Saker og ting «vi’et» i det «berikede» «vesten» ikke blir fortalt om seriemordere

De fleste i USA og «vesten», mener å forestille stereotypen at det fleste såkalte seriemordere er onde, hvite menn. De aller fleste afroamerikanere blir også fôret med forestillinger av at de fortjener erstatning for sin ikke-eksisterende tid som «slaver» av typen aktivister som Nikcole Cunningham, som sitter i San Fransiscos «African American Reparations Advisory Committee». Cunningham uttalte i New York Post at «Hvite, heteroseksuelle menn er mishandlere og seriemordere, og at de fleste seriemordere, «skoleskytere», og den største samfunnstrusselen også er hvite menn».

Det er samtidig sant at vi det «multikulturelle» «vesten» fortsetter å få servert fremstillinger med tilnærmet overskrifter som: «Hvorfor er så mange seriemordere hvite men». Men selveste FBI, og deres statistikker samt studier, reflekterer imidlertid at dette er mer en «myte»:

Men FBI utelater fint også det at drapsstatistikken generelt, samt tall vedrørende seriemordere, ikke reflekterer den amerikanske befolkningens etniske sammensetning forholdsmessig.

Som vi nå skal se, har svarte i USA vært sterkt overrepresentert i både drap og blant seriemordere siden 1900-tallet, og siden tidlig 2000-tallet, har svarte generelt vært åtte ganger mer statistisk sannsynlig å være seriemordere sammenlignet med hvite, noe man skulle ikke kunne tro om man som vestlig borger fulgte med på «nyhetene»?

Relatert: Medienes idiotiske og ideologiske inverteringer eskalerer i voldskaoset—Mestizos i USA er nå «Høyreekstreme» og «hvite supremasister»

Faktisk er det heller slik at de to «største» seriemorderne i USA, med flest drap, er begge svarte menn. Jeg starter med å nevne en du sikkert aldri har hørt noe, og i alle fall ikke mye om i mediene, Carl Eugene Watts.

Som man kan se, og som Wikipedia her bemerker, er Watts «mistenkt for å være den mest profilerte seriemorderen i USAs historie», og «tallet på offer kan ha overskredet 100 personer»

Og som Wikipedia også nevner, «De fleste av ofrene hans var tynne, attraktive, hvite kvinner mellom 14 og 44 år.»

Watts begikk disse drapene på 70- og 80-tallet, hvor han brutalt overfalte, torturerte og frenetisk knivstakk flere titalls kvinner, men unngikk lenge loven lange arm enn så lenge fordi han ikke fulgte noe spesifikt nok mønster, før han endelig ble pågrepet etter en episode i 1982.

En annen seriemorder, Samuel Little, er litt mer kjent, og skal ifølge tilsvarende estimater ha begått rundt 90 drap, og drap som fulgte et tydeligere mønster. Men Little var til gjengjeld en omstreifer og lasaron, som begikk forbrytelser i hele 24 delstater fra 1970 til 2005.

Little drepte for det meste prostituerte, mange av dem narkomane. Han hadde også bakgrunn som bokser, og slo gjerne sine offer i svime eller bedøvet dem. Misbrukte han sine offer seksuelt samtidig som han kvalte dem. Little foretrakk å bare dumpe likene, og deretter forlate byen som måtte være. Og siden likene ikke hadde noen åpenbare sår, trodde etterforskerne ofte at kvinnene simpelthen hadde tatt overdoser. Little var forøvrig en tidlig tilhenger av «mangfold, rettferdighet og inkludering» (DEI=DIE)

Relatert: «DIE»(versity)—USA’s «kulturkrig»

Little hadde også tildragning til «kunst», og hadde et nesten fotografisk minne når det gjaldt ofrene sine. Han produserte også skisser av noen av sine drapsoffer, flere år etter å ha drept dem. De fleste av disse kvinnene hadde til da forblitt rettsteknisk uidentifisert, men bildene hans var så gode, at noen ble faktisk brukt til å identifisere kvinner som forble «Jane Doe’s».

Little var uten anger, og elsket å snakke om drapene hans. En av etterforskerne som intervjuet ham sa at «Little lyser opp når han beskriver drapene sine, og hvordan han kvalte ofrene sine.»

Little sonet en livstidsdom, og døde i 2020, 80 år gammel.

Videre til Billy Chemirmir, som også er relativt ukjent for mediene. Kanskje fordi han ikke praktiserte nok «mangfold» i sine drap?

Han ble siktet for å ha drept 24 eldre Texas-kvinner, men drepte sannsynligvis mange flere, kanskje til og med så mange som over 100. Alle hans offer ser ut til å ha vært hvite, med et lite dryss av asiatere.

Fra 2016 til 2018 overtalte han seg inn i leilighetene til kvinner i aldershjem, kvalte dem med pute, stjal smykkene deres og solgte dem på eBay. Han etterlot seg heller ikke DNA, og ofrene hans ble også derfor ofte erklært døde av naturlige årsaker, selv om familiemedlemmer klaget til politiet om manglende smykker.

Bare for å gjøre det til et virkelig kontemporært, «All-american» eventyr, var Chemirmir en ulovlig innvandrer fra Kenya som fikk «Green card» ved å gifte seg med en amerikaner. Jeg kunne ikke finne ut om dette var et falskt, proforma ekteskap eller ei.

Chemirmir gikk til ankerettssak flere ganger, og gikk forløpig «fri» i 2021, da, i enda en fastlåst rettsjury, ikke klarte å dømme ham fordi ett jurymedlem nektet å dømme i saken. De etterlatte protesterte til mediene, men uten hell. De var alle hvite.

Men Chemirmir ble senere funnet skyldig i en annen rettsak, og dømt til livsvarig fengsel. I fjor kom han tilsynelatende med seksuelle kommentarer vedrørende hans «cellekamerats» barn, hvilket gjorde at «kameraten» drepte ham.

Relatert: Svarte som dreper hvite i USA slår stadig nye rekorder, men domstolene fortsetter å ‘regelrett’ «feile»

En mer kjent svart seriemorder var «Beltway snikskytteren», John Muhammad, som terroriserte Washington, DC-området i 10 måneder i 2002.

Muhammad, og hans protesjé Lee Malvo, som var 17 år, drepte 17 mennesker, og såret 10 før de ble tatt hånd om. Opplegget var enkelt og militant. De rigget seg til i et slags snikskyttereir i bagasjerommet og baksetedelen av en Chevy Caprice, og skjøt gjennom et mindre hull i bagasjelokket. Det var en såpass til terror i Washington-regionen at folk holdt seg innendørs, og knelte ned bak dekk mens de fylte bensin, og spurtet fra parkeringsplassene sine inn i butikker når de skulle handle.

Under rettssaken i 2006 vitnet unge Malvo, og amerikansk presse unnlot nesten jevnt å rapportere fra vitnemålet.

Snikskytterens plan var å drepe minst seks hvite om dagen, i 30 dager fordi de hatet USA, på grunn av «slaveri, hykleri og dets utenrikspolitikk», og fordi Muhammad mente at «den hvite mannen er djevelen».

Han oppfordret også Malvo om å spesielt skyte på hvite kvinner som var gravide. Muhammed hadde en plan om å rekruttere flere unge svarte og trene dem til å skyte, og så terror over hele landet.

Dette er en fengselshus-tegning av Lee Malvo som viser Det hvite hus i trådkorset og to missiler i ferd med å treffe det.

John Muhammad fikk sin dødsstraff i form av en dødelig injeksjon i 2009. Lee Malvo fikk en livstidsdom fordi han var mindreårig på tidspunktet for drapene.

Her er en historie verdig filmlerretet..

I 1983 drepte dette uatskillelige paret, Abron Scott og Amos Robinson, to hvite jenter og en latinamerikansk mann og en latinamerikansk kvinne. Voldtektene ble beskrevet som særdeles brutale.

I 2022 satt de begge allerde livsvarig fengsel for annet felles drap, da nye tekniske bevis fra en annen sak beveiste at det var de som hadde drept og voldtatt de hvite jentene. Så langt, så umerkelig—bortsett fra at det viste seg at en annen mann, Robert Duboise, hadde blitt funnet skyldig for å ha drept èn av de hvite jentene da han var 18, hvilket hadde ført til at han måtte sitte i fengsel i 37 år før han ble løslatt. Her er han sammen med familiemedlemmer den dagen han gikk fri.

Ville ikke dette være et spennende skjermdrama om «rettferdighet», som lenge ble nektet? Bortsett fra at det bare er uskyldige svarte som noen gang går i fengsel for hvites forbrytelser, ikke sant? Man kunnen ok aldri selge denne historien til Hollywood.

John Floyd Thomas har trolig voldtatt og kvalt så mange som 30 eldre kvinner på 1970- og 1980-tallet.

Da han ble arrestert i 2009, refererte Los Angeles-politiet ham som den «største seriemorder noensinne».

Han var en fengelsfugl, men da han førsst var ute, snek han seg inn i hjemmene til eldre kvinner med lavere inntekt som bodde alene, for det meste enker, og voldtok kvalte dem. Hvert drapsoffer han har blitt assosiert med var hvite, og hans eldste offer var 92, likeledes voldtatt og myrdet. Det var DNA-spor som gjord at han til slutt ble tatt. Han har vært i fengsel på livstid siden 2009, og er 87 år gammel.

Til slutt, Frederick Demond Scott, som drepte fem hvite menn og en hvit kvinne i Kansas City-området i 2016, da han var 23.

Han skjøt de fleste av ofrene sine på turstien Indian Creek. To år før han begynte å drepe, gikk han på en «alternativ» skole. Men han sa klart i fra om at han drømte om å begå en skoleskyting, i «Columbine-stil», og «drepe alle hvite». Det siste sporet av ham på internett er for to år siden:

Det er jo ikke vldig store «nyheter» når en svart fyr sier at han vil «drepe alle hvite mennesker», men bare klarer å drepe seks av oss. Han var også bare tre drap unna Dylann Roof, og ble vel derfor aldri like «pop» i mediene som ham..

Drapsstatistikk og seriemordere

La oss få det store bildet fra denne detaljerte rapporten, som jeg nevnte tidligere, og som jeg anbefaler å lese. Her finner vi blant annet prosentandelen på amerikanske seriemordere for hvert tiår siden 1900, med hvite og svarte i de to kolonnene til venstre.

Som man kan se, siden år 2000 har hvite bare vært rundt 33 eller 34 prosent av seriemordere, mens svarte er godt over 50 prosent. Og som det står øverst, inkluderer ikke disse tallene «organisatoriske» drap, det vil være gjengdrap, som nesten alle vil være svarte ut i fra annen statistikk.

I den tredje kolonnen fra venstre er det en moderat prosentandel av latinamerikanske seriemordere, men ikke mye av noen andre.

Denne lille tabellen viser rasen av ofre bgått av svarte og hvite seriemordere. Den blå uthevede raden er prosentandelen som drepte bare hvite.

Statistikken her sier at 81,9 prosent av hvite seriemordere kun drepte sine egne, mens 17,8 prosent av svarte seriemordere kun drepte hvite.

Men dette mens den gule linjen viser at bare 1,2 prosent av de hvite seriemorderne kun drepte svarte, samt 43,4 prosent av de svarte gjorde det tilsvarende, hvilket betyr at svarte dreper proprosjonalt flere av andre raser enn sin egen. De 17,8 prosentene av svarte som drepte kun hvite, gjør at noen av eksemplene jeg ga over kanskje virker håndplukket og forutinntatte. Imidlertid gjelder tallene i denne tabellen for totalt alle seriedrap helt siden 1900. Jeg mistenker at siden 60-tallet og inn på 2000-tallet har andelen svarte som dreper bare hvite økt betydelig. De siste 120 årene har andelen svarte seriemordere alltid vært høyere enn andelen i befolkningen, og er nå nærmere 60 prosent av alle seriemordere totalt mens svarte menn utgjør ca. 6.5% av den amerikanske befolkningen.

Det er dermed kanskje på tide at mediene, og folks forestillinger, begynner å fange opp litt av denne faktaen.

Addendum (Kort kommentar/red.anm)

På denne oppfordringen og mtp. oversettelse, har jeg også lest den aktuelle rapporten, og vil derfor legge til noe.

For det første, denne rapporten er omfattende per sin data. Vi kan bla lese i dens innledning at:

Angående dens kilder, spenner det bredt og dypt, alt fra: «On-line prison records, On-line State birth, death, marriage, and divorce records, on-line Social Security information Individual-level Census data (1900, 1910, 1920, 1930, 1940, 1950) Journal articles, Newspaper articles, books, both scholarly and popular, dissertations and theses Internet sources»

Antallet såkalte seriemordere (definisjon; to eller flere separerte drap) går imidlertid ned i USA, og resten av den morderne verden. Dette generelt fordi det er vanskeligere å komme unna med drap på drap enn det var før.

Vi kan også fremheve at grunnpåstanden i Taylors innlegg er korrekt gjengitt, og faktuelt i denne rapporten:

Jeg legger også ved et par til statistiske tabeller som virker «opplysende» når det gjelder svart kriminalitet i USA.

Jeg fant det forresten veldig morsomt at ingen svarte, tilsynelatende noen gang, har brukt hjemmelagde bomber som for å drepe. Grunnen er vel at dette er litt mer teknisk krevende enn å holde på hva som ligner på en banan, og bare trykke på en liten avtrekker.

Jared Taylor

American Renaissance