Det beste «Badvice» man kan få: Svart (liberal)-«konservativ»(!) kvinne med anti-oppskrift på hvordan ta tilbake «vesten»?
Gode råd hjelper deg, og dårlige råd skader deg. Såkalte «badvice» (dårlige råd) kan være like nyttig som gode råd. Når du først aner at noen gir deg dårlige råd, gjør du kanskje og ganske enkelt det stikk motsatte.
Dette er også det ironiske premisset i «The Screwtape Letters» (1942) av den kristne apologeten C.S. Lewis (1898–1963). I denne fortellingen gir en mester-demon råd til en junior-demon om den beste måten å lede et menneske til fortapelse. Et av rådene til den aspirerende demonen er å oppmuntre mennesket til «stolthet», harme og fortvilelse samtidig som en svekker ydmykhet, tilgivelse og håp.
Det «progressive» svarte barbariet
Lewis brukte humor og fantasi for undervise leserne sine—å fortelle dem hva de ikke skulle gjøre og hvordan de ikke skulle tenke. Som kanskje kjent, spesielt innen kristedommen, så leder såkalte «demoner» mennesker nedover veien til «fortapelsen». Så ved å gjøre det motsatte av hva slike demoner gir «badvice» om, vil du sådan finne veien opp til «frelse». Du følger altså ikke «badvice», men man inverterer det, og gjør det motsatte.
Det er hva «The Screwtape Letters handler om. Hvis moderne kristne mente alvor med å gjenopplive sin tro, burde de ta disse enkle leksjonene inn over seg og anvende dem i det store og hele når det gjelder politikk m.m.
Venstreorienterte aviser som The Guardian og New York Times fulle av slike ikke-nyttige råd til kristne. «Få inn kvinnelige prester!» «Hyll alle homofile!» «Omfavn islam!» osv.
Dette er skikkelig «Badvice», så kristne bør snu om på det, og som sagt gjøre det stikk motsatte av hva de blir fortalt.
Men dette gjør de ikke, selvfølgelig. I stedet følger de flest dum- og «ondskapen», og dette er èn av grunnene til at mainstream-kristendom er i full ferd med å dø ut.
Relevant: Copes of the Christ Piece, the breakdown concerning the culpability of the current politically «conservative» calamity
Det er ikke bare kristne som følger de venstreorienterte medienes dårlige råd. Det er såklart også de venstreorienterte selv. De blir høye på sin egen idioti. Da den svarte banditten «George Floyd» døde (av flere overdoser i forbindelse med en arrestasjon) i 2020, omfavnet de dumme venstreorienterte det svarte hysteriet og løgnene til blant annet «Black Lives Matter», og krevde at politiet sluttet å systematisk undertrykke svarte kriminelle.. Resultatet av dette var dog katastrofalt for svarte, og spesielt for de unge svarte mennene som venstreforvridde uttrykker lever av å utrykke sin store bekymring for. For når den hvite sivilisasjonen trekker seg tilbake (og evt. «defunder» seg selv), trer det «svarte barbariet» fort frem, i alle kanaler, hvor de blant annet fremstiller seg som «konservative». Konservative for hva?
Steve Sailer har nøye dokumentert hvordan svart- og brunelskende venstrevridde snarere har indirekte tatt livet av mange svarte og brune liv, som de angivelig politisk agiterer på vegne av. For eksempel «The Ferguson & Floyd effect», og hvordan mange flere «svarte liv» er blitt ødelagt av uvøren og farlig bilkjøring, samt ting tilknyttet mindre «systematisk» håndheving av vanlig «lov og orden».
Men la oss gå fra generell venstrevriddhet til «libertarianisme» i sin særskilthet.
«Libertarianisme» går i bunn og grun ut på å tilby «Badvice» til hvite som bygde «Vesten». -Er hvite er under kollektivistisk angrep, så bør de ifølge de «liberale», heller satse enda mer på individualismen og sosial atomisering. Hvite bør også åpne grensene sine, for å la enda flere kollektivistiske ikke-hvite strømme inn, for å hjelpe oss, blant annet ved å tørke oss i ræva når vi blir gamle i den angivelige «eldrebølgen» osv.. Hva med kategorisk mas om «mer demokrati, mer åpenhet» (her i Norge), som er samme greia. Samme ideologiske tøv og systematiske nytale.
Det finnes mye mer badvice og galskap fra fra «libertarianere», og ved å følge libertariansk «badvices», vil hvite ødelegge både «Vesten» og «frihetene» derav, som «libertarianere» mener seg så intellektuelt fundert på og ironisk opptatte av.
Noen få av de «liberale» (den riktige betegnelsen på dem red.anm.) kan riktignok være nokså genuint opptatte av såkalt «frihet» og fremgang, men det er samtidig også veldig lett å se egoistiske motiver i såkalt «libertarianisme». Den er for eksempel en sterkt jødisk-formulert og sådan eksternal samfunns-bevegelse, hvilket derav også forklarer hvorfor den «liberale» hovedtankegangen i effekt dreier seg om at hvite samfunn ikke engang skal kunne være i stand til å anerkjenne eller forfølge sine egne etniske orienterte interesser, men bare kapitulere og oppheve seg selv.
Den jødiske «libertarianeren» «Ayn Rand» (1905-82) oppfordret hvite om å forkaste sin «rasisme» og heller omfavne åpne grenser. I Storbritannia har den jødiske libertarianeren Frank Furedi (f. 1947) det samme budskapet til oss hvite. Med andre ord, jødiske «libertarianere» råder hvite til å forbli «individualistiske» og splittet (delvis også via «demokrati) samtidig som de lider under enorme kollektivistiske angrep utenifra.
Flere av hva som i essens er Furedis kognitive kloner gjentar det samme tøvet av «badvices» uopphørlig i det marxistiske magasinet «Spiked Online».
Den svarte kvinnelige libertarianeren Inaya Folarin Iman (f. 1996) har nylig også bidratt med noen spesielt gode «badvices» hos Spiked. Etter opprøret fra hvite arbeidere som svaret på blant annet knivstikkingene i Southport, har Iman kunngjort at «Hvit identitetspolitikk er det verst mulige svaret på opptøyene».
Marsboere og sjøstjerner?
For når en svart «libertarianer» (Iman er også «konservativ», «journalist», «Brexiteer»; kandidat for Brexitpartiet, nyhetsanker hos GB-news, red.anm) forteller hvite hva de ikke skal gjøre, bør vi i alle fall lytte veldig nøye og deretter gjøre det, ikke sant? Eller, det vil si at vi bør snu på logikken, fordi meningen er laget for å skade oss, ikke for å hjelpe «oss». Her er et utdrag fra Imans artikkel:
Desillusjonert og frustrert på grunn av ukontrollert innvandring, og under en eliteklasse som ser ut til å forakte Storbritannia, og av mangel på et ekte konservativt parti, trekker flere og flere unge høyreekstreme seg mot identitetspolitikk.
Ta for eksempel komiker og høyreorientert kommentator, Nick Dixon, som fremhevet en sak der hvite politifolk ble målrettet forbigått med tanke på forfremmelse til fordel for en ikke-hvit kollega som et eksempel på hvordan «systemisk anti-hvit rasisme eksisterer i alle deler av samfunnet vårt».
GB News’ Steven Edginton kalte det tilsvarende «motbydelig anti-hvit rasisme». Igjen, vi burde alle være kritiske til DEI-praksis som deler folk opp per rase, men er det noen som seriøst tror at de er drevet av «anti-hvit»-hat? Høyresiden har flørtet med slike forestillinger om et hvitt-etnisk hat.
Harrison Pitt holdt nylig et foredrag som fremstilte innvandring som «etnisk rensing» av hvite briter, og advarte om at de kommer til å bli «en minoritet i sitt eget hjemland». Han antydet at til og med tidligere statsminister Rishi Sunak «ikke var integrert godt nok» i det britiske samfunnet, fordi han en gang meddelte at «mangfold bygde Storbritannia».
I et intervju med Liz Truss, tidligere statsminister, spurte Edginton om hun var «bekymret» eller følte seg «truet» av «nedgangen i den hvite befolkningen i Storbritannia og Amerika». Dette er raseidentitetspolitikk på steroider.
Så, hvis hvite legger mer om til en slik «raseidentitetspolitikk på steroider», ville det ifølge Iman være veldig dårlig ting, altså for svarte som Inaya Folarin Iman. Hun vil altså åpenbart ikke at hvite skal anerkjenne at de har kollektive interesser, og det i sine egne land. Dette er ikke fordi kollektivisme ville være dårlig for hvite, men fordi det ville være dårlig for Inaya Folarin Iman selv. Hun er svart og hører ikke hjemme i Storbritannia. eller noe annet vestlig land.
Relatert: London i svart og brunt: Etniske briter dør ut i eget land og hovedstad
Men naturlig nok, og som den bangladeshiske Rakib Ehsan (Rakib’s Retarded Rightist Rhetoric: How Men Can’t Be Women and Bangladeshis Can’t Be British), er hun ikke i stand til å innrømme noe slikt. Det er derfor hun også er åpenbart uærlig i artikkelen når hun spør: «Tror noen seriøst at [DEI-praksis] er drevet av anti-hvit hat». Vel, ja, for mange hvite tror og mener akkurat dette av den helt enkle grunn at det mer enn noe annet åpenbart er sant.
Når hvite briter ustanselig nærmest politisk demoniseres og nektes forfremmelse, hva annet er på ferde enn akkurat (effektivt) «anti-hvitt hat» og politikk? Er de system-woke kanskje fiendtlige mot grønne marsboere når de driver på med demonisering av hvite? Eller prøver de å skade stakkars sjøstjerner når de systematisk motarbeider forfremmelser til hvite? Nei, de «woke» er fiendtlige mot hvite—ikke marsboere, og de prøver å skade hvite—ikke sjøstjerner.
«Kemi kommer!»
La oss ta Imans benektelse av sannheten om Rishi Sunak, den tidligere statsministeren. -Når en hvit brite observerer, poengterer og presiserer at Sunak ikke er integrert godt nok, mener Iman at dette er «raseidentitetspolitikk på steroider.» Dette også i kontekst av at Sunak hevdet at «mangfoldet bygde Storbritannia.» Mer faktisk, så var det briter som Storbritannia. Hintet ligger litt i navnet: det heter «Storbritannia», ikke «Mangfoldannia».
Og så, hvorfor skulle en brun indisk hindu som Sunak ønske å benekte at hvite briter bygde Storbritannia? Det er ikke vanskelig å forstå. Akkurat som Inaya Folarin Iman selv, så hører ikke Sunak hjemme i Storbritannia, og derfor må han og flere mentalt skrive om historien samtidig som han later som det er «riktig» og «godt». Imans fornektelse av det åpenbare i artikkelen hennes er et enkelt bevis på at hun ikke er å stole på. Og det at hun ikke er å stole på, er også hva som gjør hennes «råd» til hvite er så nyttige. Men bare hvis vi inverterer rådene hennes og gjør det motsatte når hun gjentar den utrettelige libertariske galskapen, at når hvite er under kollektivistisk angrep, bør de satse dobbelt så mye på individualismen.
Relatert: Hat-poeten «Kamzy» kjenner på utenforskapet
Såkalte «libertarianere» som Iman hevder seg altså den realiteten at man som folk står splittet og faller forent, hvilket er latterlighet.
Ikke nok med det. Inaya Folarin Iman «råder» også hvite til ikke å være bekymret for deres fallende andel av befolkningen. Dette er mer dårlige råd, så hvite burde være særlig bekymret her. Ettersom de ikke-hvite som Iman øker i antall og makt, vil det være veldig dårlig for landet tidligere kjent som Storbritannia. Det er derfor de utilrådelige «libertarianerne» ved Spiked var helt i ekstase om en svart kvinnelig politiker kalt Kemi Badenoch (f. 1980) ble den nye lederen for det britiske «konservative» partiet, og potensielt, den første svarte statsminister (Badenoch er et skotsk etternavn som uttales BADE-noch, med -ch som i tysk Bach, men Hamish Badenoch, Kemi Badenochs ektemann, er en kryptojødisk bankmann med britiske røtter fra Irland).
Spiked, det marxistiske magasinet, vil nok feire at Badenoch avviser rasepolitikk og heller tror på kraften i personlig, «konservative» bestrebelser. Vel, jeg har fulgt Badenochs oppgang en stund nå, og det er slik jeg vet at hun faktisk ikke avviser rasepolitikk, og at hun heller ikke tror på kraften i personlige, individualistiske bestrebelser. Det er også derfor hun har vært nøye med å følge britisk politikks gyldne regel: «Serve the Tribe». Med andre ord, for å lykkes i britisk politikk må du blidgjøre jødene og gjøre de jødiske interessene til din førsteprioritet.
Semitt-sentrisk smisking som politisk strategi
Jeremy Corbyn, den tidligere lederen av det britiske «Arbeiderpartiet», avviste denne regelen. Det er derfor han også ble demonisert som en «antisemitt», og til slutt kastet ut av sitt eget parti. Mediene nevner selvsagt ikke dette som en årsak.
Mens Keir Starmer, den nåværende lederen av Labour, har på sin side vært nøye med å følge den «gyldne regelen» (Starmer er også gift med en jøde), og slik ble han fort statsminister. Corbyn var veldig populær blant vanlige Labour-medlemmer, og partimedlemskapet steg betraktelig da han var leder. Dette har allerede falt betydelig under Starmer. Men Labour-partiet eksisterer ikke for å tjene sine vanlige medlemmer: det eksisterer for å tjene jødiske interesser og omfavne «verdier» derav, og det samme gjelder det «konservative» partiet (Tories).
Kemi Badenoch ønsker å bli statsminister, og det er derfor hun har sugd til seg jøder helt siden hun gikk inn i politikken, bokstavelig talt. Her tilber hun dem ved Yad Vashem, den sentrale helligdommen for «Holocaustianity» i Israel:
Badenochs strategi for semittisk spyttslikking er god og konvensjonell, men den garanterer ikke at hun vil bli den neste Tory-lederen, eller kanskje den neste statsministeren. Tross alt følger alle andre kandidater til Tory-ledelsen nøyaktig samme politiske strategi. Den tilsvarende ikke-hvite og tilsvarende lav-testosterone Priti Patel sugde til seg jødisk makt så hardt i 2017 at hun skapte en skandale og måtte trekke seg fra regjeringen. Men hun suger fremdeles, og søker fortsatt sitt politiske overherredømme.
En annen utfordrer til Tory-ledelsen, Robert Jenrick (f. 1982) er sånn sett handikappet ved å være en hvit hedningmann, eller i hvert fall presentere seg sådan. Men, akkurat som Keir Starmer, er han selvsertifisert som «kosher-konservativ» ved å gifte seg med en jøde, og oppdra barna sine som jøder. Etter å ha besøkt Auschwitz i 2019, sa han: «Det hadde en enorm innvirkning på meg og spesielt fordi min kone er datter av Holocaust-overlevende fra dagens Polen og Ukraina.»
Han har også sagt at koblingene hans til jøder er «en veldig viktig og integrert del av livet mitt».
I likhet med Badenoch og Patel, følger Jenrick strategien for semitt-sentrisk smiger og spyttslikking på jakt etter overherredømme. I vestlige nasjoner som Storbritannia er jødene både svært små i antall og veldig store i makt og innflytelse. De har oppnådd en ekstraordinær politisk suksess på to måter: 1) ved å praktisere kollektivisme seg imellom og, 2) ved å demonisere kollektivisme innad i hvite-vestlige samfunn.
Relevant: Sionistiske «nasjonalkonservative» regjeringer og radikalere oversvømmer Europa med millioner av «flyktninger»
Det er derfor den jødiske ideologien om libertarianisme og deres mangfoldige medløpere forteller hvite om ikke å forene seg og ikke omfavne «raseidentitetspolitikk». Det er utmerket dårlige rådføringer det vil si, det er veldig dårlig råd. Hvite må ta de dårlige rådene, og heller gjøre det stikk motsatte.
