Raseblandet familie fikk tort for svien
Folk ble sinte av å se barna våre i bunad, sa pappa Dion LuckyIsaiah Hargrave til NRK tidligere i august.Rasistiske kommentarer haglet inn under et bilde av den flerkulturelle familien iført bunad. Kona Ramona fikk blant annet beskjed om at hun burde skamme seg og at hun sviktet sin egen «rase.»
Jeg mener raseblanding er dumt. Jeg mener å blande distinkte menneskeraser sammen er en form for genetisk hærverk per eksisterende teori. Estetisk så synes jeg også sluttresultatene blir lite hyggelige. Dette er min mening. Jeg er helt sikker på at jeg er den eneste som mener dette, da jeg er en ondsinnet person og veldig slem og alt det der. Men jeg er veldig pen da, og det er vel hva som egentlig vil redde meg fra å bli sett på som skikkelig slem, sånn sett.
Mekanismen som ligger bak det negative når det gjelder raseblanding, har først med generell molekylærgenetikk å gjøre, og da fremst av alt hvordan effektiv genetisk distanse, mellom større grad av genotypiske ulikheter generelt innebærer en sterkere tendens til hva som kan forstås som kompromisstilstander mellom forskjellige genetiske utrykk og egenskaper av DNA-kombinatorikken.
Dette prinsippet følger i hovedsak polynomal regresjon der hvor overlappene av genetisk likhet er minst. Dette gjør i effekt at ens mer spesialiserte gener evt. selekteres bort på bakgrunn av andre genetiske utslag i form av overskriving eller nye mutasjonskomplekser etc. En intelligent person (A) som får avkom med en middelveis uintelligent person (B) vil således produsere et gjennomsnittslig barn (C) av generell intelligens hvis det hypotetiske allelet som koder for denne egenskapen er recessiv. Veldig enkelt sagt.
Videre kan man også fremstille at såkalt recessive alleler, er genevarianter av en høyere mutasjonsfrekvens, genotypisk, ergo, som hovedregel mer spesialisert, evt. også mer komplisert og derfor mindre kongruent med det resterende og ellers konstituerende av beholdningen.
Genetisk spesialisering er hva evolusjon går ut på. Generell intelligens har mange forskjellige konstituenter, inkludert genetiske betingelser, kanskje mest av alt. Det er snakk om milliarder av faktorer for å være såkalt superintelligent. Heller kan ingen hvem som helst bare bli superintelligent uten videre like mye som et barn født uten ben kan bli kjempedyktig til å bevege seg spatialt. Overspesialisering av intelligens i en genetisk linje kan også således medføre andre fysiske problemer fordi den genetiske totalbeholdningen er genetisk «skjev» i forhold til f.eks andre egenskaper. Nå beveger vi oss inn på mer uklart teoretisk territorium her, men slike feilfordelinger kan ofte være typisk synlig hos «sveklinger» som har relativt høy I.Q, men samtidig også elendig motoriske egenskaper og fysikk. Overmennesket er det som har det meste av egenskaper sterkt i behold.
Heldigvis er dette ikke bare min mening, men vitenskapslitteraturen støtter opp under mye av betrakningene rundt dette. For eksempel, så er empirien vedrørende raseblandede barn» relativt omfattende med tanke på både psykologiske og mer fysiologiske patologier hos disse gruppene generelt.
Genetiske defekter og inkongruens som eksempelvis sigdcelleanemi er et økende problem, dog underkommunisert, som viser seg som en konsekvens av inkongruens i raseblandede barn. Dette er også relativt ubredt i Norge nå.
Ikke bare er blodtyper forskjellige, men menneskerasene har mange fysiologiske forskjeller som folk flest ikke vet noe om, hovedsakelig fordi det ikke er dem selv spesielt umiddelbart relevant, helt inntil de evt. trenger en eller annen form for transplantasjon eller noe annet presserende på den måten. Forskning på raseforskjeller er nå på mange fakulteter illegalt og generelt fordømt av den store offentligheten. Offentligheten vil ikke ha sannheter om rase. Så enkelt er det blitt.
Sannheten innhenter dog offentligheten i form av famlivsrelatert vold, som også indikerer en statistisk disponering i særklasse når det gjelder raseblandere. Spesielt mellom hvite kvinner og svarte menn. Drap og misbruk av kvinner er noe svarte menn er overlegen i, rent statistisk og kontrollert samt med særs tanke på selve voldsgraden av voldsutøvelsene, generelt. Dette har ingenting å si fordi anti-rasistene styrer og legger føringene for hva som er «riktig» å mene og frembringe av slikt.
Samfunnsstatistikk på dette er amerikanerne flinke med. Årsaksmekanismen bak er nok meget multivariabel, men ganske effektivt konsistent. Hovedsakelig vil jeg selv nominere to aspekter som jeg og mange andre hypoteseformulerende mener gjør at svarte er mer voldelige i samlivsrelasjoner, generelt: Høyere aggressjonnivåer, som følge av høyere testosteronnivåer, og lavere intelligens samt empatiske evner derav.
«Anti-rasistenes» rasjonaliseringer om rase
Premisset om at det ikke finnes forskjellige menneskeraser er objektivt ignorant og en typisk virkelighetsfornektelse som humorøst nok plager såkalte anti-rasister mer enn det virker beroligende for dem og deres idiotiske slagord.
Bare rent retorisk—hvordan eksisterer rasisme hvis raser ikke er tilstrekkelig distinkte slik at ulike mennesker blir rubrisert så enkelt, av så mange samtidig og overalt? Er dette bare kulturelle særegenheter? Er det bare slemt «hat»? Er det bare hvite som er rasister? Dette er noe atter gjengående som antirasistfanatismen ikke har noe særlig gode responser på.
Alle raser og bestående kulturer har en viss etnosentrisme i form av sin historie og dens «genetiske ånd». Genetisk ånd her er hva som av genetikk får sitt utrykk gjennom kulturelle teser, som blir aktualisert og stadfestet historisk, og sånn sett, frimodig nok selektert og betraktet som idealer alt etter som det har relativ suksess innenfor rasens erobringer og innovasjoner. Samuraiene er et slikt eksempel, på kriger- og æreskulur. India har prestekasten sin. Bhuddismen har noe motsatt på gang. Og den europeiske rasen har historisk vært spesielt innovativt og utmerket seg på mange måter med å være den mest fremgangsrike med tanke på teknologi og utforskning, effektiv erobring og intellektualisering.
At noen er såkalt raseforræder må være helt opp til dem selv i dette samfunnet. At noen synes det er flott å se en svart person i bunad er deres smak, men jeg mistenker dette er mye av de samme trollene som f.eks gikk helt i fistel da Siv Jensen tok på seg indianerkostyme, eller hva det nå var preik om.
Hovedproblemet noen mener å se med raseblanding, foruten det estetiske, er oppsillet denne konstante raseblandingspropagandaen som samfunnene bombarderes med i effekt av såkalte «holdningskampanjer» og lignende, pretensjonistiske tåpeligheter.
Alle disse formidlingene er mer eller mindre kategorisk fornektende, ofte hyklerske og dessuten helt blottet for all faktisk substans vedrørende alt som lar seg negativt assosiere med såkalte multietniske nasjoner og utvanningen av disses grunnleggende nasjonalidentitet.
Innholdet er selvsagt helt blottet for selv helt enkle fysiske og genetiske realiteter. «Melaninrik» er selvsagt en helt absurd og løgnaktig rasjonalisering på å alludere til objektive raseforskjeller. Raseforskjellene hos mennesker sitter i mer enn farge på huden eller det som ellers forsøkes rasjonaliseres som trivielt. Nordmenn er nå så fortryllet og forvirret av denne underminerende propagandaen, at de ikke lenger kan påpeke noe som er «norsk kultur»
De aller flese ideologier har som hensikt å til varierende grad til å erstatte naturlig orden med syntetiske strukturer som formidler myter og overtro for å effektivt skaffe oppslutning rundt sine egne premisser, for å så utlede makt fra denne sentraliseringen som samfunnsstrukturen innebærer.
Såkalt hverdagsrasisme er sannsynligvis det lille igjen som finnes av naturlige mekanismer som har sitt opphav i den viktigste biologiske egenskapen som er nødvendig for alt liv og spesialiseringer, nemlig imperativet om overlevelse og foretrukkenheten av seleksjon av egenskaper som styrker det man gjennom mutasjoner og hva den biologiske beholdningen allerede har «investert» i.
Med tanke på investering, så er det klart at kvinner er den som selekterer menn, og ikke omvendt, på generell basis. Ingen mann i dag kan presumtivt «tvinge» eller voldta et kvinnemenneske for å skaffe seg genetisk avkastning i form av avkom.
Disse kvinnene som investerer i svarte menn gjør det nok på egne premisser, og det er forsåvidt ikke et problem da det lenge har vært slik at kvinnen selekterer menn og ikke omvendt så lenge alle andre kriterier er kontrollert for. Men kulturen har mye å si.
Poenget her er at den kulturelle indoktrineringen som promoteres, spesielt gjennom medier og popkulturen generelt, later til å skape syntetiske virkeligheter og forestillinger som kvinner påvirkes sterkt av. De tror det er egenfunnet, og kanskje utslag av det som populært nok rasjonaliseres til «kjærlighet»; sterke følelser, men også den popkulturelle innvirkningen må tas med i beregningen.
Kultur er nedstrøms fra etnisitet og nasjon. Løser man opp i dette rammeverket som formidler kultur, så flyter det over av umiddelbar varians og stabiliteten og orden får lide i omveltningen.
Det norske samfunnet er inne i denne omveltningen når det gjelder raseblanding, da det nå er i ferd med å forsøkes normalisert og som kulturelt akseptabelt. At noen ikke liker å se «sine» kulturelle utrykk vannes ut av andre, er på mange måter helt forståelig. Folk får dessverre, på så mange forskjellige måter, skade seg selv sine fordi «frihetene» de har fått er frakoblet forstanden og fornuften. Det være hvert og sitt nå til dags under den totalitære «liberalismen».
Det eneste jeg kan si, igjen, er at jeg liker ikke dette, og jeg kommer ikke til å sende penger til folk som velger å forkaste sin genetiske herkomst og sin arv på den måten. Jeg synes ikke dette er noe å oppmuntre, hylle eller grine over. Tar man et valg så bør man helst forstå og orientere seg om mulige konsekvenser først. Å operere i den totale naivitet og hengivenhet til kulturkonsumatisk appell er en dårlig unnskyldning. Kritiskhet og introspeksjon er nøkkelen til smarte valg—ikke føleri og av å følge teite trender som formidles deg gjennom TV og annet av idealistisk tenketank-generert prat.
Jeg trøster meg med at dette kvinnfolket ikke så veldig Nordisk ut til å begynne med, i mine øyne. Så intet verdifullt her har egentlig gått særlig «tapt» når jeg først må ta på meg «hverdagsrasistbrillene».
Sympatikeren i meg håper hun ikke blir banket opp for ille om noe familiekonflikt skulle oppstå. Men det var da hyggelig at de fikk seg en bunad slik at hele familien nå er som Nordmenn å regne?
Å ønske lykke til, er vel det eneste som gjenstår.
