Meddommer funnet inhabil fordi han delte for mye kritisk fakta på Facebook til å dømme innvandrer for «grov barnevoldtekt»

Fra Rett24.no

Mannen ble dømt til forvaring for voldtekt. Nå må saken behandles på nytt i tingretten, fordi meddommer har delt innvandringskritiske innlegg.

Før jul møtte en mann i Søndre Østfold tingrett, tiltalt for grov voldtekt av barn under 14 år. Mannen nekter for å ha begått handlingen, og under forhandlingene fremkom det opplysninger aktor mente burde etterforskes videre.

Aktor ba derfor om at saken skulle utsettes. Dette sa de to meddommerne, mot fagdommerens stemme, nei til. Saken gikk dermed videre, og mannen ble – igjen mot fagdommerens stemme – dømt til til sju og et halvt års forvaring. Fagdommeren (en kvinne) ville frifinne.

Undersøkte Facebook

Saken ble sluppet inn til ankebehandling, og skulle egentlig startet opp i Borgarting lagmannsrett neste uke. Slik blir det ikke. Sist uke dukket det nemlig opp «nylig tilkommet kunnskap om meddommer As forhold til innvandrere og personer av utenlandsk opprinnelse i sin alminnelighet». Det fremkommer av en dom Borgarting lagmannsrett avsa onsdag. Den tiltalte i saken kom til Norge fra utlandet som barn. Sakens uvanlige vending startet da forsvarer i saken, Marius Ihlebæk, i forrige uke ble gjort oppmerksom på diverse poster den ene meddommeren har gjort på Facebook gjennom de siste 10 årene. Ihlebæk forteller til Rett24 at det var den tiltalte mannens foreldre som hadde scrollet seg ned gjennom meddommerens åpne facebookprofil.

Fagdommeren reagerte

Som følge av det foreldrene hadde funnet, fremmet Ihlebæk umiddelbart en ny anke i saken, åpenbart svært langt etter at ankefristen utløp. Denne er blitt ekspressbehandlet, og onsdag, bare en drøy uke senere, kom avgjørelsen. Lagmannsretten opphever hele tingrettsdommen, fordi meddommeren må anses inhabil i å dømme en person av utenlandsk bakgrunn. I avgjørelsen fremkommer dessuten en redegjørelse fra tingrettsdommeren i saken. Den viser at hun allerede under hovedforhandlingen var urolig for meddommerne i saken. For det første virket det som om de kjente hverandre godt privat, og for det andre syntes de «fra første stund å ha en klar mening om at tiltalte var skyldig og skulle domfelles, selv om det underveis i forhandlingene, etter min mening, fremkom mye som i normale tilfeller ville ha vært gjenstand for inngående drøftinger i domskonferanse»

Vurderte å ta det opp

Tingrettsdommeren i saken, Linda Stenersen, skriver videre at hun vurderte å informere partene om meddommernes tilsynelatende tette bånd, men «lot imidlertid være å gjøre dette på grunn av sakens utvikling og fordi meddommerne antakelig ville ha sett på et slikt initiativ fra min side som et forsøk på å kuppe hovedforhandlingen for å fremtvinge mitt syn».

Aktors begjæring om utsettelse for ytterligere etterforskning gjorde ikke inntrykk på meddommerne, skriver Stenersen videre:

«Heller ikke dette gjorde at meddommerne endret oppfatning. De var begge tydelige på at saken var tilstrekkelig godt nok opplyst og at tiltalte skulle domfelles. Aktors begjæring om å utsette saken ble derfor ikke etterkommet (mot mitt votum)».

Forsvarer Marius Ihlebæk opplyser at påtalemyndigheten har opprettholdt tiltalen, og at saken derfor vil komme opp på nytt i tingretten – med nye dommere.

—Min klient har hele veien vært veldig tydelig på at han ikke har gjort det han er anklaget for. Vi mener det som kom frem under hovedforhandlingen er bevis på at tiltalen ikke er riktig. Fagdommeren er da også svært tydelig i sitt mindretallsvotum på at han skal frifinnes. Jeg er i det hele tatt overrasket over at statsadvokaten opprettholder tiltalen mot min klient nå som lagmannsretten har opphevet tingrettsdommen, sier Ihlebæk.

10 år gamle (Facebook)poster

De senere avdekkede postene fra Facebook, som er lagt ut mellom 2013 og 2019, inkluderer et innlegg der mannen med sarkasme kommenterer et bilde som sammenligner straffnivået for en knivangrep begått av med mørkhudet, med det høyere straffnivået i kunstneren Odd Nerdrums skattesak. En annen fremlagt post er at han for ti år siden delte en artikkel med overskriften «Innvandrere bak alle ran i Oslo».

Et tredje innlegg som fremheves er da han for fem år siden, klaget over at NRK ikke er nøytrale, ved at kanalen bruker for lite sendetid «til å belyse de store problemene som innvandringen medfører».

I alt ble det fremlagt seks skjermdumper fra mannens Facebook åpne profil:

Grunn til å tvile

Borgarting skriver (i sin kjennelse):

«De aktuelle skjermdumpene fra meddommer As Facebook-profil kan gi grunnlag for å tvile på hans upartiskhet i straffesaken mot B – som altså har utenlandsk opprinnelse. Lagmannsretten peker især på at flere av skjermdumpene har innhold som direkte gjelder innvandrere og deres angitte kriminalitetsmodus. Videre er det ikke tale om enkeltstående innlegg, delinger mv., men det er fremlagt skjermdumper over en lengre tidsperiode fra 2013 til 2019. Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å ta stilling til om skjermdumpene, og det de gir uttrykk for, alene gir grunnlag for å konstatere at A er inhabil. Tingrettsdommerens uttalelse, sammenholdt med de skjermdumper som er framlagt, innebærer etter lagmannsrettens syn at det her foreligger slike særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til meddommer As upartiskhet, slik at han må anses å ha vært inhabil ved behandlingen av saken.»

Samtlige aktører, både påtalemyndighet, forsvarer og bistandsadvokat, var enige om at meddommeren var inhabil, og saken må altså nå starte på nytt i tingretten. Det var opprinnelig berammet seks rettsdager til ankesaken, som skulle begynt mandag.

Disse hadde saken i lagmannsretten

• Forsvarer: Marius Ihlebæk
• Aktor: Anne Christine Stoltz Wennersten
• Dommere: Karl Otto Thorheim, Eirik

---

Kommentar

Det er litt å si her. For det første bør jeg nevne at selve dommen fra tingretten ikke er tilgjengelig enda, og er nå uansett forkastet, slik at jeg per prinsipp uansett vil trå mer varsomt med tanke på videre materielle vurderinger rundt potensielle rettstekniske momenter sammenlignet med det rettsikkerhetsmessige vedrørende denne saken.

Ellers er det klart at rettsikkerhet er et fundmentalt rettsprinsipp som man ikke skal ta lett på. Poenget i denne saken er å påpeke det som ser ut til å være en åpenbar trend og tendens, at visse rettslige aktører også her kanskje har tatt vel mye i, og på den måten (mis)bruker «rettssikkerhet» i en vel argumentatorisk forstand, hvilket så underbygger et inntrykk av fundamental substansiell skjevhet i dommerskjønnet i norsk rett, og noe som dernest på sin måte virker til å likevel svekke anerkjennelsen til slike rettsavgjørelser generelt. Her blir sånn sett resonnementene lange, og juristiene er selvsagt enkle mennesker, så vi kan ikke håpe på noe slike refleksjoner. Dommerstanden i norsk rett har aldri imponert meg faglig.

Det sagt, så er denne saken antakelig påfallende illustrerende for hvor lite som skal til for å være såkalt «hatefull», moderert; «innvandringskritisk» o.l. Slik jeg kan se, er hva denne meddommeren har delt på ‘Fjøsboka’, for mer enn ti år siden, egentlig langt fra det man med rimelighet kan kalle for både «ekstremt» eller nødvendigvis «innvandringsfiendtlig». Det viser snarere en ganske normal og moderat kritisk evne—egenskaper man burde kunne håpe på hos en dommer. Rent teknisk er det for det meste banale påpekninger og videreformidling/deling av fakta, og heller ikke noe som gir særlig konkret uttrykk for medommerens egne meninger.

Så er det dette med tid og tidsrom mtp. evt. inhabilitet, og i denne saken har det gått en stund. Kanskje vedkommende medommer nå er «frelst», og har sett «lyset» angående FNs massive erstatningsinnvandring-programmer ( «Replacement migration» ) til Norge? Inhabilitetslovgivningen i Norge er ganske spesifikt konkret med tanke på lovskrav og standarder, uten at jeg med det jeg ser mener at dette tilfellet burde forholdmessig ramme.

Det kan også være nødvendig å samtidig notere at fagdommer i denne saken gikk inn for «frifinnelse» samt ville «underrette rettens parter» om en viss dynamikk hun selv ikke likte med tanke på hennes meddommere, og ut i fra det parafraserte sitatet over: «(…) Lot være fordi det kunne virke for fremtvingende». Dette kan kanskje høres pertentlig ut for noen, men man må da også stille spørsmålet hva «tette bånd» utgjør mtp. de rettslige vurderingsnormene på andre områder, i andre saker, og hvorvidt dette er momenter som ellers blir gjenstand for slik judisiell selvgransking og annet av ransakelse?

Det bringer oss selvsagt til et subsidiært spørsmål, nemlig hvor mange —for å snu litt på begrepsbruken, såkalt «innvandrings- og utenlandsvennlige» gås i sømmene på lignende vis i norske rettsprosesser og ankesaker? Det tror jeg blir veldig få, om ingen.

Det må også nevnes at uthevet «grov voldtekt» av barn i straffesaker indikerer for at det i denne saken har funnet sted noe mer fysisk, altså ikke likt det som kalles «nettovergrep»; digital/elektronisk «voldtekt», hvor menn dernest subsumeres for å utrolig nok «voldta» barn over telefonlinjene og via «sosiale medier», mens foreldrene er hvor?

Så de aktuelle bevisene som det ellers således blir forsøkt sådd tvil om i denne saken, er antakelig i form av vitnesbyrd m.m, og mest sannsynlig fra barnet selv. Men, det er altså viktigere for retten å drive menings kontroll på Fjøsjokkboka enn å ta barnet på alvor? Det vil i så fall heller ikke forundre meg. Norsk rett er på mange måter en gjeng åndssvake dilettanter. Jusstudiet i Norge ligger på et tilsvarende nivå, noe jeg personlig fikk erfare. Man kan ikke være «kritisk» der, det grann. Det handler mer eller mindre om å repetere det som kan regnes som systemforståelsens faglige gloser, nærmest uten særlig fornuftige forbehold.

Vi har med andre ord antakelig å gjøre med et tilfelle av en slik type rettslig dobbelstandard når det kommer til straffesaker mot innvandrere i Norge, noe som er langt fra overraskende. Dette kommer altså i tillegg til de andre og nye, tolerante «ulovsfestede» rettsføringene, som råder meget sterkt innad i underbevissthetene hos de systemindoktrinertes meningsdannelse.

Denne typen vilkårlighet er altså den selveste «gode» moral, og som kjent, heller ikke veien til helvete i Norske rettsaler kan da vel være lagt med «gode» intensjoner?