Hvem stemmer på hvem i USA-valget?

Hvilke samfunnsgrupper i USA er det som vil stemme på Kamala Harris (Demokratene) og Donald Trump (Republikanerne)? Spørsmålet er stilt mange ganger uten at man blir så særlig klokere av de svarene som gis. Og svarene, ofte grovt sagt, er at såkalt vanlige arbeidsfolk støtter Trump, mens de urbane middelklasse-lagene i storbyene og i storbyenes forsteder er velgerne til Harris.

Den amerikanske skribenten Scott Greer har i et par essays forsøkt å utdype dette bildet uten å bygge på så mye annet enn det han har fanget opp i mediene. Likevel gir han en ikke ueffen beskrivelse av forskjellige demografiske grupper i det amerikanske samfunnet der folk er tilbøyelig til å støtte de to presidentkandidatene i mer eller mindre grad.

Greer mener kjerne-velgerne til Kamala Harris er det store funksjonærsjiktet i det amerikanske samfunnet, administratorer, funksjonærer, offentlige ansatte og mediefolk, med andre ord yrkesgrupper som lever av å passe på at folk overholder regler og normer i det moderne administrasjonssamfunnet. Disse folkene har god lønn, god jobbsikkerhet og drar store fordeler av politisk status quo, samtidig som de mener at politiske venstreverdier burde ha større gjennomslag i samfunnet. Dette er ofte folk med universitetsutdanning med formelle kvalifikasjoner, og de ligner på dem som støtter den politiske venstresiden i Norge, ved å slutte opp om partier som Ap, SV, Rødt og MDG.

«Online-høyre»

Så hvem er det som er kjernegruppene for de som støtter den politiske høyresiden, Donald Trump? Det er også middelklasselag som har gjort det bra økonomisk og sosialt uten å ha særlig formelle kvalifikasjoner, eiere og drivere av småforetak, selgere, butikkeiere og folk i lignende stillinger. En del har universitetsutdanning, men de kommer fra statlige universiteter, ikke fra private og høystatus Ivy League-universiteter, mener Greer. Og disse folkene er ikke en del av det offentlige styrings- og administrasjons-systemet, men de har ofte god råd som gjør at de kan kjøpe seg en fritidsbåt og delta i båtparadene til Trumps MAGA-bevegelse, som Greer litt ironisk påpeker. Dette er folk som er imot den antihvite-rasismen (rasisme mot hvite) og imot den kjønnsoppløsende LGBT-bevegelsen (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner).

Relevant: Vil Trump gjøre USA til et «fascistisk diktatur»?

Men det finnes også et annet høyre i USA, nemlig det som Greer kaller online-høyre, som er vanskelig å tallfeste, men som sannsynligvis er ganske stort, i motsetning til i Norge, der online-høyre er en heller marginal gruppe. Mange av online-høyre-folkene i USA har universitetsutdanning og gode jobber, men de mener at det er noe grunnleggende galt med den politiske korrektheten som gjennomsyrer det amerikanske samfunnet. De skiller seg på den måten fra kjerne-gruppen av Trump-velgere som ikke vil ha noen grunnleggende samfunnsendringer, men som ønsker lavere skatter og mindre innblanding saker fra offentlig styringsverk og byråkrati. Men til tross for manglende ønske om radikale samfunnsendringer, føler disse kjerne-velgerne seg truet av politisk korrekt initierte fenomener som for eksempel åpne grenser og masseimmigrasjon.

«Elitene»

Greer operer med de to begrepene elite og aspirerende eliter for bedre å få fram skilnaden mellom de som støtter Trump og de som slutter opp om Harris. Det er uklart hva Greer legger i elite-begrepet, hvem de er og hva slags bakgrunn de har, men det virker likevel som han knytter begrepene eliter og elite-aspiranter til utdanning og penge-rikdom og med makt i politikk, økonomi, kulturliv og i utdanningsystemet. Enkelt sagt, så er de som defineres som elite og elite-aspiranter i USA, støttespillere for Harris, mens de som defineres utenfor eliten og elite-aspirantenes rekker, i stor grad går inn for Trump.

De virkelige elitene med sine penger og kulturelle og institusjonelle makt, er liberale og internasjonale. De er ikke antikapitalister, men er for DEI-programmet (DEI=Diversity- Equity-Inclusion) i det amerikanske utdanningssystemet. Elitene mener for eksempel at de hvite er rasister og at det bør være minoritetskvotering ved amerikanske universiteter for å oppheve det de mener er hvite utdanningsprivilegier, og de støtter iherdig opp om woke-bevegelsen.

Relatert: «DIE»(versity)—USA’s «kulturkrig»

En meningsmåling fra fjernsynsselskapet CNN nylig viser at Kamal Harris vil få flere stemmer fra hvite med en universitetsgrad, enn noen annen presidentkandidat i historien, dersom valgresultatet blir det samme som i meningsmålingen. I meningsmålingen får Harris 21 prosentpoeng større oppslutning blant dem med universitetsgrad og 18 prosentpoeng større oppslutning hos hvite med universitetsutdanning enn fra dem som støtter Trump. I 2016 var Trump den presidentkandidaten som fikk de fleste stemmene i denne gruppen. Ifølge Scott Greer så bryr høyresiden (Trump-folkene ) seg lite om slike tall fordi denne gruppen oppfattes som kjernevelgere til Harris, og som man på Trump-siden kaller misfornøyde elite-aspiranter på venstresida.

Potensielle Trump-velgere

Mens kjernevelgerne for Trump oppfatter seg som vellykkede samfunnsmedlemmer, er de elite-aspirerende folkene med universitetsutdanning på Harris-siden folk som gjennom utdanningen er blitt utsatt for tung indoktrinering, mener man på Trump-siden. Ikke alle i denne samfunnsgruppen med universitetsgrader er venstreside-folk som har mislykkes fordi det er overproduksjon av akademikere i USA, som det ikke er arbeid for, og som mener at antirasisme og anti-kapitalisme er løsningen på problemene deres. Disse mislykkede venstreside-akademikerne er grunnlaget for den amerikanske Antifa-bevegelsen som spilte en betydelig rolle Black Lives Matter-bevegelsen og opptøyene i amerikanske storbyer etter dødsfallet til George Floyd, mener Greer, som bruker betegnelsen fille-borsjoasiet på denne gruppen. Når høyresiden og Trump betrakter disse folkene som fiender, ser de bort fra at flertallet av dem med universitetsgrader verken er elite eller elite-aspirerende mennesker eller venstresidefolk, men bare middelklasse, påpeker Greer.

Relatert: NRK med en sjelden programmering av en viss kvalitet. -Promoterer og diskuterer norskprodusert dokumentar om kristen-sionistisk ‘koshervatisme’, og deres dødskult-demokratiske religiongalskap

Det er altså riktig at det overveiende flertallet av folk med universitetsutdanning stemmer på Demokratene, og at de deler idealer og politiske holdninger med de virkelige elitene i det amerikanske samfunnet. Men man bør være klar over at mange med en universitetsgrad og som ikke hører til venstresiden, kan regnes som eliteaspiranter, selv om de ikke har gått på de beste universitetene og selv om de ikke fikk det karriereløftet de ventet seg fordi de var mot den ledende venstresiden med sine woke- og andre elite-idealer. De kan derfor være åpne for høyreside-politikk, men blir altså sett på som fiender av Trump-siden og dermed neglisjert, mener Greer.

«Fanduel-Amerikanerne»

Greer tar også for seg en annen side av den moderne USA-demografien når han ser på unge, hvite menn som er vellykkede økonomisk og sosialt. De er ikke interessert i politikk, men driver med til fritidssysler som kampsport, samler på våpen og driver med pengespill på nettet, og har det Greer kaller proletariske trekk, FanDuel-amerikanerne. Dette er folk som kopler seg fra verdens problemer med å være ikke-woke og som flittig brukere av det enorme underholdningstilbudet i det amerikanske samfunnet. Aldri har mulighetene i USA vært større enn i dag til ikke å bry seg om politikk og i stedet vie seg til underholdning og fornøyelser av ulik art. De kan legalt kjøpe hasj og marihuana, skifte kjønn, gifte deg med hvem de vil, gjøre hva de vil med kroppen sin, drive med dataspill, se på nettporno hele døgnet og drive med dating etter partnere på nettet. Det er altså uendelig mange måter å forlyste seg på, og de individuelle ønskene regjerer uinnskrenket i det moderne USA, skriver Greer.

Den eneste begrensingen på disse fritidsaktivitetene er at man ikke kan komme med fordomsfulle, politisk ukorrrekte og anti-woke- meninger i det offentlige rommet, for i det woke-pregede amerikanske samfunnet betyr de sanksjoner. For mange konservative på høyresiden representerer disse folkene, som bare er ute etter å tjene penger og ha det gøy, et skrekkscenario. Hvordan kan slike folk være villig til å forsake noe som helst for å tjene landet eller enn større politisk sak? FanDuel-amerikanerne ønsker ikke å høre om sosial kjønnsteori eller finne ut hvor privilegerte de er som hvite, eller å protestere mot rasemessig urettferdighet, men ser på woke-ideologien og andre venstresidepåfunn som begrensinger på å ha det moro. De leker seg i dagens samfunn og bryr seg ikke om at hvite blir i mindretall i USA og skryter av et de har svarte venner. Trump gjør seg møye med å vinne denne gruppen, men politikk er ikke deres greie, og de spørs om de bryr seg om å møte opp for å stemme på ham.

De som ikke teller

Så langt Greer om hvem som orienterer seg mot Kamala Harris og Donald Trump. Han skriver ikke noe om kvinner og valget, og om de følger de samme politiske banene som mennene. Han skriver heller ikke om alle ungdommene som bor hjemme hos foreldrene sine fordi de ikke har penger til å kjøpe seg hus og etablere familie, heller ikke om arbeidsfolk i det såkalte rustbeltet som er falt utenfor, som er gått i hundene og som ruser seg på fentanyl med hundretusen dødsfall i året som resultat. Dette er folk sannsynligvis ikke stemmer, eller bare i liten grad stemmer i valg, og som sådan ikke teller i en valganalyse.

Relevant: Mer patetiske politiske parallellføringer: Er Donald Trump en FRP’er (Fascist, Rasist, Populist), og enda en «Hitler»?

Så da gjenstår det bare å se hvem som vinner valget i begynnelsen av november, den «hvite» negerdama Kamala Harris, samfunnselitenes favoritt, av noen karakterisert som ei politisk skrulle – eller bajasen Donald Trump, folkets mann, som Demokratene nå i snart 10 år, uten å lykkes, har arbeidet iherdig for å bli kvitt. Og det har de prøvd gjennom storstilte og grunnløse beskyldninger om «collusion» med Vladimir Putin, to riksrettssaker og ett drøss av sivile saker og strafferettssaker og et par attentatforsøk, pluss beskyldninger mot Trump for å være fascist og den nye Hitler. Med de amerikanske elitene mot seg er det ting som tyder på at Demokratene til slutt kan greie å ta ham, i første uka av november.