FILMKRITIKK: «Primer» (2004)

Tidsforvirret tanketrim-drama som vant et par priser på Sundance-festivalen tilbake i 2004, hvilket er grunnen til at jeg tok den for meg.

Flere av de kategoriske kvalitetene bærer sterkt preg av en såkalt indiefilm, hvilket må tas en viss høyde for innad i vurderingen. Det blir ikke rimelig å se slike filmer, med et visst budsjett, fra samme standard, fra samme kriterieperspektiv, når ressursmangelen er såpass klargjort, og denne var visstnok ekstremt lav av budsjett.

Filmens tema er forsåvidt tidsreise, en hyppighet innenfor sci-fi-sjangeren som ikke alltid lykkes. Pop-klassikeren er vel «Back to the Future»-trilogien, som er dekkende og byr på det meste av finurligheter og tankekors.

«Primer» hopper rett i tidsreiseproblematikken, det med innfallsvinkel fra et mer teknisk fokus og perspektiv, og det fungerer helt greit som en avveksling til det mer banale. Det er nøkternt og forholdsvis udramatisk fattet for seg, hele veien. «Hele veien» er ikke mer enn drøye timen, så det er et pluss. Man drar ikke dette ut for lenge, noe som er et meget smart grep, fordi filmen bør kanskje ses et par ganger før en gjør seg opp en mening om handlingen under ett.

Fortellingen forholder seg delvis ikke-linær, med en god del forunderlige tilbakeblikk in medias res. Noen scener er også pseudo-duplikater, men med små endringer som potensielle hint og bekreftelse ved neste visning. Jeg la derfor naturligvis heller ikke merke til noen «goofs» i løpet av filmen.

Fungerer dette som en «film»? Ja, delvis, men det balanserer på fiskesnøre. Den største svakheten er at handlingen blir til et overordnet puslespill enn noe særlig tematisk, men på den andre siden, er det et greit avbrekk fra lignende filmers mer overdådige fokus.

Litt nærmere angående kvalitet, så scorer effektivt «Primer» relativt sterkt for hva den er og hva den ikke prøver å være. Hva som evt. kunne bakes inn i fortellingen, hva som kunne vært bedre utført etc, mener jeg derfor også må avpasses per kriterie, og derfor blir også den samlede vurderingen muligens noe høy i dette tilfellet.

Manuset er enkelt, men ikke nakent, og man får «sagt» mye med lite. Slike filmer, med slike fantastiske tema, byr ofte samtidig på store sosiale budskap for ettertanke, og momentene er som regel det samme hver gang. I fremstillingen hos «Primer» blir det et litt annet, om ikke navlebeskuende fokus, men det er til gjengjeld visse tankemoment her som ellers kanskje ville overses av andre filmer med samme kategoriske tema. Om jeg sånn sett overvurderer filmen for være det samme.

Men skuespillet blir nok litt for stivt. En av skuespillerne fungerer også som regissør. Så man kunne lett trekke, om ikke mye, for kvalitet akkurat der, men det er som sagt budsjettet som for det til å sprike sånn sett.

Filmen er ikke helt talentløs fra det kinematografiske å regne, til tross for manglende ressurser å «splashe» og vise seg frem med som regissør bak kameraene. Noen av scenene er gjennomført kompetent filmet, noe som effektivt nok skiller dem fra de andre, og som derav løfter resten av filmen fra å virke for filmskole-typisk. Slik redder filmskaperne det hele fra å fremstå som amatører med et halv-kreativt manus om tidsreise. Regien er også tilsvarende solid, og kompletterer heldighetene videre.

Er filmen å vise for «alle»? Ja, den er ikke lang eller langsom, så man føler kanskje ikke at det er å kaste bort tiden. Handlingen er bevisst oppstykket og et puslespill, men det er altså formodentlig denne filmens store styrke. Den døve seer kan sikkert oppfatte denne filmen, men uten å forstå at det er snakk om noe annet av handling enn en gjeng nerder som på et punkt de ikke fikk med seg, kanskje bare har tatt noe hjemmelaget LSD.

De mange budskapene man kan dra og dedusere fra det hele, betinges nok mer av ens egen kreativitet enn filmens store mangler på konturer. En typisk ‘tom tønne’ av en seer, vil som sagt muligens forstå filmen som lite stimulerende, og sådan (veldig) «kjedelig», selv per konsept, men dette er vel også noe av hensikten hvorfor «kreativiteten» er såpass tematisk begrenset, kvalitet-beskjeden samt nærmest blottet for annen åpenbar kuriositet.