Masse-Pingback av 2024—Ultrablit𐌔, ekstremistisk schizo-rant, anti-diskusjoner, 2025-prediksjoner

Masse-Pingback av 2024—Ultrablit𐌔, ekstremistisk schizo-rant, anti-diskusjoner, 2025-prediksjoner

Dette blir siste artikkel i 2024 fra Kritikken.no. Her skal jeg på rappen og tampen drøfte, notere, predikere, rante, kanskje oppsummere noen av årets nyhetssaker, og ellers legge ut om mye angående hva som har funnet sted i 2024 og hva som kan skje videre. Og i stor likhet med de fleste artiklene jeg forfatter på Kritikken, så går det hele ofte ut av og på mye gefyl og intellektuelt instinkt samt stedvis spontanitet. Det vil si at lite legges opp til, videre planlegges eller sjekkes først som sist. Dette innebærer ikke nødvendigvis noe mer useriøst av substans per se formidlingene, samlet eller spesifikt sett, men det er fremgangsmåten jeg har valgt å legge meg på sånn foreløpig.

Videre i den anledning, så skriver jeg de fleste artiklene på 2-3 timer, maks og publiserer dem som regel samme dag, om ikke like etterpå. Positivt sådan: Det man får er en slags absolutt distribuert mentalrådata, og som jeg selv i tillegg må kunne skryte av, sjelden har svake fundamentale eller eksplisitte feil foruten kanskje noen mindre «skriveleifer», dette fordi jeg skyr rettskrivningprogrammer, og det med hensikt å bla. å indusere et forhøyet personlig fokus mtp. skriving og nødvendigvis overførbar momentær disiplin. Kvaliteten ligger sådan også på mange forskjellige nivå, inkludert de høyeste, og mye av det langt utenfor konvensjonelle kriterier, ergo, de aller fleste vil uansett ikke kunne oppfatte og nyttiggjøre seg av det, noe som både er opplagt, naturlig og det som er rett min større synsmåte på saker og ting vel intakt.

Nå som de fleste fjols allerede har falt av, til spaltens saker så langt jeg orker å skravle: I fjor skrev jeg i tilsvarende artikkelsegment at 2023 var å betegne som «dissidentens år». Spørsmålet for året som har gått, og i årets en enda mer forandrede spalteform, er nå hva dette egentlig har manifestert seg som i 2024?

La meg sånn sett raskt rulle litt tilbake. Da jeg kjørte oppsummering for 2022, formente jeg at man hadde bevitnet det som faktisk var et slags sen-senit av MSMs mtp. bla seriøsitet og generell relevans, og som siden riktignok har spilt mer og mer faktisk fallitt, og det for flere og flere. Hovedårsaken er som alltid, og hva som muligens er det mest gjennomgående tematikken på Kritikken.no—et svakt samfunn som akselererer i sin selv-induserte idiotiske kollaps. Symptomene som sprudler opp blir tilsvarende, og rasjonaliseringene dominerer i fokuset fra folket.

«Vi», dissidentene, vi har med denne klare nedgangskonjunkturen i samfunnet nemlig fått noe av den etterlyste «akselereringen», noe som strengt tatt er helt nødvendig for videre «populistiske» oppgang og for å drive frem vår generelle «opplysning» av menings-massen der ute, som på flere måter enn før er forvirret og som sannsynligvis er i ferd med å møte seg selv i døra enda mer i året som kommer.

Så konsekvensen av den økende samfunns-sykdommen var den at året 2023 demonstrerte en signifikant oppsving i «opplysning» hos folket. Dog, mange taler så varmt om en «oppvåkning» blant Folk Flest™, men, jeg må jekke akkurat denne alternative salgs-forestillingen ved å blankt konstatere, fremfor å bekrefte, at folke-kollektivet fremdeles er et svært skjørt offer av særdeles enkle narrativ, dog med en litt annen innpakning og vinkling etter som, men som er helt rimelig å regne med når det gjelder påregnelige politiske sesongvariasjoner. I år har kanskje ingenting demonstrert akkurat dette bedre enn vinterdøden av «MAGA», som har vært en meget dum og død bevegelse ganske lenge. Ikke bare er det evident at «makt korrumperer» noe enormt, men store ufornuftige og inkonsistente ‘bevegelser’ må alltid nødvendigvis yte tilsvarende enorme kompromisser for å be om å bestå, og «MAGA» er ikke noe unntak der. Donald Trump kunne like gjerne vært død, ja, det ville vært meget bra for bevegelsen, men han overlevde det som visstnok var et attentat—Det som forøvrig en av de største nyhetene i 2024, og som jeg personlig mener var et genuint forsøk på å ta livet av ham, selv om jeg fort kan ta feil der. Vi vet ikke, og det er forsåvidt veldig mye som skurrer kraftig der.

Likevel, 2023, «Dissidentens» år, har katalysert frem forholdene for 2024, og et år som preges av en økende turbulens i takt med hva som er bare mer påfølgende symptom på et samfunn og verden generelt som ikke akkurat blir noe sunnere. Hvis jeg velger å inkludere en liten nyhetsoppdatering av året som har gått lenger ned i denne artikkelen, altså tradisjon tro, så vil nok dette la seg raskt illustrere som et faktum bare på bakgrunn av hva som blir omfattet som store saker. Spørsmålet videre er bare hvor lang tid jeg gidder å sitte og skrive her.

Videre, 2024: Hva har «vi» fått?

Det er på det rene å begynne med å først felle den harde dom at ingenting, fremdeles, har på noen måte lykkes i å vesentlig forandre det fysiske når det gjelder samfunnssynet forøvrig, og at utsiktene til noen slags kvasi-revolusjon er totalt umulig. Hvorfor det er slik skal jeg tre inn i den råde tråden ut i fra hva som skal drøftes videre i kontekst av andre forhold. At FrP stiger og at evt. Høyre kommer til makten, er totalt intetsigende. Disse er dinosaurer og infisert av anti-intellektuelle tullinger som for det meste aldri burde vært i noen som helst forsamling foruten det å plugge/så potet, og langt unna noen som helst politisk representasjon.

Forutsetningene for forandring er med andre ord langt fra det som kreves. Så hva kan sies å kreves for å gjennomføre reform, faktisk forandring og skifte av fokus? De evinnelige kreftene bak de fleste «sentralmaktene» bruker…makt, og ikke argumentasjon eller diskusjon som grunnlag, dette i demokratiet. De bruker harde midler blandet med milde og bortskjemte; nærmest saft idiosynkratiske, institusjonelle konsensus-narrativ, ukritisk konformitet, kapring, og moralistisk nonsens for å gjennomføre samt legitimere bla. folkeutbytting, «grønne skifter», kunstige konflikter, falske «inntektsutjevningsmodeller», mer beskatning samt alskens latterlige og smålige agendaer og så videre.

Et annet viktig poeng å forstå, er at «Vi» styres som regel av falske eliter som står meget fritt mtp. meritokrati og kvalitet. De falske elitene er meget redde for konfrontasjon og sannferdighet, hvilket gjør dem til fundamentalt korrupte individer som aldri kan produsere noe som helst av hverken «bærekraft» eller noe i retning av faktisk fornuft. Resultatene og rasjonaliseringene blir av kvalitet derav. Det mer symptomatiske beviset for at vi ledes av falske eliter, er bla. i form av den undertrykkingen de utøver som premierer ikke-opprør, isolert gruppetenking, korporativ konsensus og anti-kritikk. Et enda mer vagt, men morsomt bevis, og svært indikativt for denne tilstanden, er den følgelige «feminiseringen» av samfunnet generelt. Feminiseringen og dens fundamentale etnosentrismen er en finurlig måte å kontrollere spesielt menn på via «mamma-staten» samt via kvinners ekstreme makt mtp. seksuell seleksjon og subjektive makt mtp. fysisk stagnasjon og selvutslettelse jo mer makt de får. Kvinner har ekstrem makt i det moderne samfunnet, men de er for blinde og forutinntatte til å relativt forstå det selv, litt som om å be en fisk å identifisere at den faktisk svømmer i vann.

Mediene er uhyrlig gynosentriske. Politikere det samme, og om de ikke er kvinner, så er de redde for å bli incels, i ung såvel som eldre alder. Problemet her er at de fleste menn; jeg vil da estimere rundt 70%, er hva jeg mener er de facto incels, dvs. mindre ønskede komparativt med andre menn. En 1:1-fordeling følger mer per andre prioriteringer, perspektiv og grunner enn hva som er naturlig, ergo egentlig ønskelig. Men fordi «Vi» enn har et såpass ‘kvinne-samfunn‘, det være seg mest basert på verdier kongruent ekstrem konsensus- og konformstyrte former, avler dette frem en enda større skare av svake menn med avkom, og partiske prioriteringer grunnet i private årsaker, og dette manifesterer seg overalt i samfunnet den premissvise politikken.

Kvinner har, og fortsetter å ta styringen mer og mer i samfunnet i dagens Norge. Ingenting tyder noe særlig på det motsatte, og dette vil foregå helt til nærmest ingenting fungerer lenger.

Overraskende nok, så er jeg personlig ikke imot at kvinner skal ha mye slik makt, og da særlig med tanke på fysisk og seksuell seleksjon, fordi ingen entitet gjør akkurat det bedre enn kvinnen.

Problemet dog, og i Norge sånn sett, er at dette vil gå sin tilvandte helt til selve fødselstallene er alt for lave slik at Nordmenn blir «legally» overmannet av avkommet til «flyktninger», altså invaderende horder av «mangfoldige» kulturer fra fjerne himmelstrøk. Man kan ikke kombinere en selv-korrigerende, sunn nasjon med noen som helst betydelig innvandring. De demografiske forutsetningene er alt for skjøre. Vend så inn en enorm velferdsstat og sosialdemokrati, og man får fort en skalerende katastrofe.

I mens har «Vi» en hel haug av diverse dåsemikler (ikke) på saken. Blant annet i form av falske rasjonalister, faktisk kapitulerte og LARPende anarkister, feminiserte pseudo-menn, cucks og andre bidige degenererte, drømmende freaks samt en enorm mengde naive idioter, som er milevis unna å kunne se alvoret i hvitøyet i det hele tatt før de evt. lukker øyene for siste gang. Disse kan vi ikke knytte noen lit til. Et annet problem med det gynosentriske-fanatiske fokuset, er at kvinner får ekstremt dis-proporsjonalt med oppmerksomhet i kontekst av samfunns-strukturell narrativ og sosiale føringer generelt. I pur seksuell forstand er det greit, men jo mer samfunnsdebatten blir infisert av seksualisert «innhold», så degenererer diskursen ekstremt fort.

Dette kan vi se på de fleste SOMEs, inkludert Twitter/X, hvor kvinnfolk brukes eller bruker sine plastformer for å essensielt seksuelt markedsføre seg selv blant det som gjerne er en sterkt forringet kvalitet med tanke på formidlingene fornuft sånn ellers. Dette er et særdeles kinkig problem, men som, igjen, kommer av og kan skyldes på av «SIMPS», som aldri burde ha eksistert eller hatt tilgang på «medier» som igjen brukes til å generere mer immateriell makt hos de «falske elitene». Vi kan også argumentere for at dette ikke er et problem med årsak i SIMPS, men snarere at det er et politisk strukturelt problem, ja, jeg ser selvsagt også muligheten for den vinklingen.

Men det har alltid rettmessig påligget den sterke og rasjonelle å ta makten, også i Norge, men systemet jobber systematisk mot noe slikt via alle mulige sanksjoner, inludert sosialkonforme mekanismer og pretensjoner fremstilt som «folkeskikk» og falsk-predikert «jantelov». Systemet er i seg selv også svært maktfiendtlig, og rent teknisk til og med udemokratisk via et totalt datert og tilbakestående, ansvars pulveriserende styringsmetode, som jeg forresten har konstruert den konkrete løsningen på; nærmest teknisk briljant i kontekst av det meste inkludert særlig det bestående norske demokratiet—alt for sikkerhits skyld. Problemet der er at folk fremdeles er for dumme, opphengte og politisk inerte i et annet fordummende system eller kvasi-alternative løsninger og ståheier samt E-grifts, som bare videre incentiverer alt som kan sies å være idiotisk.

Relevant: «Antikrati», det daterte demagog-demokratiets demokratiske avløser

De falske opprørerne og «opplysningen» på vei nå, er bare en blanding av mindre bobler med blaff og bløffer, og dessuten helt ute av stand mtp. realitet og sterk nok forstand til å utgjøre noen vesentlig forskjell, for ikke å snakke om fysisk brudd med makten som den er i dag. Det observeres heller ingen klare ledertyper, bare mindre tullete folk som forsøker å dra litt sammen. Norske «ledere» generelt er så elendige at jeg har ikke ord, og noe må gjøres med det og det veldig snart, fordi «Vi» har med andre ord å gjøre med en konsekvent glidende, smertefri samfunnsdød å gjøre, helt inntil situasjonen blir såpass illle for de få som er igjen, at svaret blir enten «Fight or Flight», og da tenker jeg ikke på sedvanlige, spekulative, snusfornuftige, spissborgerlige skatteflyktninger.

«Konservatismens» nullitet

I 2023 skrev jeg: «Året 2023 har også vært et slags annus horribilisfor den såkalte skaren av hva jeg synes vi burde begynne å kalle «lobby-konservative», hvis fremste formål og siste cope tilsynelatende består for å funksjonere som blinde og døve medløpere til den jødiske «globalismen»—«globalistene» som de «konservative» mener er «sosialistene», som pusher alt de ikke liker, inkludert «woke», «innvandring» og stor-sosialisme», og dette har jeg fått mer eller mindre rett i. «Konservativisme» er like relaivt vag som definisjon som den er ubrukelig og vellykket som et politisk prosjekt.

Jeg skal fatte meg i korthet her, fordi «konservatvisme» er noe som får relativt mye omtale på Kritikken.no uansett. La oss bare konstatere at «Konservativisme» er veldig sterkt simpelthen synonymt med det vi kan kalle for «Boomer’isme», og samtidig, at det vil ikke skje noen forandring før Boomerne er borte, da de sitter mer veldig mye institusjonsmakt. «Konservativisme» er fullstendig intetsigende og i alle fall irrelevant mtp. fremtiden. Hører/ser du noen som definerer seg som «konservativ» i dag, så henger denne personer langt bak i løypa, er atter en teit grifter, intellektuelt dum, og derfor lite å høre på.

Selv om det antakelig er noen kristne «lesere» her. Jeg vil hevde mye av det sammegjelder såkalte kristne, evt. kristenkonservative, og da med det forbehold at jeg utelukker ikke at kristendom som en forsamlende faktor vil kunne ha en sterk innflytelse i forbindelse med fremtidig «White flight» å gjøre, men det er riktignok alt utenom hva som ligger til rette sånn ellers personlig.

Ingen typisk religionlære og doktrine bør ha noe med faktisk fornuftig politikk å gjøre. Religion sådan er noe man tar med på kjøpet for å aktivt fordumme, fortrylle og indoktrinere folket slik at de holder fred med lovnader og absurde rasjonaliseringer som frelse og evig liv, i det neste liv, osv. Defor snakker makten det opp, fordi religion brukes som en enkel kontrollfaktor for såpass mange. Religiøse personer er som oftest ikke av noe elite-nivå når det kommer til hva som kreves for styring og invensjon av samfunnet. De er slaver på jorden styrt av imaginære figurer i fortellinger forelagt dem fra en tidlig alder. Det er mitt, og et mer vitenskapelig syn på det, og jeg «tror» dette kommer til å vedvare.

‘Tech twink takeover’, Twatter/x, og den generelle «Griftosfæren»

Global-politisk, og nærmere bestemt i USA, hvor Trump ramlet inn i det hvite huset for andre gang mot en totalt inkompetent, brun rar greie, så er det litt å kommentere. Elon Musk fikk mye hagl fra «venstresiden» helt siden han «kjøpte Twitter», noe som er en løgn med få modifikasjoner, det også.

For det aller første, Twitter som plattform og SOME er og har alltid vært et særdeles dårlig gjennomført techmessig idekonsept. Musk har klart å gjort det verre til tross for flere tilleggsfunksjoner. Musk er en frontmann, et produkt av systemet han angivelig er på skikkelig kant med fordi: «Woke mind virus!» Musk er en Soros 2.0, men bevisst vinklet med en «høyreside» som har fått litt vind i seilene. Soros er forøvrig selvsagt også en Rotschildfilial, og har på sin måte redegjort for det såpass selv gjennom historien.

Musk er kanskje enda mer korrupt og inkompetent enn Soros, og har til sammenligning griftet og karret til seg en falsk rikdom på bakgrunn av en blanding av statssubsidier og militærindustrielle kontrakter med kineserne, Tyrkia og USA, alle som én. Musk har aldri funnet opp noe som helst, har aldri tatt noen ingeniørutdanning, startet hverken Tesla eller SpaceX, og stadig avslørt seg «First principle’s-inkompetent og uten peiling på enkel astrofysikk eller noe særlig informasjonsteknologisk.

Likevel er han generelt ansett som et «geni», fordi han er så rik. Musk fant ikke engang opp sin egen startup, «Paypal», som ble overtatt fordi han kjørte den i grøfta. Tesla-tards, SpaceX-spergs, «Christ is king»-mezos, bullshit-boosta xTwittergrifters, og diverse A-anarko-døgenikts/edgelords; de fleste liker Musk, og mener han og Trump er i ferd med å bringe USA inn i en slags revolusjon. Så feil kan man ta, noe som nå er evident da masken falt av på xTwitter i romjulen, da Musk gikk mentalt bananas, og kalte alle som ikke ville ha billig og dårlig arbeidskraft fra India, som enda en endelig erstatter for den jevne amerikaner, for «rasist» og «subtards», hvilket er åpenbar projisering fra en fyr som faktisk later som han er autist for å skaffe seg intellektuell street cred fra hjerneskada incels på internett.

-India, landet der folket er kveg, og kveg er guder—guder som ikke engang spises for hva de er verdt— men som man drikker urinen til, skal altså realisere Musk og milliardærklassens; «Alt-tech bros’» visjoner om menneskelige marskolonier og innfri deres fordummende AI-ambisjoner innen 2029…Det meste for dem er selvsagt bare business as usual, i en annen form, og at dritt-korporasjoner som Costco, Starbucks, Apple og Amazons aksjer blir skikkelig dyr!

Alle svindlere og grifters lover store ting mot penger nå, og Musk er helt enestående i den forstand. Hvor mange delstater og fond Musk har svindlet i USA, har han sikkert for lengst mistet tellingen på. Hva med New York og «Hyperloopen». Hva med fabrikkene i Buffalo, månelandingen i 2024, transatlantisk rørbane til skarve 10 milliarder skattedollar(!). Det blir for meget med tull og tøv, men folk ser ikke forbi løgnene, og «venstresidens» idiotiske «kritikk» av Musk går ut på at han er…. «fascist»? Vel, akkurat der kan de ha teknisk mer rett enn feil i og med at han nå ‘ER STATEN og kapitalistliberalimperialist NÅ’ på samme måte som mange fjols og avgass-figurer på xTwitter mener «VI ER MEDIA NÅ».

Xtwitter-journalisme vis-à-vis borgerjournalisme vs. det som med hell kan sies å være klassisk journalisme per redaktørstyte medier, kan ikke på noen særlig måte utkonkurrere MSM’ene. Jeg skal begrense det til tre argumenter hvorfor: 1. Per standardformat er klassisk ‘Journalisme A’ vs. ‘Journalisme B’ en særdeles ineffektivt mtp. imøtegåelse og diskurs. Grunnen til dette er komplekst, men en enkel illustrerende faktor er at kildegrunnlagt per kritikk uansett ofte koker ned til autoritets-appell i de større sammenhengene, hvor MSM’ene har monopol og tilgang på slike «autoriteter» pluss at de har ressursene. 2. Man kan blant annet med tanke på det første ikke gå til ‘journalistisk krig’ mot MSM fordi dette forutsetter at man nærmest opptrer aktivistisk, noe som vanner ut de journalistiske standardene man forfekter. 3. Folk Flest™ er ikke interessert i å følge med på nyheter annet enn tøv og tull, og ingen «sann borger-journalisme» eller «anti-marxist-aktivisme» kan endre vesentlig på de faktum som belager seg demografisk betingede forutsetninger.

Systemet i seg selv må endres, og dette via kritkk og utdritning, ydmykelse og uthenging, kupp og innovasjon, og så endres maktbalansen samt vilkårene deretter. «Fuck» system-insistert og klam «anstendighet». En annen faktor er gjerne den at det aller fleste «Alternative» medier i seg selv er rimelig sterkt farget og preget av egne ideologiske pretensjoner, noe som gjør at de i realiteten når maks-terskelen og kjerneleseren rimelig raskt uansett, og at den antatte konverteringsraten derfor er avtagende fremfor økende i tillegg til at signaliseringene ellers kommer med den pris at man i etterkant «risikerer» å stå igjen med svarteper om det store populistiske skiftet faktisk kommer, noe det per nå er langt unna fra å i det hele tatt starte.

Nordmenn, og dissidenter for øvrig, har en bemerkelsesverdig evne til å sabotere sine egne prosjekter gjennom psykologisk labilitet og en nesten medfødt, eventuelt en institusjonelt indoktrinert aversjon mot systematisk mot-strukturelt samarbeid. Dette er selvfølgelig ‘bare’ en ensom observasjon fra sidelinjen; et uunngåelig resultat av å betrakte dynamikken fra et ståsted som, for å si det forsiktig, hverken søker personlig vinning eller finner mye «trygghet» i den typisk norske konsensuskulturen.

Det interessante her er hvor lite som egentlig kreves for å oppnå stor effekt i et land som vårt, med hva som tross alt er et svært beskjedent folketall og en latent, nesten ryggmarg-refleksiv tilbøyelighet til å følge strømmen når en viss (anti)kritisk masse har blitt mobilisert. Likevel preges det flyktige norske dissidentmiljøet av en slags pseudo-revolusjonær apati, hvor energien som burde vært kanalisert mot fundamentale maktstrukturer og idégrunnlag, i stedet fortaper seg i sirkulære diskusjoner, interne rivaliseringer og generelle trivialiseringer.

Kanskje ligger problemet dypere, i en kulturelt og psykologisk forankret preferanse for konformitet fremfor idéell autonomi. Å bryte ut av denne syklusen krever mer enn kløktige analyser og velmenende ambisjoner – det krever intellektuell stringens kombinert med en metodisk forståelse for hvordan ideer omsettes til praktiske løsninger. Foreløpig synes denne bevegelsen å trives best i sin fragmenterte tilværelse, snarere enn i en samordnet innsats som fordrer utholdenhet og presisjon.

Det sagt, ikke at jeg hverken har tatt initiativ til dette tidligere, eller blitt oppfordret til det av andre, men de gangene noe nær et samarbeid var i emning, materialiserte det seg aldri. Dette skyldtes ikke uforenlige politiske eller praktiske uoverensstemmelser, men heller den tause komforten som ser ut til å gjennomsyrer oss alle med den gradvise forverringen av tilstanden, i alle fall enn så lenge.

Jeg mistenker at denne tilbøyeligheten har dype røtter i genetikk og avl. Nordmenn er, i bunn og grunn, et ganske hardført folk, biologisk formet til å tåle mye før de istidsmentale fin-gemyttene utarter seg og danner en ny vesentlig grunn for kollektive opprør, men strømpriser og snikk-snakk om andre politiske skuebrød er veldig langt unna med tanke på noen slik kollektivt katalysernde. Tvert om, så tjener fokus på slike ekstremt trivielle hverdagslige tema à la bompenger, barnhageplasser, iPad eller ikke og strømpriser som en ganske stor distraksjon.

I det nye året forventer jeg at det vil komme enkelte endringer, forhåpentligvis også noen forbedringer, kanskje til og med relativt betydelige. Kanskje Kritikken.no kicker i gang sin egen «podcast», eventuelt i et mer avslppet samarbeid med andre aktører. Hva med tittelen «Hatpodden: Så hardtslående at PST kanskje dunker ned døra di»? Det ville i alle fall vært en naturlig videreføring, evt. verbal konkretisering samt vokal intensivering av «innholdet». Kritikken har tross alt allerede blitt «kansellert», en noe overraskende utvikling som fant sted nå i sommer.

Når det gjelder «doxxing» i Norge, er det foreløpig ingen direkte trussel mot fysisk sikkerhet, og jeg føler meg i så måte tilstrekkelig forberedt. Likevel finnes det hensyn utenfor meg selv som må vurderes nærmere. En annen utfordring som ligger på horisonten er behovet for å redusere kostnader. Kritikken.no er for øyeblikket et økonomisk tapsprosjekt som krever ikke-ubetydelige mengder gratisarbeid. Bare opprettholdelsen av kommentarfeltet koster rundt 14 000 kroner i året, en utgift som kanskje ikke lenger forsvarer verdien av «ytringsfriheten» som ytes. Helt andre løsninger vurderes, om ikke et fullstendig frafall av kommentarfeltet. Hadde xTwitter vært styrt av folk med et minimum av kompetanse og ikke av indiske kupissdrikkere, ville de for lengst ha utviklet en enkel API for nettsider. Med dette kunne drittplattformen lett blitt integrert som et kommentarfelt og på den måten utkonkurrert eksisterende løsninger. Dessverre er xTwitter i sin nåværende form bare en feedback-feelgood-plattform befolket av ganske mange pinlige og fremskutte individer, og det forverret av boost-bots etter at «venstresiden» distanserte seg fra den fæle diskursen. De klarte naturligvis ikke å beherske annet enn inkoherent pisspreik og appell til svakhetsideologi. Forresten, i forbindelse med spalten «Twitterfreaks & Geeks» ble vesentlig spolert etter som Musk skremte «venstresiden» bort, lagde jeg en falsk Bluesky-profil av en veldig kjent norsk «mediepersonlighet» med rundt 100,000 følgere på xTwatter. Profilen var gjennomført detaljert samtidig som den sanne personen hadde ikke enda migrert til Bluesky. Hva skjedde så? Jeg fikk omlag 60 følgere i løpet av en uke, de fleste etter å ha følgt andre idioter. Med andre ord, så var Bluesky totalt uinteressant og enda mindre traction enn xtwattrs algoritmefalitter, noe som er langt fra overraskende da Bluesky styres av en asiat og er innovert av samme tulling som sto bak Twitter.

Men Elon Musk er ikke til mye hjelp når det gjelder forbedringer i den forstand. Han er en nikkedukke-sjarlatan som lirer av seg bro-, -based, meme- eller tech-taktil høyrepopulistisk manipulativ retorikk. Han er mer en tåpelig celeb-investor uten reell kreativ kapasitet, og med like mye oppfinnsomhet i hodet som den gjennomsnittlige sørafrikaner som snarere har redusert xTwitter til et bedrøvelig elevert ekko av sin egen mislykkede selvforståelse, hvor han også bruker andre personlige pseudo-brukere og bots til å hylle seg selv som en «Flink pappa». Totalt patetisk, og åpenbart sykelig fyr, som er så intelligent at han larper som «Adrian Dittman» via voice-changer kodet i India. «Yo, Adrian! You are fake&gay, crackhead». Uansett, hele xTwatter-greia er et train wreck.

En rask titt på årets nyheter. Og som allerede nevnt, disse nyhetssakene viser hvor lite som egentlig har skjedd, selv om alternative medier nærmest lever av å gi deg inntrykk av det stikk motsatte, at alt foregå i en «quickening» samt at de koker kraft på alt som foregår på steder som egentlig ikke betyr noe. Metoden er klart det å passiviser og paralysere, og ikke minst, «trust the plan» i sann Qtard-stil.

Hva sier løgnmediet CNN var de mest leste sakene i 2024?

«CNN’s top 100 digital stories of 2024»

1. Presidential election results – November 6, 2024
Trump vant over det som må ha vært amerikansk histories svakeste kandidat. Dette har jeg allerede dekket her. Ingen videre kommentar nødvendig.

2. Trump survives assassination attempt – July 13, 2024
Var dette bare juks og et stort bedrag? Jeg lener mot et nei, men det er noe som skurrer voldsomt.

3. Hurricane Milton hits Florida – October 9, 2024
At orkaner treffer USA er standard, og de blir hverken flere eller verre i omfang. Klimapropagandaen hevder selvsagt det motsatte.

4. Sean ‘Diddy’ Combs says he is ‘truly sorry’ for physically assaulting Cassie Ventura in 2016 – May 17, 2024
Lol. Hvem bryr seg om denne homsen.

5. Baltimore Key Bridge collapses after ship collision – March 26, 2024
For så vidt litt morsomt. Skipet kom fra India, visstnok med indisk mannskap. Så produktivt og bærekraftig dette folket er.

6. Biden withdraws from the 2024 presidential campaign – July 21, 2024
Jeg tror ikke Biden hadde vunnet mot Trump, men strategene i «Demokratene» er idioter. De kan leve godt med tullingen Trump i stolen noen år, så de kan lade opp med ny ammunisjon. Sånn fungerer topartisystemets stollek. USA er uansett relativt ferdig.

7. Liam Payne, former One Direction member, dies after hotel balcony fall – October 16, 2024
Hva?? Hvem? Enda flere homo-nyheter.

8. Jeffrey Epstein documents unsealed, naming Prince Andrew and former President Clinton – January 3, 2024
Denne saken er totalt limited hangout. Faktisk har Pizzagate mer vekt og kredibilitet.

9. At least 4 killed in Georgia high school shooting – September 4, 2024
Ingenting nytt. Folk i ville vesten lever opp til stereotypene.

Prediksjoner

eSpekulasjonene for 2023 var middelmådige, men stedvis dristige. Aller mest overraskende for meg var at Kamala Harris ble «valgt» til å utfordre Donald Trump. De, demokratene, må ha gått for kontrast og mangfold som en styrke, ellers så var valget i seg selv en grift mtp. å spe rundt med donasjoner til diverse valgkamprelaterte organisasjoner. Jeg mener oppriktig talt at hvis Demokratene kjørte på med selv en såpass sjaber fyr som Gavin Newsom, at Trump ville fått problemer, men nok om det. Trump og Maga vil, og er allerede en enorm skuffelse, som jeg kommer tilbake til. Det samme gjelder terrorangrep som stammer fra og med rop til «midtøsten» om å igjen intervenere og «nasjonsbygge» i Iran.

En annen spådom som var mer dramatisk, var den dumme tanken om at Kina kunne nærme seg Taiwan. Igrunn er det mulig, men avkastningen for kineserne å ta tilbake Taiwan er mer symbolsk enn materiell. Kina har god tid, og trenger bare vente det ut. Ellers er det uinteressant. Taiwan er en vestlig koloni, og viser tegn til vestlig kulturell degenerasjon.

Ellers stemte det meste. Russland vinner i Ukraina og maler på, selv om proxy-støtten vedvarer.

2025:

USA, Israel vs. Iran? Nei.

Mange mener det kommer til å eskalere ytterligere når det gjelder Iran vs. Israel. Jeg er svært tilbeøyelig til å være enig i at det er mange grunner til å tro det, men jeg sier nei. Iran er for vanskelig å knekke, selv med USA i lomma på Israel. Israel og USA forsøkte i oktober å gjennomføre et bombeangrep mot Teheran. Som jeg da også hadde sett for meg: De lyktes ikke, men propagandaen etterpå var morsom.

Israel har lidd mange militære tap, og ellers et enormt fall mtp. anseelse i verden, på så mange måter. Skal de «Go for broke» i 2025? Jeg tror i så fall det må tas et forbehold om «terrorangrep» på USA for at Trump uten videre skal bli med på en slik krig, og CIA har allerede drevet og primet offentligheten med narrativet at Iran angivelig ønsker å drepe Trump og skade USA sånn generelt.

USA med massedeporteringer? Nei.

Trump må gjøre noe for å blidgjøre basen. Boman vil ryke etter 6 måneder i jobben fordi han ikke synes de gjør nok. Bare hard-kriminelle blir «deportert», og kommer nok tilbake med andre identiteter.

USA med «Strategisk» Bitcoin reserve? Nei.

Trump har snakket varmt om Bitcoin, men Trump har også flip-floppet og vaklet på mye, og sier mye rart. Coinere og maxxies spesielt ber på sine kne for at Trump skal åpne fiat-baggen og drive BTC til 300k FIAT-dollar. I så fall vil dette være tidens front running, dog begått av staten selv, som selvsagt ikke er ulovlig. Tror jeg dette vil skje? Bitcoin-kapringen via EFTs m.m mener å vite at Bitcoin nå skal være «kapital». Alt kan være kapital. Men dette er snarere en klassisk «cop out» når det gjelder kjerneverdiene med tanke på det meste av visjonen bak Bitcoin. Alle mener noe idiotisk om Bitcoin, spesielt de hvis potensielle rikdom i morgen, fattig i overmorgen er helt avhenegig av FIAT-prisingen, som de visstnok aldri skal realisere..

Jeg tror Trump bakker ut, selv om det jo er få som faktisk vil kritisere ham om USA likevel skal gå for et slikt «strategisk reserve» utenom kongressen. Russland leker med tanken, men det kan være mer snakk og finansiell maskirovka. Japan har vært med på nok scams i vestlig regi, og har uttalt at de vil holde seg unna, rasjonelle som de er, selv om: «Satoshi».

«Borgelig» regjering i Stortingsvalget 2025? Ja

Huff, ja. Begredelig norsk, fattig parti-politikk. Det norske folk stemmer inn Høyre + FrP, og cirka ingenting vil forandre seg.

Ny scam-demi? Nei.

Man skal aldri undervurdere idioter når det gjelder å finne på dumme ting. Det vil å så fall inkludere en ny COVID-lignende pandemi, men jeg tror folk er såpass kvestet og sluttkjørte uansett, at noen ny «Great Reset» er unødvendig.

Flere attentat og drap verden over? Ja.

Dette er enkelt å se for seg. Flere desperate folk tyr til desperate handlinger. Drap og generell overdødelighet ellers har skutt i været i Norge, og veldig lite som tyder på at disse trendene vil snu.

Det skjer lite? Ja.

Den kanskje mest breiale prognosen for 2025 vil være å påstå at relativt lite kommer til å skje, men jeg tror dette blir mer rett enn feil. Vi må huske på at folk har høye forventinger når de ligger lavt lenge, og at dette sjelden innfrir og at fremtidspotensialet per normies er sterkt forvillet og feilforestilt. At «grønn energi» skal ta over «fossil energi», at demensbehandlinger skal komme ut av det blå, at mennesker skal lande på månen, at det skal bli «demokrati» i Asia og at USA skal vise veien mot «bærekraftig finans», er utopiske narrativ i fortsettelsen av systemets masse-manipulasjoner.

Jeg tror også at saker og ting i Norge, og pseudo-dissentere der, vil avta per engasjement, fordi det de mener er aller fælest og skummelt simpelthen vil normaliseres, og ikke vil generere så mye clicks slik at «Is coffe good for you»-farmingen vil avta, de vil derfor desillusjoneres og heller finne på noe annet.

Det sagt, jeg håper jeg tar feil på alle disse punktene.

Godt nyttår.

Kritikken.no

Kritikken.no

Redaktør