Summer of Hate

Akkurat når ting ser lyst ut, så blir det ofte plutselig noe lysere, spesielt ved sommertider.

Selv om jeg absolutt ikke er noen abortmotstander, snarere det motsatte, så ble det likevel å trekke på det man har av smilebånd og personlig diskresjon på bedriftskonto for billig «bottle service»-champis der hvor jeg etter «SCOTUS’» siste konstitusjonssprell nok blir litt ekstra sittende her på sørkysten av en BigNig Brother-stat og feire litt nå fremover.

Og som vi meningsdistingverte allerede for lengst vet å verdsette som en realitet, er at liberale tårer smaker best, samtidig som de så utrolig nok også koster aller minst av samtlige utvalg.

Men dette blir selvfølgelig bare en mindre del av en mer generell og personlig relatert, storvis sommerfeiring kombinert med verv og jobb, og nokså u-alene og ikke-utenfor blir den også.

Dette er dermed halvveis relevant fordi det er i sterk populærkontrast til de hundretusenvis av alle nåværende og allerede bortgåtte tårevettede formeningsaktivister, transetroll og kobbelet av generelt tvangsliberale argumentstapere, som nå som alltid pøser på med sine tåpeligheter og grin i kjøvannet av den babyferske folkemordskjennelsen i USA. Skål.

Alt er faktisk helt greit og fortreffelig, og jeg gliser og forblir fremdeles en meget velstående, ung, kjekk hvit mann. Faktisk et vaskeekte anti-offer og sådan automatisk en anti-helt som ferdes der hvor enn mine svært produktive og ikke-abstrakte tjenester er så sårt ettertraktet grunnet andres inkompetanse. Imens er meningspleben opptatt med å både gråte og blø på gateplan, for så å skrike fortreffelige slagord, uten at det hele foregår til særlig til slag eller noen som helst reell nytte.

Det kan ha med å gjøre at virkelige slag er for den sterke, og etter slikt tar jeg meg så en kjapp oppdatering på nyheitsfronten.

«Wow!», ser som det har oppstått litt krøll på den røde tråden på hjemlige trakter. Nærmere bestemt i selveste sykkelkommunistbyen Oslo.

Jeg scrooooolller litt over av overskrifter og tenker at dette sannsynligvis handler om en sterkt radikalisert, eller kanskje en ekstrem trafikklærer som endelig har fått nok av arkeologien?

Men dette er kun forsøk på kritiske tanker før jeg stykkevis informeres om at gjerningsmannen er av en ganske klar deskriptiv ørkenopprinnelse. Og så vidt jeg vet, så er det vel fremdeles lov å kjøre både kamel og geit, eller veksle penger innad i Oslo? Nei, her må være noe annet på ferde, tenker jeg, og tar en sip til av litt hipsteraktig kokosnøttvann. Jeg føler meg faktisk litt homo … Det er definitivt noe i vannet her.

Kronisk kategorisering av selvknusende kritikk

Og jada, dessverre så viser det seg etter litt mer scrooooooolllling, igjen, og det i selveste sommersola(!) (Faktaskjekk: Ja, rent faktisk er sommeren den mest rasistiske årstiden i året bortsett fra vinteren. Kilde: Foreningen og Senter for tettbygde sted og tidige strøk i USA uten aircon og subsidierte vannmeloner) at noen helt «uskyldige» (igjen og igjen) er tatt av dage.

Så jeg spør meg selv: Hvorfor er det alltid disse helt uskyldige som dør nærmest helt friksjonsfritt? Det høres jo helt forferdelig ut! Alle disse stakkarene som blir herjet med bare fordi de ganske tilfeldig befinner seg på pubs, feirer Hajj, og likeledes kan gå i tog med dildo, eller sendes på politisk indoktrineringsleir midt på sommeren, når man heller burde bruke tiden til noe mer produktivt. Det er helt uforståelig dette her.

Og hvem er så de skyldige for all denne helt hinsides lidelsen påført Helt Vanlige Folk™, og når dør så disse ifølge formidlerne våre? Det skjer jo nesten aldri.

Så kommer det, helt selvfølgelig fra det vanlige forvillede, generelt åndsforlatte og ofte psykotiske samfunnssjiktets ekkokammerrepresentanter: «Det er ikke oss det er noe galt med!». Dette kommer for øvrig fra samme sjiktet av statslønnede mesterargumentarikerne som angivelig også regelrett klistrer alt de har og ikke har av faktisk selvtjenende appell opp på det mest overkommelige og bananfluemessige sammfunnsuniversialistiske argumentet om «RETTEN TIL Å ELSKE DEN MAN VIL» m.m. For dette er jo helt briljant argumentasjon som feier all diskusjon til side umiddelbart! Jeg er herved helt overbevist, homoaktivister, eller hva dere kalles.

Og hvorfor argumenterer ikke vi alle slik som dette? Med anstendighet og respekt for kjærlighet, krig og slikt?

Jeg elsker jo å for eksempel kjøre mye raskere enn hva vanlige folk tilsynelatende gjør, så jeg burde jo iht. til lignende føringer få rett til dette med det samme. På bane eller offentlig. Helst begge deler, fordi jeg vil jo ikke måtte ekskluderes fra fellesskapet og det berømmelige samfunnet heller. Skal de ta fra meg denne gleden, kanskje den eneste noen av oss har i livet? Det synes jeg blir veldig slemt og dessuten intolerant, litt rasistisk og dessuten veldig uanstendig.

Et annet åpenbart konsistensbrudd man umiddelbart kan observere er mangelen på definisjonsmangfold, eller snarere synonymiseringen folk tillater å forestille seg, og fremstille andre vedrørende såkalt «frihet», frihetspolitikk og rettigheter samt liberalisering generelt. For det er åpenbart også en kategorisk vesenforskjell mellom de bakomliggende konseptene som konstituerer disse disse, til tross hva sterkt intellektbegrensede, forsmedelige forkjempere av ymse slag roter opp og serverer i ordsalatmiksen av analretorikk.

En omgåelse av dette, og enighet om klarheten disse innvilger, vil alltid føre til en form for elendighet. Logisk eller praktisk. Det er det samme.

Håp, anstendighet og kjærlighet

Det eneste jeg kan tenke på akkurat nå er alle de stakkars besteborgelige altruistene, som i stedet for å ta livet av de potensielt ubrukelige ungene sine, nå må fø på dem med enda mer hjelp fra et allerede brukkent system, eller faktisk flytte til et sted hvor de liker å være.

Jeg tenker også hardt og lenge på alle mødrene, knuste kjernefamiliene, og da spesielt alle de sunne og organiske barna som sitter igjen hjemme nå og venter på pappaene sine. Og alle de fortapte mulighetene og løsningene på elendighet disse ihuga homofile liberalistene så for seg for et bedre samfunn beriket av deres sunne kjerneverdier. Alt disse hadde å bidra til familie, nasjon og enhetelighet som stadfester et ordentlig og sant samfunn, eller kanskje jeg tenker på feil gruppe her?

Uansett, det ser ut til at de ikke blir noen sommerfeiring og storslått anstendighetsparade i Oslo nå etter at en av disse masseimporterte ørkenskapningene ikke var tilstrekkelig indoktrinert og premiert av systemet. Dette var nok enten et rop om hjelp fra vedkommende, eller atter en utilregnelig mann som ikke fikk nok oppfølging av snittepartiene og deres rekrutterings-mølle, så den såkalte intrigeringeneineneennennenennnn må definitivt gjøres mye bedre fremover, og mer demokrati er nok selvsagt også nødvendig.

Men det blir nok i stedet noen annet av homofile treffmuligheter i form av diverse minnesmarkeringer andre steder. Sannsynligvis et rosetog, med kanskje litt mer ordnede private forhold og nachspiels hvor slikt snusk hører hjemme, fremfor på førstesidene i de helretoriske riksmediene.

Et annet meget diskutabelt og reflekterende poeng er at det at å være homofil i dag må jo også være helt forferdelig lite spennende, sammenlignet med hva det var før.

Før, da det trolig ikke var så veldig stuerent å slikke fisering, og dessuten var enda mer rebellsk.

Men i disse dager skal man liksom ledes av myndighetene til å tro at det er verdt å feire og aktivt promotere og utvide åpenbare mentalavvikeres diverse «slippery slopes». Dette i tillegg til at de vil l-i-b-e-r-al-i-s-e-r-e ståheien sin enda mer offentlig, og over på helt andre områder enn sitt eget ufruktbare sexliv, og hva som i det hele tatt er nødvendig. Nei, det synes jeg er meget intolerant og høyst respektløst.

Måtte sommeren fortsette i samme spor.