suge- og talerør serverer mer naivitet og emosjonell eristikk om «flyktninger», som «systematisk sultes» i Hellas

NGO’ene kan bare ikke få nok «flyktninger» over, hva de som aktivister og «borgere», nærmest forfekter som sin egen dørstokk—landegrensene. NGO’ene er stats- og derfor grenseløse, spesielt naive og dumme, derav er bla. navnet: «Leger uten grenser», heller ingen teknisk tilfeldighet.

Det å «føle» seg frem, å bruke emosjoner som eksklusiv substitutt for «fornuft», er først og fremst hva de fleste kvinnfolk og mannlige gråtekone-ekvivalenter foretrekker, for ikke å si det eneste de evner. Og slike folk bør ikke ha noe som helst med politikk å gjøre. Men de kan drive veldedighet, det er i og for seg helt greit. Men det er noe annet å drive «veldedighet» med andres penger, inkludert via skatteseddelen og per moralske krav, noe som såkalte «hjelpeorganisasjoner» har gjort til en slags sedvanlig, hovmodig «rett» til å gjøre «rett», nærmest, hvilket og blir fundamentalt umoralsk og syssel av dank. NGO-bransjen handler også om business. Folkene, «hjelperne» skal lønnes, med mer. Røde kors har flere milliarder på konto og div. fond. Slik går menneskehandelen og de «humanitære» «hjelpearbeiderne» hånd i hånd, mot profitt, alt betalt av staten, og slik synser de videre i Norske, statlig finansierte ytringsspalter, friksjonsfritt, så fort det er noen som helst antydning til innskrenkelser i vanviddet.

Relatert: Trond Giske inn i politikken?(igjen)—Frir, ikke til smårips, men til idiotiske forestillinger om bistand

Dette asylindustrielle komplekset samt det meste av såkalt «u-hjelp», er ekstremt gjennomkorrupt, fullstendig ideologisk korrumpert, nærmest gjennomgående kynisk på topp-nivå, men dominert av «bleeding heart liberals», på norsk: gråtekoner, «ildsjeler», moralister og annet av ‘nyttige idioter’ på bunnivå, hvis engasjement er utelukkende og genuint «godt», hvilket gjør deres aktivisme til moralsk ustoppelig, ifølge deres eget syn. Deres syn er også sjeldent preget av sterk fakta-selektiv vinklinger av virkelighetens verden. «Bare hjelp, og mer penger kan løse problemene». Penger løser aldri noen problemer, det bare sørger for at pengene må fortsette å komme fordi man aldri adresserer roten til problemet. Et eksempel er «sultkatastrofene» i Afrika, som indirekte skyldes hjelpen.

Greske myndigheter har i alle fall forstått èn ting som «hjelperne» ikke klarer forstå noe som helst av, og det verdien av klar ikke-verbal kommunikasjon når det kommer til å sende ut politiske signaler.

For disse signaleffektene er ikke bare det som styrer og dirigerer strømmen av hva som for det meste er falske «flyktninger» (les: velferds-spekulanter, og deres kollaborerende profitører) til Europa, men effektivt det som motiverer folk til å i det hele tatt dra til Europa til å begynne med.

Det handler om incentiver og forestillinger. Dette er selvsagt ikke vanskelig å forstå. Det motsatte i så måte ville være rakt uansvarlig, f.eks. om Greske myndigheter gjorde som mange «vestlige» stater—å ‘signalisere’ for flere «flyktninger» ved å åpne grensene fullstendig, og sjekke de som kommer inn på «5-stjerners» hotell, inkludert universell fullpensjon: statsborgerskap, utdanning, nøkkelklare hus, fulle trygdeytelser med full pensjonspoeng-opptjening fra første stund når flyet berører rullebanen på Gardermoen osv. En slik forvaltning er snarere synonymt med å systematisk svike sin egen befolkning fordi disse regjeringene aktivt fremholder den universelle velferds doktrinen at de vil hjelpe så ‘mange i verden som mulig’, noe land som Norge, Sverige og Tyskland befinner seg i verdenstoppen på. At dette foregår over mange tiår har ingenting i si. Man kunne like gjerne importert 2-3 millioner innvandrere på dagen til Norge da resultatet til slutt blir omtrent det samme, så de såkalte «flyktningkvotene» er der bare for å gi inntrykk at det foregår en form for moderat innvandring- og flyktningpolitikk, slik at Folk Flest™ a.k.a «saueflokken», ikke skal skremmes for mye. Derfor tar politikerne tiden til hjelp.

Relevant: «Kalergiplanen»: Vestens «infokognitive» og kulturelle katastrofekollaps

All ideologisk derivert argumentasjon burde som regel allerede forstås som teoretisk forfeilet fordi ideologi formynder utelukkende en form for tro, og nødvendigvis ikke realitet. Et enkelt eksempel er den såkalte «Troen på det gode i mennesket», som invertert egentlig, i sine mange effekt, er troen og utnyttingen av folks uvitenhet samt toleranse for sine egen ignoranse. Denne aspekt-kompotten er en meget formidable kombinasjon av svakheter transformert til noe moralsk nobelt og meningsfullt for folk som ellers er ganske tomme. Folk som søker etter et slags «kall». Kvinner, per sin biologi, særlig unge kvinner, søker etter dette kallet fra og med de er kjønnsmodne. Dette utnyttes til det fulle, og kvinnen er og blir på den måten sin egen nyttige idiot, der hun reiser ned til områder, blant annet for å ‘spre kjærlighet’ (…) eller andre former for ideologisk forestilt sprøyt. Det er ingen generell eller spesiell empirisk mangel på hvor forstokket og naivt slike ufornuftige forestillinger i realitetens verden er, kontra den ideologiske fremstilte.

De aller fleste innlysende og utpregede ideologiers fremste hensikt, er å funksjonere som et maktinstrument som forhåndsprogrammere Folk Flest™ slik at forutsigbarheten , legitimiteten, besluttsomheten og beleiligheten for styresmaktene og opportunistene øker, samtidig som skeptisismen til det hele reduseres mot et tilnærmet nullnivå.

Alle de sterkeste ideologiske forestillingene bygger helst på de mest generelle og mest opportune feilslutningene som er mulig å spre. «Størst» i den generelle forstand, samt med minst mulig stedelig potensial for kontra-faktisk refleksjon, fordi den generelle forstanden som betinges av ulike ideologiske hensyn, ikke lar seg redusere til noe annet enn hva som effektivt er «(over)tro» til konseptet i seg selv.

Eksempel på forestillinger av forledet feillære

Jeg illustrerer her et eksempel vedrørende økonomi, og det er ikke tilfeldig, men veldig relevant, o og med at økonomisk argumentasjon brukes som en brekkstang for å berettiggjøre å blant annet importere flere «berikere», «flyktninger» etc.

At Norge tilsynelatende, i alle fall ifølge de fleste politikere og «eksperter» osv, nærmest hele tiden og uansett spørsmål (foruten flere/andre politikere), kategorisk opplever «mangler arbeidskraft», det samtidig som den faktiske arbeidsløsheten stiger og flere f.eks. blir uføre i Norge, henger som et teknisk narrativ ikke på greip i det hele tatt. Så hvorfor lever denne myten videre? Hovedsakelig fordi de generelle læresetningene som funksjonerer for dette synet er basert på forestillinger fritatt fra en større fornuft og mer spesifikk sammensatt idélære generelt. Utslagene av økonomisk-tekniske vrangforestillingene, preger alt fra sammfunnsliv til industri under ett. All politikk. Eksemplene er til tider absurde og hysterisk morsomme. Og slik er det ikke vanskelig å vite, ganske enkelt, at man har med veritable idioter å gjøre.

Relevant: NRK: Gassbrann ble til «Gullgruve»

Idélæren «økonomi» er atter et sammensatt konsept som fordrer å nærmest være en slags vitenskap, med lover, regler og derav reguleringer. Men realiteten er at all økonomisk teori premissgjøringer og operasjonaliseringer, aldri kan sies å være fritatt fra det som i realitet er tunge ideologiske føringer. Kan man på samme måte påstå en tilsynelatende lignende banalitet at: «Språk er ikke vitenskap, fordi språk dreier seg og formidling av utrykk fremfor noe som er teoretisk konsistent (språk er forøvrig ikke teoretisk konsistent)? Svaret er nei, fordi språk har som hensikt å konkret formidle følelser fremfor noe av eksakte og målbare størrelser, så man kan på den måten si at språk er «vitenskap» i ‘revers’—eksperimentell evidens som fordrer teori. Men økonomi deler ikke denne teoretiske vesentlig- og konkrete brukbarheten, selv om mange økonomer forsøker seg med tilsvarende, deriblant Hayek.

Relatert: Del II: Økonomiske feilfremstillinger, hensikt og hypotesegenererende faktorer

Med tanke på «læresetningen» at en økonomi alltid trenger mer «arbeidskraft», beror slikt på flere tekniske feilslutninger samt feilforestillinger. At en økonomi alltid må vokse for å være «konkurransedyktig» i markedet, er ikke annet enn kategorisk feil. Det som er avgjørende er ikke størrelsen på en økonomi, f.eks. per BNP, men dens effektivitet. Større verdiskaping med mindre investeringer, innebærer mer effektivitet. Naturressursbasert industri i forhold til rene produksjons-industrielle økonomier kostdansmarginer, illustrerer poenget i seg selv. Fra ingeniørkunsten, så er det såvidt kjent at størrelse betinger mindre effektivitet, men fra statens synspunkt, så er større «bedre», men dèt kun fordi da kan man få en større stat, altså mer skatteinntekter.

«Rettigheter»

Gråtekonene og et drøss av blåste idioter ellers, lever altså i en type magi-verden, hvor økonomi er frikoblet all fornuft og begreper av hva som underbygger velstand, fordi de ikke forstår særlig hva en økonomi, og spesielt ikke hva en lønnsom økonomi er for noe rart.

Virkelighetsforestillingene deres betinger selvsagt deres innvandringspolitiske syn mtp. at det må forstås som en «rett» å bare komme til et annet land, på andres arbeid og ta seg til rette. Det er da ikke noe problem, tenker disse, fordi «økonomene og politikerne sier da at vi trenger flere folk til å tørke oss i ræva når vi blir gamle». Tankegangen er ikke lenger enn dette for de aller fleste, så da kan moralismen fortsette å styre nærmest alle spørsmål, inkludert demografiske, spesielt.

Jeg har en regel til disse idiotiene, og til andre ellers, og det er at all unnværlig moralisme må forstås som det diametralt motsatte av faktisk fornuft, og det især med tanke på statsforvaltning. Men der hvor korrupsjonen råder så sterkt og utelukkende som i NGO-verdenen, så tillates følgelig ingen annen type fornuft og forklaringer enn gjennom deres navlebeskuende, moralske syn. Man kan sådan si at disse folkene utgjør et slags onde i form av deres arroganse og ignoranse.

Flere av disse aktivistene synser hardt i landets sosialistaviser, deriblant marxistiske klassekampens debattspalter, om å lovregulere denne galskapen ytterligere ved å innfelle nestekjærlighetsbasert innvandringspolitikk i den aktuelle lovgivningen. Dette er folk som ikke forstår noe som helst av statsstyring, og som er farlige for til og med seg selv.

Rettighetene flyktninger har sitt rettskildebilde i Norge regulert per utlendingsloven samt flere konvensjoner, inkludert visse generelle føringer innenfor Genèvekonvensjonene, «Flyktningkonvensjonen», «Convention Relating to the Status of Refugees» fra 1951, og 1967, og statuetter i den Europeiske menneskerettskonvensjonen.

Flere av disse lovene formål- og forholdsmessigheter skriver seg fra situasjonen etter 2. verdenskrig i Europa, og de faktum som lå til grunne der. Men disse rettighetene ble mer eller mindre gjort til global-allmenne og «universelle» rundt midten av 60-tallet, og da startet «migrasjonene» og sekundærlovgivningen, blant annet som eksempel, «The Immigration and Nationality Act» (1965) i USA, som siden den gang per «innvandring» har snudd demografien opp ned der i gården, og gjort USA til en fremtidig bananrepublikk og potensielt «shit hole country». Men USA har andre forfatningsmessige mekansimer, som gjør at man der, muligens, i de fleste fall dele opp landet når unionen balkaniseres. Verre er det for land som lille Norge og Sverige, hvor landet, nasjonen, mer eller mindre er utradert etter et par tre generasjoner med dette vanstyret.

Relevant: Document.no: «Hva er årsaken til fascismen i liberale USA?

I mellomtiden har Hellas, et land som på mang måter svever mellom slummen og helvete, med sin «systematiske sulting» av flyktninger, oppnådd en 90% reduksjon i ankomne «flyktninger». Hvordan kan dette ha seg? Stoppet krigene, konfliktene «forfølgelsene» i det andre landene sånn helt plutselig fordi man skjerpet inn matserveringene i det NGO-forfatterne kaller «vårt ferieparadis»?

Det blir urimelig å påstå at disse NGO-gråte- evt. ‘kåtekonenes’ affeksjoner er kyniske. De er for det meste naiv og idiotiske, noe deres egne beskrivelser klart indikerer mtp. den ‘systematiske’ sannheten:

Såkalte pushbacks, «refoulement», er faktisk som Hellas praktiserer dette, i tråd med lovgivningen, da disse «flyktningene» ikke tilfredsstiller lovskravene for å opptre som bona fide «flyktninger» per konvensjonene. Dette aspektet begraves og rasjonaliseres helt systematisk, spesielt av EU, som via andre overenskomster per lov, effektivt opptrer som det eneste territoriale skillet mellom «krigssonene» mange av disse flyktningene kommer fra, men uten at dette egentlig er holdbart.

Selv Libya er ikke lenger en krigssone, selv om FN, EU og NATO i 2011, med Norge i spissen, gjorde det til en, slik at «flykningstrømmen» kunne tilta.

Det er krig i Europa, mens den kontrollerte opposisjonen snakker om andre saker

Deler av den såkalte «Eurabia-teorien», som blant annet Breivik festet seg til, er langt i fra noen stor fiksjon og «konspirasjonsteoretisk» rør. Det foregår faktisk helt systematisk. Det er bare å se på den demografiske utviklingen i land som Sverige. Å fornekte dette er virkelighetsflukt og rasjonaliseringer på ekstremt nivå.

De falske, kompromitterte og ellers kontrollerte opposisjonen i Norge, farer i mens, fordi de er redde, med svinn og mindre svada om at Norges største problem er at kvinner kvoteres inn i styrerom. Nei, der må jeg si meg uenig, for det er ærlig talt innvandringen, og ingen annen tilsvarende faktor, som utgjør den aller største og vesentlige trusselen mot Norges fremtid, både som nasjon og folk. Styrerommene kan renskes for inkompetanse rett som det er, men etnisk rensing og repatriering av det som blir millioner av okkupanter er noe helt annet.

Relevant: Det finnes kun èn «krise» i «Vesten», og det innvandringen og demografiendringene

Det er dog ikke innvandrerne sin feil at dette skjer. De gjør bare det som mange i deres posisjon, med et tilsvarende forlokkende, full-naivt velferdssystem på plass, ville gjort. Det er den «vestlige» verdensordenen, og deres agendastyringer, inkludert klassen av idiotisk og feige bestyrere; politikere, som nødvendigvis etter hvert i en økende grad, må forstås og adresseres som svikere, ja, «landsforræderer», et begrep som heller ikke er tatt ut av sammenheng og løse luften, i motsetning til hva som finnes av en holdbar og fornuftig kjerne, som dominerer NGO-profitørenes sinnsvake og anti-fornuftige ideologi.

Kritikken.no

Redaktør