«Kalergiplanen»: Vestens «infokognitive» og kulturelle katastrofekollaps

«Kalergiplanen» er et noe utledet begrep dubbet på bakgrunn av den såkalte «Karlsprisen», og ellers belagt av den ideologiske substansen i Richard Coudenhove-Kalergis katalog av publiserte synseverk, deriblant «Europe Must unite», «Practical Idealism» og «Die Europäische Nation».

I sistnevnte publikasjon finner man blant annet det som er spesielt ‘brilliant’ pseudo-argumentasjon i favør av et såkalt multikulturelt Europa. Dette kan eksemplifiseres med at gullkorn som at: «Sveits ikke har noe offisielt språk», og derfor så trenger ikke det «nye (Pan)europeiske» prosjektet noe offisielt språk heller. Greit nok, men slike resonnement sprer seg stilrent videre dithen til at Europa heller ikke trenger noen spesielt kulturelt særpreg, men snarere det motsatte: Å sikte mot å være en base for homogenisert blandingskultur av forskjellige kulturelle og etniske ingredienser fra hele verden—hvilket er oppskriften på en mer «nobel rase», ifølge Kalergis kludder.

Vitenskapelig er dette drømmeriet og synsingen mer eller mindre absurd nonsens og kontraindikert spekulasjon, deriblant per riktig forstått evolusjonslære.

Mer enn meget sannsynligvis var Kalergis personlige syn på dette området, og med videre, kraftig betinget ut i fra hans egen etniske og blandings-kulturelle vesen, altså en form for ekstrem idiosynkratisk og ideologisk forutinntatthet fremfor vitenskapelig fornuft og fakta.

Relevant: Det finnes kun èn «krise» i «Vesten»

«Kalergiplanen» er i dag å forstå som en regelrett konspirasjonsteori, altså i positiv forstand, dvs. som hver dag egentlig bekreftes i praksis, spesifikt i form av den systematiske ikke-vestlige innvandringen som foregår inn i «vestlige» land, og kun der.

En kan rasjonalisere intensjon og konsekvens av denne innvandringen—hvem som egentlig evt. «står bak den» osv, så mye man vil, men faktum og føringene endres uansett ikke: Europa oversvømmes og invaderes av innvandrere som effektivt erstatter den etnisk Europeiske befolkningen via blant annet såkalt «replacement migration» som offisiell politikk.

Europeisk befolkning, kultur og med: den harmoniske ‘folke-funksjonaliteten‘ i disse nasjonene, og derfra nasjonen selv er under avvikling. Det man til slutt står igjen med er såkalte «failed states»; nasjoner som går til grunne på grunn av internalisert og kumulativ dysfunksjon. Denne dysfunksjonen kan spores tilbake til standardene i opprinnelseslslandene som innvandrere har bragt med seg til sine nyte «vertsland» i vesten.

Så kan man spørre seg i ettertid av kollapsen: «Var ikke mangfold og multikultur en styrke?»

Kalergis noe mindre overfladiske syn på den genetiske utopien er preget av en form for ekstrem idealisme som er ganske lik i både toneart og idiotisk teknikalitet lik nåtidens politiske mangfolds-teoretiske retorikk. Synene harmoniserer og er sådan meget overensstemmende i praksis av innvandringspolitikken som føres i dag.

«The spirit» som Kalergi fabler om, betegnes mer spesifikt som en slags ny «sekulær moral» manifestert på bakgrunn og basis av jødisk lære, implementert som blant annet lov og biologisk impregnert i Europeisk aristokrati. Denne ny-ordenen skal så råde over en homogenisert blandings-kulturell rase uten sterk «karakter», men som er mer kongruent med den såkalte «The spirit» enn hva etniske europeere angivelig er. Dette går igjen i andre former, deriblant den moderne mytifiseringen at «innvandrere tar de jobbene vi ikke vil ha».

Kalergi, som er, ja, en slags jødisk-golem, (men egentlig ikke) mener selvsagt også at jøder er en «superrase», men som lider under en form for «demokratisk undertrykkelse»:

Appell til folk som ser sammenhenger og konsekvenser

Appell til majoritet er ikke en holdbar måte å argumentere på, og derfor heller ikke en gyldig tilnærming til fornuft. Chris Langan holdes oppe av flere som den personen med høyest I.Q i verden per nå på rundt 196, noe som er ganske brukbart.

Det er kanskje derfor ikke så rart at til og med Langan har forstått og sett sammenhengene med det som førstevinneren av «Karlsprisen»: Kalergi, mente og den gang skisserte som den Europeiske fremtiden, hvilket i dag omtales som den «Europeiske integrasjonen».

Men det viser seg i praksis, som i Kalergis «Praktiske idealisme», at denne «integrasjonen» i effekt snarere ser ut til å innebære det som ligner mer på den «Europeiske destruksjonen».

Chris Langans «Cognitive-Theoretic Model of the Universe» (CTMU) er en kvasivitenskapelig og effektivt mer filosofisk modellunivers som forestiller hvordan «bevissthet» fordrer fysisk virkelighet. Modellteoretisk er det stykkevis interessant, men på mange måter sådan mer en demonstrasjon på hvordan blande konsepter på en konsekvent måte uten at den nyttige funksjonen av konseptene i totalitet og forent nødvendigvis øker av den grunn. Det er altså snarere snakk om et større tankeeksperiment enn noen tradisjonell og potensiell funksjonell teori.

En av bestanddelene; essensen i «CTMU» er såkalt «infokognisjon»: et videre såkalt super-selvrelativiserende språk-syntaks som tilpasser form, «ånd» og karakter etter «bevissthetens behov».

Det er mange slående konseptuelle paralleller mellom denne «infokognitive» vesentligheten, Kalergis beleilige synsing om jødiske super-raser og deres undertrykte åndelighet som gir rett til makt, samt Europeisk vilje til en slags selvmordskulturell praksis på bakgrunn av en fullstendig ‘super-relativiserende folkefornuft‘; deriblant gjennomgående moralrelativisme, «likestilling», den totalitære egalitarismens inkonsekvenser, den utbredte universialiseringen av rettigheter basert på mystifisert tankegods forstått som fakta og individualistisk sannhetssubstans tilvirkende «demokratiet».

Relatert: Flere vesentlige konseptproblemer med demokrati og abstrakt «representasjon»

Parallellene har en felles vektor som går ut på at man kan ønske seg frem til hvilken som helst virkelighet og kollektiv bevissthet bare muligheten for abstraksjon fra realiteten er mange og store nok.

I «Vesten» sikrer blant annet overdådig velstand i middel- og byråkratiklassen (det nye presteskapet i det sekulære samfunnet) at denne viljen og muligheten til å distansere seg fra realiteten med penger og en utpreget type politikk som effektuerer en slags psykologisk og sekulær syndforlatelse.

«Faktaskjekk til unnsetning»

Selvsagt sier det seg selv at det oppstår både problemer med å bortforklare intensjon og effekt av formelle FN-programmer som «replacement migration», «compact on migration» og mindre formelle utgaver som «The Great replacement» og «Kalergiplanen». Lavpannede «faktasjekkere» kan åpenbart ikke ha lest mange av Kalergis fraseringer, ei heller forstått særlig mye bak de offisielle FN-programmeringene som fortløpende stilles opp.

Kalergi talte klart for at blanding av raser av nødvendighet var en forutsetning for at Europas fremtid styrt av en ny aristokratisk klasse. At hans genetiske og kulturelle forståelse er så forfeilet slik at han ikke skjønte konsekvensen av at hva som ble «absorbert» på bekostning av hva, er irrelevant. Denne nye «noble» kulturelt homogeniserte miksen av etnisitet var uansett ment å styres av et nytt «intellektuelt aristokrati». Dette skulle så, ifølge Kalergi, effektivt erstatte de Europeisk tradisjonelle, føydale maktstrukturene.

Og det er akkurat dette som har skjedd. -Nasjonalstatene kan nå betegnes, og blir betegnet som avleggs fra maktelitene i EU, som på mange måte kan sies å utgjøre en ny «intellektuell elite». Supereliten er imidlertid bankfolket, hvilket for det aller meste er jøder med et knippe frontmenn som tar imot det aller meste av støyter. Det samme gjelder vestlige politiker og «partier», som er kjøpt og betalt av bankfolket, og følger deres agenda.

Den uunngåelige konsekvensen av det som er «Kalergiplanen» i effekt, er nettopp alt det vi ser er på gang i dag: Forskjellene mellom fattig og rike blir større og flere, nye intellektuelle eliter og en overnasjonal politikeradel vokser frem, spesielt i EU-komplekset. Nasjonalstaten og folkesuverenitet avvikles og erstattes med universalisme. Etniske europeere dør ut i egne land og hovedsteder. Rasemiksing promoteres i alle vestlige mediekanaler, hele tiden. Og hvis man er mot dette så er man «rasist» og skvises ut av et teknokratisk-totalitært, nyfascistisk styresett.

Det ligger nok mer bak enn denne kontemporære reaksjonsformen enn «godhet» og «toleranse», som venstresiden nærmest har industrialisert politisk.

Jeg sier meg snarere enig med verdens offisielt høyeste I.Q i det at «Kalergiplanen ser ut til å være i full effekt, og har vært det lenge.»

Kritikken.no

Redaktør