Penger, nepotisme og sionisme—«Kasino-konservatismen» sanne ansikt under Donald Trump
Om man trodde Donald Trumps retoriske løfter om å «Drain the swamp» var noe annet enn billig «populisme», og særdeles tynnslitt retorikk, er det på høy tid å legge de dumme illusjonene til side og stikke fingeren i jorda for desillusjonene. Den reelle makten i Washington har aldri vært Trump selv, men de institusjonelle utvekstene som geniforklares som mer eller mindre en naturlig del av miljøet og maktapparatet. Ingen eksemplifiserer denne «kasinokonservative» korrupsjonen bedre enn kanskje Jared Kushner, Trumps jødiske svigersønn og eiendomsindustrielle svindler. Selv med sin beskjedne fremtoning klarte Kushner i sin tid i Det hvite hus å forvandle det til en personlig lobbybule, og nå, som Trump-administrasjon er her igjeen, dog med enda flere sionister og statsintegrert teknokratisk stågrep enn før, samt en forsteinet «MAGA»-base som er helt ute av stand til å kritisere Trump for noe som helst, er bakmenn som Kushner & Co svært godt posisjonert til å utnytte systemet på en enda mer kynisk og skamløs måte. De forsyner seg grådig og simpelt, noe som får Biden-familiens eskapader til å fremstå som nærmest uskyldige i sammenligning.
Før Kushner snek seg inn i Washingtons korridorer, var han mest kjent for sitt økonomiske mageplask i form av et katastrofalt eiendomskjøp til 1,8 milliarder dollar som nesten ruinerte familiens eiendomsselskap. Ingen privat investor ville ha sett to ganger på Kushner selv som en særlig seriøs aktør i finansverdenen, men hans strategiske plassering ved maktens bord gjorde ham til en gullgruve for utenlandske interesser. Etter å ha forlatt Det hvite hus i 2021, etablerte han Affinity Partners, et privat finansselskap med null erfaring og et umettelig behov for penger. Fra inkompetent eiendomsmagnat til statssubsidiert investor, Kushners karriere har vært preget av en uavbrutt serie med privilegerte posisjoner uten reell dyktighet eller fortjeneste.
Saudi-Arabia, via sitt Public Investment Fund PIF, innvilget Kushner 2 milliarder dollar, til tross for at en intern gjennomgang slo fast at selskapet hans manglet kompetanse og at det krevde relativt halsbrekkende «gebyrer» for sitt såkalte arbeid. Og hvem overstyrte denne anbefalingen? Ingen ringere enn kronprins Mohammed bin Salman («MBS»), Kushners WhatsApp-venn, Hva fikk så Saudi-Arabia igjen for sine penger? -Absolutt ingenting, annet enn å styrke de i realiteten ikke så tette båndene og ordningene med USA, tidligere også eksemplifisert av «petrodollar»-avtalen. Kushner selv har kun «investert» en brøkdel av kapitalen (for det meste i eiendom og svindel), men har likevel karret inn over 157 millioner dollar i det som føres opp som forvaltningsgebyrer; en type husholdningsutgifter for en modernisert finansfascistisk, klassisk korrupsjonsmodell med tilholdssted i kjernen av Washington-sumpen.
«Midtøstens» marionettmester
Kushners rolle som den reelle arkitekten bak mye av Trumps Midtøsten-politikk er godt dokumentert. Fra hans nære bånd med israelske aktører til hans fleksibilitet for saudiarabiske interesser, har han alltid hatt en finger med i spillet. Hans diskré, men kontinuerlige kontakt med Trump-administrasjonen, kombinert med hans finansielle incentiver til å pleie relasjoner med disse regimene, er tilsynelatende en kalkulert og Trump-sanksjonert plan om å skape en privatprofitabel diplomatisk kabal og uten et snev av offentlig ansvarlighet eller oversyn. «Venstresiden» og «Demokratene» i USA ser også andre veien i dette henseende, fordi de er, som de «konservative», mer eller mindre dumme og underlagt de samme sionistiske spillereglene når det kommer til den institusjonelle mediekontrollen som fremdeles fundamentalt representerer og beskytter det samme «regimet».
Denne nettverksbyggingen er ikke en tilfeldighet, men mer en strategisk posisjonering av Trump-familien for å kapitalisere på fremtidige politiske maktskifter. Kushner tar telefoner fra senatorer, handler som en mellommann for Trumps valgkampkampanje og fungerer som uoffisiell, privat portvokter begge veier for de som vil ha tilgang til makten. Denne dobbeltrollen, der han både beriker seg på utenlandske interesser og liksom skal forme amerikansk politikk per «MAGA» og det for «the working man», er ikke bare etisk forkastelig , men som sagt helt eksemplarisk på hvorfor hverken Trump-administrasjon utgjør noe unntak på hva som er en systemisk sanksjonert skandalesituasjon i amerikansk politikk, hvor sionistene og jødene kan gjøre nesten som de vil.
Relevant: «Kasino-konservatismen»: Det nyttige idiot-liberale Tech-høyre i Donald Trumps tjeneste og skygge
Kasinokonservatismen og teknokratifascismen går greit hånd i hånd og fungerer godt som en slags blankofullmakt for subtil statsfinansiert korrupsjon som sauene i «MAGA» ikke klarer å oppfatte der de sitter på X i sine ekkokammer og spyr ut algoritmisk-boostede nyhetshistorier diktert og fremmet av Elon Musk; enda en fake frontmann, som til og med prøver å påstå at han er en av verdens beste gamere, og som regel unnskylder sin trolling og inkompetanse med at han har pseudodiagnosen «Aspergers», eller er hjerneskadet (også kjent som «autistisk»), men til liten nytte annet enn å rundlure en fullinvestert, middelmådig forstående «MAGA»-base, som nå febrilsk forsøker å bortforklare hans siste stunt – en «nazi»-salutt. Selvsagt var dette hele poenget; å få «Dark MAGA»-tilhengerne til å internalisere at alt som kan assosieres med «Nazi» instinktivt skal forkastes og fordømmes.
«MAGA»-tards liker å forestille seg som at de er i ferd med å knuse «globalistene», men sannheten er at de i praksis har blitt globalismens nyttige idioter, helt uten å merke noe særlig. Alt tyder på at gruppetenkningen innen kasinokonservatismen á la «MAGA» er svært sterk på en svak måte, og det ikke som en reell politisk bevegelse, men snarere som en prediktiv betjeningsmekanisme og trolling for de såkalte «tekno-elitene», hvor selv homo-erotiske figurer som «The village people» og Mark Zuckerberg nå har latt seg innlemme, dels fordi sistnevnte og Facebook ligger langt bak i løypa når det gjelder algoritmisk manipulasjon og hvor politiske den skismen er i ferd med å forandre seg.
I denne sammenhengen og konteksten er Kushner ikke annet enn en videreføring av kasinokonservative trekk, der nasjonale interesser erstattes av privat pengejag og prestisje forkledd som «nasjonal suverenitet», evt. det som Goldman Sachs-mannen Steve Bannon forestilte som «Economical Nationalism» som en slags grasrotsideologi.
Relevant: Fra grasrot til gevinstkapital: Teknokrati og konservative kapitulasjoner
Denne politiske svindelen blir særlig tydelig i hvordan falske-alternative medier og deler av «høyresiden» har valgt å alliere seg med aktører som frontmannen Musk og bakmannen Kushner, overbevist om at de representerer et oppgjør med eliten. I virkeligheten er disse figurene like mye en del av systemet som de hevder å bekjempe. Mens MAGA-middelmådightene venter på at Trump skal rense Washington, fortsetter Kushner å samle kapital, pleie sin innflytelse og styrke sin posisjon innenfor det globalistiske finanssystemet.
Trump-kartellet har satt seg selv i en posisjon hvor korrupsjonen ikke lenger er skjult, men derimot en del av det politiske imaget. Med Kushner som et sentralt tannhjul i denne maskinen, blir det klart at vi står overfor en ny form for statssanksjonert nepotisme. Han vil aldri trenge å returnere til Det hvite hus for å kontrollere makten, han opererer allerede fra sitt luksuriøse lokaler i Miami og New York med direkte blod(linje) inn til dypeste Washington, hvor hans svigerfar Trump klager på at sionismen må styre kongressen mer enn aldri før.
Helt som forventet reagerer ikke «MAGA-tards» på dette heller, ettersom de for det meste består av utdaterte boomers – en famlende gruppe som sionistsentralen ADL korrekt identifiserer og advarer om som avgjørende for å opprettholde jødisk makt som en sentral bærebjelke innen amerikansk kultur, finans og politikk. Realiteten er at forholdet mellom Israel og jødisk institusjonell makt står overfor en velfortjent oppvåkning, men samtidig noen av sine mørkeste dager. Dette er en «bekymrende» utvikling som det jødiske systemlobbyen i form av f.eks AIPAC, og med konkursreddede Trump som et villig redskap, vil forsøke å kontrollere og utnytte til egen fordel.
Avgrunnen
Kushners posisjonering i det saudiske pengespillet reiser åpenbare spørsmål rundt «FARA», Foreign Agents Registration Act. Senatets finanskomité har indikert og uttalt at Kushner, i likhet med et utall andre jøder i USA, kan ha operert som en uregistrert utenlandsk agent, og oppfordret til etterforskning. Likevel, til tross for hans nær sagt patetiske forsøk på å distansere seg fra en fremtidig Trump-administrasjon, er det liten tvil om at det er slike som ham som fortsetter å trekker i trådene bak en svekket og kompromittert Donald Trump, som er kjøpt og betalt av sionistene, f.eks. Adelson-familien m.m, og Silicon Valley i form av bla. «Palantir», som fullfinansierte og oppnevnte J.D Vance som Trump-administrasjons visepresident. I tillegg kommer det av faktorer følger av det konvensjonelle militærindustrielle komplekset, og det vi kan kalle det «spyware-industrielle komplekset» ledet an av israelske tech-selskaper som spesialiserer seg på hacking og utpressing av politikere på en tilsvarende basis som Mossad-Epstein. XTwitter samarbeider også med disse spyware-selskapene samt bruker data til å trene det Musk fremstiller som sin A.I; xAI, som i realiteten bare er DARPA, altså Pentagon sin videreføring via private–offentlige aktører.
Med Donald Trumps retur til Det hvite korrupte hus, står også en rekke israelske spyware-selskaper klare til å dra nytte av den kommende administrasjonen. Israel kontrollerer nært halvparten av alle spyware-foretak i verden, og står for det meste av tech-terrorisme, også i EU, men opererer på begge sider av ligningene, litt som hvordan bankmafiaen, «jødene», backer begge sider i kriger. Paragon Solutions, en israelsk leverandør av overvåkningsverktøy, har allerede sikret seg en lukrativ kontrakt med amerikanske immigrasjonsmyndigheter (ICE), verdt 2 millioner dollar. Selskapets teknologi gir tilgang til krypterte meldingsplattformer som WhatsApp, Signal og Telegram, og gir amerikanske myndigheter en enestående evne til å overvåke sine egne borgere, samt målrettede individer på global skala.
Dette føyer seg inn i det større bildet av kasinokonservatismens korrupsjon, der Trumps nærmeste krets, inkludert Jared Kushner, fungerer som brobyggere mellom den amerikanske staten og mektige utenlandske interesser. Kushner har tidligere pleiet tette bånd til Saudi-Arabia, men hans interesse for Israels overvåkningsindustri er også svært påfallende. Selskaper som Paragon, NSO Group og Cellebrite har dype røtter i israelsk etterretning, med tidligere Mossad- og Unit 8200-operatører blant sine grunnleggere og investorer. Disse aktørene opererer helt på kanten av det lovlige og har tidligere blitt anklaget for å ha bidratt til undertrykkelse av journalister og politiske dissidenter.
Trumps tilsynelatende beundring for Midtøstens geopolitiske sjakkspill kom til uttrykk da han nylig uttalte at Gaza, om det ble riktig utviklet, kunne være «det vakreste stedet» med fint «klima, vær og vann.», som også Kushner deler, noe som også avslører en kynisk strategi hvor Midtøsten ikke er noe annet enn en markedsplass for geopolitisk spekulasjon, økonomisk opportunisme og USA-støttet sionisme.
Biden-administrasjonen forsøkte å begrense kommersiell spyware, blant annet gjennom Executive Order 14093. Trumps gjeninntreden i Det hvite hus vil neppe opprettholde disse «reguleringene», og Kushner og hans teknokratiske allierte, med finansiering fra både saudiarabiske og israelske kilder, står klare til å utnytte denne nye epoken; «Gullalderen» av korrupsjon og fri flyt merkelig nok kombinert med høye tollmurer. Amerikanske borgere kan forvente en ytterligere teknokratisk subtil erosjon av personvernet, med den samme «MAGA»-basen som har latt seg lure av illusjonen om en kamp mot «deep state», mens de i realiteten styrker dens jerngrep.
De pågående avsløringene rundt Kushners bånd til utenlandske investorer, kombinert med de stadig mer aggressive tiltakene fra ICE og det private overvåkningskomplekset, viser at Trumps politikk ikke bare handler om økonomisk nepotisme, men også om en utvidelse av en kleptokratisk, fanatisk kontrollstat, der hver innbygger er et potensielt mål, spesielt om de kritiserer sionistisk involvering og jødisk makt, noe Trump har lovet å straffe med blant annet «utestengelse» og grunnlovs-derogeringen i form av f.eks. «hatlovgivning» mot «antisemittisme» samtidig som Trump-administrasjonen nå også har gått helt «WOKE» og erklært jøder som en vedtatt minoritet slik at «undertrykte» jødiske foretak skal få skattefordeler.
Det finnes like lite konsistens og fornuft i Trump-administrasjon som hvilken som helst annen. De spiller hverandre dårlige og gode, men makten bak dem består, og agendaene går sin gang mens pengene; bank, finans, medier institusjonelt styrer som før.
Kushners forretningsmodell handler ikke om fornuftige investeringer i utviklingsland, men om tilgang til korrupsjon, og en type tilgang han aldri ville hatt uten sin rolle i Trump-familien. Med Saudi-Arabias penger og innflytelse i ryggen, vil han fortsette å navigere det politiske landskapet for egen vinning, uansett hvor mye det kompromitterer amerikansk suverenitet. Hans affinitet for autoritære regimer, kombinert med hans uopphørlige fokus på profitt, understreker hvordan hele Trump-bevegelsen egentlig bare har degenerert til et rent økonomisk prosjekt, der en ekte reform, et oppgjør og «fornuft» i form av «common sense» er like fjernt som kanskje noensinne.
Kushner er ikke en visjonær, men en opportunist, akkurat som Elon Musk, med sin Mars-svindel, som aldri kommer til å skje, i hvertfall ikke i hans eller hans barns levetid slik tingenes tilstand og teknologi står seg per i dag. Han er selve innbegrepet av «kasinokonservatismens» hykleri som er et elitistisk økosystem der nasjonalistisk retorikk kun fungerer som skuebrød. og massemanipulativt verktøy for personlig berikelse og pseudo-prestisje. MAGA-tards kan etter hvert begynne å spørre seg selv om Washingtons «sump» noen gang forsvant, og hva var det egentlig de stemte på, og hva er «sumpen» egentlig ble erstattet med? Svaret er byggingen av det som allerede er på trappene av en teknokratisk, tech-sentrisk, syntetisk kasinokulturell superstruktur.
