«Incels kan ikke styre politikken»—men det kan heller ikke kvinner

Joda, ‘debatten’ vedrørende det «feminist»-politiske, post-moderne paradigmet, anti-tradisjonelle oppløsningen i «vesten» og dets subsidiære, men relative store innvirkninger på «samfunnet», og hva dette så videre manifesterer av andre problemer—f.eks. problemer med overflødige menn og deres div. pro-kreasjoner, farer nå igjen i Norge 2024. Ja, selv når det så gjelder «likestilte» Norge er heller ikke «vi’et» for noe sosio-sex-kulturelt unntak å regne lenger. Syt og akk fra «menn» som klager over at de ikke «får dame» (legg merke til den prosaiske ordbruken), har begynt å nå opp i «ungdomspartiene»; først og fremst på SOME’s til den såkalte «høyresiden» (FpU, Unge Høyre), mens venstresidens sex-kollektivistiske og konformistiske ‘sjarmtroll’ i sine hovedsaker forsvarer seg mot sexløse påstander ved å lite overbevisende balansere på en type retorikk av mellom «retten til å velge» og «alle skal få».

Denne saken er relativt forbi for denne gang, og jeg gadd ikke skrive noe om den da det var mer fersk og i debattbildet på NRK. Tematikken er også langt på vei dekket her i form av flere artikler som går langt utenpå det meste som fremsettes andre steder. Jeg gidder derfor heller ikke å oppsummere saken mer enn dette her:

Simen Velle, leder i FpU la ut en type syte-video på TikTok om kvinner, «feminisme», og «dating», en tematikk som egentlig bunner mer i sosial seleksjon enn seksuell seleksjon basert på bla. «SMV»: «Sexual marketplace value» basert på status, penger og fysiske kvaliteter. Det sagt, alt dreier seg uansett om en form for seleksjon som i og for seg er mer eller mindre kvinnedefinert og styrt fordi kvinne i dag nyter såkalte «like» rettigheter, dvs. relativistisk inn- og oppkvotering og eksplisitte hensyntagener samt et generelt inntog i et allmenn-akademia som igjen senker nivået og selve fag-endemien og den intellektuelle metodologien (f.eks. utstrakt «pugging») på en tilsvarende måte som Pournelle bla. beskriver hva som skjer med byråkratiet som institusjon når «andrebølgen» av (feminister) / kvinnfolk først får innpass basert på formål fremfor f.eks. faktiske forutsetninger. Dette stikker såpass «dypt» at systemet fikk selvsagt en form for panikk, inkludert FrP selv, som sikkert forlangte at Velle la seg flat snartest mulig for å berge «velgerne»; velgere som uansett bare er såkalt boomer-tier i hodet og av et nærmest forhistorisk verdenssyn når det gjelder sosioøkonomi generelt.

Kvinne ytrer seg klart nok i NRK

Før jeg farer avgårde i full fart, så tar jeg heller for meg denne artikkelen fra NRK, først som sist. Det er mange som denne, om samme tematikk, men forehavende er den jeg mener er «best», og mest enig i generelt.

Her skriver Elise Kristiansen, et kvinnfolk(!), at hun enkelt oppsummert ikke helt skjønner «problemet», og at hun ikke har noen gode svar på hva i så fall problemet egentlig skulle fordre. Hun mener også at det blir feil å skylde på «feminismen» og «likestillingen», noe som forsåvidt er «rett» i forstand hva kvinnene ser ut til å foretrekke; selektere, men som heller ikke unnskylder symptomene man faktisk ser på gateplan heller.

Det er deilig å være nærmest 100% enige med kvinner, for en gangs skyld, og det på noe såpass primært og på det potensielt mest primordiale mellom kjønnene, hvilket jeg mener sier sitt. Vi er alle egentlig enige, såfremt man ikke er en «taper». Tapere, som kanskje kjent, kan kun igrunn klage, men aldri faktisk «kritisere». Hvordan skulle egentlig en kronisk taper faktisk kunne «kritisere» noe som helst annet enn å ende opp med pekefingrene på seg selv? Ja, det er absurd å forestille noe annet, men samfunnet går ut på å fortelle folk div. løgner slik at de skal «holde ut» på sin post her i livet. Om det går ut på å lyve til mange menn at de f.eks har en meningsfull vei å gå her i «livet», og i alle fall det i det samfunnet og det «livet» av forestillinger «feminismen» bygger opp, så blir det slikt av foreldelser. Kvinner bygger bare opp under slike forledelser, fordi det er deres jobb å gi faen i stakkarer.

Relatert: Et oppgjør med tilnærmede «MGTOW’s», samfunnets ‘psykoseksuelle incel-pandemi’, forskrudde feminister samt sutringen fra samtlige stakkarer og systemidioter

Kristiansen, inkludert mange andre ukvalifiserte kvinner som farer fritt på NRK sine meningspalter om dagen, signaliserer sådan riktignok at dette med «Incels» ikke «deres problem», og at «incels ikke kan styre» egentlig noe som helst, bare jobbe pungen av seg og helst holde kjeft. Jeg er 100% enig!

«Må vi begynne å ligge med menn vi ikke er tiltrukket av?», spør Kristiansen.

Nei, for all del ikke, Elise. Jeg skal gå litt lenger: Kvinner burde faktisk være enda mer modigere og slemme med menn enn hva de er, såfremt de har institusjonell og rettslig makt til å gjøre dette sikkert. Fordi, det er noe som heter ærlighet varer lengst, hvilket er litt feil. En bedre formulering derav er at ærlighet er mest rettferdig og forutsigbart samt enklere å forholde seg til enn platityder og bortforklaringer, som kvinner tradisjonelt har måttet ty til for å unngå represalier mot egen kropp, f.eks. i form av «voldtekt» fra misfornøyde menn som ikke får det som de vil.

For det er faktisk ikke slik, i alle fall ikke engang per naturtro rett, at det eksisterer noen universell rett for menn å ha sex med kvinner. Det er alltid en grunn til at det finnes visse begrensinger.

«Det er ingen menneskerett at et annet menneske vil ha sex med deg!» (jeg la til utropstegnet)

Ironien er her dog at mange menn antakelig ser det som en slags «rett» i og med at «rettighets-samfunnet» har gått såpass langt som det har gjort ellers. Det meste er allerede politisk programfestet i dagens «samfunn», så hvorfor ikke «retten» til sex? Alle skal få?

«Menn må faktisk være noe som kvinner velger (…) Er det kvinner som må senke kravene?», fremsetter Kristiansen.

La meg svare forholdsvis kort og konkret, samt potensielt støtende til mange, inkludert kanskje Kristiansen selv, selv om jeg faktisk er essensielt enig i det hun forsøker å få frem, foruten klaging om at kvinner blir «shamet», og at «likestillingen» må gå lenger, noe jeg mener er et feilfokus.

Angående at menn må være noe kvinner velger, så er dette bedre enn det motsatte; at menn skal ha en slags iboende rett til å pro-kreere og godte seg. Lenger nede i dette skriveriet vil jeg forklare litt mer hvorfor, men men burde begrenses, og begrenses av naturen på mange måter.

Kvinner seg imellom er naturlig bedre egnet til å selektere for seg selv enn hva menn er i stand til å ta (fra dem) valget på deres vegne og i fravær fra andre menn i form av «konkurranse». Så talen er således klinkende klar, nemlig at kvinner bør fremdeles være de som velger menn. Spørsmålet videre er dog hvordan, og på bakgrunn av hva? Det er her det inkluderer og blir politisk; hva av slike faktorer som utgjør det fundamentale sosiale grunnlagt for mye av denne seleksjonen.

Angående det at kvinner, på noen som helst måte, skulle måtte senke «kravene» for stakkarslige menn er selvsagt ganske vanvittig, for ikke å si «sosialistisk».

Nei, kvinner bør gjøre det stikk motsatte. Altså å øke «kravene».

Men problemet er dog at kvinner i dag faktisk ikke gjør dette, men snarere det motsatte. Mange kvinner sier seg tilfreds, dog ofte for sent med feil partner fordi de er for opptatte, og for ubevisste—man kan sikkert også argumentere for at mange kvinner er meget forvirrede, deriblant mange «myke» og intetanende, dumme menn dog med «midler» som obstruerer og forleder kvinner inn i div. av «forhold».

For forfallet innenfor seleksjonen fungerer på mange måter. Ofte er disse faktorene så kontra-indikert at et slags kollektivt kaos er og blir uunngåelig. Altså en tilstand som debatten gjerne bærer preg av med tanke på hvor misforståtte motsetningene ofte er.

For å ta et mer perifert og sådan ekstremt eksempel, men med en viss generell gyldighet foruten det eksplisitte, så er den generelle frafallet av menn i dagens samfunn mye mer differensiert og forholdsmessig større enn hva det var før, spesielt med tanke på forventinger. Mange menn er mentalt syke, noe som f.eks. gjør dem faktisk mer eller mindre uinteresserte i å ha «forhold» med kvinner, eller at de i det hele tatt driter i å «date». Men den enkle og samme konsekvensen er at det potensielt er èn mindre god mann der ute for kvinner å samlivs-forhandle med. Det er ikke nødvendigvis heller survival of the «slickest», eller «fittest», bare de som slikker mest «feministisk» kvinneræv, og det ikke i en ordrett forstand.

Noen menn er såpass alvorlig fysiologisk ødelagt samt mentalt syke at de til og med bytter kjønn, uten at dette er noen generell god løsning på å «få seg dame» heller. Oppi alt dette har man altså mer konkurranse, og flere kvinner som rett og slett har mindre å velge i. Det de ender opp med kan like gjerne være stakkarer som har karret til seg en «systemjobb», men som egentlig ikke er dem f.eks. «verdig». Dette forvirrer og frustrerer nok kvinner mye mer enn hva de klarer å gi konkret utrykk for, mens menn syter mer over mangel på sex. Dette forklarer også ganske greit hvorfor noen kvinner «ligger rundt» med masse rart uten å finne på noe videre smart før det er for sent. Deretter blir de kanskje «feminister» og hater menn, eventuelt med rette, fordi de fleste menn er og blir vrak og skrap å regne, hvilket er min personlige mening, og jeg er ikke engang feminist.

Kvinner i forvirring: «velger» ekle, enkle og endemisk overvurderte menn?

Folk Flest™ mener å «velge» veldig mye rart. -Bare se «menneskene» som utgjør Stortingspartiene.

Og jeg gjorde nemlig litt relasjons-«research» på disse kvinnene som poppet opp på NRKs ytringsider samt de som var på NRK-debatten i forbindelse med Simen Velles innlegg, som han senere måtte gå tilbake på. Forutsigbart nok for en politiker.

Og disse kvinnene som uttaler seg kan vel knapt sies å ha oppfattet eller særlig etterlevd sin egen side av saken særlig godt. Husk nå, for all del det at kvinner tjener veldig sjelden på å være 100% ærlige, selv om de selvsagt påstår det motsatte. Det er ikke kvinners styrke eller innenfor deres biologiske imperativ å fungere kritisk-krenkende til store patriarkalske strukturer selv om de er biologisk anrettet til å diskriminere så godt de kan uten å risikere døden.

Kall meg nå mer enn gjerne for et «rasshøl», for det driter jeg i (bla. fordi jeg er en «CHAD»), men mange av disse kvinnfolkene som klager og tar til motbør, inkludert Kristiansen selv, som er gift, ser ikke akkurat ut til å ha «selektert» fra øverste hylle av menn selv. Ikke i nærheten heller. Ingen MVPs..

Ja, jeg vil snarere påstå at mange av disse kvinnfolkene farer med det som på mange kvalitative måter kan karakteriseres som «incels», hvilket er meget merkelig diskusjonens kontekster tatt i betraktning.

For ordens skyld, «incels» må forstås som menn som er ute av realistisk stand til å fysisk-personlig tiltrekke seg kvinnfolk, så kun penger og status kan aldri gjøre en original «incel» til en generelt ettertraktet mann, men de kan overleve i systemet sådan, hvilket er et annet vesentlig interessant aspekt som forbigips fullstendig.

Spørsmålet mitt blir da, hva er det egentlig disse «valgene» kvinner tar består i, og er den kvalitative diskrepansen mellom kjønnene såpass forstyrret av bla. «systemet» at vi snakker om to helt forskjellige ting når det gjelder f.eks. «attraktive» menn og «incels»? Men, nei. Det tror jeg ikke.

Det jeg tror, er at denne debatten, som alle andre debatter i dette skakkjørte samfunnet, er alt for preget av en type irrasjonell snusfornuft, og personlighet som foretrekker liten presisjon til fordel for stor allmennappell noe som går ut over kvalitet, inkludert ærlighet. Jeg klarte ikke engang å se på NRKs «Debatten» angående dette temaet uten å pause flere ganger. Jeg måtte ta det i små porsjoner, fordi det var så «cringe» og misforstått hele greia. Ingen såkalte «samfunnsforskere» eller typiske «boomers» er i nærheten av å forstå, eller å sette situasjonen i riktig historisk og strukturell kontekst. Det blir i beste fall bare snusfornuftige rasjonaliseringer og evt. moralpanikk, undermenneskene som de jo er, så oppfatter de ikke engang sitt eget åpenbare predikament. Noen artikler blir det selvsagt, noen i landets tabloider, hvor kvinnejournalister «dypdykker» i avdypet og lager banale ordlister om like banal incel-sjargong. Genialt. Greia med «incels» er forøvrig såpass obfuskert for systemfolkene selv, at de ikke engang forstår at de er bona fide «incels», i full blomst, hvis «seksuelle status» og kredentialer betinges nærmest fullstendig av systemets godvilje, altså deres lydighet, som flokkdyrene de er.

Fredrik Solvang prøvde å få noe ut av denne Debatten ( Menn som ikke får dame), men fyren er så vidt jeg har fått med meg homofil, så han har vel aldri vært mer inkompetent enn her!

Jeg kan også legge til, og i enda mer favør av hva kvinner mener, at mange menn bør lære seg å kjenne kvinnfolk bedre, faktisk få kvinnelige «venner», om så bare å lære litt om riktig, «moderne» kjønndynamikk, selv om det er umulig for de fleste, og at f.eks. skjønnhetspresset for kvinner i mange tilfeller fungerer mot dem i den forstand at mange menn har fått det forestilt at de «fortjener» kvinner som er komparativt penere enn hva de selv er, men som sagt, flere kvinner ser ut til, bokstavelig talt, å akseptere dette. Slike forhold kan sjelden fungere særlig optimalt.

Spørsmålet: Sann vs. syntetisk seleksjon

Men det overordnede spørsmålet er i sin i bunn og grunn likevel et spørsmål av (sann) seleksjon, som hvis eksisterte—i motsetningen til et mer og mer syntetisk styrt samfunn som vi har i dag, ville utradert de aller fleste venstrekrek i samme slengen, og dette etter maksimum et par meget korte generasjoner.

Forresten, det eneste som gjør at «venstresiden» «kjekkaser» forsvarer dette systemet og tilstandene det avler, er at de selv har skapt det, og at de lever som konger i dette systemet i forhold til hva de ellers ville gjort som ekvivalenten av mørktidens skopussere og møkk-spadere. De har ingen sympati med folk som er dem selv like foruten det å sitte i den patetiske partiborgen, hvor det runkes rundt med partiboka, som brukes til å rekruttere likesinnede sveklinger, som igjen brukes for å kollektivt «tiltrekke» seg kvinner uten andre «valg».

Så hvilken type «seleksjon» som nå råder er altså hva spørsmålet og «debatten» egentlig dreier seg om, og evt. politisk sett hva denne seleksjonen per substans består av i dagens samfunn, selv man som system-apologet aldri vil kunne engang erkjenne dette, for ikke å si frikoble det springende av kritikk fra sin egne patetiske «person».

Angående såkalt seleksjon i dag. Noen mener at status og penger betyr mye, og det er riktig nok. Jeg vil tro at majoriteten av kvinner, i alle fall kollektivt sett, liker menn med både penger og status mer enn de misliker slike rent kategorisk. Dette kan det være liten tvil om. Idioter mente å tro at når kvinnfolk kunne tjene like mye som menn, med mindre arbeid utført, så ville penger spille en mindre rolle. Slik er det ikke. Kvinner har ikke fullstendig forkastet standardene sine bare fordi de fikk litt penger selv. Likestillingen har altså ikke gjort at menn står likere i forhold til kvinner når det dreier seg om seleksjon. Det har hatt en parallelt sett motsatt effekt, hvor menn flest er blitt fattigere komparativt, og derfor enda mindre «attraktive».

Den mer syntetiske seleksjonen i samfunnet i dag er også preget av flere typer premiss-psykologiske samt kulturelle kondisjoneringer som definerer hva folk og spesielt kvinner skal forstå som en «god mann», og hva som i realiteten ender opp som «gode menn», som de «velger». Med andre ord, kvinnfolks seleksjon av menn i parforhold i dag er mye mer kulturelt kompromittert enn kvinner selv kanskje liker å forestille som «fri», «likestilt» og «uavhengig», da den er betinget av enda flere komponenter enn hva som f.eks er «naturlig» og evt. seksuelt tiltrekkende (seksuell seleksjon). Så man kan trygt hevde at jo mer komplekst samfunnet blir, jo mer blir seleksjonen potensielt et spørsmål om kompromiss. Bare økonomien i dag tilsier at seleksjon per status er noe kvinner burde sky som pesten. Igjen, bare se på «verdensledere», artister og generelt celebert skit. Et genetisk skrekkgalleri som er så dårlig at det ofte ikke engang kan sies å være «middelmådig». Samfunnet er på god vei inn i en kontraksjon og kollaps, og de mellommenneskelige relasjonmekanismene følger bare etter, om ikke de faktisk er sterkt utløsende årsaker å regne.

Relevant: Demografisk katastrofekollaps i øst og vest

Det bør imidlertid også skilles mellom initierende seksuell seleksjon, gjerne innen «dating», og hva som endelig sementerer seg som mer faste «forhold», og hva dette er basert på.

Men nøkkelordet i saken Simen Velle snakket om er «initierende», da mange menn angivelig opplever å aldri engang komme til startstrekene for å liksom konkurrere om kvinnfolk. For argumentet er det at kvinner, pluss nettverk-teknologi i dag, i kombinasjon i dag utgjør en form for hyper-seleksjon i første, initierende fase, f.eks. via datingapper etc.

Implikasjonen i en videre samfunns-forstand er ekstremt åpenbar sådan den at menn på samme (likestilte) måte egentlig ikke skal kunne «bestemme» og således heller ikke «velge kvinner i dette samfunnet, dette samtidig som at all mulig makt og rett, i følge dem, er forskjøvet totalt i retning kvinner.

Kvinner kan forsåvidt kontrollere det meste i dag, og får også «rett» i alt via systemet, mener mange fra det feminist-kritiske holdet. Fra domstolene til «retten» til å ta abort, hvilket er en såkalt «rett» som nødvendigvis ikke er særlig naturtro ei komplementær til deres, kvinners interesser. Det på flere måter.

For å fremstille det enda enklere: For menn å «tiltrekke» seg kvinnfolk i dagens (feministiske) samfunn, så må de generelt være snille gutter og følge de feministiske spillereglene og føringene, og godta premissene til kvinnfolkene mye mer enn hva det evt. er motsatt. Dette regime begynner i allerede i den skakkjørte norske grunnskolen, hvor også den mer naturlige seleksjonen ellers melder seg.

Menn kan i dag sådan ikke sette og operere på sine egne, «maskuline» premisser. Premisset er å adlyde det «liberale» systemet, først og fremst. Hvis ikke er det «over».

Er det snakk om litt sex for stakkarer, så kan dette heller ikke erverves via en kjøps-prostitusjon som er feministisk kriminalisert, men kun ved å kanskje maskere sin stakkarslige sex-tigging hos kvinnfolk i form av å være «god» eller med såkalt «snill» adferd, noe som bygger og berettiger kvinnfolkene enda mer opp psykoseksuelt sett, hvilket ikke er alltid veldig sunt, men som snarere bærer preg av utnyttelse, noe som også er et moment flere burde tenke seg bedre om før de gir seg fatt med det. Tenk deg at man «faker» seg til å være snill og god, men fremdeles får et ganske kontant nei? Det får sikkert også mange stakkarer til å mentalt eksplodere. I USA blir det skoleskytinger av slikt. Men de vestllige samfunnene, skoleskyting eller ei, ender uansett opp med masse kvestede manne-«tøfler» som i realiteten må tigge om sex og et samliv, det være på den ene eller andre måten. Et stakkarslig samfunn, med andre ord, og et samfunn mer styrt av kvinner av menn.

Så premissene for å «pule» for stakkarslige menn er nå redusert til et par-tre ting. La oss i sann manneforstand grovt oppsummere:

1. Man bør ha penger, fordi kvinnfolk kan ikke leve i en pappboks, men trenger forståelig nok sikkerhet. Og man må som oftest jobbe i og med systemet for å få penger i dag. Sanksjonene for å jobbe mot systemet er knallharde. De sosiale sanksjonene har også blitt enda mer synonymt med de praktiske sanksjonene i samfunnet. Er man først brennmerket sosialt i dagens samfunn, så er man også ekskludert det på mange andre måter enn hva det f.eks. var før, i en mer evt. «desentralisert», mindre inngripende og overhengende, bleikfeit byråkrati-stat.

2. Man kan ikke erklære seg for mye i generell opposisjon til f.eks. «feminismen», for dette blir sett på som et «rødt flagg» for programmerte kvinnfolk, kollektivt sett, ironisk nok.

3. I tillegg til dette, men ikke helt nødvendigvis, så konkurrerer man fremdeles mot andre menn på helt andre kriterier som nødvendigvis ikke lar seg ordne bare man følger lover og regler som en «flink gutt». Tradisjonelle ting som høyde, utseende, seksuelle ferdigheter og forutsetninger, er fremdeles gjennomgående viktige. Paradokset er at «likestillingen» ikke har forandret noe, men bare forsterket seleksjonen, fordi i dag kan faktisk en stakkarslig etterplaprer, med ganske elendige gener, fremdeles kan klare karre til seg div. verv og pseudoisfiske maktposisjoner i «systemet» og derfra ende opp med flere romantiske valg enn hva naturen egentlig burde berettige ham.

Det er selvsagt mer og mer treffelige av faktorer som kan anføres og formuleres bedre, men jeg fyker bare fort over her.

Alltid vært et «problem»

Men slikt har det riktignok alltid vært, og menn som ikke «får seg dame» har alltid eksistert og vært en farsott. Genetisk-historisk har i snitt 15 kvinner reprodusert seg for hver mann, så menn har alltid vært ekstremt diskriminerte.

Forskjellen i dag er at seleksjonen er mer feminin, altså kvinnestyrt enn noen gang før. Problemet er også mye mer kollektivisert blant menn grunnet kommunikasjon mellom dem, mens konkurransen riktignok skyter fart og opererer på både andre og høyere kriterier.

Angående dette «markedet», de aller fleste menn respekterer faktisk at andre menn som i konkurranse er bedre enn dem, og således tar damene fra hverandre. De har egentlig lite valg i så måte også. Det menn historisk har kunnet håpe på er å risikere livet sitt for å nyte kvinnelige, og ‘reproduserbare’ goder derav. Korstogene var en ifølge noen historikere en institusjon hvor mange av datidens «incels» og «MGTOWS» kastet seg inn i for å oppnå større «status» og rikdom. Det samme gjaldt til en viss grad Romerrikets glorifiserte «gladiatorer», da beste slavene ble solgt for gode penger, mens «incels» måtte slåss mot hverandre og andre dyr for å overleve mens de ble foret med slavemat. Mange av de typisk samme slavene og møkkamennene er i dag dog i ferd med å fortsette seg selv, men i realiteten å fase seg ut, mens de kan nyte godt av å være i «forhold».

Alt dette samtidig som de stemmer «venstre» og for en politikk som demografisk uansett utraderer dem og deres svakstilte avkom. Det blir litt som for en plante å slå rot der hvor en astroide åpenbart faller ned. Man lever ikke lenge, men man lever i det minste litt. Den menneskelige grunnrentefeilen er at alle handler ut i fra sitt synspunkt, og som hovedregel ignorerer det meste annet, spesielt det man ikke kan gjøre stort med. I overflodssamfunnet har man heller ikke særlig råd eller lov til å være desperat. Det blir med alt som er passè så lenge det kan sies å være riktig per konvensjon.

I det svært militaristiske samt oppløsende samfunnet USA ‘oppmuntres’ nå mange forkastede og håpløse menn å verve seg til militærtjeneste, eller, mer som kanonføde i meningsløse jødekriger i «midtøsten» etc. Dette via vervingskampanjer som i hovedsak spiller på primitiv og promiskuøs sex. Den samme fremgangsmåten gjelder når amerikanerne skal indoktrineres til å støtte jødestaten Israel. Det blir kanskje ikke mer «dekadent» enn dette, men det aksepteres i stor grad, nettopp fordi det er «frivillig», altså en vei ut for folk som uansett burde fases ut, i formål av noe folk er blitt indoktrinert til å tro er «godt» og «riktig». En vinn-vinn situasjon for systemet.

Relevant: Det skrantende fallittsamfunnets seksualiserte militærrekruttering

I systemet, og dermed «still winning», kan man si. Jo, men poenget her er at dette er en sykelig utvikling. Foruten foreldelser som spiller på svake menneskers ønsker, så kan seleksjonen også være sykelig betinget og med katastrofale utfall i vente, f.eks. i form av evolusjonær «overspesialisering».

I dagens sosio-seksuelle seleksjon er det på mange måter snakk om en slags system-systemisk overspesialisering hvor man som mann er veldig «god» på å følge dumme og kulturelt suicidale «lover» og politiske trender, hvor ens «belønning» er et kvinnfolk som egentlig ikke liker deg så veldig, men som tolerer deg, i alle fall inntil et visst punkt. Bare se på skilsmissestatistikken i «vesten». Denne er nok ganske indikativt for hva som hevdes her.

Problemet som har oppstått i dag er at kvinner og statsstyringen definerer hva denne konkurransen i det hele tatt dreier seg om, noe menn sikkert kan mene er urimelig nok i tillegg til at det for mange oppleves praktisk umulig pga. en politikk som ellers og ved siden av denne saken også fungerer utraderende.

Så problemene i dag er generelt både det at hypersekresjonen er system-systemisk så vel som enda mer sosioseksuell initierende for en gruppe menn som enklere lar seg frustrere og desillusjonere via de samme og mange nettverket som jobber mot dem.

Feministslaveriet: Å seksuelt «overleve» som uønsket untermensch blant røde flagg

For å overleve må man gjerne «tilpasse» seg. I dag dreier også den «anti-feministiske» kritikken i stor grad om det å måtte tilpasse seg samfunnet i form av å bli en slags tøffel for å «få» tilgang på sex og samliv. Dette i tillegg til å diskrimineres teknologisk i en hyper-seleksjon som struper mange menn på vei i den initierende, «etablerende» fasen. Den systemiske seleksjonen er også mer kollektivt i form av «røde flagg», og standarder som kringkastes kollektivt blant kvinner derav, mens menns «røde» flagg forkastes som anti-kvinnelig hat, f.eks. angående skamgjøring av såkalte «high body count», hvilket er nokså berettiget fra en manns side, men altså ikke realistisk-praktisk i dagens «hyperseksualiserte»-selekterte samfunn, og derfor fort enda en form for «kvinnehat».

«Røde flagg» er forresten en morsom betegnelse, da så og si alle «venstrekrek» som forsøker å figurere som menn på den siden nettopp henfaller til venstresiden i mangel på noen særlig individuell styrke og hevd, stakkarslige som de er. Betviler man dette, er det bare å ta seg en tur til nærmeste røde bofellesskap eller tilnærmede blitzmiljø og observere i vei hvordan «mannfolka» der ter seg generelt, og det er som regel heller ikke store eller sterke sakene, men sveklinger, noe «systemet» i dag på mange måter promoterer og premierer. Ikke rart at folk er frustrerte, inkludert kvinner, som må akseptere dette tøvet, men feilen ligger ironisk nok mye i det at kvinner heller ikke kan forvente å få både pose og sekk, å styre politikken, som avler frem svake tøfler, og samtidig, tilgang på gode menn, men snarere, flere dårlige menn blant færre gode, som ofte bare forlater plantasjen for godt samtidig som fallitt-venstre skriker alle skal få ditt og datt, og mer av samme politikk som bare aksentuerer problemet samtidig som de pøser på med en innvandring som fullstendig utraderer en demografi som bare hadde hatt godt av å bli redusert per kvantitet med mer kvalitet, men «politikken» og «demokratiet» vil selvsagt ikke ha noe kvalitet, bare masser av håpløse folk som stemmer på hundrevis av «partier».