«Valget», «Demokratiet», «Vårt»
Euforiske, lokale små-sensasjoner, fuktige valgvaker, valker og ståheier, i alle fall ifølge masse-mediene, som følgelig bedyrer, les: bestyrer «demokratiet». Høyre er den store vinneren av «valget», med en 5.7% oppgang på landsbasis fra kommunevalget i 2019, mens de strabasiøse arbeiderne i Arbeiderpartiet fikk sin oppslutning redusert med hele 3.2%.. Ja, nå blir det orden. Nå kommer koalisjonene og tar oss. Nå skal det virkelig styrkes og styres med «nytt» blod…
Det har etter hvert blitt å foreslå som en kardinalitet og naturlov i norsk dåre-demokratisk politikk at «Når Jonas går ned, går Erna opp». Samtidig fikk de sosialdemokratiske oppkomlingene i «INP» 3.0% av stemmene fra 62% av alle stemmeberettigede. Dette er egentlig et parti som hovedsakelig består av desillusjonerte eks-arbeiderpartiboomere, som ut i fra partiprogrammet å vite egentlig bare vil ha mer penger til seg og sine, og ellers kjøre resten av Norge inn i byråkrati og andre næringsdrivende inn i selveste NAV.
INPs relative suksess demonstrerer også hvordan snusfornuften kommer først opp til overflaten som «nytt» i norsk politikk, og at det ikke er så veldig mye av underliggende substans foruten resirkulering av div. reaksjonære mønster. I tilfelle av INP, en arbeiderpartipolitikk minus storimport av primært arabere? I INPs partiprogram formuleres fremdeles Gro Harlem Brundtland som «Landsmoderen», som etter det store ‘nederlaget’ for Arbeiderne, nå likeledes trilles frem for å gjøre «comeback» i politikken.
Ja, det kan trygt konkluderes med at det norske «representative demokratiet» fremdeles bare fosser videre, og ingen stopp i sikte, uansett elendighet. Uansett «krise», mer åpenhet, mer demokrati og flere partier, forblir «løsningen», på alt, så lenge det hele av sak, relevans og rammeverk tydelig begrenses nok som det gjør, f.eks. til totalt hverdagslige ting, som fullstendig ignorerer alt annet. Det hele er bare et show.
Relevant: NRK intervjuer daffe drøvtyggere i dekadent-demokratiet om selveste «hverdagen» foran kommunevalget
Hele dette kommunevalget er og blir egentlig sådan såpass meningsløst, rett og slett renset av karakter, fornuft og ellers politisk dybde, at det eneste som gjenstår å eventuelt beskrive, igjen, er hvor håpløst rammeverket demokrati er og blir.
Det er selvsagt også en foretrukket og sterkt forutinntatt forestilling, men likevel myte, at såkalte kontroversielle tema evt. «polaritet» eksisterer i og per «demokratiet», og da spesielt hva som utgjør det meste av den såkalte «valgkampen». Samtidig mener mange at dette er hva såkalt «populisme» innebærer, og samtidig absurd nok at populisme er det største «problemet» i demokratiet. Mye merkelige rør og motsetninger, altså. Det dumme demokratiet i et nøtteskall.
«Da jeg satt med nesa i dokumenter om vann og avløp, sto de andre ute på stand. Jeg trodde det handlet om å finne realistiske løsninger og å presentere dem. I stedet handler det mye om å skape mest mulig blest og oppmerksomhet rundt kontroversielle tema, sier hun.»
Det dreier seg neppe om kontroversielle tema noe sted i demokratiet, men snarere snakk om såkalt «populisme», hvis imidlertid bør forstås mer korrekt som alle former for lettkjøpt pseudoargumentasjon, hvilket som oftest er alt for basert på folkelige forestillinger, og derfor kan sies være så mangt.
Men ifølge «åpne» og «demokratiske» politikere, så kan ikke fordommer kategorisk eksistere blant dem, på deres anstendige politisk plan og plattformer, må vite. Det er bare de primitive, gjerne folk uten «høyere utdanning» i det statsfinansierte og verifiserte organisasjonene som lar seg lure av slikt «hat». Man skal oppdras. Meningsdannelsen skal (faktisk) kontrolleres, det mer og mer, egentlig mest mulig, i dagens massedemokrati. Det blir snart også å forstå som en slags nødvendighet.
Realiteten er riktigere den at nærmest kun bagateller og meningsløse ukontroversielle trivialiteter er hva som tillates å dominerer i demokratiet, og at det såkalte «folket» i «demokratiet», som visstnok skal «stemme» i form av papirlapper med navn på definitive «fascistiske» organisasjoner, fremdeles forblir sauer, og derfor er de som foregir å skulle styre saker og ting fremdeles idioter.
Lite av fornuft kan selvsagt faktisk komme opp og frem på agendaen i demokratiets diskurs, spesielt i det kontemporære sosialdemokratiets konform- og kokett-kompleks, hvor middelmådig-medienes idioti f.eks. kynisk kombineres med stor-korporativ kommunisme som promoteres som «kapitalisme» hver gang de diverse sosialistprogrammene kombinert med konsepter av «liberalisme» feiler. Iblant alt av forvirrende begreper og fremstillinger, så forblir «Mer demokrati, og mer åpenhet» fremdeles den dominerende og fundamentale folke-dogmatikken.
Et feit og teit lederskap
Lederskapet i norsk politikk er fremdeles betinget av null kvalitet per egenskaper, men likevel tilnærmet grenseløst av relativ tillit og hukommelse. Variasjonene i det politiske paradigmet er helt marginale å regne, hvilket er èn av mange mangfoldige pretensjoner vedrørende orden og evt. stabilitet, som de fleste forstår som et bevis på solid og god styring i demokratiet. Men det vi egentlig får er et såkalt samfunn i stabil stagnasjon som majoriteten per sitt perspektiv og ståsted ser alt for sent uansett.
For de som ikke evner å ta inn over seg situasjonens forfall ellers, så burde det egentlig være tilstrekkelig å ta en titt på de de såkalte demokratiske lederne i Norge.
Erna Solberg, mangeårig leder i Høyre, er grassalt så overvektig, har blant annet «dysleksi», og drikker enda mer helseskadelig «lettbrus» samt diverse søtsaker på nært sagt annenhvert bilde som slippes ut i mediene, når hun for sin egen del heller burde vært stengt inne på et eller annet «helsesenter».
Jonas Gahr Støre er synlig preget av generell atrofi, og praktiserer muligens sub-klinisk skap-alkoholisme, samt lider av et kronisk hårtap ute av kontroll mtp. biologiske mil på klokka. Fyren virker ellers stappfull av konvensjoner og en form for korrekthet som lover dårlig som noen «leder».
Relevant: «Mysteriet» Gahr Støre (retrospekt: Grå Røre)
Jeg kunne forsåvidt gått inn på nærmest hver eneste politiker og tatt for meg sykelighetene, men det holder med de to på topp. Alt dette av symptomatikk burde per dagens diverse opplysninger å forestille som ganske sterke differensielle indikasjoner vedrørende en generell diagnose av utbredt generell «dumskap» hos det politiske lederskapet, og da snakker vi samtidig i sterkt fravær av spesiell smarthet, f.eks. i form av faglige kvalifikasjoner ellers.
Jeg legger også merke til foruten tilfelle av Solberg, at fedmen er ganske så uniform i Høyres rekker da jeg fikk valgkampmaterialet deres formidlet. Det er tett mellom valkene i Høyre, kanskje er det til og med uniformen? Og hva sier dette om karakteren, listen, innsikten og forståelsen i disse miljø og sjiktene? Jeg tror og mener det sier mye. Glem dette med bok og dets omslag! Mennesker er ikke bøker, og norske politikere har aldri virket særlig belest eller opplyst derav, men kun indoktrinerte av partipropaganda og lam retorikk for å gjøre inntrykk på sauene.
Så ingen av norske politikere er virker eller fremstår som spesielt intelligente, med mindre de bedriver bevisst selv-skading. Disse kan derfor heller ikke være interessert i noe annet enn å studere ihjel sin egen dårskap, og dette gjelder 75% av folk ellers. Demokratiet handler i særs om å dyrke seg selv og sine segmenter av en økende befolkning av såkalt «mangfold». Problemet forsterkes bare i og med at folk og opportunistiske politikere derav, opererer i en slags symbiose, hvor styringssystemet representativt demokrati er ment for og myntet på at slike flokk-folk skal kunne føle seg normale og trygge, for så og til og med organisere seg i enda mer spesifikke flokkmentalitet-konstruksjoner kalt «partier» og dumskapens demagoger.
Relatert: Demokratiets dødsdom og dumme begjær for den «perfekte politiker»
Det burde være nært selvsagt at ikke noe av dette legger til rette for hverken mer fornuft, «åpenhet», eller statlig styring, men «demokrati» er et trylleord som geniforklarer seg selv, delvis fordi det sirkulerer såpass mange åpne definisjoner på hva dette egentlig er. Så såkalt «åpenhet» er så definitivt en stor del av demokratiet i den forstand.
«Elitenes» demokratiske forestillinger og menings-teater
For de falske «elitene» i demokratiet og omegn, innebærer begrepet «demokrati» prosessen og komplekset—systemet der flertallet, eller et antatt flertall overbevises ideologisk om å støtte elitens meninger. Dette utgjør også selve hovedmotivasjonen for politikere. Det handler altså ikke om å «høre». «Elitene» og bestyrerne i demokratiet jobber hardt for å forme konsensus, det er på det rene. De lager lovene, presumptivt med folkelig støtte, men ikke i realiteten. De er fristilt. Det finnes ingen særlig forstand eller videre forutberegneligget mtp. nye lover i dagens lovgivning. Mesteparten kommer ‘utenfra’, og ikke innenifra fra «folket». Denne politiske praksisen er allerede videre basert på opptil flere forskjellige, store, grandiose, ofte «globale», universelle antakelser som angivelig tilsier at nok mennesker allerede er enige, så slike beslutninger alltid kan sies å være «rettferdiggjorte» på forhånd.
Relevant: Den falske, ubrukelige og demokratiske «elitens» samfunnsfallitt og korrumpering
«Elitene» og «folket» ikke deler samme forståelsegrunnlag når det gjelder politikk. «Elitene» ser på demokrati som prosessen med å jobbe mot sine egne vedtatte mål og ambisjoner. Folket antar blant mye annet tøv, imidlertid at demokrati er prosessen der hvor «elitene» skal kunne ‘oppdage’ og forstå hva som evt. er den felle vilje, for så å «representere» denne. Men dette er to helt forskjellige og uforenlige syn på den «demokratiske prosessen», og dette fører uunngåelig til at et stort antall ord og begreper dermed tyter ut, men mangler en felles forståelse.
Demokratiet handler også om å forlede, forandre, evt. fortie og ellers forestille prinsippet om såkalt «fellesskap» og «samfunn» for å sånn sett lure folket til å støtte det motsatte av det de egentlig ønsker. Folk Flest™ har tradisjonelt forestilt prinsippet om såkalt fellesskap som noe sentralt av noe allment, og derav uskyldig og ufarlig, «godt», og således et naturlig aspekt av all sjargong, satire og komedie. «Elitene» forbryter seg imidlertid på bakgrunn av dette prinsippet med hensikt å for å forlede Folk Flest™ for egen vinning, samt for å signalisere sitt forsett til resten av elitene. Dette er også godt demonstrert i og med at alle nye trender og politiske moter alltid kommer med, og inkluderer en type insidersjargong som er fjernet fra folks forståelse, og som de gjerne må «introduseres» i i form av ideologisk indoktrinering.
Relevant: Intellektuell intermedio: Hva er liksom «Woke»?
Det er altså langt fra noe naturlig, organisk grasrot-greier vi har med å gjøre når det gjelder «demokratiske» prosesser og meningsdannelsen som legges til grunn som fundamental for folks utøvelse og forståelse i «demokratiet», og derfor må det stoppes, motarbeides og i det aller minste fall fundamentalt reformeres. Kun «politikere» og «elitene» vil gå imot dette, fordi doningen som forstås som «demokrati» i dag, er først og fremst et fartøy som ivaretar deres interesser på deres premisser, ikke folket. Dette er to forskjellige virkeligheter distant fra hverandre, og begge ganske fjerne fra realiteten.
