Irrasjonalitetens unnfallenhet og nedfall

Pre-boomer og doomer Paul Craig Roberts på sine siste dager og vers mener vesten og verden generelt går mot «oppløsning». Markørene for denne sivilisatoriske mørketiden, ifølge Roberts rant, går blant annet på et moralsk forfall, nå sist manifestert av at «Israel kan bombe Gaza sønder og sammen» (unntatt på Sabbathen?) mens de fortsatt klager over Holocaust—en mer imaginær hendelse enn faktuelt korrekt, og med ekstreme liberale modifikasjoner brukt til å kynisk manipulere frem særegen berettigelse av sionistisk fremferd og dominans i det sekulariserte vesten siden tapet fra andre verdenskrig.

Hva Roberts der kommer dragende med er ikke interessant, eller nødvendigvis spesielt riktig i seg selv. Det er imidlertid å anse enda en betrakting i en uendelig rekke fra enda en datert krøpling, dog med lengre ferdstid i et relativt stagnerende og snarere regressivt system til å begynne med, hvor man f.eks. forfekter at «liberalisme», «demokrati», «frihet» vis-à-vis «universelle rettigheter» dominerer den politiske diskursen. Alle disse konseptene er troper mer enn de er konsekvent nyttige eller engang selv-konsistente.

Relatert: «Dumskap» og «idioti», og hva skal vi egentlig med dumme folk?

Verden går ikke ned og under per nå fordi det er et moralsk forfall på gang, eller at de «onde» regjerer. Ei heller at man mangler religion i skolen, i den moderne staten; som opprinnelig hadde et hensyn med å flytte seg bort fra religion og til det mer minarkistisk-sekulære, men som ble forkastet til fordel for utbygging av velferdsordninger, dette igjen på bakgrunn av først og fremst hensyn til å såkalt «økonomisk vekst», først angivelig for å flyte Folk Flest™ bort fra fattigdom, men antakelig har dette ført til mer av nettopp det motsatte, delvis på bakgrunn av en konsept-blanding hvor veldig mange folk ikke vet hva de driver med kombinert med et lite antall som vet hva de driver med, og vet hvordan å drive innsalg av et slikt system.

«Irrasjonalitet»

Økende systemisk og kompletterende irrasjonalitet er hovedårsak til vestlig nedgangen i vesten.

Enkelt sagt, det menneskelige potensialet for irrasjonalitet øker nødvendigvis med tilsvarende av en slik kompleksitet, altså «menneskelige» faktorer; det være f.eks. «multikultur», for å ta i bruk en fallitt som nærmest alle kan ta og føle på i dagens «samfunn». Så, mer «multikultur» og «mangfold», jo mer disponibel og ideologisk dispensert irrasjonal konvensjonalisme.

Ingenting annet enn «irrasjonalitet» i et system eller et «samfunn» utgjør en tilnærmet, tilsvarende skadefaktor, men uten at dette er klart for Folk Flest™, fordi de ironisk nok ikke engang forstår hvor relativt dumme de er ift. til det aller meste, samt at de i dag er så «blandet» at alt foruten idioti gjøres enda mer obskurt og definitivt idiotisk, derav mer og mer idiotisk og absurd inkonsistent lovgivning, som pratefolket og pseudo-intellektuelle eliter både kritiserer og forsvarer i sin lille systemiske snusfornuft.

At folk er for dumme til å se seg selv som et problem, inngår i det evinnelige paradoks-problemet som hefter alt fundamentalt, også når det gjelder organismers nødvendige bevisstgjøring og abstrakte evner som initierer et behov for forandring foruten det instinktive. Her snakker vi litt i evolusjonær retning. Men Folk Flest ™ i dagens samfunn lever i så måte ikke engang på instinkt, men under ideologisk forledelse, indoktrinering samt politisk passivisering. Disse banale begrensningene og betingelsene til grunn, kaller de politisk sett, fra oven som under, en tilstand av «demokrati».

Relevant: Den falske, ubrukelige og demokratiske «elitens» samfunnsfallitt og korrumpering

«Irrasjonalitet» må heller ikke forestilles som e.g. en type fornuft basert på mest mulig felles egeninteresser. Begrepet fornuft er som det meste annet i demokratiet følgelig også blitt korrumpert fremstilt som en slags «verdi» som omkranser de flestes interesser.

Siden det er samfunnets interesser at noen gjør enten noe galt, eller lider, så er det alltid en felles politisk løsning uansett natur, og ‘problemer’ politikerne i dag bare kaller «utfordring», og som de da alltid kaster penger på eller etter. Selvsagt, man løser aldri et problem ved å kaste penger etter det, nødvendigvis.

Fordi den politiske styringen er irrasjonell-ideologisk betinget, og fokuset går på bla. «vekst», så fører dette åpenbart nok til en systemisk over-ekspansjon og inflasjon av av fornuften slike menneske-systemer kan forestille for seg selv og fysisk produsere.

«Mangfoldig», irrasjonell bisubjunksjon

Det mer teknisk fundamentale problemet med denne «irrasjonaliteten» her beskrevet, og i et slikt over-ekspandert samfunn, er det at denne irrasjonaliteten er meget kongruent, og derfor såpass effektivt overfladisk nok til å overbevise de mange ideologisk parentifiserte idiotene i samfunnet; demokratiet fortrinnsvis. For å påminne, «demokratiet» er og blir en sekulær religion som pushes av politikere, som er dagens presteskap å regne, og en «falsk elite».

Relevant: «Rules-based order»—psykologisk parentifisering av den politiske plebeierstand

I et slikt sykt system, hovedsakelig bestående og bestyrt av nyttige idioter, men også av (u)kritiske idioter som likeså etologisk diagnostiserer narrespillets natur simpelthen som noe «ondt» fremfor faktisk veldig dumt—som nevnt, fordi de forveksler eller ikke forstår hva som egentlig er og blir intelligente og funksjonelle kjennetegn for et samfunn, blir det hele dermed også gjerne til en type folkelig samfunns-kultur som forestiller det som en slags effektivt «rett» å prakke på sin egen irrasjonalitet på andre.

Dette forklarer alle utslag som farer i nåtidens kaos, fra misforstått og misbrukt «klimavitenskap» til mer konkret og fysisk «kjønns-korrigerende» lemlestelse sanksjonert av statsmakten samtidig som den forbyr «konverteringsterapi». Men disse eksemplene er i det store og hele bare for banaliteter å regne. Problematikken er mer symptomatisk på noe mye dypere og fundamentalt alvorlig.

Alle religioner, inkludert overtroen på overfladisk basert og praktisert «demokrati», antar en annen type tilstand enn realitet, men insister snarere på deres egen effektivitet som irrasjonelle aktører.

En «irrasjonell aktør» er her helt teknisk og konseptuelt synonymt med en korrumperte kraft fordi korrupsjon er motarbeidelse av naturen følgelighet og lover, inkludert sublimerte ordensregler innenfor «staten».

Korrupte anti-kapasiteter i samfunnet, altså de aller fleste, antar dermed at objektiv realitet er underordnet deres egne, gjerne «overlegne» standarder, f.eks. «universelle rettigheter» eller moralistisk wokeism, etc. etc. Det finnes ingen grenser. (Ir)rasjonalet for den grenseløse innvandringen til vesten er akkurat det samme selv om slik innvandring evt. fungerer fornedrende på deres eget borgerskap og interesser, hvilket derfor også mentalt forkastes i samme slengen av «venstreradikale», som i en egen form for mestringsstrategi forfekter denne suicidale, «anti-narsisistiske» aktivismen som det ypperste av «medmenneskelighet» og «moral». De har altså ikke vunnet noe som helst, men bare underminert seg selv. Dette er deres «verdier».

Relevant: Feildiagnostiske foreldelser, ‘anti-sosiale medier’ samt flere demokratiske fallitter

Den mangfoldige irrasjonaliteten tar mange forskjellige former i varierende grad. Fremveksten av flere og flere system-sanksjonerte idiotiske eksperter i samfunnet er et annet symptom på hvor galt det har gått avgårde.

Det irrasjonale samfunnet gjør selvsagt og sånn sett alle dummere, men ‘masseinfo-teknologien’ spiller enda mer enn før, og aksentuerer det hele til uante nivå. En bedre pekepinn på hvorvidt et system er fremgangsrikt er om det er funksjonelt i den forstand at det utvikler nye goder, hvilket det «vestlige» systemet og deres «demokratier» i dag er kontra-indikerende for, eksempelvis det ovennevnte med selv-neglisjerende rasjonalisering som en «verdi», og den påfølgende utslettende innvandringen som eneste konsistente utfall.

Fordi det burde være åpenbart for tilstrekkelig mange og forskjellige at demokratiet i dag produserer mer problemer enn de noen gang ville eller kunne løse med den rådende ideologien og utledede statsformen.

Man ser også hva av lovnader og «løsninger» som i dag av diverse system-yndlinger forestilles på bakgrunn av dagens forestillinger mtp. «kunstig intelligens»; en forledende, falsk, og effektivt totalt overfladisk basert, samt predikert tekno-messias som ikke utretter i nærheten av noen under, med mindre man er en lett-entusiastisk tulling som lar seg imponere av banal mønster-gjenkjenning samt bilde- og tekstgenerering. Disse er enda mer tilnærmede religiøse rasjonaliseringer, og noe som enerverer de mer menneskelige robotene som på sin side tror på skrømtede eventyr på mental-barnehagenivå, ofte inkludert en like tilbakestående forherligelse av demokratiet.

Relatert: Fanatiske fantasier om «kunstig intelligens» er falsk, kontemporær anti-revolusjon, og vil gjøre folk dummere og de aller fleste enda fattigere

Man trenger heller ikke se lengre enn vår tids «helter» når det kommer til hvordan de fundamentale samfunnsverdiene, og hvordan disse faktisk frihets-fragmenterende funksjonene er i full ferd med å avvikler seg selv, inkludert «samfunnet» i seg selv samt «vesten» via masse-stupiditet og fornufts-forvirring.

Så glem Paul Craig Roberts’ real-politiske analyser. Hva med en intellektuell tulling, human-sjarlatan og dopue som Jordan Peterson? En stakkarslig fyr som ble kjent fordi han nektet å kalle en han for hun, dyrkes nå nærmest som en halvgud av mange millioner desillusjonerte idioter. Samtidig pusher han psykologi og annet avledet vås foran seg som en slags enormt fengende forklaringskraft for et fattiggjort, men like fanatisk publikum som ham selv, og andre tilnærmede avarter av ham på den ideologiske møteplassen kjent som «internett», hvor de også fremsynser sin virkelighet bort fra realitetene, med sitt «vitenskapelige» vaklende som en type hyper-respons og for hyppig internett-konsum.

Noen eksempler av slikt mindre gjennomtenkte banaliteter som sirkulerer for vox-po(o)p konsum og som foregis som «fornuft» av evt. falske alt-righttards/konservatards, er at «politisk orientering er sterkt genetisk», at » den evolusjonære seleksjonen er suspendert», at «folk tiltrekkes døden», at «eliten var/er sterk religiøse»—hvilket er en total misrepresntasjon av realitetene og forliggende sosiale strukturer, eller det at «mange er fullastede av mutasjoner». Disse er alle dessverre typiske eksempler på hva andre vitenskapelige sjarlataner slår seg opp på for å bryte gjennom hva de ser på som et paradigme av «sensur» fra akademia, noe som på mange måter er mer forståelig enn forkastelig.

Et eksempel og samtidig en eksponent for slikt populært surresnakk og synsing, er Edward Dutton, som i likhet med Jordan Peterson også er en psykologiutdannet professor og «høyre/-konservativ aktivist».

«Verden», som Paul Craig Roberts refererer til som i oppløsning, er foruten alt annet også i oppløsning nettopp fordi den er såpass anti-funksjonell mtp. orden, da den promoterer såkalt malignant indivudualisme: ansvsarsløs egoisme og hypper-individualisme, noe som munner videre ut i bla. malignant optimisme—typisk «Deus ex Machina»-tenking, anomier, og overnaturlig-basert okkultisme som hyper-responser på systemets ekstrem-egalitarisme og sannhetsrelativisme, hvor alle rasjonaliseres og innordnes som å ha like mye mak fordi man som borger i realiteten ikke har noen reell makt.

Og oppe i alt dette av samfunn- og sosialdesigns samt strukturelle designasjoner, kan ikke fornuften eller funksjonelle mennesker seire eller vinne særlig frem med sin faktiske fornuft, men generelt er det bare stupiditet og kybisk korrupsjon samt andre korrumperende krefter som forventes å nå til «toppen» og der funksjonerer som videre premissgivere for forfallet.

Anti-fornuften og dysfunksjonen som rår på bakgrunn av den systemiske «irrasjonaliteten» er dermed blitt vår virkelighet fremofor noe av mer realitet, noe som her konkluderer hva logisk angår den menneskelige ‘irrasjonelle bisubjunksjonen’ og dens konstante korrumpering. Irrasjonalitetens inkonsistens med andre ord for negativ-kompleks og kollektiv-konform til å innløse mye av fornuft.

Dette følgelig både forestiller og sådan forsikrer at det funksjonelle forfallet og dekadansen mtp. fremtiden som mange akker seg over, men ikke forstår, bare vil fortsette uforminsket til det utligner seg selv. Det forøvrig, og helt uavhengig div. påkall av dumme dikotomier av «moral», ideologi og «godhet».